{"id":1194,"date":"2019-04-08T13:00:12","date_gmt":"2019-04-08T13:00:12","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/?p=1194"},"modified":"2019-04-08T13:05:03","modified_gmt":"2019-04-08T13:05:03","slug":"fotsoldaten-og-inspiratoren","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/2019\/04\/08\/fotsoldaten-og-inspiratoren\/","title":{"rendered":"Fotsoldaten og inspiratoren"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>
Finnes det en kobling mellom terroristen fra Christchurch og den franske forfatteren Renaud Camus? Fotoillustrasjon: Colourbox.com<\/figcaption><\/figure>\n

KRONIKK: Renaud Camus er en fransk forfatter som ble kjent i Norge etter at det ble hevdet at han inspirerte Brenton Harisson Tarrant, gjerningsmannen som angrep to moskeer 15. mars 2019 i Christchurch, New Zealand. 50 personer ble drept og like mange ble s\u00e5ret.<\/p>\n

Camus forfekter et ekstremt tankesett som i utgangspunktet ikke oppfordrer til vold, men som til syvende og sist har f\u00e5tt et radikalisert individ til \u00e5 beg\u00e5 massedrap. Det mest urovekkende er at Camus\u2019 ideologiske buskap blomstrer opp p\u00e5 begge sider av Atlanterhavet.<\/p>\n

Tarrant indikerte at han prim\u00e6rt var inspirert av Anders Behring Breivik i et manifest som han lastet opp p\u00e5 sosiale medier kort tid f\u00f8r angrepet. Der omtalte han Breivik som \u00abfrihetskjemper\u00bb, \u00abmotstandsmann\u00bb og \u00abetno-soldat.\u00bb Han p\u00e5stod ogs\u00e5 at han hadde v\u00e6rt i kontakt med Breivik og at han hadde f\u00e5tt godkjent terrorangrepet av s\u00e5kalte \u00abtempelriddere\u00bb.<\/p>\n

Den f\u00f8rste p\u00e5standen er usannsynlig, gitt soningsregimet den terrord\u00f8mte er underlagt. Den andre er heller ikke troverdig. Rettssaken mot Breivik konkluderte i 2013 med at noe organisert milj\u00f8 rundt ham ikke fantes, og at mannen bak 22\/7 handlet alene. Med mindre et slikt organisert milj\u00f8 har oppst\u00e5tt i mellomtiden, m\u00e5 man tro at Tarrant brukte Breivik for \u00e5 p\u00e5berope seg en form for legitimitet for angrepet.<\/p>\n

Det er derimot mulig at han leste Breiviks manifest, eller deler av det, og at han m\u00f8tte individer som sympatiserte med Breiviks voldsunivers. I Tarrants tekst finner man for \u00f8vrig referanser til europeisk fascisme og til amerikansk hvit-makt-bevegelse. Det gjelder navn (Oswald Mosley og David Lane), begreper og sitater (Lanes slagord, Hvit folkemord) og symbolikk (Sonnenrad som korssymbol brukt av hvit-makt milj\u00f8et i USA).<\/p>\n

Ulike referanser til Breivik og til angrep beg\u00e5tt av andre h\u00f8yreekstremister i USA, Italia, Sverige og Storbritannia de siste \u00e5rene plasserer Tarrant i et uformelt globalt nettverk av h\u00f8yreekstremister som motiverer hverandre til \u00e5 ty til terrorisme.<\/p>\n

Det store folkeutbyttet<\/h3>\n

P\u00e5 f\u00f8rste side av Tarrants manifest st\u00e5r The Great Replacement som hovedtittel. Sistnevnte henviser ikke til kjent ekstremistisk angelsaksisk litteratur, men til en relativt ukjent fransk forfatter, Renaud Camus.<\/p>\n

I Camus\u2019 \u00f8yne er en slik elite totalit\u00e6r og tvinger sin ideologi p\u00e5 uvitende europeere.<\/p>\n

Gjennom flere b\u00f8ker (De l\u2019innocence, 2010; Le Grand Remplacement; 2011; Le Changement de peuple, 2013 og Derni\u00e8re chance avant le Grand Remplacement; Changer de peuple ou changer de politique?, 2017) har Camus forfektet en dystopisk visjon hvor \u00abetnisk franske\u00bb og \u00abetnisk europeere\u00bb byttes ut med ikke-europeiske innvandrere og muslimer p\u00e5 eget territorium. Han kaller dette \u00abLe grand remplacement,\u00bb Det store folkeutbytte (heretter DSFU).<\/p>\n

Det skjer demografisk ved at ikke-hvite innvandrere og muslimer, og deres etterkommere, f\u00e5r flere barn enn hvite europeere, og ved at de nekter \u00e5 ta innover seg europeiske verdier. De vil ta over Europa. If\u00f8lge ham opptrer muslimer som femtekolonister og som DSFUs \u00abbev\u00e6pnede arm\u00bb.<\/p>\n

Det skjer ogs\u00e5 ideologisk ved at en politisk, intellektuell og \u00f8konomisk elite har som m\u00e5l \u00e5 skape et globalisert menneske l\u00f8srevet fra enhver form for nasjonal forankring. I Camus\u2019 \u00f8yne er en slik elite totalit\u00e6r og tvinger sin ideologi p\u00e5 uvitende europeere. Inntrengerne og eliten deler derfor ansvaret for at \u00abekte europeere\u00bb p\u00e5 sikt d\u00f8mmes til \u00e5 forsvinne.<\/p>\n

Den kommende sivilisasjonskollapsen<\/h3>\n

Utover det er hele den vestlige sivilisasjonen i d\u00f8dsfare. Camus\u2019 forventede sivilisasjonskollaps kan kun forhindres ved at all ikke-europeisk innvandring stanses og ved at ikke-europeiske innvandrere og muslimer, samt deres etterkommere, sendes tilbake til Afrika og til muslimske land. DSFU ansees av ekstremismeforskningen som en konspirasjonsteori.<\/p>\n

Camus er langt fra \u00e5 v\u00e6re den f\u00f8rste som i fransk sammenheng forfekter et slikt apokalyptisk bilde. Allerede i 1883 fryktet forfatteren Paul Leroy-Beaulieu Frankrikes invasjon av utlendinger.<\/p>\n

DSFU-tankegangen spores ogs\u00e5 opp hos en av de mest sentrale grunnleggere av fransk nasjonalisme p\u00e5 slutten av det 19. \u00e5rhundre. I \u00abKallet til soldaten\u00bb fra 1900 advarte Maurice Barr\u00e8s mot inntrengere som var i ferd med \u00e5 overta franskmennenes plass i eget land. I tr\u00e5d med datidens antisemittisme ans\u00e5 Barr\u00e8s j\u00f8der som inntrengere, sammen med arbeidsinnvandrere. Barr\u00e8s skal ha v\u00e6rt den f\u00f8rste som oppfant uttrykket \u00abDet store folkeutbytte.\u00bb<\/p>\n

Innvandringsdebatten skapte ogs\u00e5 skarpe politiske fronter i mellomkrigstiden mellom en elite som var kosmopolitisk, og h\u00f8yreekstreme grupper som beskyldte sistnevnte for svik mot fedrelandet. I 1932 p\u00e5pekte bl.a. Charles d\u2019H\u00e9ristal at inntrengernes invasjon var planlagt og organisert av eliten, og at m\u00e5let var et bolsjevistisk kupp st\u00f8ttet av j\u00f8der, frimurere og tyskere, for ikke \u00e5 nevne den j\u00f8disk-tysk-amerikanske finans.<\/p>\n

Den franske historikeren Ralph Schor noterte i denne sammenheng at h\u00f8yreekstremister gjennom flere generasjoner har forsvart ideen om at innvandring f\u00f8rer til nasjonal desintegrering og \u00f8delegger den kulturelle, historiske og nasjonale identiteten. En slik diskurs vinner fram i nedgangstider og i akutte kriser.<\/p>\n

I Frankrike var det tilfellet p\u00e5 1880-tallet med Dreyfus-saken, s\u00e5 i 1930-\u00e5rene med finanskrakket og igjen p\u00e5 1970-tallet med to oljesjokk i 1973 og 1979. Finanskrisen i 2008 og flyktningkrisen i 2015 spilte trolig en lignende rolle. De \u00e5pnet et vindu for tilhengerne av en modernisert utgave av DSFU-ideen.<\/p>\n

Fransk kulturkamp<\/h3>\n

F\u00f8rti \u00e5r f\u00f8r Camus\u2019 bok om \u00abDet store folkeutbytte\u00bb kom boken til en annen forfatter, Jean Raspail. I helgenes leir var en dystopisk roman utgitt i 1973 om hvordan innvandringen fra Asia traff Frankrikes kyst f\u00f8r den oversv\u00f8mte landet og resten av Europa. Den politiske konteksten var da preget av b\u00e5tflyktninger, men tankegangen bak forst\u00e5elsen av denne krisen var lik Camus\u2019. Raspails bok ble kjent i franske h\u00f8yreekstreme milj\u00f8er, f\u00f8r den ble eksportvare. Den kom i norsk utgave i 2015.<\/p>\n

Men Raspail var ikke alene i Frankrike. Det fantes allerede et milj\u00f8 p\u00e5 ytre h\u00f8yre som siden begynnelsen av 1960-tallet reflekterte over bl.a. identitetsbegrepet. Tankesmien GRECE ble stiftet i 1968 som motpart til den nymarxistiske Frankfurtskolen, og samlet akademikere og journalister som hadde tatt innover seg erfaringene fra Algerie-krigen, og som forkastet bruk av vold \u2013 vurdert som ineffektivt, til fordel for en kulturkamp. En ny ideologisk plattform rensk\u00e5ret for raseteori skulle f\u00e5 innpass i partier p\u00e5 h\u00f8yresiden for \u00e5 p\u00e5virke dem.<\/p>\n

Det nye h\u00f8yre<\/h3>\n

Hjernene bak GRECE (Alain de Besnoist, Dominique Venner, Guillaume Faye) bygget opp en antiliberal og tradisjonalistisk kulturell bevegelse som av franske media ble kalt Det nye h\u00f8yre. Den ford\u00f8mte globalisme, multikulturalisme og parlamentarisme, og forsvarte ideen om at europeerne m\u00e5tte kjempe for \u00e5 bevare sin kultur og identitet.<\/p>\n

Club de l\u2019Horloge sprang ut fra GRECE i 1974, med et mer liberalt profil og en ambisjon om \u00e5 innta n\u00f8kkelstillinger i partier. I 1999 publiserte Alain Beno\u00eest bl.a. et \u00abManifest for en europeisk renessanse\u00bb som ble lagt merke til i h\u00f8yreradikale milj\u00f8er i Vest-Europa, USA og Russland.<\/p>\n

Det nye h\u00f8yre lyktes med \u00e5 spre et budskap som ikke lenger var fanget i randsonen. Det preget i \u00f8kende grad den politiske debatten i Frankrike p\u00e5 h\u00f8yresiden, f\u00f8r den fant veien ut til flere europeiske land. Etter 2010 begynte en langvarig satsing \u00e5 gi uttelling, ved at ideen om DSFU spredte seg til nasjonalistiske og innvandrerskeptiske grupper og partier i andre europeiske land.<\/p>\n

Det vil trenges en ny, storsl\u00e5tt og symbolsk aksjon for \u00e5 vekke folk fra latskapen.<\/p>\n

Hjernene bak GRECE gikk i ulike retninger. Beno\u00eet godtok etter hvert at \u00abur-europeere\u00bb og innvandrerne kunne leve side om side, og rettet sin metakritikk mer mot USAs kulturimperialisme. Venner avlyste en politisk karriere for \u00e5 fokusere p\u00e5 metapolitikk. I Det nye h\u00f8yre forfektet han en antimodernisme og en rasebasert europeisme. I h\u00f8yreradikale milj\u00f8er betraktes han som DSFUs f\u00f8rste offer etter at han tok sitt liv 21. mai 2013 i Notre-Dame i Paris i politisk protest.<\/p>\n

Like f\u00f8r han begikk selvmord postet han et innlegg p\u00e5 sin blogg hvor han kalte Raspails I Helgenes Leir og Camus\u2019 Det store folkeutbyttet to visjon\u00e6re med tanke p\u00e5 faren for en afrikansk-islamistisk overtagelse av Frankrike. Venner beskyldte franskmenn for \u00e5 v\u00e6re mer opptatt av \u00e5 demonstrere mot homofilt ekteskap enn av \u00e5 motsette seg DSFU, og etterlyste en intellektuell og moralsk reform som ville innlede en ny identitetskamp.<\/p>\n

N\u00f8dvendig vold<\/h3>\n

Hans siste ord kunne forst\u00e5s som en oppfordring til vold: \u00ab(..) Fredelige protester i gata vil ikke v\u00e6re nok til \u00e5 forhindre dette. [\u2026] Det vil trenges en ny, storsl\u00e5tt og symbolsk aksjon for \u00e5 vekke folk fra latskapen [\u2026] Vi trer n\u00e5 inn i en tid hvor ord m\u00e5 etterf\u00f8lges av handling.\u00bb<\/p>\n

Faye ble kastet ut av GRECE i 1986 fordi han var ansett som for ekstrem og fokuserte p\u00e5 konfrontasjonen mellom europeerne og \u00abden allogene befolkningen,\u00bb dvs. innvandrerne og muslimer. I 2008 ble han d\u00f8mt i Frankrike for oppfordring til rasisme og vold etter publikasjonen av Europas kolonisering; den sanne diskursen om innvandringen og islam.<\/p>\n

I likhet med Camus og Venner s\u00e5 Faye p\u00e5 muslimer som femtekolonister som kjempet en erobringskrig i Frankrike og Europa. For ham var den h\u00f8ye kriminaliteten blant innvandrerne et bevis p\u00e5 at krigen allerede var i gang. Faye anklaget ikke minst eliten for landssvik.<\/p>\n

I lys av en katastrofe som for ham var verre enn alle epidemier og kriger Europa hadde opplevd hittil, oppfordret han europeerne til \u00e5 igangsette Europas Reconquista. Fayes analyse er sv\u00e6rt lik Venners og Camus.\u2019 Derimot skiller han seg ut med tanke p\u00e5 legitimering av vold. Han d\u00f8de av kreft 7. mars 2019. Hans militante budskap ble popul\u00e6rt i den identit\u00e6re bevegelsen som oppstod i Frankrike p\u00e5 begynnelsen av 2000-tallet, f\u00f8r den spredte seg til andre land.<\/p>\n

Id\u00e9felleskap p\u00e5 nettet<\/h3>\n

Hva er da koblingen mellom Tarrant og Camus? I likhet med Breivik er Tarrant en ensom mann som var oppslukt av internett, og som opplevde et id\u00e9felleskap han ble sterkere knyttet til. Det ga ham tilgang til kilder.<\/p>\n

DSFU som frittst\u00e5ende uttrykk dukker opp bare en gang i manifestet. \u00abUtbytte\u00bb nevnes derimot 28 ganger sammen med adjektiver som etnisk, raseaktig, kulturell og demografisk. Disse uttrykkene stammer fra hvit-makt litteraturen, kontrajihadismen og de identit\u00e6re.<\/p>\n

Noen direkte referanser til Camus finnes dermed ikke i teksten, med unntak av en setning som kunne ha v\u00e6rt skrevet av Camus: This crisis of mass immigration and sub-replacement fertility is an assault on the European people that, if not combated, will ultimately result in the complete racial and cultural replacement of the European people.<\/p>\n

Det kan tyde p\u00e5 at han ikke kjente til franskmannen, og heller ikke til Venner og Faye. Det er ikke overraskende. Camus\u2019 litter\u00e6re produksjon p\u00e5 engelsk er begrenset. Men det finnes en boksamling p\u00e5 engelsk med utdrag av Camus\u2019 b\u00f8ker utgitt i 2018 med tittel \u00abYou Will Not Replace Us!\u00bb, samt flere intervjuer p\u00e5 engelsk.<\/p>\n

I juli 2017 ble ogs\u00e5 en video med tittel \u201cThe Great Replacement\u201d lag ut p\u00e5 Youtube av Alt-right milj\u00f8et. I l\u00f8pet av bare noen f\u00e5 m\u00e5neder fikk den 250.000 treff. Kanskje var Tarrant en av dem?<\/p>\n

Det ble ogs\u00e5 lagd en webside hvor Camus\u2019 navn og DSFU ble introdusert for et nordamerikansk publikum, men uten n\u00e6rmere beskrivelse av Camus\u2019 tekster. Interessant nok var det anbefalt \u00e5 erstatte \u00abWhite Genocide\u00bb \u2013 kjent fra hvit-makt milj\u00f8et \u2013 med \u00abGreat Replacement\u00bb for \u00e5 sikre bedre spredning utenfor USA. Websiden henviste ogs\u00e5 til to twitter-kontoer kalt etter DSFU.<\/p>\n

Benoist og Faye er derimot oversatt til engelsk av forlaget Arktos Media. Begge ble ogs\u00e5 invitert til USA av Robert Spencers National Policy Institute i henholdsvis 2013 og 2015. Tarrant har trolig ikke lest ovennevnte forfattere. Han kan derimot ha fanget opp hvordan DSFU brukes i USA av antisemitter som forfekter hvitt herred\u00f8mme, som i Charlottesville i august 2017, hvor demonstranter skrek \u00abYou won\u2019t replace us!\u00bb<\/p>\n

Tarrant i Frankrike<\/h3>\n

Kan han ha blitt p\u00e5virket mer direkte? Han reiste til Vest- og \u00d8st Europa i 2017 og var bl.a. i Frankrike. Hans familie fortalte at han var ugjenkjennelig etter dette oppholdet. Selv beskrev han bes\u00f8ket til Frankrike som en vekkelse, hvor han s\u00e5 kontrasten mellom en aldrende fransk befolkning i store og sm\u00e5 byer og et vrimlende mangfold av yngre ikke-europeiske innvandre.<\/p>\n

Bes\u00f8ket til en milit\u00e6r kirkeg\u00e5rd i nord-Frankrike skal ha gjort spesielt inntrykk p\u00e5 ham. Han skal ha v\u00e6rt r\u00f8rt av synet p\u00e5 utallige hvite kors som stod p\u00e5 rekke og rad, og vedgikk at han ikke kunne la v\u00e6re \u00e5 sammenligne europeiske soldaters heltemodige offer for sitt hjemland med det moralske og kulturelle forfallet i dagens Europas.<\/p>\n

Det er under dette bes\u00f8ket, og etter \u00e5 ha sett debatten mellom Macron og Le Pen under presidentvalget i mai 2017, at han skal ha bestemt seg for \u00e5 gjenreise \u00abden hvite mannens \u00e6re\u00bb ved \u00e5 sl\u00e5 tilbake mot dem som han systematisk kaller \u00abinntrengerne\u00bb.<\/p>\n

If\u00f8lge ham skal ogs\u00e5 den utl\u00f8sende hendelsen for \u00e5 ta skrittet mot vold ha v\u00e6rt drapet p\u00e5 den unge Ebba \u00c5kerlund under attentatet i Stockholm 7. april 2017. Tarrants kjenskap til DSFU kan ikke minst komme fra kontakter under oppholdet i Europa. Han ga i alle fall penger til Den \u00f8sterrikskes identit\u00e6re bevegelsen, en ungdomsorganisasjon som springer ut fra franske Identit\u00e6rbevegelsen (G\u00e9n\u00e9ration Identitaire, GI) og til GI-Frankrike.<\/p>\n

G\u00e9n\u00e9ration Identitaire<\/h3>\n

Sistnevnte ble stiftet i 2012 og spredte seg til et titalls andre europeiske land. Sommeren 2017 arrangerte GI en samling for sine europeiske avdelinger hvor ogs\u00e5 amerikanere var med. DSFU st\u00e5r sentralt i GIs propaganda (Camus\/Venner), samt oppfordringen til alle hvite europeere til \u00e5 gjenerobre sine land, med makt hvis n\u00f8dvendig (Faye). Det er ikke usannsynlig at Tarrant traff identit\u00e6re i minst et europeisk land, og at han ble n\u00e6rmere kjent med DSFU.<\/p>\n

Franske GI hadde allerede I 2013 lagt ut en video ut p\u00e5 Youtube hvor m\u00e5lsettingen var klar: \u201cWe are the generation of ethnic fracture, total failure of coexistence, and forced mixing of the races (..) We are sick and tired of your cowardice (..) Don\u2019t think this is simply a manifesto. It is a declaration of war.\u201d Regjeringen i Frankrike vurderer n\u00e5 \u00e5 oppl\u00f8se GI.<\/p>\n

Om Tarrant ble inspirert av Camus, Venner og Faye er vanskelig \u00e5 stadfeste. Alle tre har brukt DSFU-begrepet. Camus st\u00e5r for en mer intellektualisert og ikke-voldelig formulering av DSFU, mens Faye og Venner er aksjonistiske. Alle har hatt betydning for identitarismens vekst i Europa, og for spredningen av DSFU over Atlanterhavet de siste \u00e5rene.<\/p>\n

Men kom Tarrants kjennskap av DSFU-begrepet fra dem eller fra andre kanaler? Samtidig kan australieren ha m\u00f8tt individer som introduserte ham for DSFU. Det siste er for \u00f8vrig kompatibelt med b\u00e5de hvit-makt ideologien og kontrajihadismen. Det kan fange opp yngre og rastl\u00f8se individer som Tarrant, og motiverer dem til voldshandlinger.<\/p>\n

Dermed fremst\u00e5r ikke koblingen mellom Camus, Venner og Faye p\u00e5 den ene siden og Tarrant p\u00e5 den andre, som s\u00e5 ulogisk. De er tvert imot komplement\u00e6re i den forstand at de f\u00f8rste fremst\u00e5r som ideologer, mens den sistnevnte \u2013 i likhet med det Breivik var i sin tid \u2013 er fotsoldat.<\/p>\n

8. april 2019 publiserte AreaS medlem Franck Orban en kronikk i Minerva om koblingen mellom terroristen fra New Zealand Brenton Harisson Tarrant og den franske forfatteren Renaud Camus.\u00a0<\/em>Kronikken kan hentes her.<\/em><\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

KRONIKK: Renaud Camus er en fransk forfatter som ble kjent i Norge etter at det ble hevdet at han inspirerte Brenton Harisson Tarrant, gjerningsmannen som angrep to moskeer 15. mars 2019 i Christchurch, New Zealand. 50 personer ble drept og like mange ble s\u00e5ret. Camus forfekter et ekstremt tankesett som i utgangspunktet ikke oppfordrer til … <\/p>\n

Continue reading “Fotsoldaten og inspiratoren”<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1194","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1194","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1194"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1194\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1198,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1194\/revisions\/1198"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1194"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1194"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1194"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}