{"id":1068,"date":"2019-02-06T12:57:45","date_gmt":"2019-02-06T12:57:45","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/?p=1068"},"modified":"2019-02-07T09:53:57","modified_gmt":"2019-02-07T09:53:57","slug":"innlegg-i-klassekampen-om-luddittene-og-de-gule-vestene","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/2019\/02\/06\/innlegg-i-klassekampen-om-luddittene-og-de-gule-vestene\/","title":{"rendered":"Innlegg i Klassekampen om luddittene og de gule vestene"},"content":{"rendered":"

AreaS medlem Daniel Lees Fryer hadde et innlegg i Klassekampen fra 9. januar 2019 som dr\u00f8ftet sammenligningen mellom luddittbegevelsen i England og de gule vestene i Frankrike. Innlegget er ikke lagt ut p\u00e5 KKs webside, men presenteres her.\u00a0<\/em>Vi legger ogs\u00e5 til Braanens opprinnelige innlegg datert 28. desember 2018 i KK.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/b><\/p>\n

Fotoillustrasjon: Colourbox.com<\/p>\n

\n
\n

Ludditter?<\/h3>\n

I Klassekampens leder 28. desember 2018 kommenterer Bj\u00f8rgulv Braanen Andreas \u00d8kland sin artikkel i Dagbladet 27. desember om \u00abde gule vestene\u00bb i Frankrike. \u00d8kland sammenligner dagens protester med 1800-tallets luddittbevegelse i England. Han framhever det han mener er to likhetstrekk mellom de to bevegelsene: Begge kjemper eller kjempet forgjeves mot endringer som er eller var til samfunnets beste og begge strider eller stred mot teknologiens uunng\u00e5elige frammarsj. Braanen svarer med \u00e5 understreke de historiske og materielle n\u00f8dvendighetene av slike bevegelser og hvordan disse og andre bevegelser er med p\u00e5 \u00e5 tvinge kapitalismen i mer sosialt rettferdige retninger.<\/p>\n

Begge artikler syns \u00e5 redusere luddittene til maskinstormende anti-teknologer, og at historien viser hvor feil de tok. Men denne historien skrives ofte \u2013 som kjent \u2013 ovenfra, av seierherrene om man vil. Maskinstorming verken startet eller sluttet med luddittene. Maskinstorming og sabotasje mer generelt var og fortsatt er en form for direkte aksjon som brukes i ulike sosiale bevegelser. 1800-tallets tekstilarbeidere nord i England brukte slike metoder i sin kamp mot urett og utbytting.<\/p>\n

Det de fryktet var ikke bare teknologien, eller ikke teknologien i seg selv. De fryktet fabrikkeiernes \u00f8kende makt. De fryktet \u00e5 miste arbeidsplassene sine. De fryktet at deres yrker og h\u00e5ndverk skulle \u00f8delegges av d\u00e5rlig produserte varer, og de fryktet at utbytting av ufagl\u00e6rt arbeidskraft, spesielt barn, skulle \u00f8delegge flere liv.<\/p>\n

Luddittene pr\u00f8vde \u00e5 organisere seg i en periode da det ikke var lovlig \u00e5 organisere seg. De protesterte. De marsjerte. De sloss mot militser og den britiske h\u00e6ren. De \u00f8dela tekstilmaskiner. De skrev dikt og sanger. De var med p\u00e5 \u00e5 skape klassebevissthet og arbeiderklassekultur.<\/p>\n

Om jeg skulle ha l\u00f8ftet fram noen paralleller mellom de gule vestene og luddittene, ville jeg i stedet ha nevnt den tilsynelatende lederl\u00f8se organiseringen deres eller statens overdimensjonert voldelige respons p\u00e5 protestene. Der er det mye \u00e5 ta tak i. Det gjenst\u00e5r imidlertid \u00e5 se hvordan de gule vestene kommer til \u00e5 bli husket. Vi m\u00e5 bare s\u00f8rge for at de ikke ender opp med de samme reduserende gjenfortellingene luddittbevegelsen har f\u00e5tt de siste to hundre \u00e5rene.<\/p>\n

 <\/p>\n

Ludditter?<\/h3>\n

Bj\u00f8rgulv Braanen, Klassekampen, 28. desember 2018<\/p>\n

Dagbladets kommentator Andreas \u00d8kland har f\u00e5tt det for seg at De gule vestene i Frankrike er ludditter, alts\u00e5 maskinstormere. Luddittene var en sosial bevegelse blant engelske arbeidere omkring 1811\u20131814, som protesterte mot den industrielle revolusjonens virkninger ved \u00e5 \u00f8delegge tekstilmaskiner. If\u00f8lge \u00d8kland er luddittene \u00abmolboens fettere\u00bb og \u00abhvert \u00e5r siden den industrielle revolusjonen er det blitt tydeligere og tydeligere hvor feil de tok\u00bb. Slike oppr\u00f8r er \u00abfriksjon\u00bb p\u00e5 veien mot det som \u00abfra et fugleperspektiv framst\u00e5r som til det beste for samfunnet p\u00e5 sikt\u00bb.<\/p>\n

Arbeiderbevegelsen gjorde seg raskt ferdig med det blindsporet maskinstorming vitterlig var. Men det betyr ikke at oppr\u00f8ret ikke var sosialt rettferdig og n\u00f8dvendig. I \u00abKapitalen\u00bb skildret Karl Marx hvordan kapitalismen, slik den fungerte i England i f\u00f8rste halvdel av 1800-tallet, var i ferd med \u00e5 utarme arbeiderklassen. Motstanden mot dette, som startet med luddittene, var selve forutsetningen for at kapitalismen tok en annen retning. Sosiale bevegelser som De gule vestene er i dette perspektivet ikke bare rettferdige, men ogs\u00e5 helt n\u00f8dvendige for \u00e5 tvinge dagens globaliserte kapitalisme til \u00e5 ta sosiale hensyn den ellers ikke ville tatt. Akkurat som arbeiderne, gjennom organisering og kamp \u2013 og samfunnet for \u00f8vrig \u2013 satte skranker for kapitalismen p\u00e5 1800-tallet, gir De gule vestenes oppr\u00f8r bud om at det samme m\u00e5 gj\u00f8res i dag.<\/p>\n

Det er alts\u00e5 ikke en \u00abfriksjon\u00bb som g\u00e5r over \u2013 eller som kan overses \u2013 p\u00e5 den uunng\u00e5elige veien mot et bedre samfunn. Botemiddelet mot det som \u00abriver samfunnsveven i stykker\u00bb \u2013 for \u00e5 bruke Paul Colliers ord i \u00abThe Future of Capitalism\u00bb \u2013 ligger i striden for sosial rettferdighet for alle. Hvis dagens makthavere, til applaus fra Dagbladet-kommentatorer, velger \u00e5 overh\u00f8re uroen, kan vi i stedet f\u00e5 en reaksjon som tar reaksjon\u00e6re, fremmedfiendtlige former. Historien er ikke en rett linje, men en scene der det kan oppf\u00f8res ulike skuespill. Skal det store flertallets interesser sikres i dagens teknologiske revolusjon, er vi like avhengig av de sosiale oppr\u00f8rerne som vi har v\u00e6rt ved tidligere korsveier i historien.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

AreaS medlem Daniel Lees Fryer hadde et innlegg i Klassekampen fra 9. januar 2019 som dr\u00f8ftet sammenligningen mellom luddittbegevelsen i England og de gule vestene i Frankrike. Innlegget er ikke lagt ut p\u00e5 KKs webside, men presenteres her.\u00a0Vi legger ogs\u00e5 til Braanens opprinnelige innlegg datert 28. desember 2018 i KK. Fotoillustrasjon: Colourbox.com Ludditter? I Klassekampens … <\/p>\n

Continue reading “Innlegg i Klassekampen om luddittene og de gule vestene”<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1068","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1068","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1068"}],"version-history":[{"count":13,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1068\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1085,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1068\/revisions\/1085"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1068"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1068"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1068"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}