{"id":1313,"date":"2019-09-30T09:11:40","date_gmt":"2019-09-30T09:11:40","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/?p=1313"},"modified":"2019-09-30T09:24:53","modified_gmt":"2019-09-30T09:24:53","slug":"tre-kronikker-av-daniel-lees-fryer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/2019\/09\/30\/tre-kronikker-av-daniel-lees-fryer\/","title":{"rendered":"To kronikker av Daniel Lees fryer"},"content":{"rendered":"

Sommeren 2019 publiserte Daniel Lees Fryer to kronikker med f\u00f8lgende tittel: Anti-universitet n\u00e5!<\/a>; Peterloo: \u00abDere er mange, de er f\u00e5\u00bb<\/a> .<\/p>\n

Anti-universitet n\u00e5!<\/h2>\n

For noen uker siden deltok jeg i Antiuniversity Festival i London. Festivalen tilbyr arrangementer og kurs i en rekke temaer: veving, kunstig intelligens, samskriving p\u00e5 t-banen, windrush-generasjonen, film, musikk med mer. Festivalen vokser og har sine r\u00f8tter i radikale og revolusjon\u00e6re bevegelser b\u00e5de innenfor og utenfor akademia. Festivalens uttalte m\u00e5l om \u00e5 avinstitusjonalisere kunnskap og l\u00e6ring kan v\u00e6re et viktig bidrag i nyere diskusjoner om avkoloniseringen av h\u00f8yere utdanning.<\/p>\n

I Shoreditch i London i 1967 startet en gruppe akademikere, kunstnere og aktivister Antiuniversity of London. M\u00e5let var \u00e5 utfordre \u00abthe intellectual bankruptcy and spiritual emptiness of the educational establishment both in Britain and the rest of the Western World\u00bb. Inspirert av Free University of New York, og med et tydelig \u00abnew left\u00bb og marxistisk preg, tilb\u00f8d Antiuniversity of London kurs uten studiepoeng, karakter eller grad, \u00e5pne for alle interesserte, med ingen krav om forkunnskap og akademiske kvalifikasjoner. Den skulle bryte ned skillene mellom l\u00e6rer og student, mellom skolen og samfunnet, og skape rom for diskusjon, (gjen)oppdagelse og \u00e5penbaring. Kursene og m\u00f8tene skulle v\u00e6re eksperimenterende og revolusjon\u00e6re, om de tok for seg lydpoesi, kvinner og revolusjon, Black Power-bevegelsen, geriljakrig eller psykiatri. De ble ledet av kjente figurer og intellektuelle som C. L. R. James, Stuart Hall og Juliet Mitchell. Prosjektet varte i cirka ett \u00e5r.<\/p>\n

Spol fram noen ti\u00e5r og ideen om anti-universitetet f\u00e5r nytt liv. Denne gangen, i 2015, st\u00e5r universitetets stadig \u00f8kende akademiske og administrative hierarki, markedifisering og studieavgifter blant utfordringene. (Studieavgift varierer i Storbritannia, men mange studenter i England og Wales betaler n\u00e5 ca. 100.000 kr i \u00e5ret.) I motsetning til sin forl\u00f8per har dagens anti-universitet, Antiuniversity Now, ingen faste lokaler, ingen tilsatte eller semesterregistrerte studenter, og ingen ambisjoner om \u00e5 bli institusjon. Den tar et eksplisitt \u00abantikapitalistisk, anarkistisk, feministisk, antirasistisk, avkoloniserende, antifascistisk, queer, trans og sexarbeider-inklusiv\u00bb standpunkt. M\u00e5let er \u00e5 tilby gratis, tilgjengelige og inkluderende arrangementer basert p\u00e5 ikke-hierarkiske, deltakende og demokratiske l\u00e6ringsformer. Arrangementene kan handle om hva som helst, og hvem som helst kan arrangere dem. Man trenger ikke v\u00e6re noen Stuart Hall eller Juliet Mitchell.<\/p>\n

Antiuniversity Now holder arrangementer fortl\u00f8pende, men de fleste aktivitetene skjer under den \u00e5rlige Antiuniversity Festival. \u00c5rets festival, den femte siden 2015, gikk over en uke, fra 15. til 22. juni, med over 130 arrangementer p\u00e5 forskjellige steder i Storbritannia, hovedsakelig i London, men ogs\u00e5 lenger unna i Paris og i Boulder, Colorado. P\u00e5 disse arrangementene kunne man blant annet g\u00e5 seg vilt p\u00e5 tur i Hackney, bygge egen FM-sender og l\u00e6re seg queer-tango. Noen h\u00f8ydepunkter for meg inkluderte br\u00f8dbaking l\u00f8st inspirert av Pjotr Kropotkins Erobringen av br\u00f8det og en workshop og diskusjon om trening og bruk av egen stemme i talesyntese.<\/p>\n

I de nyere diskusjonene om avkolonisering av h\u00f8yere utdanning representerer anti-universitetet et forfriskende bidrag. Avinstitusjonalisering, alts\u00e5 i dette tilfellet \u00e5 frigj\u00f8re kunnskap og l\u00e6ring fra en stadig ekskluderende og monopoliserende institusjon, handler om \u00e5 se akademia b\u00e5de innenfra og utenfra. Anti-universitetet utfordrer dagens universiteter og h\u00f8gskoler, og tilbyr et alternativt rom for \u00e5 skape og dele kunnskap og erfaringer. Den er ikke bundet av akademias tradisjonelle og iboende konservative strukturer, eller av markedskrefter og et \u00abbehov\u00bb for \u00e5 m\u00e5le det som m\u00e5les kan. Det overordnende m\u00e5let med Antiuniversity Now er ikke \u00e5 reformere akademia. Det er \u00e5 lage nye, \u00e5pne, inkluderende kunnskapsarenaer, uavhengig av dagens h\u00f8yere utdanningsinstitusjoner. Men anti-universitetets posisjon kan v\u00e6re med \u00e5 p\u00e5virke akademias framtidige former, dets kunnskapssyn, tilgjengelighet og \u00e5penhet.<\/p>\n

\u00c5 avkolonisere h\u00f8yere utdanning kan bety \u00e5 avinstitusjonalisere den. Som Joseph Berke, en av anti-universitetets initiativtakere, skal ha skrevet i 1968: \u00abVi m\u00e5 ta et skritt utenfor [den strukturen vi kjenner] for \u00e5 kunne se den. Men vi kan ikke ta et skritt hvis det ikke er noe sted \u00e5 sette beinet\u00bb. Anti-universitetet og liknende eksperimenter kan gi et fotfeste og v\u00e6re starten p\u00e5 en ny-gammel, alternativ vei.<\/p>\n

Peterloo: \u00abDere er mange, de er f\u00e5\u00bb<\/h2>\n

16. august var det 200 \u00e5r siden \u00abPeterloo\u00bb-massakren i Manchester, England. Dagen da titusenvis av fredelige demonstranter samlet seg i St Peter\u2019s Field for \u00e5 kreve parlamentariske reformer. Dagen da demonstrantene ble angrepet av det lokale kavaleriet. Dagen da 18 til slutt ble drept og flere hundre ble skadet. Dagen som ble inspirasjon for Percy Bysshe Shelleys dikt \u00abThe Masque of Anarchy\u00bb og n\u00e5 nylig en ny film (\u00abPeterloo\u00bb) av Mike Leigh.<\/p>\n

Hovedtaleren i St Peter\u2019s Field den 16. august 1819 var Henry Hunt. Hunt og andre reformister ville blant annet ha bedre representasjon i parlamentet, utvidet stemmerett og en slutt p\u00e5 barnearbeid. Deres ideer og popularitet blant den stadig voksende arbeiderklassen ble sett p\u00e5 som en trussel, og myndighetene i Manchester fryktet oppt\u00f8yer.<\/p>\n

Da Hunt begynte \u00e5 tale, ble byens konstabler bedt om \u00e5 arrestere ham. Den lokale \u00abyeomanry\u00bb, et frivillig kavaleri best\u00e5ende av fabrikkeiere, handelsmenn og butikkeiere, og \u00abhusaren\u00bb (h\u00e6rens kavaleri) ble sendt inn for \u00e5 beskytte konstablene og for \u00e5 holde orden. Men i den trange folkefylte plassen hvor det stod 60.000-100.000 mennesker, ble det fullstendig kaos. Kavaleriet hadde lite plass \u00e5 man\u00f8vrere seg i og yeomanry gikk amok med hest og sabel blant demonstrantene. I l\u00f8pet av bare noen f\u00e5 minutter ble elleve drept og flere hundre skadet (ytterlige syv d\u00f8de som f\u00f8lger av skadene sine).<\/p>\n

Klassehat og kvinnehat<\/p>\n

Historikeren E. P. Thompson kaller Peterloo en sentral hendelse i Englands sosiale og politiske historie, og han beskriver angrepet som \u00abthe panic of class hatred\u00bb (klassehatets panikk). Det er vel lett \u00e5 forst\u00e5 hvorfor. Arbeidere i verdens raskeste voksende industriby ville ha forandring. Etter flere \u00e5r med krig (Napoleonskrigene tok slutt i 1815), \u00f8delagte avlinger (\u00ab\u00e5ret uten sommer\u00bb var i 1816) og \u00f8kte importavgifter (\u00abCorn Laws\u00bb ble f\u00f8rst introdusert i 1815) gikk matprisene opp og gjennomsnittsl\u00f8nnen ned. Misn\u00f8yen tok ulike former: Det ble folkem\u00f8ter, protester og oppt\u00f8yer, sabotasje, streik og oppr\u00f8r. (Vel \u00e5 merke var det fortsatt ulovlig \u00e5 organisere seg i f\u00f8lge Combinations Act fra 1799, \u00aban act to prevent unlawful combinations of workmen\u00bb.) Manchester and Salford Yeomanry ble opprettet i 1817 for \u00e5 stanse dette antatte oppvigleriet. Men yeomanry ble latterliggjort i aviser som Manchester Observer, og i St Peter\u2019s Field gikk de til angrep mot folk med bannere og folk de kjente igjen fra tidligere demonstrasjoner og m\u00f8ter. De var bitre, de var nok redde\u2014og noen var visst fulle\u2014og hatet de bar med seg ble utl\u00f8st i den spente situasjonen.<\/p>\n

I tillegg til dette klasseperspektivet er det ogs\u00e5 verdt \u00e5 merke at et uforholdsmessig stort antall drepte og skadede var kvinner. Stadige flere kvinner jobbet i Manchesters voksende tekstilindustri. Mange hadde m\u00f8tt opp i St Peter\u2019s Field og noen krevde stemmerett for alle. Den nystiftede Manchester Female Reform Society var for eksempel til stede og var godt synlig i sine hvite kl\u00e6r. Angrepet p\u00e5 de som var samlet i St Peter\u2019s Field den dagen bygget antakeligvis ikke bare p\u00e5 klassehat, men ogs\u00e5 kvinnehat.<\/p>\n

Etter Peterloo<\/p>\n

Massakren ble rapportert i pamfletter og flere lokale og nasjonale aviser. (Det var Manchester Observer som f\u00f8rst brukte navnet Peterloo\u2014etter slaget ved Waterloo noen \u00e5r tidligere\u2014for \u00e5 betegne det som skjedde.) Det var mye sympati og st\u00f8tte for demonstrantene og sterke ford\u00f8mmelser mot myndighetene. Men reaksjonen fra regjeringen ble innf\u00f8ring av nye, strengere lover. Disse lovene skulle blant annet forhindre store folkem\u00f8ter, kneble radikale aviser og gj\u00f8re det lettere for \u00e5 sikte og arrestere antatte br\u00e5kmakere.<\/p>\n

De parlamentariske reformene Hunt og andre kjempet for ble det ikke noe av. Det m\u00e5tte flere hendelser og bevegelser til for at det skulle skje. Men Peterloo er utvilsomt en viktig og sentral del av Englands sosiale og politiske historie og ikke minst arbeiderbevegelsens historie.<\/p>\n

Ye are many, they are few<\/p>\n

Da poeten Percy Bysshe Shelley fikk h\u00f8re om massakren skrev han diktet \u00abThe Masque of Anarchy\u00bb. Det ble ikke utgitt f\u00f8r etter hans d\u00f8d, flere \u00e5r etter Peterloo, men diktet fanget opp det grusomme som skjedde i Manchester samtidig som det ble et kamprop mot urett og en sterk oppfordring til sivil ulydighet og ikke-voldelig motstand.<\/p>\n

\u00abRise, like lions after slumber \/ In unvanquishable number! \/ Shake your chains to earth like dew \/ Which in sleep had fallen on you: \/ Ye are many\u2014they are few!\u00bb<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Sommeren 2019 publiserte Daniel Lees Fryer to kronikker med f\u00f8lgende tittel: Anti-universitet n\u00e5!; Peterloo: \u00abDere er mange, de er f\u00e5\u00bb . Anti-universitet n\u00e5! For noen uker siden deltok jeg i Antiuniversity Festival i London. Festivalen tilbyr arrangementer og kurs i en rekke temaer: veving, kunstig intelligens, samskriving p\u00e5 t-banen, windrush-generasjonen, film, musikk med mer. Festivalen … <\/p>\n

Continue reading “To kronikker av Daniel Lees fryer”<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1313","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1313","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1313"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1313\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1318,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1313\/revisions\/1318"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1313"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1313"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1313"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}