{"id":1167,"date":"2019-03-11T19:30:27","date_gmt":"2019-03-11T19:30:27","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/?p=1167"},"modified":"2019-03-11T19:30:38","modified_gmt":"2019-03-11T19:30:38","slug":"macron-fremstar-ikke-lenger-som-en-fryktlos-fransk-president","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/2019\/03\/11\/macron-fremstar-ikke-lenger-som-en-fryktlos-fransk-president\/","title":{"rendered":"Macron fremst\u00e5r ikke lenger som en fryktl\u00f8s fransk president"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>
26. mai 2019 er det valg til EU-parlamentet i Frankrike<\/figcaption><\/figure>\n

KRONIKK: 5. mars 2019 publiserte Frankrikes president Macron en kronikk om EUs fremtid i samtlige EU-land og p\u00e5 24 spr\u00e5k med tittel \u00abFor en europeisk gjenf\u00f8delse\u00bb. If\u00f8lge ham er det p\u00e5 tide at europeerne igjen begynner \u00e5 tro p\u00e5 EU-prosjektet og kjemper mot negative krefter som vil undergrave Unionen. Kan dette budskapet snu en negativ trend foran Europavalget i slutten av mai?<\/p>\n

For kort tid siden kritiserte den franske regjeringen Italias viseminister Di Maios innblanding i fransk politikk da sistnevnte uten forvarsel til franske myndigheter krysset grensen for \u00e5 m\u00f8te selverkl\u00e6rte representanter for de gule vestene.<\/p>\n

P\u00e5 en m\u00e5te gjorde Macron det samme ved \u00e5 bruke den utenlandske pressen og henvende seg direkte til de han kalte \u00abeuropeiske borgere\u00bb. Det er f\u00f8rste gang at en europeisk statsleder bruker en slik metode. I likhet med hans tidligere forslag om \u00e5 stemme inn en andel av medlemmene i EU-parlamentet p\u00e5 transnasjonale lister ved \u00e5rets EU-valg, stod han fram som president som vil gi EU-parlamentsvalget en klarere europeisk profil.<\/p>\n

Ved \u00e5 ta et slikt initiativ viste han at Europapolitikken ikke lenger bare sees som et nasjonalt anliggende, men ogs\u00e5 noe transnasjonalt. I en tid hvor pressefriheten svekkes i flere land og hvor skepsisen ovenfor etablerte medier sprer seg blant tilhengere av alternative fakta er valget av en kronikk i store aviser heller ikke uten symbolsk betydning.<\/p>\n

Initiativet fikk s\u00e5 langt blandet respons i andre EU-land. Tradisjonelle sentrumsliberale pro-EU krefter i Benelux-landene reagerte positivt. Ungarns statsminister Orb\u00e1n avfeide med en gang en Macron som \u00f8nsker alle ikke-europeiske innvandrere og flyktninger velkommen.<\/p>\n

At Merkel s\u00e5 langt ikke har ikke uttalt seg personlig, samtidig som CDUs nye leder Annegret Kramp-Karrenbauer 9. mars kom med et motsvar til Macrons forslag som ikke kom den franske presidenten i m\u00f8te (Europa richtig machen), er mer urovekkende og viser hvor skadeskutt det tysk-franske paret er om dagen.<\/p>\n

Macrons kronikk sammenlignes gjerne med den to timer lange talen om EUs fremtid, som han holdt ved Sorbonne-universitetet i Paris i september 2017. Konteksten er riktignok sv\u00e6rt forskjellig. For to \u00e5r siden var Macron en nykommer i fransk politikk som hadde vunnet en brakseier mot etablerte partier ved presidentvalget.<\/p>\n

Han var ikke minst ansett som en potensiell ny leder for liberaldemokratiske krefter i EU og Vesten – og som en redningsplanke for proeuropeerne i en tid preget av populistenes fremgang, Brexit-skandalen og Merkels synkende popularitet. Talen fra Sorbonne var en brennende appell for en tettere integrasjon mellom EU-landene og for mer fransk-tysk lederskap i EU.<\/p>\n

To \u00e5r senere er Macron betydelig svekket p\u00e5 hjemmebane med en oppslutning p\u00e5 rundt 30 prosent. Han er desperat opptatt med \u00e5 slukke brannen som startet med de gule vestenes oppr\u00f8r h\u00f8sten 2018. Entusiasmen som preget andre EU-land ovenfor Macron er ogs\u00e5 svekket.<\/p>\n

Det farger i stor grad tonen og innholdet i hans kronikk. Der fremst\u00e5r han ikke lenger som en fryktl\u00f8s fransk president som skal vise alle andre europeere den lysende stien, men heller som en eldre statsleder som sliter med populismens fremgang p\u00e5 egen baneandel og som varsler om at EU kan utsettes for en fatal splittelse.<\/p>\n

Kronikken fokuserer for \u00f8vrig ikke i samme grad som i 2017 p\u00e5 det tysk-franske paret og eurosonens potensiale. Det forsterker inntrykket av at Macron st\u00e5r ganske alene som representant for pro-EU krefter.<\/p>\n

I kronikken byttet Macron den store visjonen om et integrert EU ut mot en langt mer pragmatisk utgave. Han beskriver fortsatt en kamp mellom to motsatte syn p\u00e5 EU: tilhengerne av et \u00e5pent EU som er tuftet p\u00e5 liberaldemokratiske prinsipper og tilhengerne av et lukket EU som ikke n\u00f8ler med \u00e5 angripe sentrale deler av det liberale demokratiet. Selv om han varsler om at \u00abman ikke kan la nasjonalister som ikke tilbyr l\u00f8sninger, utnytte folks sinne\u00bb, virker det som han tar innover seg sentrale dimensjoner i populistenes diskurs til velgerne. Hans plan for EU minner mye om president Sarkozys fremstilling av EU da Frankrike hadde EU-formannskapet i 2008.<\/p>\n

Dette EU m\u00e5 st\u00e5 p\u00e5 to ben.<\/p>\n

For det f\u00f8rste m\u00e5 Unionen s\u00f8rge for \u00e5 bli mer demokratisk og i st\u00f8rre grad ivareta borgernes rettigheter. Det viser forslaget om et europeisk byr\u00e5 for beskyttelsen av demokratiske prinsipper i medlemslandene mot nettangrep og manipulasjon i valgprosesser og forslaget om forbud mot utenlandsk finansiering av europeiske politiske partier. Slike tiltak rettes mot russisk p\u00e5virkning av nasjonale valg eller private akt\u00f8rer som Steve Bannons nye h\u00f8yrepopulistisk nettverk.<\/p>\n

For det andre m\u00e5 europeerne beskyttes bedre mot ulike trusler. Det dekker \u00f8konomi, med bl.a. innf\u00f8ringen av en garantert europeisk minstel\u00f8nn tilpasset nasjonale forhold og innf\u00f8ringen av likel\u00f8nn p\u00e5 samme arbeidsplass.<\/p>\n

Det handler ogs\u00e5 om milj\u00f8politikk, med en europeisk bank for klimaet som vil finansiere milj\u00f8vennlige prosjekter eller grensekontroll, med en innstramning av Schengens ytre grenser, en felles asylpolitikk for migranter og et felles kontor for asyls\u00f8knader, samt en felles grensestyrke.<\/p>\n

Sikkerheten forutsetter ogs\u00e5 mer satsing p\u00e5 sikkerhets- og forsvarspolitikk via en ny europeisk forsvars- og sikkerhetstraktat og et europeisk sikkerhetsr\u00e5d. Forslagene legger opp til en viss maktforflytting til fordel for mellomstatligheten gjennom byr\u00e5er som vil kunne gi stater mer innflytelse.<\/p>\n

Macron er ikke blitt \u00abpopulist,\u00bb men han tar i bruk en kjent aikido-teknikk: bruk motstanderens styrke mot ham. Her brukes populistenes retorikk tuftet p\u00e5 frykt og behov for anerkjennelse mot dem selv, samtidig som han \u00abeuropeiserer\u00bb deres budskap. Suverenisme og nasjonalisme smeltes sammen i en form for europeisk suverenisme blandet med en dose proteksjonisme.<\/p>\n

Tilhengere av hans forslag vil si at Macron har f\u00e5tt en realitetsorientering med de gule vestene og fremmer en diskurs som kan fange en del EU-skeptikere som i utgangspunktet ikke vil ha mindre EU, men \u00abet annerledes EU\u00bb som ivaretar dem.<\/p>\n

De vil med andre ord tilbake til EU f\u00f8r Maastricht, dvs. f\u00f8r overgangen til liberalismen. Skeptikere hevder derimot at forslagene er for vage og at Macron driver et dobbelt spill hvor han forfekter proteksjonisme for EU, men hans politikk hjemme er liberal. Andre roper varsko mot at Macron l\u00f8per \u00e6rend for populister. Jean-Marie Le Pen, tidligere leder for Nasjonal Front, pleide \u00e5 si at velgerne alltid foretrekker originalen fremfor kopien. I s\u00e5 fall kan aikido-trikset vende seg mot Macron.<\/p>\n

Kan Macron overbevise? Han f\u00e5r drahjelp av britene. En h\u00e5pl\u00f8s Brexit-debatt i Storbritannia oppfordrer ikke andre europeere til \u00e5 dr\u00f8mme om Exit-varianter. En ting er \u00e5 g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 EU, en annen er \u00e5 forlate Unionen.<\/p>\n

Brexit er et paradoks. Det er det verste Unionen kunne oppleve. Man mister over 60 millioner innbyggere, en av verdens st\u00f8rste \u00f8konomi og et land med fast sete i FN og vetorett.<\/p>\n

P\u00e5 en annen side er Brexit kanskje for det bedre hvis man f\u00e5r bevist hvor sammensveiset EU-landenes \u00f8konomi er. Europeerne er kanskje ikke s\u00e5 opptatt av grunnleggende rettigheter som undergraves i \u00f8steuropeiske stater, men de skj\u00f8nner veldig godt at prisen kan bli h\u00f8y hvis euroskeptiske politiske krefter kommer til makten og g\u00e5r inn for \u00e5 hoppe av Unionen.<\/p>\n

Macron har en fransk og europeisk agenda. Tradisjonelt har franske presidenter reparert et skadet forhold til franske velgere ved \u00e5 ta et skritt tilbake fra innenrikspolitikken og fokusere p\u00e5 utenrikspolitikken.<\/p>\n

President Mitterrand gjorde det med hell. Han ble gjenvalgt i 1988 til tross for elendig oppslutning \u00e5rene f\u00f8r. Jacques Chirac var ogs\u00e5 en upopul\u00e6r president i 2003 da han stod p\u00e5 barrikadene og nektet \u00e5 st\u00f8tte USAs invasjonsplaner i Irak. Det hjalp ham fram til fiaskoresultatet ved folkeavstemningen om EUs grunnlovstraktat i 2005.<\/p>\n

Macrons kronikk er et ledd i fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 heve presidenten over den partipolitiske debatten. Han vil styrke sin lederrolle i en situasjon fortsatt preget av kritikk mot ham, demonstrasjoner hver helg og stor usikkerhet rundt det som vil skje n\u00e5r \u00abDen store debatten\u00bb som har vart siden januar og som avsluttes med utallige forslag fra franskmenn flest, skal omsettes i konkrete tiltak som b\u00f8r sette sluttstrek p\u00e5 det politiske kaoset.<\/p>\n

Parallelt finner valget til EU-parlamentet sted 26. mai i Frankrike. P\u00e5 nasjonalt plan har valget stor betydning. Det er det f\u00f8rste nasjonale valg etter presidentvalget og parlamentsvalget i 2017 og Marine Le Pen er fremdeles Macrons st\u00f8rste utfordrer i \u00e5r. Macrons parti, LREM og Le Pens Nasjonal Samling ligger langt foran i meningsm\u00e5linger.<\/p>\n

En seier for Macron ville sende signalet om at krisetilstanden er p\u00e5 bedringens vei og vil kunne reversere resultatet fra forrige Europavalg i 2014, da Nasjonal Front kom p\u00e5 f\u00f8rste plass.<\/p>\n

P\u00e5 europeisk plan forventer man at populistiske og euroskeptiske partier ikke vil f\u00e5 flertall i parlamentet, selv om de kan f\u00e5 \u00f8kt oppslutning. En slik tyngde vil kunne gj\u00f8re det lettere \u00e5 blokkere forslag om mer integrasjon og p\u00e5virke EUs agenda mot renasjonalisering.<\/p>\n

I tillegg forventes det at de to st\u00f8rste partiene, sosialdemokratene fra S&P og konservative fra EPP, ikke lenger vil ha flertall alene og vil trenge st\u00f8tte fra andre<\/p>\n

Det \u00e5pner et rom for europeiske gr\u00f8nne og for liberaldemokratene fra ALDE, som LREM trolig vil slutte seg til. ALDE og LREM kan f\u00e5 en rolle som tunga p\u00e5 vektsk\u00e5len i det nye parlamentet.<\/p>\n

Macron f\u00f8rer alts\u00e5 en dobbel kamp nasjonalt og europeisk. Skal han vinne begge, trenger han flere allierte.<\/p>\n

11. mars 2019 publiserte AreaS medlem Franck Orban en kronikk i\u00a0Dagbladet<\/a>\u00a0om president Emmanuel Macrons siste utspill\u00a0om EUs framtid i samtlige EU-land.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

KRONIKK: 5. mars 2019 publiserte Frankrikes president Macron en kronikk om EUs fremtid i samtlige EU-land og p\u00e5 24 spr\u00e5k med tittel \u00abFor en europeisk gjenf\u00f8delse\u00bb. If\u00f8lge ham er det p\u00e5 tide at europeerne igjen begynner \u00e5 tro p\u00e5 EU-prosjektet og kjemper mot negative krefter som vil undergrave Unionen. Kan dette budskapet snu en negativ … <\/p>\n

Continue reading “Macron fremst\u00e5r ikke lenger som en fryktl\u00f8s fransk president”<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1167","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1167","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1167"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1167\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1172,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1167\/revisions\/1172"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1167"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1167"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1167"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}