![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2017\/01\/Nationen-2017-212x300.jpg\")
<\/h4>\n<\/h4>\n31. januar 2017 hadde AreaS-medlem Franck Orban<\/a> en kronikk i Nationen <\/a>hvor han dr\u00f8ftet sp\u00f8rsm\u00e5let om hvor avgj\u00f8rende \u00e5rets presidentvalg i Frankrike er for EU.<\/p>\n Er presidentvalg i Frankrike avgj\u00f8rende for EU?<\/strong><\/p>\n Av Franck Orban, f\u00f8rsteamanuensis, forskningsgruppen AreaS<\/em>, H\u00f8gskolen i \u00d8stfold.<\/p>\n 9. januar 2017 sendte den sveitsiske banken Cr\u00e9dit Suisse<\/em> et notat til sine kunder hvor det ble p\u00e5pekt at \u00e5rets presidentvalg i Frankrike i april-mai er avgj\u00f8rende for EUs eksistens. I hvilken grad stemmer en slik oppfatning?[spacer height=”20px”]Ethvert fransk presidentvalg har betydning for EU av flere \u00e5rsaker. En av dem er at Frankrike er \u00e9n av EUs f\u00e5 stormakter, spesielt etter Brexit. I motsetning til Tyskland er Frankrike ikke stort nok til alene \u00e5 ut\u00f8ve dominans over EU. Men som \u00e9n av EFs grunnleggere og eurosonens neste st\u00f8rst \u00f8konomi er landet betydelig nok til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5driver av europeisk politikk eller bremsekloss. Franskmenn bestemmer ikke alt i EU, men ingenting kan avgj\u00f8res uten dem.[spacer height=”20px”]Presidentvalget kommer ikke minst i en periode preget av hardt v\u00e6r for Unionen. F\u00f8lgene av finanskrisen, flyktningkatastrofen, terrorfaren fra militante islamistiske grupper og ikke minst Brexit, Russlands revisjonisme, fremgangen av h\u00f8yrepopulistiske partier i \u00d8st og Vest Europa og utnevnelsen av en president i USA som er klart EU-fiendtlig forsterker en magef\u00f8lelse om at EU kan bryte sammen. En handlekraftig fransk president som leder EU ut av krisetilstanden sammen Tysklands kansler kan f\u00e5 avgj\u00f8rende betydning. En slik n\u00f8kkelrolle spilte bl.a. Mitterrand under Tysklands gjenforening i 1989-90 eller Sarkozy under finanskrisen i 2008.[spacer height=”20px”]Det franske presidentvalg st\u00e5r for \u00f8vrig ikke isolert, men er en del av en lengre sekvens. Det kommer to m\u00e5neder etter parlamentsvalget i Nederland og fire m\u00e5neder f\u00f8r valget i forbundsdag i Tyskland. Man frykter dermed dominoeffekt. En valgseier for h\u00f8yrepopulisten Geert Wilders i Nederland vil kunne skape en sjokkb\u00f8lge i Frankrike. Skulle Marine Le Pen mot all forventning bli Frankrikes president, ville Tyskland st\u00e5 for tur ved at h\u00f8yrepopulistene fra AfD f\u00e5r \u00f8kt oppslutning. [spacer height=”20px”]I Frankrike har EU-tilhengerne lenge sett for seg et ideelt scenario for Unionen.I en situasjon hvor venstresiden trolig er d\u00f8mt til \u00e5 tape pga. Hollandes skuffende mandat, har de forventet \u2013 som de alle fleste – at den moderate h\u00f8yrepolitiker og EU-tilhenger Alain Jupp\u00e9 skulle vinne h\u00f8yresidens prim\u00e6rvalg mot tidligere president Nicolas Sarkozy, f\u00f8r han skulle sl\u00e5 lederen for Nasjonal Front Marine Le Pen ved andre omgang av presidentvalget. Slik gikk det ikke. En mer verdikonservativ og euroskeptisk Fran\u00e7ois Fillon vant h\u00f8yresidens prim\u00e6rvalg. Sosialistenes prim\u00e6rvalg endte med et liknende jordskjelv da eks-statsminister og opplagt vinner Manuel Valls tapte mot den mer radikale motkandidat Beno\u00eet Hamon.[spacer height=”20px”]Scenariet som alle s\u00e5 for seg for presidentvalget i 2017, dvs. en gjentagelse av presidentvalget i 2002 hvor venstresiden blir sl\u00e5tt ut ved f\u00f8rste omgang og h\u00f8yresiden vinner mot Nasjonal Front ved andre omgang, sl\u00e5r sprekker. N\u00e5 er usikkerheten stor og alle opsjoner st\u00e5r p\u00e5 bordet. En moderat kandidat kan fortsatt kan vinne, men man vet bare ikke om han vil v\u00e6re fra venstre eller h\u00f8yresiden.[spacer height=”20px”]Det r\u00e5r to misforst\u00e5elser knyttet til dette valget. Den f\u00f8rste er \u00e5 tro at alle kandidater unntatt Marine Le Pen vil s\u00f8rge for at dagens EU best\u00e5r. Det bl\u00e5ser en kald vind i fransk europapolitikk. Alle er for EU, men det er et idealisert EU som ikke lenger eksisterer eller som m\u00e5 oppfinnes. S\u00e6rlig venstresidens syn p\u00e5 EU minner om 1980-tallet, da Mitterrands sosialistiske Frankrike skulle bygge opp et \u201dsosialt Europa.\u201d Motstanden fra andre EU-land og Tyskland s\u00f8rget for at slike planer aldri ble til. Den andre misforst\u00e5elsen ang\u00e5r Le Pens eventuelle valgseier. Riktignok vil en politikk basert p\u00e5 en renasjonalisering av EU finne sted fra fransk side. Nasjonal Front varslet om en mulig folkeavstemning om Frankrikes deltagelse b\u00e5de i EU og i eurosonen.[spacer height=”20px”]Men valgl\u00f8fter er en ting, og regjeringsansvar er en annen. Man vet ikke hvor langt Nasjonal Front vil kunne g\u00e5 med \u00e5 iverksette et valgprogram som mange anser som urealistisk. Donald Trumps USA er i den forstand et levende laboratorium p\u00e5 m\u00f8tet mellom fantasi og virkelighet. En ting er likevel sikker. Nasjonal Fronts seier ville forplante \u201dTrump-effekten\u201d videre i EU-landene og vil bidra til at morgendagens Union blir noe annet enn det grunnleggerne tenkte seg da de undertegnet Roma-traktaten for snart 60 \u00e5r siden.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" 31. januar 2017 hadde AreaS-medlem Franck Orban en kronikk i Nationen hvor han dr\u00f8ftet sp\u00f8rsm\u00e5let om hvor avgj\u00f8rende \u00e5rets presidentvalg i Frankrike er for EU. Er presidentvalg i Frankrike avgj\u00f8rende for EU? Av Franck Orban, f\u00f8rsteamanuensis, forskningsgruppen AreaS, H\u00f8gskolen i \u00d8stfold. 9. januar 2017 sendte den sveitsiske banken Cr\u00e9dit Suisse et notat til sine kunder … <\/p>\n