{"id":1224,"date":"2019-06-05T08:28:25","date_gmt":"2019-06-05T08:28:25","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/?p=1224"},"modified":"2019-06-05T21:11:46","modified_gmt":"2019-06-05T21:11:46","slug":"frankrikes-splittes-i-to-etter-eu-valget","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/2019\/06\/05\/frankrikes-splittes-i-to-etter-eu-valget\/","title":{"rendered":"Frankrikes splittes i to etter EU-valget"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>
Utfallet av \u00e5rets EU-valg i Frankrike bekreftet at den tradisjonelle venstre\/h\u00f8yre akse er borte. Illustrasjon: Colourbox.com<\/figcaption><\/figure>\n

KRONIKK: Ved f\u00f8rste \u00f8yekast virket \u00e5rets EU-valg i Frankrike positivt for demokratiet. En valgdeltagelse p\u00e5 over 50 prosent dempet inntrykket av at franskmenn ikke lenger var interessert i EU. Milj\u00f8partiet De gr\u00f8nnes gode resultat ga ogs\u00e5 grunn til optimisme for de som \u00f8nsket en tredje vei mellom Frankrikes president Emmanuel Macrons liberalisme og nasjonalpopulismen til Marine Le Pen, leder for partiet Nasjonal Samling. Et n\u00e6rmere blikk p\u00e5 valgresultatene viser at situasjonen er mer urovekkende for Frankrike.<\/p>\n

Nasjonal Samling stilte opp med listen\u00a0Ta makten\u00a0(Prenez le pouvoir) og ble valgvinner med 23,31 prosent av stemmene. Marine Le Pen kan n\u00e5 triumfere med \u00e5 si at hennes parti har blitt landets st\u00f8rste og det eneste reelle alternativ til Macrons parti Republikken Fremad! (La R\u00e9publique en Marche!)<\/p>\n

Hennes resultat blir ofte omtalt i medier som svakere enn ved forrige EU-valg i 2014, der Nasjonal Samlings forgjenger, Nasjonal Front, fikk 24,86 prosent. Det stemmer i prosenter, men ikke i avgitte stemmer. Partiet \u00f8kte sin oppslutning med nesten 570.000 stemmer.<\/p>\n

Macron ble indirekte valgets taper. Den sentrumsliberale listen som han st\u00f8ttet,\u00a0Gjenf\u00f8delsen\u00a0(La Renaissance), fikk 22,41 prosent og kom 0,9 prosent bak Nasjonal Samling. Han kan likevel tr\u00f8ste seg med at tapet med mindre enn fryktet i et Frankrike som har v\u00e6rt preget av sosial uro i et halvt \u00e5r.<\/p>\n

Han involverte seg direkte i valgkampen og mobiliserte en del usikre velgere ved \u00e5 gj\u00f8re valget n\u00e6rmest til en avstemning for EU og ham, og mot Marine Le Pens EU-skeptiske budskap. Nederlaget skadet til en viss grad hans prestisje. Det kan f\u00e5 f\u00f8lger for hans ambisjon om \u00e5 v\u00e6re drivkraften bak EUs fornyelse.<\/p>\n

Samtidig vil hans parti Republikken Fremad! og Marine Le Pens Nasjonal Samling ha 23 representanter hver i EU-parlamentet fram til Brexit blir et faktum. Nederlaget er dermed mindre \u00e5penbart. I tillegg vil den liberale gruppen i EU-parlamentet, hvor innvalgte medlemmer av Gjenf\u00f8delsen vil sitte, f\u00e5 en n\u00f8kkelstilling.<\/p>\n

Sosialdemokratene og kristendemokratene trenger deres st\u00f8tte for \u00e5 f\u00e5 flertall mot euroskeptikerne n\u00e5r nye EU-lover skal vedtas. Nasjonal Samling vil p\u00e5 sin side ikke lenger bli ansett som junior-partner i den h\u00f8yrepopulistiske alliansen som bygges opp i EU-parlamentet og som ledes av Matteo Salvini, Italias visestatsminister.<\/p>\n

Macron og Le Pen innkasserte for \u00f8vrig bonusseire. For Macron handlet EU-valget om \u00e5 fortsette omkalfatringen av Frankrikes politiske landskap som startet for to \u00e5r siden da han ble valgt som president.<\/p>\n

President- og parlamentsvalget i 2017 t\u00f8mte de etablerte partiene for velgere. I f\u00f8rste omgang rammet dette venstresiden og s\u00e6rlig sosialistpartiet, som n\u00e6rmest forsvant fra valgurnene.<\/p>\n

I \u00e5r ble fokuset mer rettet mot de konservative og deres parti Republikanerne (les R\u00e9publicains). Det gikk over all forventning for Macron. Republikanernes liste,\u00a0Unionen for h\u00f8yre og sentrum\u00a0(Union de la droite et du centre), fikk under 8,5 prosent av stemmene. Det er det verste resultatet for dem siden EU-valget ble holdt for f\u00f8rste gang i 1979. 27 prosent av deres velgere flyktet til Macrons liste, mens 18 prosent stemte p\u00e5 Le Pens liste. Republikanerne fikk over 5 prosent av stemmene kun i 27 av landets 95 fylker p\u00e5 fastlandet og i franske oversj\u00f8iske territorier. Krisetilstanden f\u00f8rte til at partilederen Laurent Wauquiez gikk av 2. juni.<\/p>\n

Venstresiden var p\u00e5 sin side splittet i flere lister. Sosialistenes liste,\u00a0For et milj\u00f8vennlig og sosialt EU\u00a0(Envie d\u2019Europe \u00e9colologique et sociale) passerte s\u00e5 vidt 6 prosent. De fikk ikke over 20 prosent av stemmene i ett eneste av landets 95 fylker p\u00e5 fastlandet og i oversj\u00f8iske territorier. I kun 25 fylker fikk de over 10 pprosent. En splittet venstreside – Jean-Luc M\u00e9lenchons venstreradikale liste\u00a0Det ukuelige Frankrike\u00a0(La France Insoumise) fikk kun 6,3 prosent, – og en svekket h\u00f8yreside, inneb\u00e6rer i at Macron vil beholde makten hvis han f\u00e5r landet p\u00e5 noenlunde rett kj\u00f8l.<\/p>\n

For Marine Le Pen var en konsolidering av Nasjonal Samling p\u00e5 landsbasis like viktig som \u00e5 sl\u00e5 Macron. Det handlet ikke bare om tapet mot Macron ved presidentvalget for to \u00e5r siden, men ogs\u00e5 om \u00e5 se inn i fremtiden. Nasjonal Samling vant i to tredjedeler av landets 95 fylker p\u00e5 fastlandet og i 7 av 10 Frankrikes oversj\u00f8iske territorier. Til gjengjeld vant\u00a0Gjenf\u00f8delsen\u00a0kun i \u00e9n tredjedel av landets fylker p\u00e5 fastlandet og i 3 av 10 landets oversj\u00f8iske territorier.<\/p>\n

Republikken Fremad! er egentlig sterkt kun i storbyene. Og det finnes flere unntak. Blant landets 15 st\u00f8rste byer ble Marseille, Nice, Toulon, Reims eller Le Havre tapt til Nasjonal Samling. Le Pen dominerer dermed i mesteparten av det ikke-urbane og det avindustrialiserte Frankrike. Mange som tok p\u00e5 seg gule vester eller som sympatiserte med protesten, stemte p\u00e5 henne.<\/p>\n

Valgutfallet tegner et bilde av et todelt Frankrike mellom Macron og Le Pen. Skillet g\u00e5r mellom by og bygd, sentrum og periferi og \u00abHave\u00bb og \u00abHave-nots.\u00bb Det finnes velgere som ikke godtar denne todelingen og som etterlyser alternativer. De kan i tillegg v\u00e6re genuint opptatt av b\u00e6rekraftige l\u00f8sninger for milj\u00f8krisen.<\/p>\n

Mange av dem gikk til De gr\u00f8nnes liste. Partiet Europe Ecologie (EU og milj\u00f8) fikk sitt beste resultat siden 2009 med 13,5 prosent. If\u00f8lge IPSOS gikk 20 prosent av venstrevelgerne som st\u00f8ttet Macron i 2017 og som ble skuffet over h\u00f8yredreiningen i hans politikk over til dem. Det gjenst\u00e5r \u00e5 se om de kan bli en \u00abtredje vei\u00bb alene eller sammen med andre.<\/p>\n

Men trenden er klar. Nasjonal Samling ligner et sn\u00f8skred som tar mer land valg etter valg. I mars 2020 er det kommunevalg i Frankrike. Ett \u00e5r senere er det regionsvalg. De vil si noe om styrkeforholdet mellom partier f\u00f8r presidentvalget i 2022. Tidligere har venstre- og h\u00f8yresiden klart \u00e5 samarbeide om \u00e5 hindre Nasjonal Samlings vei til makt lokalt, regionalt og nasjonalt ved \u00e5 danne en \u00abcordon sanitaire\u00bb. En slik l\u00f8sning kan bli truet hvis ingen av dem er levedyktig lenger.<\/p>\n

Tre scenarier kan skisseres for i 2022. I det f\u00f8rste lykkes president Macron med \u00f8konomiske og sosiale reformer. I s\u00e5 fall blir han gjenvalgt mot Marine Le Pen.<\/p>\n

I det andre scenariet mislykkes han derimot med reformprosessen, samtidig som det finnes noen p\u00e5 venstresiden eller h\u00f8yresiden som kan ta opp kampen mot Nasjonal Samling. I s\u00e5 fall blir presidentvalget et oppgj\u00f8r mellom h\u00f8yre og nasjonalpopulisme, slik det var i 2002 med president Jacques Chirac og faren til Marine Jean-Marie Le Pen, eller et hittil usett oppgj\u00f8r mellom en venstrekandidat og Nasjonal Samling. Det forutsetter at begge fl\u00f8yer bygger seg opp igjen i n\u00e6rmeste framtid.<\/p>\n

I begge tilfeller blir utfallet mer \u00e5pent enn i 2002 eller 2017 da Macron vant. Nasjonal Samling er sterkere p\u00e5 landsbasis og velgerne er mer flyktige.<\/p>\n

I det siste scenariet lykkes Macron ikke, samtidig som verken venstresiden eller h\u00f8yresiden har gjenoppst\u00e5tt fra sine asker. Kanskje er de borte for godt. Da vil sentrumsliberalen Macron st\u00e5 alene mot nasjonalpopulisten Le Pen. Denne gangen med langt svakere sjanser til \u00e5 vinne.<\/p>\n

5. juni 2019 publiserte AreaS medlem Franck Orban en kronikk i <\/a>Forskning.no <\/a>om utfallet av den franske valgkampen ved\u00a0\u00e5rets EU-parlamentsvalg og todelingen av det politiske landskapet etter valget.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

KRONIKK: Ved f\u00f8rste \u00f8yekast virket \u00e5rets EU-valg i Frankrike positivt for demokratiet. En valgdeltagelse p\u00e5 over 50 prosent dempet inntrykket av at franskmenn ikke lenger var interessert i EU. Milj\u00f8partiet De gr\u00f8nnes gode resultat ga ogs\u00e5 grunn til optimisme for de som \u00f8nsket en tredje vei mellom Frankrikes president Emmanuel Macrons liberalisme og nasjonalpopulismen til … <\/p>\n

Continue reading “Frankrikes splittes i to etter EU-valget”<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1224","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1224","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1224"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1224\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1231,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1224\/revisions\/1231"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1224"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1224"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1224"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}