{"id":28,"date":"2016-08-23T07:21:14","date_gmt":"2016-08-23T07:21:14","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/?p=28"},"modified":"2016-08-23T07:21:14","modified_gmt":"2016-08-23T07:21:14","slug":"presidentvalgkampen-i-frankrike-er-i-gang-pa-hoyresiden","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/2016\/08\/23\/presidentvalgkampen-i-frankrike-er-i-gang-pa-hoyresiden\/","title":{"rendered":"Presidentvalgkampen i Frankrike er i gang.. p\u00e5 h\u00f8yresiden"},"content":{"rendered":"

\"sarko\"N\u00e5r terroristene endelig slipper taket, kan man igjen vende seg tilbake til “normalpolitikken.” Etter gjentatte angrep i sommer hadde man nesten glemt at Frankrike st\u00e5r p\u00e5 terskelen til et nytt presidentvalg neste v\u00e5r. En liten pause i grusomhetens hverdag \u00e5pner dermed for at noen brikker sakte men sikkert kan falle p\u00e5 plass. Jeg ble nylig spurt om \u00e5 kommentere opptrappingen mot presidentvalget p\u00e5 h\u00f8yresiden, og innholdet ble gjengitt av bl.a. Dagens N\u00e6ringsliv 22. august<\/a>.<\/p>\n

Hva er bildet p\u00e5 h\u00f8yresiden?<\/strong><\/p>\n

Vi begynner med de store kjempene. Sarkozy stiller opp som kandidat til valget og publiserer samtidig en ny bok, “Alt for Frankrike”. Han kunngjorde dette selv 22. august etter \u00e5 ha tenkt lenge p\u00e5 hvorfor Frankrike igjen trengte hans tjenester. I virkeligheten har Sarkozy ikke tenkt p\u00e5 noe annet enn p\u00e5 et politisk come-back de siste \u00e5rene. Han har fremdeles ikke ford\u00f8yd tapet i 2012 og kan ikke forestille seg noe annet enn at han vil ta hevn i 2017.<\/p>\n

Seiersh\u00e5pet er imidlertid ikke ufornuftig. Sarkozy sitter med kontroll over partiet “Les R\u00e9publicains”. Jeg h\u00f8rer skeptiske stemmer som forteller at han n\u00e5 har g\u00e5tt av som partileder for \u00e5 fokusere p\u00e5 nominasjonskampen i november. Laurent Wauquiez overtar for tiden partiledelsen frem til den store avklaringen. Wauquiez er intet mindre enn \u00e9n av Sarkozys mest trofaste st\u00f8ttespiller i partiet, noe som kan tyde p\u00e5 at avstanden mellom den avtroppende partileder og den nye kan v\u00e6re like stor som sigarettpapir.<\/p>\n

Sarkozy har ogs\u00e5 noe annet som ingen annen kandidat til nominasjonsvalget kan dr\u00f8mme om. Han har en fortid som president, en utvilsom legitimitet som leder og et rykte om \u00e5 “st\u00e5 p\u00e5” n\u00e5r det gjelder. Selvsagt er det mye som kan diskuteres n\u00e5r man f\u00f8rst tar et n\u00e6rmere blikk p\u00e5 fem\u00e5rsmandatet. Hans diplomati var mer preget av reaksjon<\/em> enn av aksjon<\/em>, og disse reaksjonene var som regel preget av hendelsesforl\u00f8pet, og ikke av noen reelle evne til strategisk tenkning. Hvordan kunne man ellers vurdere Frankrikes uvurderlige bidrag til Libyas oppl\u00f8sning, som \u00e5pnet for at millioner av mennesker i de p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5rene kunne sendes ut til havet med en usikker framtid i m\u00f8te?<\/p>\n

Alain Jupp\u00e9 er fremdeles popul\u00e6r blant velgerne som fremdeles er i sjokktilstand etter fem \u00e5r med Sarkozy. Vi m\u00e5 huske p\u00e5 at Sarkozy “kuppet” h\u00f8yresiden p\u00e5 2000-tallet etter \u00e5 ha sviktet selveste Jacques Chirac ved presidentvalget i 1995 da han gikk inn for i stedet \u00e5 st\u00f8tte den dav\u00e6rende statsminister Edouard Balladur. Mange p\u00e5 h\u00f8yresiden kunne la seg fascinere av unge Sarkozy i 2007. Men mange hatet ham \u00f2g for alt han var og ikke var. Sarkozy inkarnerte “rambukk-politikken” i 2007. Han skulle bryte med det meste og skulle skifte ut de fleste. Til og med hans personlighet sjokkerte store deler av det borgerlige Frankrike som ikke liker stas og br\u00e5k. Sarkozy la ikke skjul p\u00e5 at han hadde mektige og rike venner og erkl\u00e6rte seg selv proamerikaner. Han var den f\u00f8rste presidenten med innvandrerbakgrunn (Ja! Det har vi glemt!), halvt gresk og halvt ungarsk (sikkert den beste delen ;-)) og til og med skilt og gift p\u00e5 nytt med barn her og der.<\/p>\n

Hva er da Alain Jupp\u00e9? Det stikk motsatte. Jupp\u00e9 er en politiker fra provinsen og en ordf\u00f8rer som er meget godt likt i Bordeaux. Han pr\u00f8ver s\u00e5 godt han kan \u00e5 vise tenner, men er f\u00f8rst og fremst reflektert og rolig.\u00a0 Hans fortid som bl.a. statsminister viste at han kan st\u00e5 p\u00e5 n\u00e5r det gjelder, men ogs\u00e5 at han vet n\u00e5r han skal gi etter for presset fra opinionen. Han gikk fra \u00e5 v\u00e6re landets mest hatede politikker h\u00f8sten 1995 da han fors\u00f8kte \u00e5 innf\u00f8re pensjonsreformen til igjen \u00e5 bli popul\u00e6r blant h\u00f8yrevelgerne som frykter Sarkozy som pesten.<\/p>\n

Jupp\u00e9 skaper konsensus der Sarkozy splitter. Det er hans styrke. Jupp\u00e9 er flink med \u00f8konomi, men trives ikke med temaer som ber\u00f8rer identitetsdebatten. Han liker ikke Sarkozys frieri til ideene fra Nasjonal Front. Derfor trives ikke Jupp\u00e9 med dagens debatt om innvandring og islams plass i Frankrike. Og det er et ganske avgj\u00f8rende faktum. Dersom den politiske debatten domineres av islamdebatten og terrorisme, vil Sarkozys bastante meninger<\/a> ha mer tyngde enn Jupp\u00e9s fors\u00f8k til – tross alt – \u00e5 komme fram til en eller annen form for konsensus. Hans budskap, og spesielt hans tone i debatten, blir for svak i forhold til Sarkozys evne til alltid \u00e5 by opp, selv om det kan grense en form for moralsk skandale. I motsetning til Jupp\u00e9 vil Sarkozy ikke n\u00f8le ett sekund med \u00e5 si hva velgerne forventer at han skal si, selv om det bryter sterkt med den franske h\u00f8yresidens tradisjon. Polemikken rundt forbudet mot burkini i Frankrike gir en h\u00e5pl\u00f8s forsmak p\u00e5 hvor dypt niv\u00e5et p\u00e5 den politiske debatten kan synke ned.<\/p>\n

\"pasqua\"<\/a>Sarkozys nye bok inkluderer en finesse som vil g\u00e5 hus forbi til de aller fleste i Norge. Boken heter “Tout pour la France” med en r\u00f8d t p\u00e5 “tout.” Ved siden av Sarkozys bok ser man tittelen p\u00e5 Charles Pasquas bok fra 1999 “Tous pour la France” (Alle for Frankrike).<\/em><\/p>\n

Sarkozys bokstavbytte har en subliminal funksjon. Det trekkes en sammenheng mellom Pasquas politiske linje, dvs. suverenisme<\/strong> (forsvaret av Frankrike som nasjon, kampen mot et f\u00f8derale EU, et sterkt diplomati, indre politisk konsensus som g\u00e5r p\u00e5 tvers av venstre-h\u00f8yre aksen, en sterk leder som samler nasjonen) og Sarkozys politiske linje. Pasqua var ofte omtalt som en “gaullist fra f\u00f8rste stund.” I kampen mot Nasjonal Front, og vel vitende at Marine Le Pen ogs\u00e5 kan v\u00e6re interessert i \u00e5 kapre den moralske og politiske arven fra gaullismen, tar Sarkozy et skritt mot h\u00f8yre og i retning av en klarere forankring i suverenismen.<\/em><\/p>\n

And the winner is?<\/strong><\/p>\n

Hva med de andre kandidatene p\u00e5 h\u00f8yresiden, dvs. de fra Republikanerne og Sentrum? Avisen Le Figaro hadde nylig en nyttig gjennomgang av disse som dere vil finner her<\/a>. Per 23. august er de tretten kandidater, inkludert Sarkozy. Vi setter dem i f\u00f8lgende kategorier:<\/p>\n