{"id":345,"date":"2016-03-03T11:16:40","date_gmt":"2016-03-03T11:16:40","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hiof.no\/andrea\/?p=345"},"modified":"2016-03-10T09:21:25","modified_gmt":"2016-03-10T09:21:25","slug":"en-franskspraklig-litteraer-renessanse","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/andrea\/2016\/03\/03\/en-franskspraklig-litteraer-renessanse\/","title":{"rendered":"En franskspr\u00e5klig litter\u00e6r renessanse?"},"content":{"rendered":"<p>Det kan man lure p\u00e5, og ikke minst begynne \u00e5 tro p\u00e5. Men det er uten tvil \u00abnoe p\u00e5 gang\u00bb i den fransktalende del av verden&#8230;<\/p>\n<p>Se bare for \u00e5 nevne noen: Houellebecqs bok <em>Underkastelse<\/em> (<em>La Soumission<\/em>) er en verdens suksess og blir oversatt til mange spr\u00e5k, ogs\u00e5 p\u00e5 norsk. Kamel Daouds bok <em>Meursault saken<\/em> (<em>Meursault, contre-enqu\u00eate<\/em>), n\u00e5 oversatt til norsk, er en spennende bok som gjenforteller Camus&#8217; verk <em>L&#8217;Etranger<\/em>, men sett fra \u00abaraberens side\u00bb, eller rettere sagt broren til den drepte araberen. Daoud er kjent som journalist for sin kamp mot islamistene. Han har v\u00e6rt i disse dager diskutert i media pga. sitt engasjement. Og som sist eksempel (men jeg kunne nevne flere) boka til Boualem Sansal <em>2084 \u2013 La fin du monde <\/em>som jeg skal omtale her under.<\/p>\n<p>2084 \u2013 Verdens ende<br \/>\nav Boualem Sansal \/ 2015<\/p>\n<p>I en tid hvor vi dag etter dag fra media og mektige personer f\u00e5r h\u00f8re om en fenomenal teknologisk utvikling som kommer til \u00e5 forandre verden, er det oppsiktsvekkende \u00e5 lese en bok som kan virke fra en hel annen verden med et totalt motsatt bilde av fremtiden.<\/p>\n<p>Alle vil gjenkjenne i tittelen henvisningen til G. Orwells bok 1984. Og boka til Sansal har mange likhetspunkter til den.<\/p>\n<p>Media, politikere og n\u00e6ringslivet pr\u00f8ver \u00e5 formidle et optimistisk syn for fremtiden, hvor bruk av roboter og automatisering vil endre v\u00e5re liv totalt. P\u00e5 samme tid beskriver Sansal en helt annen fremtid. For \u00e5 si det rett ut; det er ikke en lysende fremtid, tvert imot.<\/p>\n<p><strong>Men hvem er Sansal?<\/strong><\/p>\n<p>Sansal er algerier og skriver p\u00e5 fransk. La oss h\u00e5pe at boka hans, som fikk i Frankrike \u00abGrand prix du Roman de l&#8217;Acad\u00e9mie fran\u00e7aise 2015\u00bb, blir snart oversatt til engelsk og norsk.<\/p>\n<p><strong>Hva handler det om?<\/strong><\/p>\n<p>Han beskriver et rike som blir opprettet i 2084 etter voldsomme kriger med navn <em>Char<\/em> (Hellig krig) og som ser ut til \u00e5 omfatte hele kloden \u2013 eller nesten, med navnet Abistan, etter profeten Abi, representant p\u00e5 jorda av Gud Y\u00f6lah. Det g\u00e5r ikke lang tid f\u00f8r leseren ser en klar parallell med et samfunn styrt av en ekstrem form av islam. Samfunnssystemet er diktatorisk uten plass til noen form for frihet. Her kreves det 100% underkastelse til Gud, og folk skal ikke vite eller huske noe om fortiden. Egne private tanker er forbudte. Regimet har et perfekt kontrollsystem. Alle oppfordres til \u00e5 angi mennesker som ikke ivrer nok i sin religi\u00f8spraksis, og i tillegg m\u00e5 man hvert \u00e5r ta en egen offentlig selvransakelse og selvkritikk. Det finnes ogs\u00e5 noen spesielle tankelesende politikorps: \u00ables terribles V\u00bb.<\/p>\n<p>Offisielt er folket bare lykkelig og lever gladelig ved \u00e5 f\u00f8lge religi\u00f8se anmodninger uten \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l. Folket lever i stor fattigdom og har nok med sin daglige kamp for \u00e5 overleve. Samfunnet er delt opp i kaster og regioner som det er fullstendig umulig \u00e5 flytte fra.<br \/>\nHovedkarakteren, Ati, etter et opphold p\u00e5 et sanatorium, begynner \u00e5 f\u00e5 minner tilbake og stiller noen sp\u00f8rsm\u00e5l rundt alle samfunnets selvf\u00f8lgeligheter. Han kommer etter hvert til \u00e5 reise rundt p\u00e5 jakt etter b\u00e5de mennesker som lever i skjul utenfor samfunnet og mennesker fra maktapparatet som lever i den st\u00f8rste luksusen i hovedstaden Qodsabad.<\/p>\n<p>Hans jakt etter sannheten blir ingen lett oppgave. Maktapparatet skriver p\u00e5 nytt historien eller ulike nye hendelser etter behov. Mennesker som er i veien av en eller annen grunn blir fjernet sammen med hele deres familier.<\/p>\n<p>Forfatteren formidler det med en god del ironi:<\/p>\n<p>\u00ab\u00a0<em>Dans tout le pays, en ses soixante provinces il ne se passait jamais rien, rien de visible, la vie \u00e9tait limpide, l\u2019ordre sublime, la communion achev\u00e9e au sein de la Juste Fraternit\u00e9, sous le regard d\u2019Abi et la surveillance bienveillante de l\u2019Appareil.\u00a0\u00bb<\/em><\/p>\n<p>Og b\u00e5de ironisk og opplysende:<\/p>\n<p><em>\u00abDans son infinie connaissance de l\u2019artifice, le Syst\u00e8me a t\u00f4t compris que c\u2019\u00e9tait l\u2019hypocrisie qui faisait le parfait croyant, pas la foi qui par sa nature oppressante traine le doute dans son sillage, voire la r\u00e9volte et la folie.<\/em>\u00bb<\/p>\n<p>Han treffer mennesker, som Nas, som har oppdaget noen ruiner fra en annen tid og en sivilisasjon fra f\u00f8r 2084 (v\u00e5r egen sivilisasjon). Sammen med en annen han blir kjent mer, Koa, pr\u00f8ver de \u00e5 komme seg inn i \u00abPyramiden\u00bb, K\u00fcba, hjertet av maktapparatet hvor en maktkamp foreg\u00e5r mellom ulike fl\u00f8yer. Fortellingen her minner om Kafka. Ati blir forfulgt og fanget, blir en del av maktspillet f\u00f8r han greier \u00e5 flykte og gjemme seg blant renegater som har sitt eget lille territorium&#8230;<\/p>\n<p>Boualem Sansal er en modig mann. Og som algerier, med den historiske og religi\u00f8se bakgrunnen han drar med seg, b\u00f8r hans skremmende advarsel tas alvorlig. Slik som Orwell beskrev en politisk totalit\u00e6r verden, viser han oss en religi\u00f8s totalit\u00e6r verden. Boka hans, som kom n\u00e5 ut i 2015, er opplagt aktuell og i s\u00e5 m\u00e5te er et meget sterkt tegn p\u00e5 tiden vi lever i.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Det kan man lure p\u00e5, og ikke minst begynne \u00e5 tro p\u00e5. Men det er uten tvil \u00abnoe p\u00e5 gang\u00bb i den fransktalende del av verden&#8230; Se bare for \u00e5 nevne noen: Houellebecqs bok Underkastelse (La Soumission) er en verdens &hellip;<\/p>\n<p class=\"read-more\"><a href=\"https:\/\/blogg.hiof.no\/andrea\/2016\/03\/03\/en-franskspraklig-litteraer-renessanse\/\">Les mer &raquo;<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":201,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[5,1,6],"tags":[],"class_list":["post-345","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-om-den-frankofone-verden","category-ukategorisert","category-media"],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/andrea\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/345","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/andrea\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/andrea\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/andrea\/wp-json\/wp\/v2\/users\/201"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/andrea\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=345"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/andrea\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/345\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":347,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/andrea\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/345\/revisions\/347"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/andrea\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=345"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/andrea\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=345"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/andrea\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=345"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}