Å få lov til å bestemme over en voksen

Hverdagsalgoritmer

I dag skulle vi rett å slett gjøre et eksperiment der vi latet som jeg var robot og barna skulle kode meg. Altså barna skulle kled på meg ved hjelp av bilder. Her hadde jeg på forhånd laget bilder av prosessen «påkleding». Jeg hadde tatt med bilder av masse forskjellig klær, bilder av å «kle på seg», «vaske hender», «gå inn på badet», «tisse i do» ol. Her hadde jeg prøvd å få med meg alle de ordene og begrepene vi vanligvis bruker når vi skal kle på oss. Så skulle barna gå sammen og legge fram bildene i de rekkefølgene de tenkte påkledingen skulle foregå.  Her var jeg bevist på at eksperimentert vi gjorde skulle være algoritmisk tenking. I pensum står det at Algoritmisk tenkning er:

«Noe vi mennesker gjør, ikke en datamaskin. Fordi det er jo vi som gir instruksjoner til datamaskinen og sier nøyaktig hva den skal gjøre. Algoritmisk tenkning innebærer rett og slett å tilnærme seg utfordringer eller problemer på en systematisk måte, både når vi formulerer hva det er vi ønsker å løse og når vi foreslår mulige løsninger» (fra folder i pensum.)

Dette eksperimenteter et godt eksempel på det å øve opp algoritmisk tenking. Ved at barna må ta hvert steg av påkledingen for seg altså stykke opp sin oppskrift så den kunne følges av en robot altså meg.

Vår Prosess:

Før vi startet fikk barna se alle bildene. De fikk i oppgave å legge bildene fram på en rekke så jeg kunne følge oppskriften slavisk. Rammeplanen sier at «Personalet skal legge til rette for helhetlige læringsprosesser som fremmer barnas trivsel og allsidige utvikling» Her skape vi gode opplevelser med barna, som var med på å fremme læringsprosessen deres. Eksperimentet skapte mye glede og latter, hvor jeg ente opp med å ha på meg masse forskjellig klær. I første forsøk ente jeg med å gå ut uten uteklær, klærne hadde jeg i armene mine. Etter litt diskusjon barna imellom skjønte de at de måtte be meg kle på meg alle klærne ikke bare hente de. Når de til slutt knakk koden på hvordan de måtte legge bildene fram ble alt enklere. Selv om jeg ente opp å gå ut i alt for mye og rart tøy og uten sko på beina (noe jeg trur jeg ente opp med fordi de syns det var morsomt at jeg gikk ut i det de ba meg om). Jeg tenker at en begynne algoritmisk tankegang er i gang hos de fleste barna i vår barnegruppe etter dette eksperimentet. Vi opplevde og lærte mye sammen og vi fikk en god forståelse for hvor detaljert alt må være for at en robot skulle forstå oss. Rammeplanen for barnehagen sier «Barnehagen skal bidra til læringsfellesskap der barna skal få bidra i egen og andres læring». Her hadde jeg med meg 9 barn i forskjellig alder. Jeg registrerte at de barna som har drevet med datomusen vår hadde en bedre forståelse av prosessen en de som ikke hadde prøv den. Her kunne de eldste barna hjelpe de som ikke helt forsto det med å legge bildene riktig, altså de lærte av hverandre. For å kunne lære algoritmisk tenkning må barna ha en erfaring med hva det er. Det å prøve å feil er viktig, så jeg ville ikke gjort noe andelenes, men jeg tenker jeg vil gjøre samme oppgaven med barna for å se om de forsto tankegangen i eksperimentet. I barnehagen er det rom for å prøve å feile mange ganger.

Avslutningsvis vil jeg bare tilføye en digresjon for at lekens egenverdi skal man aldri glemme. Etter at vi var ferdig med vårt lille eksperiment lå alle mine klær rundt oss på avdelingen. Det tok kun få sekunder fra vi avslutta til barna hadde fått på seg mine klær og lekte utkleding. Det at en så egentlig enkel aktivitet stimulere både til digital kompetanse og drar leken videre på nye plan er magisk. Barns evne til å se lekesitusjoner i alt er viktig å ha med seg. Bare litt stort tøy skape lek i lengre tid.

 

Kilder:

https://hiof.instructure.com/courses/5458/pages/7-dot-2-algoritmisk-tankegang?module_item_id=116248

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/

Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.