P\u00e5 tross av en media-politisk diskurs som gjerne velger \u00e5 bli pessimistisk om den frankofone verden og det franske spr\u00e5ket, er virkligheten mer kompleks. Det er hevet over enhver tvil at vi befinner oss i en god trend n\u00e5r det gjelder den frankofone litteratur. I selve Frankrike kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne spennende kreative nye stemmer: Houellebecq er kanskje en av dem… Men kommer man seg utenfor Frankrike blir plutselig lista over nye (eller eldre) interessante forfatterskap ganske lang. I hele verden finnes det menn og kvinner som velger \u00e5 skrive p\u00e5 fransk, og manger er allerede anerkjente som f.eks. Nobelpris vinneren fra 2000 Gao Xingjian. I \u00e5r har vi f.eks. f\u00e5tt en ny «immortel» (det franske akademiet) fra Ha\u00efti\/Qu\u00e9bec med navn Dany Laferri\u00e8re. En algerisk forfatter Kamel Daoud, med boka «Meursault, contre-enqu\u00eate<\/i>«, som svar til Albert Camus, har f\u00e5tt flere priser (Goncourt premier livre).<\/p>\n
Listen er lang; vi viser til noen sider med ulike lister, aldri komplette: her hos L’internaute ><\/a> og her hos francophonie ><\/a><\/p>\n Bonne lecture !<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" P\u00e5 tross av en media-politisk diskurs som gjerne velger \u00e5 bli pessimistisk om den frankofone verden og det franske spr\u00e5ket, er virkligheten mer kompleks. Det er hevet over enhver tvil at vi befinner oss i en god trend n\u00e5r det …<\/p>\n