{"id":1222,"date":"2019-05-26T13:19:46","date_gmt":"2019-05-26T13:19:46","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/?p=1222"},"modified":"2019-05-26T13:19:56","modified_gmt":"2019-05-26T13:19:56","slug":"disse-vil-frigjore-frankrike","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/2019\/05\/26\/disse-vil-frigjore-frankrike\/","title":{"rendered":"Disse vil &#8220;frigj\u00f8re&#8221; Frankrike"},"content":{"rendered":"<div class=\"vrtx-introduction\">\n<p class=\" elm-has-own-text\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.hiof.no\/oss\/forskning\/grupper\/areas\/aktuelt\/bilder\/seminar1.jpg\" alt=\"\" \/><\/p>\n<\/div>\n<div class=\"vrtx-introduction-image\">\n<div class=\"vrtx-imagetext\">\n<p><span class=\"vrtx-photo\"> <span class=\"vrtx-photo-prefix\">Foto: <\/span>Vil \u00e5rets EU-valg i Frankrike handle om EU eller et valg for eller mot Macron? Illustrasjon: Colourbox.com<\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>KRONIKK: EU-valget foreg\u00e5r i samtlige EU-land denne uken. 751 seter skal fornyes i EU-parlamentet som ligger i Strasbourg. I Frankrike finner valget sted p\u00e5 s\u00f8ndag. 79 representanter skal velges.<\/p>\n<p>Valget vekker tradisjonelt lite interesse blant franskmenn. De skiller seg ikke spesielt fra andre europeere. I \u00e5r forventes valgdeltagelsen \u00e5 ligge p\u00e5 noe under 45%. Den lave interessen reiser sp\u00f8rsm\u00e5let om valgets legitimitet. Sviktende oppslutning skyldes at altfor mange velgere ikke skj\u00f8nner hva EU-parlamentet betyr for deres hverdag.<\/p>\n<p>De f\u00e5r ikke hjelp av franske medier som ofte ikke dekker EU utenom perioden like f\u00f8r et EU-valg. Velgernes uteblivelse er ogs\u00e5 en f\u00f8lge av et halvt \u00e5r med \u00abDe gule vestenes\u00bb krise, som \u00f8kte gapet mellom en desillusjonert opinion og den politiske eliten.<\/p>\n<p>Mistilliten ovenfor politikerne har ikke gitt seg og preger valgkampen. Velgerne m\u00e5 i tillegg navigere mellom 34 valglister, samtidig som medier og meningsm\u00e5linger allerede har redusert valget til \u00e5 bli et returoppgj\u00f8r mellom Le Pen og Macron.<\/p>\n<p>Skeptikerne som nok en gang varslet om demokratiets d\u00f8d i Revolusjonens opphavsland. P\u00e5 den andre siden kan det fryktes at et slikt tilbud likevel ikke makter \u00e5 p\u00e5virke velgernes likegyldighet. Det kan dermed sp\u00f8rres om ikke franskmennene &#8211; i likhet med andre europeere og kanskje Vesten i sin helhet -, har blitt lei av det representative demokratiet, med alt dette inneb\u00e6rer for fremtiden.<\/p>\n<p>Programmessig er nyansene mellom valglistene ikke lett \u00e5 begripe for velgerne. Alle \u00abseri\u00f8se\u00bb lister deler minst tre kjennetegn. For det f\u00f8rste er alle sammen \u00f8ko-kompatible. Enten de er blitt milj\u00f8frelst ved siste liten eller fokuserer p\u00e5 milj\u00f8 av taktisk hensyn, har alle et program som lover med h\u00e5nd p\u00e5 hjertet \u00e5 ta tak i milj\u00f8utfordringene. Ofte er det gjort ut fra et rent nasjonalt st\u00e5sted og ikke fra hva man virkelig kan f\u00e5 til i EU-sammenheng.<\/p>\n<p>Videre har alle lister blitt proteksjonistiske. Enten de prioriterer nasjonalt (Nasjonal Samlings \u00ablokalisme\u00bb) eller europeisk (Macrons \u00abeuropeiske suverenisme\u00bb), lover alle fra det radikale venstre til det radikale h\u00f8yre &#8211; inkludert sentrum -, at de vil beskytte franske borgere mot urettferdig intern og ekstern konkurranse og at de vil ta et oppgj\u00f8r med ultraliberalismens m\u00f8rke sider.<\/p>\n<p>Til slutt fremf\u00f8rer alle lister en kritikk av m\u00e5ten dagens EU fungerer p\u00e5. Man kan skille dem i tre hoved kategorier. EU-entusiastene er de som vil endre Unionen via endringer i dagens traktater (Macrons liste \u00abGjenf\u00f8delse\u00bb).<\/p>\n<p>EU-skeptikerne vil fortsatt endre EU innenfra, men ved \u00e5 vrake dagens traktater eller velge \u00e5 ikke respektere dem (Marines Le pens Nasjonal Samling og Jean-Luc M\u00e9lenchons ukuelige Frankrike). Til slutt vil EU-fiendtlige frigj\u00f8re Frankrike fra sine lenker gjennom Frexit.<\/p>\n<p>Mange av forslagene er lite troverdige hvis de skal overf\u00f8res p\u00e5 EU-niv\u00e5 fordi de ikke vil f\u00e5 st\u00f8tte av andre land eller fordi at de i praksis vil bety at EU m\u00e5 legges ned. Derimot er det f\u00e6rre partier enn tidligere som \u00f8nsker en Frexit. Vi kan takke britene for det.<\/p>\n<p>\u00c5rets EU-valg er det f\u00f8rste nasjonale valg i Frankrike siden president- og parlamentsvalget i 2017. Det er ogs\u00e5 det eneste nasjonale valg f\u00f8r kommunevalget i 2020. Det kommer n\u00f8yaktig to \u00e5r etter Macrons maktovertakelse. Valgresultatet vil derfor tolkes som den aller f\u00f8rste testen for Macrons oppslutning halvveis i mandatperioden og syv m\u00e5neder etter at De gule vestenes krise startet.<\/p>\n<p>Det vil ogs\u00e5 gi en indikasjon p\u00e5 Macrons mulighet for gjenvalg i 2022. Hans popularitet ble sterkt svekket i l\u00f8pet av det siste \u00e5ret, noe som gir valgalliansen dominert av hans parti, Republikken fremad!, et vanskelig utgangspunkt for \u00e5 vinne. Avslutningen av den landsdekkende debatten som p\u00e5gikk fra januar til april 2019 og tiltakene som ble kunngjort etter det for \u00e5 roe ned den sosiale misn\u00f8yen har s\u00e5 langt ikke klart \u00e5 snu trenden.<\/p>\n<p>Mange velgere betrakter EU-valget som en folkeavstemning for eller mot regjeringens politikk og presidenten. I tillegg vekker ikke valgkampen til Macrons liste begeistring. Toppkandidaten Nathalie Loiseau sliter med \u00e5 formidle programmet, til tross for en reell EU-kompetanse som vil v\u00e6re nyttig i EU-parlamentet.<\/p>\n<p>Det tvinger Macron til \u00e5 kaste seg ut i valgkampen og til \u00e5 gj\u00f8re den til et personlig oppgj\u00f8r mellom ham og Marine Le Pen. En slik taktikk fungerte i 2017 fordi Nasjonal Fronts useri\u00f8sitet vekket frykt hos et flertall av velgerne.<\/p>\n<p>To \u00e5r senere er det et risikabelt prosjekt. En betydelig andel av opinionen b\u00e6rer nag mot Macron, samtidig som Nasjonal Samling kvittet seg opportunistisk med to punkter som skremte velgerne: utmeldelsen av EU og av eurosonen. Personifiseringen av valget &#8211; som \u00f8nskes av Macron og Le Pen -, legitimerer Nasjonal Samling som eneste reelt alternativ til Macron og kveler andre stemmer.<\/p>\n<p>Det kan koste dyrt om noen \u00e5r. En ting kan v\u00e6re at det er for mange lister. En annen er at det politiske tilbudet innskrenkes til to ytterpunkter. Mangfoldet i debatten uteblir.<\/p>\n<p>Macron og hans EU-syn er blitt levende skyteskiver. I Frankrike st\u00e5r han og hans allierte fra sentrum alene. Det radikale venstre- og h\u00f8yre angriper ham for hans \u00f8konomiske liberalisme og hans lederskap. H\u00f8yreradikale beskylder ham i tillegg for \u00e5 f\u00f8re en politisk liberalisme som undergraver fransk identitet og kultur.<\/p>\n<p>Valgutfallet har egentlig lite \u00e5 si for EU-parlamentet. Skulle Republikken Frankrike Fremad! bli sl\u00e5tt av Nasjonal samling, vil fortsatt mange av dens kandidater f\u00e5 mandat i Strasbourg.<\/p>\n<p>Den symbolske betydningen er derimot viktigere. En seier for Nasjonal Samling vil lamme planlagte reformer p\u00e5 hjemmebane og vil svekke Macrons evne til \u00e5 lede andre EU-land ytterligere.<\/p>\n<p>Macrons fremstilling av \u00e5rets EU-valg som et skjebnesvangert valg mellom liv og d\u00f8d kan virke overdramatisert. Samtidig er den ikke s\u00e5 irrelevant. H\u00f8yreradikale ledere som Le Pen, Wilders, Salvini og Orb\u00e1n pekte ut Macrons EU som hovedfiende. For f\u00f8rste gang kan de v\u00e6re i stand til \u00e5 f\u00e5 en tyngde i EU-parlamentet som vil gj\u00f8re det mulig for dem \u00e5 lamme EU-systemet.<\/p>\n<p>De kan regne med forst\u00e5else eller st\u00f8tte fra akt\u00f8rer p\u00e5 begge sider av Atlanterhavet og lengre unna som \u00f8nsker EU bort.<\/p>\n<p>Det er likevel et paradoks. Macrons overordnede m\u00e5l for EU-valget er \u00e5 danne en ny sentrumsliberal gruppe i EU-parlamentet som vil veie tungt mot kristendemokratene og sosialistene. Til det trenger han at motstandere som hater ham og hans EU-visjon, men som samtidig kan gi ham en slik vippeposisjon, selv gj\u00f8r et brakvalg.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<p><em class=\" elm-has-own-text\"><br \/>\n26. mai 2019 publiserte AreaS medlem Franck Orban <a href=\"https:\/\/www.dagbladet.no\/kultur\/disse-vil-frigjore-frankrike\/71109381\">en kronikk i Dagbladet<\/a> om den franske valgkampen ved\u00a0\u00e5rets EU-parlamentsvalg og betydningen av valgutfallet for fransk politikk og EUs fremtid.<\/em><\/p>\n<hr \/>\n<p class=\" elm-has-own-text\"><strong class=\" elm-has-own-text\">Franck Orban<\/strong><br \/>\nF\u00f8rsteamanuensis<br \/>\nAvdeling for \u00f8konomi, spr\u00e5k og samfunnsfag<br \/>\n<a href=\"https:\/\/www.hiof.no\/oss\/forskning\/grupper\/areas\/\">Leder av forskergruppen AreaS<\/a><\/p>\n<p class=\"image\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.hiof.no\/oss\/personer\/und-forsk-ansatte\/fro\/bilde\/franck-bilde.jpg\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"200\" \/><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Foto: Vil \u00e5rets EU-valg i Frankrike handle om EU eller et valg for eller mot Macron? Illustrasjon: Colourbox.com &nbsp; KRONIKK: EU-valget foreg\u00e5r i samtlige EU-land denne uken. 751 seter skal fornyes i EU-parlamentet som ligger i Strasbourg. I Frankrike finner valget sted p\u00e5 s\u00f8ndag. 79 representanter skal velges. Valget vekker tradisjonelt lite interesse blant franskmenn. &hellip; <\/p>\n<p class=\"link-more\"><a href=\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/2019\/05\/26\/disse-vil-frigjore-frankrike\/\" class=\"more-link\">Continue reading<span class=\"screen-reader-text\"> &#8220;Disse vil &#8220;frigj\u00f8re&#8221; Frankrike&#8221;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1222","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1222","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1222"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1222\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1223,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1222\/revisions\/1223"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1222"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1222"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1222"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}