{"id":1396,"date":"2020-02-13T10:25:01","date_gmt":"2020-02-13T10:25:01","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/?p=1396"},"modified":"2020-02-13T10:25:15","modified_gmt":"2020-02-13T10:25:15","slug":"kan-weimartriangelen-bli-eus-nye-ryggrad","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/2020\/02\/13\/kan-weimartriangelen-bli-eus-nye-ryggrad\/","title":{"rendered":"Kan Weimartriangelen bli EUs nye ryggrad?"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>
Hvordan vil maktbalansen i EU endres som f\u00f8lge av Brexit? Illustrasjon: Colourbox.com<\/figcaption><\/figure>\n

KRONIKK: President Macrons statsbes\u00f8k til Polen 3.-5- februar var en forventet og logisk f\u00f8lge av Brexit. Med britene ute av Unionen flyttes EUs tyngdepunkt \u00f8stover. En h\u00f8yere grad av samhandling mellom tre n\u00f8kkelland i EUs s\u00f8rlige, sentrale og \u00f8stlige region, dvs. Frankrike, Tyskland og Polen kan utgj\u00f8re EUs nye ryggrad i fremtiden. En gammel id\u00e9 fra tidlig p\u00e5 1990-tallet graves dermed opp: Weimartriangelen. Tidligere har den ikke munnet ut i noe konkrete. Kan dette endres?<\/p>\n

Historien om Weimartriangelen preges av geopolitiske omveltninger. Den f\u00f8rste kom i 1989-91 med blokkavviklingen, Tysklands gjenforening og Sovjetunionens oppl\u00f8sning. Disse hendelser \u00e5pnet for at EU kunne utvikle seg fra \u00e5 v\u00e6re et hovedsakelig \u00f8konomisk vesteuropeisk forbund rettet mot \u00f8stblokken til \u00e5 bli et integrert politisk prosjekt for \u00e5 gjenforene \u00d8st- og Vest-Europa og for \u00e5 gj\u00f8re EU til en global akt\u00f8r i en verden preget av nye handelsblokker.<\/p>\n

Den 28. august 1991 inviterte dav\u00e6rende Tysklands utenriksminister Hans-Dietrich Genscher sine kolleger fra Frankrike og Tyskland – Roland Dumas og Krzysztof Skubiszewski – til uformelle samtaler i Weimar, Th\u00fcringen. Dagen etter undertegnet de tre mennene en \u00abFelles erkl\u00e6ring for Europas fremtid\u00bb og grunnla Weimartriangelen som et forum for konsultasjon mellom de tre regjeringene. Frankrikes deltagelse i disse samtalene skulle gj\u00f8re forsoningsprosessen mellom tyskere og polakker – etter fransk-tysk etterkrigsmodell – lettere.<\/p>\n

Triangelen ble bedre kjent etter at statslederne i de tre landene fattet mer interesse for den. Fra 1991 ble det holdt trilaterale m\u00f8ter p\u00e5 utenriksministerniv\u00e5, forsvarsministerniv\u00e5, EU-ministerniv\u00e5 og statslederniv\u00e5. Med EU-utvidelsen til 10 nye land i 2004, s\u00e5 to nye land i 2007, beveget EUs tyngdepunkt\u00a0de facto<\/em>\u00a0seg mer \u00f8stover. Denne hendelsen fortjener i seg selv \u00e5 bli beskrevet som en ny geopolitisk omveltning i Europas moderne historie. Mange tenkte da at det tradisjonsrike fransk-tyske paret ikke lenger ville v\u00e6re i stand til alene \u00e5 kunne styre et EU med opp til tretti medlemmer, hvorav et stort antall kom \u00f8st for det tidligere jernteppet.<\/p>\n

Gitt st\u00f8rrelse og demografi ble Polen trukket inn som det tysk-franske parets opplagte forlengede arm \u00f8stover. Man h\u00e5pet bl.a. p\u00e5 at Weimartriangelen ville bli EUS nye ryggrad etter at \u00f8st og vest ble forent. Etter en dvaleperiode p\u00e5 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet kom triangelen igjen p\u00e5 dagsorden i juni 2016 gjennom en erkl\u00e6ring hvor EU-ministrene fra de tre landede slo fast at triangelen i det 21. \u00e5rhundre skulle skape mer samhold og solidaritet i Unionen.<\/p>\n

Det har alltid v\u00e6rt myter om hvilke unioner som finnes eller ikke finnes i Europa. Forestillingen om et latinsk Europa har levd lenge. De fire s\u00f8reuropeiske og latinske landene Frankrike, Spania, Italia og Portugal \u2013 hvor tyskerne tilf\u00f8yde Hellas under diskusjonen om hvem som skulle kvalifisere seg til eurosonen f\u00f8r 1999 og kalte de fem landene Club Med – forventes \u00e5 st\u00e5 sammen mot et idealisert nordeuropeisk og germansk inspirert Europa. I virkeligheten opptrer de som regel s\u00e5 ulikt at man knapt kan se noe felles trekk mellom dem. Det gjelder ogs\u00e5 myten om et tysk Europa.<\/p>\n

Myten om en eventuell ny akse mellom Paris, Berlin og Moskva har ogs\u00e5 levd lenge i USA-kritiske kretser fra Paris til Vladivostok. Et USA-dominert euroatlantisk Europa skulle erstattes med et rent paneuropeisk arkitektur som ville inkludere Russland. Konturene av en slik kunne sees under Irak-krisen h\u00f8st 2002, da Tyskland, Frankrike og Russland pr\u00f8vde \u00e5 hindre at USA fikk fullmakt i FN for \u00e5 velte Saddam Hussein-regimet. Men en slik trio ble aldri noe alternativ til Washington pga. Russlands veksling mellom \u00f8st og vest, og europeernes handlingslammelse om \u00e5 ta tak i egen sikkerhet foruten USAs bruk av NATO som oppdemmingsverkt\u00f8y mot Moskva.<\/p>\n

Samarbeidet kalt Visegrad-landene kan ogs\u00e5 gi inntrykket at Ungarn, Polen, Den tsjekkiske republikk og Slovakia st\u00e5r samlet i EU. Det kan av og til v\u00e6re tilfellet. Men virkeligheten er mer komplisert. Disse landene opptrer samlet n\u00e5r dette passer dem og hver for seg n\u00e5r nasjonale interesser divergerer. Derfor pleier slike allianser eller unioner ikke til \u00e5 vare over lengre tid.<\/p>\n

Det samme kan sies om Weimartriangelen. Man vil gjerne skape inntrykket av at det skjer noe substansielt mellom Frankrike, Tyskland og Polen, men det forblir ofte kun demagogisk eller begrenset til mindre viktige saker, av flere grunner. F\u00f8rst m\u00e5 vi huske at Tyskland og Frankrike forholdte seg ulikt til EU-utvidelsen \u00f8stover. Tyskerne \u00f8nsket en rask prosess for \u00e5 f\u00e5 goodwill overfor \u00f8steuropeerne, sikre sin egen \u00f8stgrense og gjenskape sin innflytelsessf\u00e6re i Sentral-Europa. Det ga dem et momentum som franskmenn aldri tok igjen eller klarte \u00e5 balansere, selv om man fors\u00f8kte \u00e5 komme mer inn i \u00d8st- og Sentra-Europa eller utforsket mer sydlige allianser rundt Middelhavet.<\/p>\n

Paris \u00f8nsket p\u00e5 sin side at \u00f8stutvidelsen ikke skulle skade fordypningen, men m\u00e5tte etter hvert leve med at utvidelsen kom for tidlig, gikk for fort og truet EUs indre og ytre stabilitet. Dagens debatt om Frankrikes motstand mot diskusjoner om EU-medlemskap med Nord-Makedonia og Albania vitner om at slikt hensyn fortsatt veier tungt.<\/p>\n

I 2004 kom for \u00f8vrig den f\u00f8rste \u00f8stutvidelsen kun ett \u00e5r etter en alvorlig diplomatisk krise hvor kommende EU-medlemmer fra sentral-Europa som Ungarn, Polen og Den tsjekkiske republikk st\u00f8ttet USAs president George W. Bushs invasjon av Irak, mens Frankrike, Belgia og Tyskland – if\u00f8lge Donald Rumsfelds ber\u00f8mte formulering, \u00abOld Europe\u00ab – stod hardt imot. President Chirac ble rasende mot disse kandidatlandene og n\u00e6rmest kalte dem forr\u00e6dere.<\/p>\n

Spenningen mellom Paris og Warszawa varte over tid. De to hovedstedene forstod hverandre ofte ikke og kranglet om flere saker fra europeisk sikkerhet- og forsvar, landbruk, migrasjon til arbeidsinnvandring. I oktober 2018 anklaget president Macron den polske regjeringen for \u00e5 sabotere EUs beslutningsprosess og for \u00e5 undergrave Polen som rettsstat. Polske myndigheter ble ogs\u00e5 irritert over Macrons uttalelse om et EU i to hastigheter, mens de samtidig omfavnet Viktor Orb\u00e1ns illiberale modell.<\/p>\n

Til sammenligning har Tysklands forhold til Polen v\u00e6rt vekslende. Forbundskansleren Merkel har v\u00e6rt moderat i sin kritikk av polakkene. Hun har ogs\u00e5 v\u00e6rt en trofast st\u00f8ttespiller for Donald Tusk til han gikk av som president for Det europeiske r\u00e5d i november 2019. I kritiske EU-saker havner Tyskland likevel som regel p\u00e5 fransk side, mens Polen gang p\u00e5 gang fant en felles tysk-fransk front mot seg. For \u00e5 oppsummere har det tysk-franske forholdet ikke v\u00e6rt str\u00e5lende de siste \u00e5rene, samtidig som det tysk-polske forholdet har blitt kj\u00f8ligere og forholdet mellom Paris og Warszawa har trengt seri\u00f8s pleie.<\/p>\n

Brexit er det nye geopolitiske jordskjelv som stokker om kortene og oppfordrer til mer kompromissvilje og samarbeid. EUs tyngdepunkt flyttes denne gangen definitivt \u00f8stover. Som f\u00f8lge av dette blir Polen EUs femte st\u00f8rst land med tanke p\u00e5 befolkning og sjette st\u00f8rst \u00f8konomisk. Det har ikke g\u00e5tt Polens president Andrzej Duda hus forbi. Under pressekonferansen med Macron som kronet statsbes\u00f8ket i februar kom han med en klar beskjed til hele EU: \u00ab(..) Britenes avgang starter et nytt kapittel. Det er en ny tid som begynner. Rollene m\u00e5 fordeles p\u00e5 nytt. Den europeiske arkitekturen m\u00e5 forandres. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvordan dette kan gj\u00f8res p\u00e5 best mulig m\u00e5te for v\u00e5re innbyggere og v\u00e5re land.\u00bb<\/p>\n

Men \u00e5 oppn\u00e5 en slik anerkjennelse fra andre EU-land vil kreve en god dose t\u00e5lmodighet og betydelige konsesjoner fra polsk side.<\/p>\n

Macron innledet p\u00e5 sin side en sjarmoffensiv for \u00e5 reparere det skadede forholdet til Polen. F\u00f8r han kom dit insisterte Elys\u00e9e-palasset p\u00e5 at ingenting av betydning kunne gj\u00f8res i EU uten Polen. I Warszawa la den franske presidenten ikke skjul p\u00e5 at statsbes\u00f8ket var et taktskifte i forholdet mellom de to landene og en pekepinn p\u00e5 hvilken rolle Frankrike og Polen kan spille sammen i EU i framtiden. En slik gl\u00f8d kan ikke gj\u00f8re noe annet enn \u00e5 glede tyskerne, men kun til en viss grad, dvs. s\u00e5 lenge dette ikke truer deres privilegerte forhold til polakkene. De ser prim\u00e6rt p\u00e5 seg selv som det unnv\u00e6rlige bindeleddet mellom de to andre landene.<\/p>\n

Vedvarer velviljen mellom de tre landene, kan man ikke utelukke at Weimartriangelen kommer ut av dvaletilstanden og blir toneangivende. Om den b\u00f8r bli EUs ryggrad i framtiden kan diskuteres. EU-landene ser seg ikke n\u00f8dvendigvis tjent med at det gamle franske-tysk duovirat byttes ut med et fransk-polsk-tysk triumvirat. De tre store vil uansett m\u00e5tte bygge opp koalisjoner med alle andre land \u2013 store og sm\u00e5 -, for \u00e5 gjennomslag for sine prioriteringer.<\/p>\n

Det ligger ogs\u00e5 flere skj\u00e6r i sj\u00f8en mellom de tre store. Noen er strukturelle. De tre har ulike geostrategiske interesser som f\u00f8lge av demografi, geografisk beliggenhet og historie. Det gj\u00f8r at de ikke tolker bl.a. EUs naboskapspolitikk og sikkerhetspolitikk likt. Det s\u00e5 man bl.a. under Ukraina-krisen i 2014, da de tre regjeringen fors\u00f8kte \u00e5 st\u00e5 samlet ovenfor Russland, uten \u00e5 lykkes helt med det. Et dypere fransk-tysk-polsk samarbeid p\u00e5 sikt er ikke minst avhengig av at Polen blir en del av EUs indre kjerne, dvs. f\u00f8rst og fremst eurosonen.<\/p>\n

Andre skj\u00e6r er mer konjunkturpreget. Macrons tiln\u00e6rming til Putin og passiv-aggressive linje ovenfor Donald Trump og NATO bekymrer tyskerne og irriterer polakkene like mye som franskmenn kan v\u00e6re rasende p\u00e5 Polens anti-klimapolitikk, deres systematiske kritikk av Moskva og deres vekslende diskurs om behovet for et selvstendig forsvar for EU, noe som illustreres gjennom innkj\u00f8pet av 32 amerikanske F-35A kampfly i slutten av januar. Tyskland megler gjerne mellom de to andre landene, men kan ikke ut\u00f8ve noe reelt lederskap i EU s\u00e5 lenge Merkel sitter som kansler.<\/p>\n

Slike gnisninger tyder p\u00e5 at er et stykke igjen f\u00f8r de tre landene konvergerer i en felles visjon. Skal Weimartriangelen virkeliggj\u00f8res, kan Konferansen om Europas framtid, som begynner i 2020 og vil vare i to \u00e5r, v\u00e6re en passende anledning for at europeerne legger brexit definitivt bak seg og ser framover.<\/p>\n

10. februar 2020 publiserte AreaS medlem Franck Orban\u00a0en kronikk i europeiskpolitikk.no<\/a> om maktkonstellasjonen i EU etter Brexit og om muligheten for \u00f8kt koordinering mellom Frankrike, Tyskland og Polen i framtiden gjennom Weimartriangelen.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

KRONIKK: President Macrons statsbes\u00f8k til Polen 3.-5- februar var en forventet og logisk f\u00f8lge av Brexit. Med britene ute av Unionen flyttes EUs tyngdepunkt \u00f8stover. En h\u00f8yere grad av samhandling mellom tre n\u00f8kkelland i EUs s\u00f8rlige, sentrale og \u00f8stlige region, dvs. Frankrike, Tyskland og Polen kan utgj\u00f8re EUs nye ryggrad i fremtiden. En gammel id\u00e9 … <\/p>\n

Continue reading “Kan Weimartriangelen bli EUs nye ryggrad?”<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1396","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1396","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1396"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1396\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1397,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1396\/revisions\/1397"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1396"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1396"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1396"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}