{"id":1122,"date":"2019-02-18T14:17:53","date_gmt":"2019-02-18T14:17:53","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/?p=1122"},"modified":"2019-02-22T12:14:03","modified_gmt":"2019-02-22T12:14:03","slug":"kronikk-i-dagbladet-om-sarbare-innsatte-og-rekruttering-til-voldelig-ekstremisme","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/2019\/02\/18\/kronikk-i-dagbladet-om-sarbare-innsatte-og-rekruttering-til-voldelig-ekstremisme\/","title":{"rendered":"Hvordan unng\u00e5r vi at s\u00e5rbare innsatte blir rekruttert til voldelig ekstremisme?"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>
Fotoillustrasjon: Colourbox.com<\/figcaption><\/figure>\n

KRONIKK. Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, som ble fremlagt 10. juni 2014, ga kriminalomsorgen ansvar for \u00e5 utvikle og pr\u00f8ve ut en mentorordning rettet mot identifiserte innsatte som var s\u00e5rbare for \u00e5 bli rekruttert til voldelig ekstremisme.<\/p>\n

Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, som ble fremlagt 10. juni 2014, ga kriminalomsorgen ansvar for \u00e5 utvikle og pr\u00f8ve ut en mentorordning rettet mot identifiserte innsatte som var s\u00e5rbare for \u00e5 bli rekruttert til voldelig ekstremisme.<\/p>\n

Prosjektet, som n\u00e5 har blitt et tiltak i kriminalomsorgen, er n\u00e5 evaluert for f\u00f8rste gang. Evalueringen tyder p\u00e5 at tiltaket har mye bra \u00e5 bidra med, samtidig som det kan gj\u00f8res enda bedre.<\/p>\n

Evalueringen tar for seg prosjektets tre\u00e5rs levetid i tidsrommet 2015-18 og bygger p\u00e5 innsyn i prosjektets dokumenter og dybdeintervjuer med ansatte som utarbeidet prosjektet og som drev det, fengselsansatte som jobbet med innsatte som deltok i programmet, 9 mentorer og 8 \u00abmentorerte\u00bb.<\/p>\n

Den f\u00f8rste delen ser p\u00e5 hvordan prosjektet startet og gir status for hvordan tiltaket praktiseres i dag. Den andre delen belyser mentorprosjektet fra fengslene, mentorene og mentorerte.<\/p>\n

Gitt prosjektets korte levetid valgte man \u00e5 ha en prosessevaluering framfor en produktevaluering. Forskningen internasjonalt er generelt sv\u00e6rt forsiktig med \u00e5 trekke endelige konklusjoner om hvorvidt slike tiltak klarer \u00e5 avradikalisere innsatte. For \u00e5 komme til en slik konklusjon trenger man uansett et st\u00f8rre volum – dvs. et st\u00f8rre antall innsatte som f\u00f8lger tiltaket – og et lengre tidsperspektiv etter at de f\u00f8rste innsatte som deltar i programmet, l\u00f8slates.<\/p>\n

Andre land som Storbritannia og Danmark har bygget seg opp et bedre grunnlag for \u00e5 drive slike evalueringer. Det denne evalueringen kan fortelle er hvor langt man har kommet og hva som ser ut til \u00e5 v\u00e6re erfaringene s\u00e5 langt.<\/p>\n

Den kan ogs\u00e5 si noe om i hvilken grad mentorordningen har blitt det man forespeilet i begynnelsen, p\u00e5peke eventuelle mangler og foresl\u00e5 utbedringer. F\u00f8rst om noen \u00e5r vil man ha et bedre grunnlag for \u00e5 utale seg mer konkrete om tiltaket.<\/p>\n

Bestillingen som kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) fikk i juli 2014 l\u00f8d som f\u00f8lgende: \u00abDet skal utvikles og pr\u00f8ves ut en mentorordning i kriminalomsorgen. Ordningen skal prim\u00e6rt rettes mot identifiserte innsatte som forst\u00e5s \u00e5 v\u00e6re s\u00e5rbare for \u00e5 bli rekruttert til voldelig ekstremisme, spesielt unge innsatte.\u00bb<\/p>\n

Forebygging og unge innsatte stod dermed sentralt. Det utelukket ikke at domfelte og varetektsinnsatte som var siktet for eller hadde beg\u00e5tt kriminalitet relatert til ekstremisme, kunne v\u00e6re med i prosjektet.<\/p>\n

En annen dimensjon var prosjektets m\u00e5l. Forebygging av radikalisering i fengsel handler generelt om bl.a. \u00e5 sikre h\u00f8y kvalitet i innsattes straffegjennomf\u00f8ringsvilk\u00e5r. Prosjektets spesifikke mandat ga to alternativer.<\/p>\n

Det ene var \u00e5 prioritere ideologisk p\u00e5virkning, mens det andre var \u00e5 prioritere frav\u00e6ret av tilbakefall til et kriminelt liv. I dette prosjektet ble p\u00e5virkningen av ekstremistisk tankesett i praksis tonet ned til fordel for rehabiliteringsarbeidet, samtidig som deltakelsen i prosjektet ble gjort frivillig.<\/p>\n

Tidlig i 2015 foreslo KDI \u00e5 forankre mentorordningen som et lokalt tiltak i Region \u00f8st og at mentorarbeidet i fengsel skulle fortsette ute i kommuner etter soning, noe som forutsatte at flere instanser skulle dele ansvar med kriminalomsorgen for \u00e5 sikre et helhetlig tilbud for deltakerne i prosjektet. Med tanke p\u00e5 mentorer gikk man inn for \u00e5 bygge opp en mentorpool, slik at man kunne koble en aktuell kandidat for mentorering til mentoren som der og da passet best.<\/p>\n

Mentorene skulle ha h\u00f8y grad av teoretisk eller praktisk kompetanse og skulle avspeile mangfoldet i samfunnet med tanke p\u00e5 alder, etnisitet, utdanning, jobberfaring og kj\u00f8nn. Mentorer med langt opphold i Norge som kunne ha samme spr\u00e5klig, etnisk og kulturell bakgrunn som mentorerte ble s\u00e6rlig vektlagt. Rekrutteringen av familiemedlemmer eller venner, slik man har gjort i andre land, ble derimot lagt til side.<\/p>\n

Kriminalomsorgen kom under \u00f8kende press etter hvert som utviklingen i Midt\u00f8sten tilspisset seg og sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan hjemvendte jihadister skulle h\u00e5ndteres, kom p\u00e5 dagsorden.<\/p>\n

En mer anspent sikkerhetssituasjon p\u00e5 hjemmebane f\u00f8rte at Justis- og beredskapsdepartementet gikk inn for at mentorordningen skulle gjelde for hele landet fremfor begrenset til Region \u00f8st. Parallelt med overgangen til en landsdekkende l\u00f8sning valgte man en organisatorisk struktur hvor man skulle f\u00f8lge \u00ablinja\u00bb i kriminalomsorgen (fengsel-region-sentralt) og hvor KDI fikk styring p\u00e5 mentorprosjektet.<\/p>\n

Sentraliseringen i KDI gjorde det lettere \u00e5 ivareta hensynet til sikkerheten. Til gjengjeld ble ordningen mer byr\u00e5kratisk. Overgangen til en landsdekkende l\u00f8sning svekket dessuten prosjektaspektet og gjorde det i praksis til et nytt tiltak i kriminalomsorgen f\u00f8r man rakk \u00e5 evaluere den f\u00f8rste versjonen:<\/p>\n

Det skjedde uten at midlene til prosjektet \u00f8kte noe s\u00e6rlig.<\/p>\n

En annen f\u00f8lge var at forebygging og unge – pga. politiske prioriteringer og kapasitetsutfordringer ble nedprioritert i forhold til kravet om \u00e5 h\u00e5ndtere hjemvendte fremmedkrigere og andre islamistiske innsatte i Norge som kunne utgj\u00f8re en sikkerhetstrussel.<\/p>\n

Det ble mindre fokus p\u00e5 andre grupper som ogs\u00e5 var en del av prosjektet, som for eksempel h\u00f8yreekstreme innsatte. Kombinasjonen av disse faktorene p\u00e5virket de opprinnelige ambisjonene for prosjektet.<\/p>\n

I dag har mentorordningen enn\u00e5 ikke mentorer i alle landsdeler. Det skyldes at det ikke har v\u00e6rt behov for det tidligere og budsjettbegrensninger.<\/p>\n

Det er ogs\u00e5 en kjensgjerning at det er krevende \u00e5 finne, ansette og l\u00e6re opp mentorer i en situasjon hvor rekrutteringen helst skjer ved anbefaling og kontakt med KDIs samarbeidspartnere og kommuner.<\/p>\n

Til gjengjeld blir alle bekymringer registrert og behandlet i p\u00e5vente av \u00e5 skaffe mentor. I juni 2018 var det rekruttert 18 mentorer, hvorav 10 fra region \u00f8st og 3 fra region s\u00f8r, 4 fra region s\u00f8rvest og 1 fra region nord. Mot evalueringens slutt samarbeidet man med kommuner om \u00e5 f\u00f8lge opp deltakere som skulle fortsette med samme mentor etter l\u00f8slatelse.<\/p>\n

Evalueringen av prosjektet tar opp flere forhold som kan utbedres n\u00e5r det gjelder blant annet organisasjonsstruktur, samarbeid mellom mentordningen og \u00ablinja\u00bb i kriminalomsorgen, utvelgelse av deltakere, evaluering av mentorforl\u00f8p, samt rekruttering og oppl\u00e6ring av mentorer.<\/p>\n

En effektivisering av tiltaket vil kunne s\u00f8rge for at flere innsatte som burde f\u00e5 mentor f\u00e5r tilbud om det og at de f\u00e5r det raskere enn f\u00f8r.<\/p>\n

Samtalene med fengselsansatte, mentorer og mentorerte tyder p\u00e5 sin side at m\u00e5lrettet tillitsbygging og bevisstgj\u00f8ring ser ut til \u00e5 hjelpe mentorerte med \u00e5 takle soningen bedre, reflektere over tidligere og n\u00e5v\u00e6rende valg og forberede seg til en gradvis tilbakef\u00f8ring til samfunnet, uten at ordningen alene kan utgj\u00f8re en absolutt garanti om endelig suksess for denne type innsatte.<\/p>\n

Slike tilbakemeldinger gir grunnlag for \u00e5 kunne hevde at ordningen har sin relevans til tross for barnesykdommer.<\/p>\n

Disse m\u00e5 adresseres, samtidig som tiltaket b\u00f8r strebe etter \u00e5 finne veien tilbake til sitt opprinnelige mandat om \u00e5 ivareta forebyggingsarbeidet i fengsel og vektlegge arbeidet opp mot unge som kan v\u00e6re s\u00e5rbare for radikalisering.<\/p>\n

Et slikt behov blir ikke mindre i fremtiden.<\/p>\n

18. februar 2019 publiserte AreaS leder Franck Orban en kronikk i Dagbladet om mentorordningen i Kriminalomsorgen. Den er en lengre utgave av en annen kronikk som ble nylig publisert i Forskning.no. Kronikken kan hentes her.<\/a><\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

KRONIKK. Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, som ble fremlagt 10. juni 2014, ga kriminalomsorgen ansvar for \u00e5 utvikle og pr\u00f8ve ut en mentorordning rettet mot identifiserte innsatte som var s\u00e5rbare for \u00e5 bli rekruttert til voldelig ekstremisme. Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, som ble fremlagt 10. juni 2014, ga kriminalomsorgen ansvar … <\/p>\n

Continue reading “Hvordan unng\u00e5r vi at s\u00e5rbare innsatte blir rekruttert til voldelig ekstremisme?”<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1122","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1122","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1122"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1122\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1124,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1122\/revisions\/1124"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1122"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1122"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1122"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}