{"id":1560,"date":"2021-12-03T09:34:10","date_gmt":"2021-12-03T09:34:10","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/?p=1560"},"modified":"2021-12-16T09:36:42","modified_gmt":"2021-12-16T09:36:42","slug":"zemmours-to-ansikter-klassekampen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/2021\/12\/03\/zemmours-to-ansikter-klassekampen\/","title":{"rendered":"Zemmours to ansikter (Klassekampen)"},"content":{"rendered":"

30. november <\/span>kunngjorde Eric Zemmour at han stiller som kandidat til presidentvalget i Frankrike i april 2022. Han klarte \u00e5 prege den tidlige fasen av valgkampen med et budskap som for mange virker sjokkerende. Det er likevel viktig \u00e5 skj\u00f8nne hva som motiverer ham. Zemmour kan egentlig forst\u00e5s p\u00e5 to niv\u00e5er. Det ene er personlig. Det andre er politisk.<\/p>\n

Familien til Zemmour\u00a0<\/span>kom fra et fransk Algerie som forsvant etter at krigen mot FLN tok slutt i 1962. 1,5 million franskmenn forlot da alt de eide i full hast. Selv opplevde han aldri flukten. Familien forlot landet s\u00e5 tidlig som i 1958, og Eric ble f\u00f8dt i Frankrike. Han vokste likevel opp med minnet om et fedreland som var blitt borte. Han slet med \u00e5 finne sin plass i en relativt fattig forstad utenfor bykjernen i Paris og i et fransk samfunn som ikke var s\u00e5 begeistret for \u00e5 ta imot fransk-algeriere. Zemmour m\u00f8tes med skrekk og gru n\u00e5r han foresl\u00e5r at franskf\u00f8dte muslimer som ikke vil ta innover seg republikkens lover, skal kastes ut. Hans svar er at algerierne gjorde det samme mot franskmenn i 1962 \u2013 det er alts\u00e5 fullt mulig.<\/p>\n

I tillegg har Zemmour berberske og j\u00f8diske r\u00f8tter. Berberne levde i Algerie f\u00f8r islam kom dit. De m\u00e5tte etter hvert godta arabernes styre. J\u00f8der i det franske Algerie fikk p\u00e5 sin side fransk statsborgerskap ved Cr\u00e9mieux-loven i 1870. Fra \u00e5 v\u00e6re annenrangs borgere p\u00e5 linje med muslimer, ble de likestilt med franskmenn fra fastlandet og skilt fra den muslimske befolkningen. Vichy-regimet fratok franske j\u00f8der fra Algerie sitt franske statsborgerskap i oktober 1940. De fikk det tilbake i oktober 1943 etter at det frie Frankrike inntok Algerie og Marokko.<\/p>\n

Denne bakgrunnen preger Zemmour p\u00e5 flere m\u00e5ter. For det f\u00f8rste er historiesynet hans tuftet p\u00e5 minnet om et Algerie han ble frar\u00f8vet. Det kan brukes p\u00e5 mange vis. For eksempel: Det som skjedde der m\u00e5 ikke skje igjen i Frankrike, ved at landet islamiseres og franskmenn byttes ut med (nord)afrikanere. Det ligger et underliggende element av\u00a0hevn\u00a0<\/i>i Zemmours forhold til muslimer. Bakgrunnen har ogs\u00e5 gitt ham et sterkt behov for \u00e5 overkompensere. Frankrikes sekul\u00e6re system, kultur og skole ga Zemmour en ny sjanse, gjorde ham til et annet menneske enn han var f\u00f8dt til \u00e5 bli. Han omfavnet den franske revolusjonens id\u00e9 om universelle borgere som frigj\u00f8res fullt ut fra etnisk eller religi\u00f8s tilh\u00f8righet. Et meritokratisk skolesystem og akademiske studier ved Sciences-Po i Paris lot ham klatre p\u00e5 rangstigen. Fransk assimileringspolitikk gjorde det mulig \u00e5\u00a0ikke\u00a0<\/i>v\u00e6re fransk-algerisk, j\u00f8de og fattig. Det er han uendelig takknemlig for.<\/p>\n

Zemmour n\u00e5dde aldri helt til topps. To ganger mislyktes han med komme inn p\u00e5 eliteh\u00f8yskolen som utdanner lederne i landets sentrale statsadministrasjon. Nederlaget vekket frustrasjon, samt mistenksomhet mot en intellektuell elite som han i f\u00f8rste omgang ble utst\u00f8tt fra. Han valgte \u00e5 bli journalist for \u00e5 komme inn p\u00e5 innsiden, og det lyktes han med. Han er i dag en av Frankrikes mestselgende politiske forfattere. En slik suksess krever ofre. Skal man erobre pidestallen og bli en del av et idealisert Frankrike, m\u00e5 man gi avkall p\u00e5 egen fortid og egen kultur. Man m\u00e5 til og med g\u00e5 s\u00e5 langt som \u00e5 velge et \u00abanstendig\u00bb fransk fornavn for sine barn for \u00e5 bevise at man er assimilert. Avvik fra den republikanske modellen tolereres ikke. Et multikulturelt og multikonfesjonelt Frankrike fremst\u00e5r som et mareritt.<\/p>\n

Da han var journalist i den konservative avisen Le Figaro, snakket Zemmour lite om sin bakgrunn. I de senere \u00e5rene har fortiden f\u00e5tt et form\u00e5l: Det han selv klarte, m\u00e5 alle klare. S\u00e5rbarheten ble gradvis til intoleranse uten plass til kompromiss. Han har lest mest, vet best, og motsier ikke seg selv. Fra \u00e5 v\u00e6re konservativ, gikk han til \u00e5 bli reaksjon\u00e6r.<\/p>\n

Nittitallets radikale Zemmour ble byttet ut med den\u00a0radikaliserte\u00a0<\/i>Zemmour p\u00e5 2000-tallet. Han ble mer arisk enn arierne, mer ekstrem enn ekstremistene. Hans ytringer skremmer selv Marine le Pen, lederen for det radikale h\u00f8yrepartiet Nasjonal Samling. Han omfavnes derimot av \u00abdet nye h\u00f8yre\u00bb \u2013 monarkister som vil destabilisere republikken og identit\u00e6re grupperinger. Han blir dessuten revisjonistisk n\u00e5r han omtaler Dreyfus-saken eller deportasjonen av j\u00f8der under Vichy-regimet.<\/p>\n

Zemmour hevder et virkelighetsbilde der Frankrike er i borgerkrig mot innvandrerinvasjonen. Ideen hentet han fra Jean Raspails bok \u00abDe helliges leir\u00bb (1971). Taper man krigen, vil franskmenn byttes ut med ikke-kristne, ikke-hvite ikke-europeere. En annen inspirasjonskilde, forfatteren Renaud Camus, diktet i 2010 opp begrepet \u00abDen store utskiftningen\u00bb. Denne konspirasjonsteorien motiverte blant annet Brenton Tarrant i New Zealand i 2019. I USA spres den p\u00e5 ytre h\u00f8yre som en mer spiselig retorikk enn\u00a0white genocide<\/i>.<\/p>\n

Zemmour er politisk m\u00e5lbevisst. I motsetning til Trump er han kultivert, interessert i historie og han kan fransk politikk. Men i likhet med Trump er han opportunist. Hans reaksjon\u00e6re utbrudd om islam, innvandring, muslimer eller kvinner betyr ikke at han mister besinnelsen. Han har klekket ut en plan for \u00e5 kapre makt.<\/p>\n

I 2012 vant sosialisten Fran\u00e7ois Hollande presidentvalget ved \u00e5 forene venstrekreftene. I 2017 vant Macron ved \u00e5 forene moderate fra venstre og h\u00f8yre. I 2022 sikter Zemmour til \u00e5 gj\u00f8re noe ingen har klart f\u00f8r: \u00e5 forene en svekket h\u00f8yreside med de som synes at le Pen ikke er radikal nok. Sammen har de over 30 prosent av stemmene.<\/p>\n

Zemmour har gjort regnestykket. For ham er de politiske partienes tid er forbi. Veien til Elys\u00e9e-palasset st\u00e5r \u00e5pent for nye kandidater med h\u00f8y kjendisfaktor. I 2017 veltet franske velgerne bordet da de stemte venstre-og h\u00f8yresiden ut samtidig, for f\u00f8rste gang siden 1958. Zemmour vil ta denne \u00aboppryddingen\u00bb et skritt lenger i 2022.<\/p>\n

Denne kronikken er skrevet av Franck Orban, f\u00f8rsteamanuensis ved Hi\u00d8, leder av forskergruppen AreaS og medprogramleder i podkasten \u00abFrankrike forklart.\u00bb\u00a0 Den ble publisert i Klassekampen 3. desember 2021.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

30. november kunngjorde Eric Zemmour at han stiller som kandidat til presidentvalget i Frankrike i april 2022. Han klarte \u00e5 prege den tidlige fasen av valgkampen med et budskap som for mange virker sjokkerende. Det er likevel viktig \u00e5 skj\u00f8nne hva som motiverer ham. Zemmour kan egentlig forst\u00e5s p\u00e5 to niv\u00e5er. Det ene er personlig. … <\/p>\n

Continue reading “Zemmours to ansikter (Klassekampen)”<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1560","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1560","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1560"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1560\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1562,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1560\/revisions\/1562"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1560"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1560"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1560"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}