{"id":1020,"date":"2019-01-16T06:49:02","date_gmt":"2019-01-16T06:49:02","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/?p=1020"},"modified":"2019-01-16T06:49:22","modified_gmt":"2019-01-16T06:49:22","slug":"kronikk-i-klassekampen-vinduet-eller-doren","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/2019\/01\/16\/kronikk-i-klassekampen-vinduet-eller-doren\/","title":{"rendered":"Kronikk i Klassekampen: Vinduet eller d\u00f8ren"},"content":{"rendered":"

AreaS medlem Anje M\u00fcller Gjesdal<\/a> hadde en kronikk i Klassekampen \u00a02. januar 2018 om privatisering og nedskj\u00e6ringer i det franske televerket, som kan ha drevet ansatte til selvmord. N\u00e5 st\u00e5r bedriften p\u00e5 tiltalebenken.<\/em><\/p>\n

Artikkelen kan hentes der (bak betalingsmur).<\/a><\/p>\n

\"\"<\/a>
Fotoillustrasjon: \u00a0Colourbox.<\/figcaption><\/figure>\n

Vinduet eller d\u00f8ren<\/strong><\/h1>\n

 <\/p>\n

For bare tjue \u00e5r siden <\/strong>hadde de fleste av oss fasttelefon, og Televerket s\u00f8rget for at innbyggerne landet over skulle ha tilgang til telenettet, selv i den ytterste avkrok. I dag shopper vi mobilabonnement etter den leverand\u00f8ren som gir best dekning, mest 3G for pengene, eller ny mobil hvert \u00e5r.<\/p>\n

Vi har alts\u00e5 vent oss til tanken at teletjenester kj\u00f8pes og selges p\u00e5 et marked, og ikke bare er der som en grunnleggende del av den offentlige infrastrukturen. Telekommunikasjonssektoren har v\u00e6rt gjennom et hamskifte, fra offentlig forvaltning til et marked av ulike akt\u00f8rer som selger og konkurrerer om v\u00e5r tid og v\u00e5re penger. Motivet for virksomheten er endret fra \u00e5 levere en viktig tjeneste til befolkningen, til \u00e5 maksimere b\u00f8rskurs og aksjeutbytte, en utvikling som har v\u00e6rt n\u00e6rt knyttet til privatisering, deregulering og utvikling av nye markeder.<\/p>\n

Men hvilke konsekvenser\u00a0<\/strong>gir dette for arbeidslivet, hvordan oppleves dette for telefunksjon\u00e6ren eller postbudet med bakgrunn fra det gamle systemet? I hvilken grad skaper det nyliberale arbeidslivet, med omstilling og brudd med gamle verdier stress og psykiske lidelser hos dem som er tvunget til \u00e5 omstille seg?<\/p>\n

\u00a0Selvmordsb\u00f8lge etter omstrukturering<\/strong><\/p>\n

Frankrike er et land hvor dette temaet er blitt akutt, og landet st\u00e5r n\u00e5 overfor en rettssak mot en av de store telegigantene, hvor nettopp disse sp\u00f8rsm\u00e5lene vil bli belyst. I perioden 2006\u20132011 ble France T\u00e9l\u00e9com (FT), en privatisert arvtager etter det franske televerket, rammet av en selvmordsb\u00f8lge blant de ansatte i kj\u00f8lvannet av en periode med dramatiske omstruktureringer og nedbemanning.<\/p>\n

Ti \u00e5r seinere m\u00e5 FT og sentrale personer i ledelsen m\u00f8te p\u00e5 tiltalebenken i Paris, anklaget for mobbing p\u00e5 arbeidsplassen (\u00abharc\u00e8lement moral\u00bb). Slik skapes fransk rettshistorie, for bortsett fra en tilsvarende sak mot Renault, er det f\u00f8rste gang at ledelsen i en av de store b\u00f8rsgigantene stilles til ansvar etter denne lovgivningen, som har en strafferamme p\u00e5 to \u00e5rs fengsel og b\u00f8ter p\u00e5 inntil 30.000 euro.<\/p>\n

P\u00e5 mange m\u00e5ter kan en ogs\u00e5 si at det er det nyliberale arbeidslivet som st\u00e5r p\u00e5 tiltalebenken, for forskning tyder p\u00e5 at FTs ledelseskultur og profittmaksimering er symptomatiske for globale trender.<\/p>\n

France T\u00e9l\u00e9com\u00a0<\/strong>(kjent under navnet Orange fra 2013) var opprinnelig en statlig bedrift, p\u00e5 lik linje med det norske Televerket. Det franske televerket var en suksesshistorie med et velfungerende telenett, mens de ansatte hadde status som funksjon\u00e6rer, og dermed gunstige og trygge arbeidsforhold sammenliknet med privat sektor.<\/p>\n

Tusener flyttet, tusener sluttet<\/strong><\/p>\n

Med liberaliseringen av den europeiske telekommunikasjonssektoren ble FT gradvis organisert i en mer markedsrettet retning. Selskapet ekspanderte innen Internett og mobiltelefoni, men ble sl\u00e5tt i kne da dot.com-boblen sprakk.<\/p>\n

I 2004 solgte den franske staten seg ned, og mistet aksjemajoriteten i selskapet. FT befant seg da i en situasjon med stor gjeld, samtidig som aksjeeierne \u00f8nsket st\u00f8rst mulig utbytte. I 2005 ble Didier Lombard ansatt som ny administrerende direkt\u00f8r, og han iverksatte et knallhardt omstruktureringsprogram som skulle f\u00e5 bukt med underskuddene. Programmet omfattet kutt av 22.000 arbeidsplasser p\u00e5 to \u00e5r, omplassering av 10.000 ansatte, 6000 nyansettelser, og en \u00f8kning av produktiviteten p\u00e5 15 prosent.<\/p>\n

\u00a0<\/strong>Siden de ansatte\u00a0<\/strong>i France T\u00e9l\u00e9com hadde funksjon\u00e6rstatus som offentlig ansatte i det tidligere statseide selskapet, var det vanskelig \u00e5 gjennomf\u00f8re stillingskuttene. If\u00f8lge fagforeningene ble det derfor innf\u00f8rt en systematisk politikk for \u00e5 gj\u00f8re arbeidshverdagen s\u00e5 ubehagelig at folk til slutt ikke skulle se noen annen utvei enn \u00e5 si opp. Restruktureringen skulle alts\u00e5 skje gjennom \u00e5 stresse arbeidstakerne til selv \u00e5 s\u00f8ke avskjed, og mange ansatte ble p\u00e5lagt arbeidsoppgaver med lavere ansvar, eller skifte av arbeidsplass, og dermed betydelig \u00f8kning i reisetid.<\/p>\n

Mange opplevde ogs\u00e5 at en \u00f8kende markedsorientering ga et brudd med de tradisjonelle verdiene i bedriften. Ledelseskulturen var ogs\u00e5 lite ydmyk og lyttende, og spesielt ble direkt\u00f8ren Didier Lombard notorisk kjent for sin aggressive lederstil, som da han i 2006 uttalte at \u00abJeg skal gjennomf\u00f8re disse avgangene koste hva det koste vil, enten det blir gjennom vinduet eller d\u00f8ren\u00bb.<\/p>\n

Resultatet ble en bedriftskultur preget av stress og utrygghet, if\u00f8lge b\u00e5de fagforeningene og uavhengige rapporter.<\/p>\n

Lombards utsagn\u00a0<\/strong>om \u00abvinduet eller d\u00f8ren\u00bb skulle imidlertid f\u00e5 en tragisk gjenklang i \u00e5rene som fulgte, da en rekke selvmord og selvmordsfors\u00f8k fant sted blant FTs ansatte i perioden 2006\u20132011. Det er uenighet om antallet, men det ansl\u00e5s vanligvis at det skjedde 60 selvmord i l\u00f8pet av denne perioden. En rekke av selvmordene fant sted p\u00e5 arbeidsplassen, mens andre etterlot selvmordsbrev hvor arbeidsforholdene ble oppgitt som direkte \u00e5rsak.<\/p>\n

Fagforeningene mente at selvmordene m\u00e5tte sees i sammenheng med det stressende arbeidsmilj\u00f8et og en ledelseskultur preget av frykt, mens representanter for FT s\u00e6rlig i begynnelsen hevdet at det dreide seg om isolerte enkelttilfeller som ikke n\u00f8dvendigvis hadde noen sammenheng med arbeidsplassen. Med andre ord sto to tolkninger av hendelsene mot hverandre.<\/p>\n

Ogs\u00e5 pressen var\u00a0<\/strong>usikker p\u00e5 hvordan selvmordene hos FT skulle tolkes. Selvmord blant ansatte i store selskaper var ikke noe nytt i Frankrike, men omfanget i FT gjorde at man m\u00e5tte tenke nytt om forholdet mellom selvmord og arbeidsliv. Spr\u00e5kforskeren Alain Rabatel har unders\u00f8kt mediedekningen av selvmordene hos FT, og mener den har f\u00f8rt til en st\u00f8rre offentlig bevissthet om arbeidslivets bidrag til selvmord, og til stress og psykiske lidelser generelt.<\/p>\n

Mens dekningen i begynnelsen var preget av en psykologiserende forst\u00e5else av selvmord (\u00abet selvmord har aldri bare \u00e9n \u00e5rsak\u00bb), og fagforeningene og bedriftsledelsen sto steilt mot hverandre, ble dekningen etter hvert mer nyansert, og ga st\u00f8rre rom for eksperter innen arbeidsmedisin samt ansatte i FT. Dette gjorde at forst\u00e5elsen av at selvmordene var direkte relatert til omstruktureringen og den negative ledelseskulturen i FT etter hvert vant fram. Fra \u00e5 analysere selvmordene som isolerte enkelttilfeller, gikk man til \u00e5 forst\u00e5 dem som et alvorlig samfunnsproblem, et resultat av mobbing og jobbstress, men ogs\u00e5 av et nyliberalt arbeidsliv hvor markedslogikken ble viktigere enn jobbtrygghet og fagstolthet. Gradvis tok FT problemet mer p\u00e5 alvor, de lanserte nye initiativer for \u00e5 bedre arbeidsforholdene, og la omstruktureringsplanene p\u00e5 is. Lombard gikk ogs\u00e5 av som CEO.<\/p>\n

Selv om debattene <\/strong>i etterkant i stor grad tyder p\u00e5 at bedriftskulturen var problematisk, har det selvsagt v\u00e6rt uenighet om, og i hvilken grad, dette var direkte utl\u00f8sende for selvmordene. Det er ogs\u00e5 uenighet om hvorvidt nedbemanningen kun var veiledende, eller om den skulle gjennomf\u00f8res for enhver pris. I tillegg gjenst\u00e5r selvsagt sp\u00f8rsm\u00e5let om ledelsen kan stilles ansvarlig n\u00e5r de aldri hadde direkte kontakt med ofrene i saken.<\/p>\n

Ti \u00e5r etter er det uansett klart at tidligere direkt\u00f8r Lombard og seks andre kolleger fra ledelsen m\u00e5 m\u00f8te for retten. P\u00e5talemyndigheten i Paris har i sommer sendt saken videre til behandling i tingretten i Paris, hvor den ventes \u00e5 komme opp v\u00e5ren 2019. Fagforeningen CFE-CGC er sivil part i saken, og \u00f8nsket at FT skulle tiltales for uaktsomt drap, siden de mener at tiltalen for mobbing blir for svak etter de mange selvmordene. Fagforeningen Sud, som brakte saken inn for retten da selvmordene skjedde, sier de vil fortsette \u00e5 kjempe mot finanslogikken i sin ekstreme form, som de mener ligger til grunn for tragediene. Selv om utfallet er usikkert, er det uansett sikkert at saken vil bli historisk n\u00e5r selskapets ansvar pr\u00f8ves i retten.<\/p>\n

Forskning viser at\u00a0<\/strong>Frankrike st\u00e5r i en s\u00e6rstilling hva ang\u00e5r arbeidsrelaterte selvmord, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder omfang, men ogs\u00e5 gjennom pressedekning og som gjenstand for omfattende politiske og juridiske stridigheter. I tillegg er de \u00f8konomiske forholdene vanskelige for folk flest, som vi har f\u00e5tt kraftig demonstrert gjennom h\u00f8stens protester; et tydelig uttrykk for at mange sliter med \u00e5 f\u00e5 pengene til \u00e5 strekke til.<\/p>\n

\u00a0<\/strong>Frankrike har enn\u00e5 ikke kommet seg p\u00e5 beina etter finanskrisen, og sliter med den vedvarende h\u00f8y arbeidsl\u00f8shet, s\u00e6rlig blant unge. I en slik situasjon er det selvsagt ikke gitt at man bare kan bytte jobb dersom arbeidsforholdene blir ulevelige.<\/p>\n

Det er derfor flere grunner til at den franske historien ikke n\u00f8dvendigvis er direkte overf\u00f8rbar til v\u00e5r egen situasjon. Likevel gir den grunn til ettertanke; hva har skjedd med v\u00e5rt eget arbeidsliv under dette hamskiftet? Spr\u00e5kforskeren Alain Rabatel viste hvordan det offentlige ordskiftet forandret forst\u00e5elsen av stresset og lidelsen hos de teleansatte, fra \u00e5 v\u00e6re en privatsak til \u00e5 v\u00e6re resultatet av et utst\u00f8tende arbeidsliv. Og selv om selvmord \u00e5penbart er et komplekst fenomen hvor \u00e5rsaksforholdene kan v\u00e6re mangfoldige, tyder forskning p\u00e5 at ogs\u00e5 ledelseskulturen og den t\u00f8ffe omorganiseringen til FT kan ha bidratt.<\/p>\n

Det blir vi <\/strong>forh\u00e5pentligvis klokere p\u00e5 snart, for selv om det er direkt\u00f8r Lombard og hans lederkollegaer som m\u00e5 m\u00f8te i retten, er det i realiteten hele systemet de har representert som pr\u00f8ves \u2013 n\u00e5r det nyliberale arbeidslivet n\u00e5 st\u00e5r p\u00e5 tiltalebenken.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

AreaS medlem Anje M\u00fcller Gjesdal hadde en kronikk i Klassekampen \u00a02. januar 2018 om privatisering og nedskj\u00e6ringer i det franske televerket, som kan ha drevet ansatte til selvmord. N\u00e5 st\u00e5r bedriften p\u00e5 tiltalebenken. Artikkelen kan hentes der (bak betalingsmur). Vinduet eller d\u00f8ren   For bare tjue \u00e5r siden hadde de fleste av oss fasttelefon, og … <\/p>\n

Continue reading “Kronikk i Klassekampen: Vinduet eller d\u00f8ren”<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1020","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1020","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1020"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1020\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1031,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1020\/revisions\/1031"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1020"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1020"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1020"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}