{"id":1061,"date":"2019-02-04T10:49:05","date_gmt":"2019-02-04T10:49:05","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/?p=1061"},"modified":"2019-02-04T10:49:17","modified_gmt":"2019-02-04T10:49:17","slug":"kronikk-i-aftenposten-det-er-postivt-at-noen-bonder-slutter-med-landbruk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/2019\/02\/04\/kronikk-i-aftenposten-det-er-postivt-at-noen-bonder-slutter-med-landbruk\/","title":{"rendered":"Kronikk i Aftenposten: Det er postivt at noen b\u00f8nder slutter med landbruk"},"content":{"rendered":"
\n

4. februar 2019 hadde Harald Borgebund en kronikk i Aftenposten om det norske landbrukets forhold til realisme og idealisme. Kronikken finner dere her.<\/a><\/em><\/p>\n<\/div>\n

\"\"<\/a>
Fotoillustrasjon: Colourbox.com<\/figcaption><\/figure>\n

Norsk landbruk. Billedskj\u00f8nne daler, blomsterenger og idylliske sm\u00e5bruk der ingen skulle tro at noen kunne bo. Det er bildet mange har av norsk landbruk. Men norsk landbruk endrer seg raskt, blant annet p\u00e5 grunn av ny teknologi.<\/p>\n

Om f\u00e5 \u00e5r vil landbruket best\u00e5 av enda f\u00e6rre og st\u00f8rre g\u00e5rder. Mange ser p\u00e5 endringene med skepsis og som noe negativt. F\u00e6rre og st\u00f8rre g\u00e5rder er imidlertid utelukkende positivt, b\u00e5de for landbruket og for samfunnet.<\/p>\n

Det er bra at det blir f\u00e6rre g\u00e5rdsbruk<\/h2>\n

De fleste kjenner til statistikken som viser den sterke nedgangen i antall g\u00e5rdsbruk.<\/a> Denne nedgangen har p\u00e5g\u00e5tt kontinuerlig siden 1945. Det er ingenting som tyder p\u00e5 at utviklingen vil stoppe, og det skal vi v\u00e6re glade for.<\/p>\n

Det er postivt at noen b\u00f8nder slutter med landbruk. Det skaper nemlig muligheter for at andre b\u00f8nder kan satse og utvikle sine g\u00e5rder videre.<\/p>\n

Bonden som slutter, f\u00e5r mulighet til \u00e5 gj\u00f8re noe annet. B\u00f8ndene som blir igjen, f\u00e5r mulighet til \u00e5 \u00f8ke produksjonen og investere i maskiner som gj\u00f8r arbeidet lettere. Dette er en vinn-vinn situasjon, og mest heldig er kanskje bonden som kan begynne med noe mer lukrativt.<\/p>\n

Konsentreres i de beste landbruksomr\u00e5dene<\/h2>\n

I dag flyttes produksjonen fra distriktene til de beste jordbruksomr\u00e5dene i Norge. Det er f\u00f8rst og fremst omr\u00e5dene rundt Trondheimsfjorden, Mj\u00f8sregionen, Oslofjordomr\u00e5det og J\u00e6ren. I disse fire omr\u00e5dene har man lang vekstsesong, god jord og n\u00e6rhet til de st\u00f8rste og viktigste byene, som skal forsynes med mat.<\/p>\n

For samfunnet er det mest effektivt \u00e5 samle produksjonen i de beste omr\u00e5dene. Den s\u00e5kalte kanaliseringspolitikken med kornproduksjon p\u00e5 \u00d8stlandet og melk- og kj\u00f8ttproduksjon i distriktene, medf\u00f8rer at man frakter korn fra \u00d8stlandet til distriktene, og melk og kj\u00f8tt tilbake til forbrukerne p\u00e5 \u00d8stlandet.<\/p>\n

Dette er dyrt og \u00f8ker klimagassutslippene fra landbruket helt un\u00f8dvendig. L\u00f8sningen er \u00e5 fortsette \u00e5 dyrke korn p\u00e5 \u00d8stlandet og samtidig \u00f8ke kj\u00f8ttproduksjonen p\u00e5 \u00d8stlandet. Resultatet er at det vil true mange g\u00e5rdsbruk i distriktene.<\/p>\n

Vi trenger ikke landbruk i hele landet<\/h2>\n

Alle skal med, heter det. Men det holder faktisk med et sterkt og aktivt industrilandbruk i de beste landbruksomr\u00e5dene. Det aller meste av korn, poteter og gr\u00f8ntproduksjonen produseres i de fire omr\u00e5dene beskrevet ovenfor. Rogaland alene st\u00e5r for nesten 20 prosent av melkeproduksjonen i Norge.<\/p>\n

Personlig ville jeg aldri tatt over en g\u00e5rd utenfor disse fire omr\u00e5dene, eller r\u00e5det noen andre til \u00e5 gj\u00f8re det. Landbruk utenfor disse fire omr\u00e5dene er basert p\u00e5 romantikk og overdreven optimisme.<\/p>\n

De d\u00e5rligste omr\u00e5dene vil aldri kunne konkurrere med de beste omr\u00e5dene. Produksjonen av sau og storfekj\u00f8tt vil muligens synke noe dersom omr\u00e5dene med d\u00e5rligst forutsetninger forsvinner ut av bruk. Dette kan kompenseres ved en mer intensiv utnyttelse av arealene i sentrale str\u00f8k. For mange produksjoner er det mulig \u00e5 opprettholde eller \u00f8ke produksjonen ved \u00e5 sentralisere landbruket til de beste omr\u00e5dene.<\/p>\n

Hvorfor er det stor motstand mot dette?<\/h2>\n

Mange er opptatt av \u00e5 bevare historie og tradisjon og mener det er viktige grunner for \u00e5 bevare den norske landbruksmodellen. Det er et legitimt standpunkt, men er basert p\u00e5 romantiske forestillinger om landbruket.<\/p>\n

Romantikk er ikke et solid fundament for \u00e5 drive landbruk. Ingen kan leve av romantikk. En realitetsorientering om at landbruket sentraliseres, og hvilke konsekvenser det har, er viktig b\u00e5de for n\u00e6ringen selv og forbrukerne.<\/p>\n

Den uromantiske utviklingen er b\u00e5de riktig og viktig. Det gir bedre muligheter for b\u00f8ndene som blir igjen i n\u00e6ringen, det gir mindre transport og er bedre for samfunnet. Landbrukspolitikken b\u00f8r baseres p\u00e5 virkelighetens verden, ikke romantiske forestillinger uten rotfeste i virkeligheten.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

4. februar 2019 hadde Harald Borgebund en kronikk i Aftenposten om det norske landbrukets forhold til realisme og idealisme. Kronikken finner dere her. Norsk landbruk. Billedskj\u00f8nne daler, blomsterenger og idylliske sm\u00e5bruk der ingen skulle tro at noen kunne bo. Det er bildet mange har av norsk landbruk. Men norsk landbruk endrer seg raskt, blant annet … <\/p>\n

Continue reading “Kronikk i Aftenposten: Det er postivt at noen b\u00f8nder slutter med landbruk”<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1061","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1061","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1061"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1061\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1067,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1061\/revisions\/1067"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1061"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1061"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1061"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}