{"id":1137,"date":"2019-02-22T09:02:51","date_gmt":"2019-02-22T09:02:51","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/?p=1137"},"modified":"2019-03-05T15:40:45","modified_gmt":"2019-03-05T15:40:45","slug":"kronikk-i-dagsavisen-vi-ma-bry-oss-om-fremmedkrigerne","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/2019\/02\/22\/kronikk-i-dagsavisen-vi-ma-bry-oss-om-fremmedkrigerne\/","title":{"rendered":"Kronikk i Dagsavisen: Vi m\u00e5 bry oss om fremmedkrigerne."},"content":{"rendered":"<p><em>22. februar 2019 skrev Paris-journalisten Vibeke Knopp Rachline og AreaS leder Franck Orban en kronikk i Dagsavisen om hvordan det norske samfunn b\u00f8r h\u00e5ndtere norske jihadister mot slutten av kamphandlingene i Syria. <a href=\"https:\/\/www.dagsavisen.no\/nyemeninger\/vi-m%C3%A5-bry-oss-om-fremmedkrigerne-1.1288523\">Kronikken kan du hente her<\/a>. Nedenfor f\u00f8lger teksten.<\/em><\/p>\n<figure id=\"attachment_1138\" aria-describedby=\"caption-attachment-1138\" style=\"width: 300px\" class=\"wp-caption alignleft\"><a href=\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/2019\/02\/22\/kronikk-i-dagsavisen-vi-ma-bry-oss-om-fremmedkrigerne\/mujahid\/\" rel=\"attachment wp-att-1138\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-medium wp-image-1138\" src=\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2019\/02\/jihadist-300x225.jpg\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"225\" srcset=\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2019\/02\/jihadist-300x225.jpg 300w, https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2019\/02\/jihadist-768x576.jpg 768w, https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2019\/02\/jihadist-1024x768.jpg 1024w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-1138\" class=\"wp-caption-text\">Fotoillustrasjon: Colourbox.com<\/figcaption><\/figure>\n<p><strong>Siden<\/strong> desember 2018 skal 37.000 IS-jihadister, koner og barn ha flyktet til omr\u00e5der som den USA-st\u00f8ttede kurdiske militsen SDF kontrollerer. SDF hevder at den har innledet den siste kampen mot IS, og at Kalifatets dager er talte. SDFs offensiv mot IS foreg\u00e5r n\u00e6r Deir-al-Zor, der IS ikke lenger kontrollerer mer enn en fire kvadratkilometer stor lomme rundt landsbyen Murashoda. If\u00f8lge SDF befinner fortsatt rundt 600 oppr\u00f8rere seg der. De fleste er fremmedkrigere og deres familier. Hva skjer med dem som er igjen? USA og kurderne oppfordrer alle til \u00e5 hente egne fremmedkrigere og deres familier som sitter i fengsler eller i midlertidige leire hjem igjen. Dette m\u00e5 ogs\u00e5 Norge forholde seg til.<\/p>\n<p><strong>To avgj\u00f8relser<\/strong> endret drastisk forutsetningene for debatten om vi m\u00e5 bry oss om fremmedkrigerne, som allerede gikk h\u00f8yt for ett \u00e5r siden og som vi har tatt opp f\u00f8r. Den ene er president Trumps beslutning om \u00e5 kalle \u00abgutta\u00bb hjem. If\u00f8lge Wall Street Journal planlegger den amerikanske presidenten \u00e5 trekke ut USAs 2.000 soldater av Nord-Irak innen utgangen av april. Avgj\u00f8relsen ble m\u00f8tt med kraftig kritikk p\u00e5 \u00f8verste milit\u00e6re niv\u00e5 i USA og snur opp ned p\u00e5 hele sikkerhetsbildet i Irak og Syria. Den amerikanske tilbaketrekkingen, skulle den bekreftes, vil f\u00f8re til at det blir mye vanskeligere \u00e5 drive jakten p\u00e5 utenlandske jihadister fra luften og bakken. Hittil har USA hatt avgj\u00f8rende betydning for identifisering, lokalisering og n\u00f8ytralisering av blant annet s\u00e5kalte \u00abHigh Value Individuals (HVI)\u00bb. Uten amerikansk logistikk og kompetanse er det stor fare for at europeerne er blinde.<\/p>\n<p>Den andre avgj\u00f8relsen har kurderne tatt. Det er de som i stor grad har p\u00e5tatt seg oppgaven med \u00e5 eliminere, p\u00e5gripe og fengsle IS-fremmedkrigerne i Syria. Det h\u00f8stet de lite anerkjennelse for fra alle ber\u00f8rte land, samtidig som de samme landene for ingen pris ville f\u00e5 hjem igjen kjempende menn eller kvinner og deres barn. En slik holdning kan forst\u00e5s ut fra synet p\u00e5 at fremmedkrigere som vervet seg til IS er landssvikere, men holder likevel ikke lenger. Kurderne gjorde det klart at de ikke lenger har kapasitet til \u00e5 holde fremmedkrigere fanget over tid og varslet om at disse vil kunne l\u00f8slates. Dette har flere land som Indonesia og Russland tatt innover seg. De henter familier.<\/p>\n<p>For tre uker siden snudde ogs\u00e5 Frankrikes innenriksminister og p\u00e5pekte at det viktigste n\u00e5 var \u00e5 forhindre at fremmedkrigerne forduftet under jorda. Det er ikke barmhjertighet eller naivitet som st\u00e5r bak beslutningen om \u00e5 bringe fremmedkrigere og deres familier hjem igjen, men realismen som tilsier at risikoen for mer vold ikke vil v\u00e6re mindre ved \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 hente dem. Fra et moralsk st\u00e5sted er likegyldigheten ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 forsvare. Situasjonen er dramatisk for kvinner som kan d\u00f8mmes uten rettferdig rettssak eller brukes som brikker mot Tyrkias milit\u00e6re inntog i regionen. Barn er heller ikke ansvarlig for foreldrenes valg og blir dratt med i dragsuget. Belgia er ikke s\u00e5 mye st\u00f8rre enn Norge, men har begynt \u00e5 hente belgiske barn etter at den f\u00f8derale staten mot slutten av 2018 ble d\u00f8mt til \u00e5 hente hjem barn hvis m\u00f8dre sitter fengslet i Syria.<\/p>\n<p><strong>Norge<\/strong> er en del av det globale sikkerhetsbildet. I desember 2018 mente PST at om lag 100 norske statsborgere hadde reist ned til konfliktomr\u00e5dene. 30 var drept, 40 var kommet hjem og 30 ble antatt \u00e5 befinne seg i Syria. Halvparten var kvinner. I tillegg kom over et tyvetalls barn. Hvor mange som vil komme tilbake er uklart. I forrige uke slo statsminister Erna Solberg fast at nordmenn som har dratt til Syria for \u00e5 krige for IS, skal f\u00e5 reise tilbake til Norge med barna sine, men m\u00e5 regne med \u00e5 bli straffeforfulgt. Dette utgj\u00f8r ingen ny vending i praksisen s\u00e5 langt. Fra norsk side vil man heller forholde seg til rettsinstansene i Syria og Irak og bidra til \u00e5 bygge sivile institusjoner der. Norge sitter p\u00e5 gjerdet. Hvorfor? Har man gjort seg en n\u00f8ktern vurdering om at det lave antallet individer det er snakk om er en akseptabel pris \u00e5 betale av hensyn til sikkerheten her til lands? I sin trusselvurdering for 2018 p\u00e5pekte PST f\u00f8lgende: \u00abDersom personer som har oppholdt seg i Syria eller Irak, vender tilbake til Norge for \u00e5 gjenoppta kontakten med ekstreme islamister her i landet, vil dette kunne p\u00e5virke trusselen i negativ retning.\u00bb<\/p>\n<p>USA har tilbudt hjelp med transport av fremmedkrigerne og deres familier. Et slikt tilbud b\u00f8r tas p\u00e5 alvor. \u00c5 ha erfarne fremmedkrigere som fortsatt kan hate Norge, med koner som kan ha hatt uklare roller i IS og med barn som vil kreve tett og langsiktig oppf\u00f8lging, hjemme igjen er ingen dr\u00f8mmel\u00f8sning. Det vil bli en krevende og ikke risikofri prosess. Likevel er en slik utfordring h\u00e5ndterbar for v\u00e5rt rettssystem og v\u00e5rt samfunn. Den er ogs\u00e5 i tr\u00e5d med den moralske forpliktelsen som Norge har om ikke \u00e5 eksportere mer terrorisme andre steder.<\/p>\n<p>Nesten alt er bedre enn \u00e5 snu ryggen til, lukke \u00f8ynene og la terrorister og deres familie fordufte i Syria eller Irak i dag for \u00e5 beg\u00e5 mer terror andre steder i morgen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>22. februar 2019 skrev Paris-journalisten Vibeke Knopp Rachline og AreaS leder Franck Orban en kronikk i Dagsavisen om hvordan det norske samfunn b\u00f8r h\u00e5ndtere norske jihadister mot slutten av kamphandlingene i Syria. Kronikken kan du hente her. Nedenfor f\u00f8lger teksten. Siden desember 2018 skal 37.000 IS-jihadister, koner og barn ha flyktet til omr\u00e5der som den &hellip; <\/p>\n<p class=\"link-more\"><a href=\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/2019\/02\/22\/kronikk-i-dagsavisen-vi-ma-bry-oss-om-fremmedkrigerne\/\" class=\"more-link\">Continue reading<span class=\"screen-reader-text\"> &#8220;Kronikk i Dagsavisen: Vi m\u00e5 bry oss om fremmedkrigerne.&#8221;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1137","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1137","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1137"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1137\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1166,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1137\/revisions\/1166"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1137"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1137"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1137"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}