{"id":1228,"date":"2019-06-05T21:11:19","date_gmt":"2019-06-05T21:11:19","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/?p=1228"},"modified":"2019-06-05T21:11:27","modified_gmt":"2019-06-05T21:11:27","slug":"frankrikes-smittsomme-gule-feber","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/2019\/06\/05\/frankrikes-smittsomme-gule-feber\/","title":{"rendered":"Frankrikes smittsomme gule feber"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>
Er De gule vestene et nytt utbrudd i fransk historie eller har de kommet for \u00e5 bli? Illustrasjon: Colourbox.com<\/figcaption><\/figure>\n

KRONIKK: Ingen s\u00e5 dem komme. I november 2018 str\u00f8mmet demonstranter med gule refleksvester ut i gatene i Frankrike \u2013 f\u00f8rst i protest mot \u00f8kte drivstoffavgifter. Siden ble protestrepertoaret kraftig utvidet, og inspirerte til lignende bevegelser i en rekke andre land \u2013 med sv\u00e6rt ulik agenda. N\u00e5 ser det ut som De gule vestene er kommet for \u00e5 bli.<\/p>\n

Paris<\/p>\n

I juli 2018 besluttet den franske regjeringen at fartsgrensen p\u00e5 mindre trafikkerte veier skulle settes ned fra 90 til 80 km\/t. Allerede da begynte det \u00e5 ulme. Egentlig hadde det ulmet i 20\u201330 \u00e5r, men hverken eksperter eller politikere skj\u00f8nte det. De som bor utenfor byene, i de delene av Frankrike som demografen Herv\u00e9 Le Bras kalte \u00abden tomme diagonalen\u00bb, er \u00abde glemte\u00bb eller som de selv sier, \u00abde usynlige\u00bb. De har d\u00e5rlig r\u00e5d og er n\u00f8dt til \u00e5 bruke bilen bare de skal p\u00e5 jobb, til tannlegen eller p\u00e5 butikken. N\u00e6rmeste offentlige kontor ligger i gjennomsnitt 14 minutter fra hjemmet. Videoappellen som hypnoterapeut og sikkerhetsekspert Jacline Moureau lanserte i Bretagne i slutten av oktober 2018, gikk viralt. \u00abVi (bilister) er m\u00f8kka lei\u00bb, sa hun til president Macron. Fem millioner s\u00e5 videoen. To uker senere marsjerte 288 000 over hele landet if\u00f8rt gule refleksvester. M\u00e5let var \u00e5 bli sett. Det lyktes over all forventning. P\u00e5 et tidspunkt vaklet hele republikken.<\/p>\n

Voldelig utvikling<\/p>\n

Til \u00e5 begynne med blokkerte De gule vestene rundkj\u00f8ringer utenfor byene. Der oppsto det en enest\u00e5ende samh\u00f8righet p\u00e5 barrikadene, der demonstrantene kunne feire jul med champagne i kassevis donert som en st\u00f8tteerkl\u00e6ring fra selveste Brigitte Bardot. 8 av 10 franskmenn oppga at de sympatiserte med parolene, men ikke med alt bevegelsen foretok seg. Det ble etter hvert mye h\u00e6rverk, og utrykk for b\u00e5de rasisme og antisemittisme. Ved en rekke anledninger har demonstrasjonene resultert i vold, ofte hjulpet av \u00ables casseurs\u00bb, profesjonelle p\u00f8bler som bare er ute etter br\u00e5k og h\u00e6rverk. Det har v\u00e6rt voldsomme gatekamper i Paris, Bordeaux og andre byer hver l\u00f8rdag de siste m\u00e5nedene. Turister er blitt advart mot \u00e5 komme, mindre butikker har g\u00e5tt konkurs, og arbeidsledigheten har \u00f8kt.<\/p>\n

Volden kulminerte allerede 1. desember 2018, da De gule vestene i selskap av p\u00f8bler stormet Triumfbuen. Politiet klarte s\u00e5 vidt \u00e5 tvinge demonstrantene tilbake. To politibusser ble blokkert, og noen kastet brannbomber inn i dem. Det var et mirakel at ingen mistet livet. Macron var p\u00e5 G20-m\u00f8te i Argentina da han fikk telefon om at republikken sto for fall. Ved en annen anledning tidlig i januar 2019 klarte en liten gruppe gule vester ved hjelp av en gaffeltruck \u00e5 knuse inngangsd\u00f8ren til regjeringstalsmannens kontor. Statsr\u00e5den m\u00e5tte evakueres. Politiet har svart med hardt mot hardt, blant annet med LDB-gummikuler. Disse har dimensjon p\u00e5 st\u00f8rrelse med et \u00f8ye, og flere demonstranter er blitt blindet eller har mistet en h\u00e5nd. Politivolden har p\u00e5 sin side bidratt til \u00e5 radikalisere bevegelsen. Det f\u00f8rte til rene gateslag, s\u00e6rlig 16. mars, da paradegaten Champs-Elys\u00e9es ble en ren slagmark. P\u00f8blene i svart
\nf\u00f8rte an, men en del gule sluttet seg til. Black blocs er n\u00e5 blitt til Yellow Blocks. Ved flere anledninger i Paris og i andre franske byer fant gatekamper sted mellom antifascister og h\u00f8yreekstreme fra ulike milj\u00f8er (Zouaves, G\u00e9n\u00e9ration Identitaire, GUD\/Bastion social, Action fran\u00e7aise). Begge leirer tok ved minst \u00e9n anledning p\u00e5 seg gule vester som forkledning, noe som viser hvor krevende det er \u00e5 definere denne bevegelsen. Noen ekstremister yppet ogs\u00e5 til v\u00e6pnet oppr\u00f8r. Regjeringen satte p\u00e5 sin side inn en spesialavdeling fra h\u00e6ren for \u00e5 vokte viktige bygninger. Heldigvis ble ingen skudd avfyrt \u2013 s\u00e5 langt. Det hadde v\u00e6rt en katastrofe.<\/p>\n

Elitens manglende bakkekontakt<\/p>\n

Ingen foruts\u00e5 omfanget oppr\u00f8ret skulle f\u00e5. Det skyldes i stor grad Macrons og maktelitens mangel p\u00e5 bakkekontakt og manglende evne til \u00e5 leve seg inn i realiteten for vanlige franskmenn som sliter. Riktignok var oppr\u00f8ret allerede merkbart ved presidentvalget i 2017, da mesteparten av landets tradisjonelle politikere ble vraket. Stadig flere satt hjemme eller ga sin stemme til ytre venstre- eller ytre h\u00f8yre. Disse fors\u00f8kte \u00e5 ri p\u00e5 \u00abtapernes\u00bb misn\u00f8ye p\u00e5 hver sin m\u00e5te. Det er ikke f\u00f8rste gang spontane bevegelser har fors\u00f8kt \u00e5 bryte kodene. I Bretagne i 2013 tok b\u00f8ndene \u00abr\u00f8de toppluer\u00bb p\u00e5 seg i kampen mot president Hollandes milj\u00f8skatt og nedbygging av fransk landbruk. I 2016 startet \u00abOppe hele natten\u00bb-bevegelsen som en sosial protest mot innf\u00f8ringen av en ny arbeidsmilj\u00f8lov, med rot p\u00e5 Place de la R\u00e9publique i Paris. Den utviklet seg gradvis til \u00e5 bli en bredere protestbevegelse og ble en test p\u00e5 direkte demokrati p\u00e5 samme m\u00e5te som Occupy i USA eller 15M-bevegelsen i Spania. Globaliseres.<\/p>\n

Globaliseres<\/p>\n

I dag har flere land latt seg inspirere av De gule vestene (se utfyllende faktaboks t.h.). Som regel er det i mer beskjeden st\u00f8rrelse og med varierende betydning og politisk fortegn. I Belgia protesterer man for sosial rettferdighet og kj\u00f8pekraft, mens i Tysland ble symbolet brukt av ytre h\u00f8yre mot innvandring. I Algerie har De gule vestene til en viss grad inspirert ungdommen til \u00e5 protestere mot president Bouteflikas femte mandat, mens egyptiske myndigheter p\u00e5 sin side forb\u00f8d salget av gule refleksvester over hele landet av frykt for en ny politisk eksplosjon. Like fullt er vesten blitt et symbol for revolusjon.<\/p>\n

Konspirasjonsdemoner<\/p>\n

De gule vestene utgj\u00f8r en grasrot, men er i likhet med Den arabiske v\u00e5ren ogs\u00e5 en 2.0-bevegelse som utnytter sosiale medier for alt de er verdt. Ukritisk kildebruk har imidlertid medvirket til spredningen av fake news. En unders\u00f8kelse gjort av Ifop i Frankrike p\u00e5 slutten av 2018 viste at 10 prosent av franskmenn trodde den franske staten sto bak attentatet mot julemarkedet i Strasbourg 11. desember. I sin granskning av De gule vestene, fant stiftelsen Fondation Jean-Jaur\u00e8s og Conspiracy Watch at annenhver gul vest trodde at staten manipulerte informasjonen for \u00e5 dekke over sosial uro. Det ble ogs\u00e5 avdekket at De gule vestene og deres tilhengere har mer tiltro til konspirasjonsideer enn resten av befolkningen.<\/p>\n

Mer vold i vente?<\/p>\n

I januar fors\u00f8kte presidenten og regjeringen \u00e5 finne en utvei. Resultatet ble en landsdekkende debatt hvor alle franskmenn ble invitert til \u00e5 si sin mening. Fire temaer ble valgt: overgangen til en milj\u00f8vennlig \u00f8konomi, skatte- og avgiftspolitikk, statsborgerskapet og hvordan staten er organisert. En enorm mengde tilbakemeldinger str\u00f8mmet til Elys\u00e9e-palasset, men lite er forel\u00f8pig kommet ut av det. Et flertall av franskmennene er lei av kaoset og vil ha tilbake ro og orden, mens kjernen i De gule vestene ikke ser at en politisk l\u00f8sning vil tjene deres sak og nekter \u00e5 g\u00e5 inn i enhver form for dialog med regjeringsmakten. De nekter \u00e5 organisere seg og vil heller ikke representeres av fagforeninger eller politiske partier. De som har stukket hodet ut, er blitt ansett for \u00e5 v\u00e6re en del av \u00absystemet\u00bb, og truet av andre medlemmer.<\/p>\n

Hva n\u00e5, lille land.<\/p>\n

Etter dette gule \u00abjordskjelvet\u00bb er det n\u00e5 \u00abparadoks\u00bb som best beskriver folkeoppr\u00f8ret. De gule vestene er blitt en inspirasjonskilde i flere land, men har mistet mye st\u00f8tte p\u00e5 hjemmebane og har til en viss grad latt seg forf\u00f8re av ytterligg\u00e5ende krefter. Det ser ikke ut til at De gule vestene akter \u00e5 gi seg. Ei heller Emmanuel Macron. Presidenten har deltatt i en rekke maratondebatter rundt om i Frankrike, og imponerer med sin intellektuelle kapasitet, men kan ikke dy seg fra \u00e5 komme med nedsettende uttalelser. Debattene har imidlertid hjulpet ham p\u00e5 meningsm\u00e5lingene. Men fortsatt er det et gap, for ikke \u00e5 si en avgrunn, mellom De gule vestene og makteliten, i deres \u00f8yne personifisert nettopp ved Macron, som de har lagt for hat. Dette gapet har eksistert siden Revolusjonen og vil fortsette \u00e5 eksistere s\u00e5 lenge ingen t\u00f8r \u00e5 stenge eliteskolene, slik Eva Joly foreslo i sin presidentvalgkamp i 2012. Den delen av befolkningen som De gule vestene representerer, m\u00e5 oppn\u00e5 noe. Det har de allerede gjort gjennom tiltak som regjeringen vedtok noks\u00e5 raskt. Over tid vil disse tiltakene koste 10 milliarder euro. S\u00e5 det er tross alt ikke sm\u00e5tterier. Men De gule vestene har i mellomtiden endret sine krav og vil n\u00e5 gi \u00abfolket\u00bb mer direkte styring i landet. Det er dermed for tidlig \u00e5 si om deres bevegelse er kommet for \u00e5 bli \u2013 i en eller annen organisert form \u2013 eller om den kommer til \u00e5 f\u00f8ye seg inn i en lang rekke av politiske og sosiale utbl\u00e5sninger som fransk historie er kjent for. Det brennende \u00f8nsket om likestilling og rettferdighet kan drukne i kaoset som utledes av oppr\u00f8ret. Det beste man kan h\u00e5pe p\u00e5 \u2013 for \u00e5 parafrasere et kjent sitat fra Georg Bu\u0308chner om 1789 \u2013 er at revolusjonen denne gangen ikke spiser sine egne barn.<\/p>\n

AreaS medlem Franck Orban og Vibeke Knopp Rachline publiserte en kronikk i mai-utgaven av Aftenposten Innsikt om fenomenet “De gule vestene” i Frankrike og om bevegelsens betydning. Kronikken er bak betalingsmur.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

KRONIKK: Ingen s\u00e5 dem komme. I november 2018 str\u00f8mmet demonstranter med gule refleksvester ut i gatene i Frankrike \u2013 f\u00f8rst i protest mot \u00f8kte drivstoffavgifter. Siden ble protestrepertoaret kraftig utvidet, og inspirerte til lignende bevegelser i en rekke andre land \u2013 med sv\u00e6rt ulik agenda. N\u00e5 ser det ut som De gule vestene er kommet … <\/p>\n

Continue reading “Frankrikes smittsomme gule feber”<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1228","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1228","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1228"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1228\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1229,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1228\/revisions\/1229"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1228"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1228"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1228"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}