{"id":1175,"date":"2019-03-19T10:54:43","date_gmt":"2019-03-19T10:54:43","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/?p=1175"},"modified":"2019-03-19T11:04:18","modified_gmt":"2019-03-19T11:04:18","slug":"kronikk-den-lille-muligheten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/2019\/03\/19\/kronikk-den-lille-muligheten\/","title":{"rendered":"Kronikk: Den lille muligheten"},"content":{"rendered":"<figure id=\"attachment_1176\" aria-describedby=\"caption-attachment-1176\" style=\"width: 300px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><a href=\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/2019\/03\/19\/kronikk-den-lille-muligheten\/fist-wrapped-in-the-flag-of-france\/\" rel=\"attachment wp-att-1176\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-medium wp-image-1176\" src=\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2019\/03\/demonstrate-300x247.jpg\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"247\" srcset=\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2019\/03\/demonstrate-300x247.jpg 300w, https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2019\/03\/demonstrate-768x632.jpg 768w, https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2019\/03\/demonstrate-1024x843.jpg 1024w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-1176\" class=\"wp-caption-text\">Hvordan vil det g\u00e5 med Frankrike etter slutten p\u00e5 &#8220;Den store debatten&#8221; som begynte i januar 2019? Foto: Colourbox.com<\/figcaption><\/figure>\n<h1>Usikker debattslutt i Frankrike<\/h1>\n<p>Frankrike opplever sin verste politiske krise siden mai 1968 med de gule vestene. For \u00e5 komme ut av krisetilstanden og sette sluttstrek p\u00e5 kaoset og volden igangsatte president Macron i januar 2019 en landsdekkende konsultasjon hvor alle franskmenn ble invitert til \u00e5 uttale seg. Folkem\u00f8tene ble avsluttet 15. mars, mens internettplattformen som tar imot innsendte bidrag stenges den 18. Utallige krav m\u00e5 n\u00e5 omsettes i b\u00e6rekraftige politiske tiltak. Er det mulig?<\/p>\n<p>Brudd med normal praksis<\/p>\n<p>Initiativet til \u00abDen store debatten\u00bb sies \u00e5 ha v\u00e6rt tatt av president Macron selv. P\u00e5 bakgrunn av krisen som rammet Frankrike siden november 2018 m\u00e5tte noe drastisk gj\u00f8re for \u00e5 dempe konfliktniv\u00e5et og gi makthaverne tid til \u00e5 samle seg. Ideen om en landsdekkende debatt var ogs\u00e5 en erkjennelse om at h\u00e5ndteringen av de gule vestenes krise krevde et brudd med normal politisk praksis. Den skadeskutte tilliten mellom velgerne og en regjering som en tid var truet av kollaps skulle repareres ved \u00e5 gi det franske folk ordet. Mange kommentatorer sammenlignet Den store debatten med et lignende tiltak som ble brukt av Ludvig den 16. i begynnelsen av 1789. Franske borgere skulle da gis nye rettigheter mot deres aksept for \u00f8kt beskatning, dette for \u00e5 nedbetale statsgjelden. Historien tok en uventet og br\u00e5 vending da det som skulle ha v\u00e6rt en ren konsultasjon utviklet seg til en full revolusjon som veltet Frankrikes tusen\u00e5rige monarki med vold. Betydningen av en slik referanse kan ikke ha v\u00e6rt ukjent for en skolert og historieinteressert Macron som f\u00f8r presidentvalget i 2017 skrev en bok med tittel \u00abRevolusjon\u00bb.<\/p>\n<p>Relativ suksess<\/p>\n<p>Franskmenn flest har lenge v\u00e6rt skeptiske til \u00abDen store debatten.\u00bb Man mistenkte et fors\u00f8k fra regjeringens side p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe seg tid. Det ble ogs\u00e5 rettet kritikk mot at diskusjonen var styrt via fire forh\u00e5ndsbestemte omr\u00e5der: overgangen til en mer milj\u00f8basert \u00f8konomi, beskatning, demokrati og organiseringen av staten og den offentlige sektoren. De gule vestene meldte seg ut fra starten av og varslet mobilisering b\u00e5de under og etter debatten. Mange franskmenn bestemte seg likevel for \u00e5 delta. Debatten munnet ut i 10.000 m\u00f8ter arrangert i Frankrike og i redaksjonen av 16.000 klageb\u00f8ker (mot 60.000 i 1789), hvor hvem som helst kunne fortelle om sine livsutfordringer og komme med endringsforslag. 1,4 million bidrag ble ogs\u00e5 levert inn p\u00e5 en internett-plattform som ble \u00e5pnet i denne anledningen, selv om reelle tall tyder p\u00e5 at bare 250.000 personer skrev innlegg. Totalt antar man at rundt 1% av Frankrikes befolkning har deltatt i prosessen. Det kan vurderes som relativt beskjedent i forhold til landets totale befolkning. Men prosessen blir stort sett vurdert som en sun ut\u00f8velse av demokratisk praksis i et land som lider av kronisk mangel p\u00e5 konsensus. Den produserte derimot en enorm mengde informasjon som n\u00e5 skal behandles av algoritmer, s\u00e5 av utnevnte representanter for denne anledningen, f\u00f8r presidenten til slutt sitter med mer eller mindre konkrete tilbakemeldinger. Men tiden er knapp. Macron varslet om at han vil kunngj\u00f8re de f\u00f8rste tiltakene inspirert av folkets r\u00f8st i midten av april og utover v\u00e5ren. Mange stiller seg kritisk til gjennomf\u00f8rbarheten av prosessen. H\u00e5pet var beskjedent, men skuffelsen kan bli enorm.<\/p>\n<p>Sprikende forventninger<\/p>\n<p>Selv om det vil ta tid f\u00f8r man f\u00e5r oversikt over forslagene, viser allerede flere meningsm\u00e5linger interessante tendenser. Blant dem kan to trekkes fram. Den ene er motsetningen mellom det som er makthavernes reelle intensjon med denne prosessen, dvs. \u00e5 forbedre statskassen ved \u00e5 kutte ned p\u00e5 statsutgifter og\/eller \u00e5 \u00f8ke beskatningen &#8211; alts\u00e5 den samme intensjonen som i 1789 -, og respondentenes tilbakemeldinger, som stort sett dreier seg om \u00e5 bevare mest mulig av det som er igjen av den franske velferdsmodellen, samtidig som levestandarden skal heves for folk flest og de mest vanskeligstilte gjennom mindre direkte og indirekte beskatning og \u00f8kt kj\u00f8pekraft. En slik forventningskl\u00f8ft mellom begge parter av forhandlingsbordet fremst\u00e5r som en gordisk knute som Macron vil streve med \u00e5 l\u00f8sne. Igjen kan skuffelsen bli stor for mange. Sp\u00f8rsm\u00e5let er imidlertid hvor mange som blir skuffet og hvor jevnt fordelt skuffelsen blir. Den minste antydningen til ny urettferdig fordeling av byrden mellom \u00abrike\u00bb og \u00abfattige\u00bb vil neppe godtas av ut\u00e5lmodige franskmenn og vil kunne produsere en ny periode med uro med uante implikasjoner. Den andre tendensen som kan trekkes fram er forskjellen mellom tiltak som vektlegges i de \u00f8vrige forslagene og det som har st\u00e5tt sentralt blant de gule vestene. Riktignok m\u00e5 man skille mellom opprinnelige krav fra november 2018 fokusert p\u00e5 mer rettferdig og lavere beskatningsniv\u00e5 og \u00f8kt kj\u00f8pekraft, og senere mer politiserte og mer radikale krav. Eksempelvis vektlegges folkeavstemningen p\u00e5 borgernes initiativ, forkortet med RIC p\u00e5 fransk, i st\u00f8rre grad blant de gule vestene, enn blant de som leverte inn bidrag til Den store debatten. Disse ser ut til \u00e5 foretrekke \u00f8kt bruk av presidentens mulighet til \u00e5 kalle til folkeavstemning og en st\u00f8rre andel av forholdstallsvalg. Det kan tyde p\u00e5 en reell forskjell mellom de to gruppene n\u00e5r det gjelder synet p\u00e5 direkte demokrati og representativt demokrati.<\/p>\n<p>Komplisert agenda<\/p>\n<p>For Macron er en fredelig utfasing av krisetilstanden avgj\u00f8rende. Trolig vil han, i likhet med det Ludvig den 16. gjorde i sin tid, fors\u00f8ke \u00e5 fylle statskassen mot \u00f8kte eller nye rettigheter som ikke vil v\u00e6re kostnadskrevende, men som vil ha symbolsk betydning for enkelte grupper. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om dette vil holde. Nye gatekamper i Paris p\u00e5 Champs-Elys\u00e9e siste helg viser at volden kan bluse opp n\u00e5r som helst og komme ut av kontroll. Opportunitetsvinduet er uansett smalt for Macron. 26. mai holder Frankrike valg til EU-parlamentet. Innenrikspolitisk er valget det f\u00f8rste landsdekkende valg siden Macrons seier ved presidentvalget og parlamentsvalget i 2017. Igjen er Marine Le Pen hans klare utfordrer. Blir \u00abDen store debatten\u00bb tross alt en suksess over tid, vil det kunne p\u00e5virke Macrons parti LREMs valgresultat positivt. En seier vil reversere resultatet fra forrige europavalg i 2014, da Nasjonal Front for f\u00f8rste gang i sin snart femti \u00e5rs historie, vant et nasjonalt valg i Frankrike. Skulle debattprosessen derimot ende opp i generell skuffelse og mer sosial uro og vold f\u00f8r valget, blir Macrons posisjon nasjonalt og i EU ytterligere svekket. Han vil i enda mindre grad enn f\u00f8r kunne fremst\u00e5 som en akt\u00f8r bak EUs \u00abgjenf\u00f8delse\u00bb og som en handlekraftig motmakt mot euroskeptiske og antiliberale krefter i fremgang.<\/p>\n<p><em class=\" elm-has-own-text\">19. mars 2019 publiserte AreaS medlem Franck Orban en kronikk i\u00a0Klassekampen\u00a0om slutten p\u00e5 &#8220;Den store debatten&#8221; som har p\u00e5g\u00e5tt i Frankrike siden januar 2019. Kronikken er bak betalingsmur. Her gjengis originalversjonen slik den ble sendt inn.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Usikker debattslutt i Frankrike Frankrike opplever sin verste politiske krise siden mai 1968 med de gule vestene. For \u00e5 komme ut av krisetilstanden og sette sluttstrek p\u00e5 kaoset og volden igangsatte president Macron i januar 2019 en landsdekkende konsultasjon hvor alle franskmenn ble invitert til \u00e5 uttale seg. Folkem\u00f8tene ble avsluttet 15. mars, mens internettplattformen &hellip; <\/p>\n<p class=\"link-more\"><a href=\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/2019\/03\/19\/kronikk-den-lille-muligheten\/\" class=\"more-link\">Continue reading<span class=\"screen-reader-text\"> &#8220;Kronikk: Den lille muligheten&#8221;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1175","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1175","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1175"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1175\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1183,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1175\/revisions\/1183"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1175"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1175"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1175"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}