{"id":1432,"date":"2020-09-17T14:36:18","date_gmt":"2020-09-17T14:36:18","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/?p=1432"},"modified":"2020-09-17T14:36:28","modified_gmt":"2020-09-17T14:36:28","slug":"koppskattopptoyene-30-ar-protestene-som-felte-thatcher","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/2020\/09\/17\/koppskattopptoyene-30-ar-protestene-som-felte-thatcher\/","title":{"rendered":"Koppskattoppt\u00f8yene 30 \u00e5r \u2013 protestene som felte Thatcher"},"content":{"rendered":"
\n
\"\"Politiet angriper demonstranter med hester p\u00e5 Trafalgar Square. Foto: James Bourne<\/span><\/div>\n

KRONIKK: 31. mars 1990 ble det store demonstrasjoner i Storbritannia mot innf\u00f8ring av den nye koppskatten (\u00abpoll tax\u00bb). I London ble det oppt\u00f8yer. 30 \u00e5r senere vekker fortsatt koppskattdemonstrasjonene og -oppt\u00f8yene sterke minner om folkelig oppr\u00f8r og det som skulle bli begynnelsen av slutten for Margaret Thatcher som statsminister.<\/p>\n

LES OGS\u00c5 av\u00a0Daniel Lees Fryer<\/a>:\u00a0Slaget ved Cable Street \u2014 en seier for antifascismen<\/a><\/strong><\/p>\n

Koppskatten<\/strong>
\n\u00abCommunity charge\u00bb, som det egentlig het, ble lansert av Det konservative parti i 1987 og ble f\u00f8rst innf\u00f8rt i Skottland i 1989. I 1990 stod England og Wales for tur. Skatten skulle lanseres i Nord Irland \u00e5ret etter, men det ble det ikke noe av.<\/p>\n

\n
\"\"
Margaret Thatcher<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n

Skatten fikk raskt navnet \u00abpoll tax\u00bb (hode- eller koppskatt) etter en lignende skatt som ble innf\u00f8rt i 1381. Den gangen ble koppskatten en av grunnene til \u00abbondeoppr\u00f8ret\u00bb (ogs\u00e5 kjent som \u00abden store oppstanden\u00bb). Den f\u00f8rte til store demonstrasjoner og oppt\u00f8yer, og b\u00e5de rikskansleren og riksskattmesteren ble drept da demonstranter stormet Tower of London 14. juni 1381.<\/p>\n

\u00abCommunity charge\u00bb var i likhet med den gamle koppskatten en personskatt hvor alle skulle betale samme bel\u00f8p for kommunenes sosialtjenester, uansett inntekt eller formue. (Studenter og arbeidsledige fikk avslag.) Den nye skatten skulle bli mer rettferdig enn den eksisterende eiendomsskatten: \u00abHvorfor skulle hertuger betale mer enn renovasjonsarbeidere?\u00bb spurte den konservative politikeren Nicholas Ridley. Men dette var langt fra rettferdig skattepolitikk. 70% av befolkningen m\u00e5tte betale mer under det nye skattesystemet, og noen familier m\u00e5tte betale 2-3 ganger det de hadde betalt under eiendomsskatten. Samtidig gikk toppskatten ned fra 87% til 40%. Dette ble sett p\u00e5 som en klar omfordeling av ressurser fra de fattige til de rike, og innf\u00f8ringen av den nye skatten skapte enorm og bred folkelig motstand. N\u00e6rmere 80% av befolkningen var i mot innf\u00f8ring av den nye skatten i f\u00f8lge meningsm\u00e5linger fra Times\/MORI.<\/p>\n

LES OGS\u00c5 om\u00a0<\/strong>Margaret Thatcher<\/strong><\/a>:\u00a0<\/strong>Ding dong \u2014 ett \u00e5r etter<\/strong><\/a><\/p>\n

\u00abCan\u2019t pay, won\u2019t pay!\u00bb\u00a0\u00a0\u00a0<\/strong>
\nAllerede i 1987 ble den f\u00f8rste Anti Poll Tax Union (APTU) startet i Glasgow. To \u00e5r senere var det over 1000 slike grupper i hele landet. Disse grasrotorganisasjonene oppfordret alle i lokalsamfunnet til \u00e5 st\u00e5 sammen og nekte \u00e5 betale koppskatten. APTU\u2019ene ville forstyrre og stoppe innkreving og betaling av skatten. De jobbet aktivt i gatene og i rettssalen.<\/p>\n

\n
\"\"
Buttons som oppfordrer til betalingsnekt.<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n

De fleste politiske partiene og fagforeningene var ogs\u00e5 mot innf\u00f8ring av den nye koppskatten. Men ikke alle st\u00f8ttet betalingsnekt. Labours leder Neil Kinnock kalte det for nyttel\u00f8s fortvilelsespolitikk (\u00abfruitless\u00bb og \u00aba policy of despair\u00bb). Labour ville ta tilbake politisk makt fra De konservative og n\u00f8lte med \u00e5 st\u00f8tte sivil ulydighet og aktiviteter som kunne anses som ulovlige.<\/p>\n

Slaget ved Trafalgar Square<\/strong>
\nDet ble flere protester mot koppskatten. Den st\u00f8rste skjedde 31. mars 1990 i London, en uke f\u00f8r den nye skatten skulle innf\u00f8res i England og Wales. Over 200.000 deltok.<\/p>\n

Demonstrasjonen skulle avsluttes i Trafalgar Square, men med plass til kun 60.000 ble det raskt ganske fullt. Det gjorde at flere m\u00e5tte stoppe og vente i Whitehall, en av veiene inn til Trafalgar Square. Statsministerens bolig, 10 Downing Street, ligger ogs\u00e5 der.<\/p>\n

Folkemengden ble fors\u00f8kt flyttet fra Downing Street-omr\u00e5det, men det ble for lite plass. Da politiet begynte \u00e5 arrestere demonstranter, satte flere seg ned i protest. Ridende politi presset demonstrantene vekk fra Downing Street og inn mot Trafalgar Square. I den trange plassen ble presset fra politiet tolket som provokasjon, og demonstrantene svarte med \u00e5 kaste flasker, plakater og stein. Konfrontasjonen eskalerte da politiet kj\u00f8rte biler inn i folkemengden. Oppt\u00f8yene fortsatte ut p\u00e5 natta, b\u00e5de i Trafalgar Square og i West End-omr\u00e5det.<\/p>\n

Mediedekningen, spesielt i tabloidavisene, ga i etterkant inntrykk av at ansvar for oppt\u00f8yene l\u00e5 hos demonstrantene og en liten gruppe br\u00e5kmakere. Politisjefen skyldte p\u00e5 anarkister. Statsministeren skyldte p\u00e5 marxister. Andre snakket om \u00abhooligans\u00bb (innenriksministeren) og \u00abenemies of freedom\u00bb (opposisjonslederen Neil Kinnock). Det ble til og med spekulert i om det ble innleid aktivister for \u00e5 skape uro. Men politirapporten \u00e5ret etter oppt\u00f8yene mente at hverken anarkister eller marxister stod bak. I stedet ble det blant annet p\u00e5pekt at politiet var d\u00e5rlig forberedt og at det \u00e5 kj\u00f8re biler inn i folkemengden ikke bare var livsfarlig (ingen ble heldigvis drept), men ogs\u00e5 bidro til \u00e5 \u00f8ke konfliktniv\u00e5et.<\/p>\n

\u00abMaggie out!<\/strong>\u00bb
\nKoppskatten ble ikke skrinlagt med det f\u00f8rste. Det ble innf\u00f8rt i England og Wales som planlagt i april 1990. Men allerede etter det f\u00f8rste \u00e5ret var det anslagsvis 17 millioner i Skottland, England og Wales som ikke hadde betalt. Myndighetene og rettssalene ble overbelastet med innkrevingssaker, og inntektene til kommunene forsvant.<\/p>\n

Prestisjeprosjektet til Thatcher l\u00e5 i ruiner. Mistilliten \u00f8kte innad i partiet. Thatcher ble utfordret om posten som partileder. Hun vant med knapp margin, men allerede i november 1990 gikk hun av som partileder og statsminister. I 1993 ble \u00abCommunity charge\u00bb erstattet med \u00abCouncil tax\u00bb, noe som lignet den gamle eiendomsskatten.<\/p>\n

Koppskattoppr\u00f8ret samlet folk p\u00e5 tvers av politiske interesser. 30 \u00e5r senere st\u00e5r det fortsatt som et symbol p\u00e5 et vellykket folkelig oppr\u00f8r.<\/p>\n

Kilder<\/strong>
\nBurns, Danny. 1992.\u00a0Poll tax rebellion<\/em>. Stirling: AK Press.Bagguley, Paul. 1995. Protest, poverty and power: a case study of the anti-poll tax movement.\u00a0Sociological Review<\/em>\u00a043(4), 693-719.<\/p>\n

AreaS Medlem Daniel Lees Fryer publiserte denne kronikken p\u00e5 Radikal Portal 31. mars 2020. Den kan hentes her.<\/a><\/p>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Politiet angriper demonstranter med hester p\u00e5 Trafalgar Square. Foto: James Bourne KRONIKK: 31. mars 1990 ble det store demonstrasjoner i Storbritannia mot innf\u00f8ring av den nye koppskatten (\u00abpoll tax\u00bb). I London ble det oppt\u00f8yer. 30 \u00e5r senere vekker fortsatt koppskattdemonstrasjonene og -oppt\u00f8yene sterke minner om folkelig oppr\u00f8r og det som skulle bli begynnelsen av slutten … <\/p>\n

Continue reading “Koppskattoppt\u00f8yene 30 \u00e5r \u2013 protestene som felte Thatcher”<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1432","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1432","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1432"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1432\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1433,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1432\/revisions\/1433"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1432"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1432"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1432"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}