{"id":1455,"date":"2020-10-21T06:35:58","date_gmt":"2020-10-21T06:35:58","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/?p=1455"},"modified":"2020-10-21T06:47:03","modified_gmt":"2020-10-21T06:47:03","slug":"minnekrigen-mellom-frankrike-og-algerie-blusser-fortsatt-opp-nesten-60-ar-etter-frigjoringskrigens-slutt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/2020\/10\/21\/minnekrigen-mellom-frankrike-og-algerie-blusser-fortsatt-opp-nesten-60-ar-etter-frigjoringskrigens-slutt\/","title":{"rendered":"\u00abMinnekrigen\u00bb mellom Frankrike og Algerie blusser fortsatt opp, nesten 60 \u00e5r etter frigj\u00f8ringskrigens slutt"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>
Foto: Ramzi Boudina \/ Reuters \/ NTB<\/figcaption><\/figure>\n

KRONIKK<\/a>: Mange mener det er p\u00e5 tide at Frankrike tar et berettiget oppgj\u00f8r med sin historie som kolonimakt. Vil Emmanuel Macron huskes for \u00e5 ha f\u00e5tt det til?<\/h3>\n

P\u00e5 den 18. mars 1962 blir Evian-avtalen signert av Den algeriske GPRA, en provisorisk regjering dannet av den nasjonale frigj\u00f8ringsfronten FLN, og den franske regjering. Denne setter sluttpunktum for 132 \u00e5r med fransk kolonistyre i Algerie.<\/p>\n

Ved frigj\u00f8ringskrigens utbrudd i 1954 utgj\u00f8r europeerne omtrent 10 prosent av totalbefolkningen i landet. De er ikke n\u00f8dvendigvis rike, men har som regel bedre levek\u00e5r enn araberne, som er gjort til annenrangs borgere gjennom loven om de innf\u00f8dte fra 1881 (Code de l\u2019indig\u00e9nat).<\/p>\n

Krigen varer helt til 1962 og setter dype spor p\u00e5 begge sider av Middelhavet. Ett av disse sporene er den evige tilbakevendende sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan krigen skal huskes. Dette har et navn p\u00e5 fransk: minnekrigen.<\/p>\n

\u00abIkke r\u00f8r minnene mine!\u00bb<\/h2>\n

Hva menes med \u00abminnekrigen\u00bb? Avhengig av hvor man har st\u00e5tt i konflikten sorterer man vekk det man ikke vil skal huskes, i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 ta politisk eierskap over den historiske arven.<\/p>\n

P\u00e5 algerisk side har FLN framstilt seg selv som landets frigj\u00f8rer, mens de tidde om hvordan de gjennom brutale forf\u00f8lgelser og henrettelser knuste landsmenn som var uenige i deres politiske syn og metodene de valgte for \u00e5 fremme dem.<\/p>\n

P\u00e5 fransk side har man gjerne lagt vekt p\u00e5 Frankrikes tapte storhet og koloniseringens gode intensjoner eller gjerninger. Bruk av tortur under politiavh\u00f8r eller hos den franske h\u00e6ren, var derimot lenge et tabubelagt emne. Andre hendelser ble dysset ned, som massakren av fredelige algeriske demonstranter i Paris 17. oktober 1961, eller massakren av nesten 700 europeere i Oran 5. juli 1962.<\/p>\n

Et annet tabu er de reelle vennskapsb\u00e5ndene som ofte oppstod mellom arabere og europeere, til tross for brutale hendelser og et sett med sv\u00e6rt diskriminerende lover.<\/p>\n

Minnekrigen har v\u00e6rt et gnags\u00e5r i den offentlige debatten i Frankrike siden 1962. Et eksempel blant mange er loven som ble vedtatt i 2005 til fordel for franskmennene som m\u00e5tte forlate de franske koloniene da disse ble uavhengige. Lovforslaget utl\u00f8ste kraftig motstand fra ulike hold, p\u00e5 grunn av et par paragrafer som ble tolket som et fors\u00f8k fra statens side p\u00e5 \u00e5 lage en offisiell versjon av det som skulle huskes. De aktuelle paragrafene ble fjernet f\u00f8r loven ble vedtatt.<\/p>\n

Emmanuel Macron \u00f8nsker et oppgj\u00f8r med kolonitiden<\/h2>\n

I 2017 dro den dav\u00e6rende presidentkandidaten Emmanuel Macron til Algerie. Der gjestet han en algerisk tv-kanal for \u00e5 snakke om sine visjoner for samarbeidet mellom Algerie og Frankrike. Da han ble spurt om \u00e5 uttale seg om Frankrikes fortid som kolonimakt, sa han at \u00abkolonisering var en forbrytelse mot menneskeheten\u00bb.<\/p>\n

Der flere s\u00e5 et bevis p\u00e5 mot, s\u00e5 andre et taktisk grep for \u00e5 sanke stemmer fra venstresiden. Krigsveteraner med flere tok til motm\u00e6le ved \u00e5 understreke at deres \u00abforbrytelse mot menneskeheten\u00bb bestod i \u00e5 gi landet infrastruktur og hjelpe personer i n\u00f8d. Macron har siden tatt flere skritt i retning av Frankrikes oppgj\u00f8r med sin fortid. I 2018 erkjente han for eksempel den franske statens ansvar i bortf\u00f8ring og tortur av Maurice Audin, en ung kommunist som var for Algeries uavhengighet.<\/p>\n

\u2013 Emmanuel Macron har en forholdsvis kort politisk karriere bak seg. Han er den f\u00f8rste presidenten f\u00f8dt etter 1962. Det er lettere for ham \u00e5 kaste et nytt blikk p\u00e5 forholdet mellom de to landene enn det var for hans forgjengere, skriver H\u00e9l\u00e8ne Celdran.\u00a0(Foto: Ramzi Boudina \/ Reuters \/ NTB)<\/p>\n

Reagerer p\u00e5 ny minnekommisjon<\/h2>\n

I sommer utnevnte Macron historikeren Benjamin Stora til \u00e5 lede en minnekommisjon som skal se p\u00e5 hvordan Frankrike og Algerie kan legge kolonitiden bak seg og forsones. P\u00e5 algerisk side har Abdelmadjid Chikhi, leder for Nasjonalarkiv i Algerie, f\u00e5tt en tilsvarende oppgave.<\/p>\n

Begge utnevnelsene utl\u00f8ste skeptiske reaksjoner. Flere mener at franske Stora, til tross for sin ubestridde kompetanse innen kolonisp\u00f8rsm\u00e5l generelt og Algeries historie spesielt, er politisk for partisk, dette p\u00e5 grunn av hans tidligere tilknytning til trotskisme og kommunisme. N\u00e5r det gjelder algeriske Chiki, mener flere at han sitter for n\u00e6rt FLNs maktapparat for \u00e5 kunne sikre et objektivt og upartisk arbeid.<\/p>\n

Disse reaksjonene er symptomatiske p\u00e5 nettopp det de er ment \u00e5 l\u00f8se: \u00abminnekrigen\u00bb.<\/p>\n

Et nytt blikk p\u00e5 forholdet mellom Algerie og Frankrike<\/h2>\n

Har Macron st\u00f8rre sjanser til \u00e5 lykkes enn sine forgjengere? Macron har en forholdsvis kort politisk karriere bak seg. Han er den f\u00f8rste presidenten f\u00f8dt etter 1962. Det er lettere for ham \u00e5 kaste et nytt blikk p\u00e5 forholdet mellom de to landene enn det var for hans forgjengere. Fran\u00e7ois Mitterrand var innenriksminister da krigen br\u00f8t ut i 1954, og Jacques Chirac var sekondl\u00f8ytnant i Algerie under krigen og senere personalsjef i Landbruksdirektoratet i landet. Derfor er det grunn til \u00e5 h\u00e5pe at Macrons arbeid for \u00e5 f\u00e5 minnekrigen til \u00e5 slutte, vil lykkes.<\/p>\n

Det avdekkes ogs\u00e5 stadig saker det lenge har v\u00e6rt for vane \u00e5 tie i hjel. Man kunne nylig lese i Le Monde (25. 09. 20) at den franske staten bestilte drap p\u00e5 egne borgere under Algerie-krigen. Historikeren Jean-Jacques Jordi publiserte i 2011 en omfattende studie om forsvinningssakene under krigen. Disse stod FLN (Den nasjonale frigj\u00f8ringsfront) og ALN (Den nasjonale frigj\u00f8ringsh\u00e6r) bak, uten at den franske staten grep inn. Minnekommisjonen utnevnes derfor p\u00e5 riktig tidspunkt.<\/p>\n

Hva skal til for at Macrons minnepolitikk skal lykkes?<\/h2>\n

En betingelse for at en minnekommisjon skal lykkes, er at alle hemmelighetene kommer til overflaten. Det vil si, blant andre ting, at de skal sikres fri og ubegrenset tilgang til arkivene fra Algerie-krigen. Til tross for loven som sikrer fri adgang til arkivene, setter byr\u00e5kratiske og juridiske irrganger alvorlige begrensninger for en slik frihet. Hemmelighetsstemplede dokumenter eldre enn 1970 som gjelder Frankrikes n\u00e6re fortid, er det umulig \u00e5 f\u00e5 tilgang til.<\/p>\n

Macrons sjanser til \u00e5 lykkes med sin minnepolitikk avhenger ogs\u00e5 av det som skjer i Algerie i n\u00e6rmeste framtid. FLN, som har sittet ved makten siden 1962, viser ingen vilje til politisk endring, dette til tross for Hirak, protestbevegelsen som startet i februar 2019. Hirak \u00f8nsker \u00e5 kvitte seg med alt det styrende partiet st\u00e5r for. F\u00e5r FLN bukt med Hirak, er det lite h\u00e5p om at partiet vil v\u00e6re villig til \u00e5 se p\u00e5 sin egen historie med et nytt blikk.<\/p>\n

Til slutt b\u00f8r det reises sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorvidt et slikt historisk arbeid er nok. Historien framstilles nemlig ogs\u00e5 i skj\u00f8nnlitteratur og andre uttrykksformer. Der er det st\u00f8rre rom for \u00e5 bearbeide opplevelser og minnene fra kolonitiden, krigen og den postkoloniale tiden enn det er i historiske tekster. Det er viktig, p\u00e5 begge sider av Middelhavet, at vitnene og deres etterkommere stadig oppfordres til gjensidig forst\u00e5else. \u00abHvordan legge historien bak seg uten at den er skrevet?\u00bb, kunne man nylig h\u00f8re i en dokumentar vist p\u00e5 den franske kanalen France 2. Svaret mitt er at det skal skrives mange historier f\u00f8r vi i det hele tatt klarer \u00e5 legge Historien bak oss.<\/p>\n

H\u00e9l\u00e8ne Celdran er medlem av AreaS og publiserte denne kronikken i Forskning.no\u00a0 21. oktober 2020.<\/em><\/p>\n

H\u00f8r ogs\u00e5:<\/p>\n

PODCAST: Hva betyr Algerie-krigen i dag?<\/a><\/strong><\/h2>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

KRONIKK: Mange mener det er p\u00e5 tide at Frankrike tar et berettiget oppgj\u00f8r med sin historie som kolonimakt. Vil Emmanuel Macron huskes for \u00e5 ha f\u00e5tt det til? P\u00e5 den 18. mars 1962 blir Evian-avtalen signert av Den algeriske GPRA, en provisorisk regjering dannet av den nasjonale frigj\u00f8ringsfronten FLN, og den franske regjering. Denne setter … <\/p>\n

Continue reading “\u00abMinnekrigen\u00bb mellom Frankrike og Algerie blusser fortsatt opp, nesten 60 \u00e5r etter frigj\u00f8ringskrigens slutt”<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1455","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1455","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1455"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1455\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1464,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1455\/revisions\/1464"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1455"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1455"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1455"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}