{"id":292,"date":"2017-03-14T15:00:48","date_gmt":"2017-03-14T15:00:48","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/?p=292"},"modified":"2017-09-08T09:38:30","modified_gmt":"2017-09-08T09:38:30","slug":"kronikk-i-dagbladet-den-tredje-dominobrikken","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/2017\/03\/14\/kronikk-i-dagbladet-den-tredje-dominobrikken\/","title":{"rendered":"Kronikk i Dagbladet: Den tredje dominobrikken"},"content":{"rendered":"

14. mars 2017 hadde AreaS-medlem Ronald Nolet<\/a> en kronikk i Dagbladet om parlamentsvalget i Nederland. Kronikken kan finnes her<\/a>.<\/p>\n

\"\"Valget i Nederland i morgen, 15.mars, vil kunne f\u00e5 betydning for hele Europa fordi det vil v\u00e6re en m\u00e5lestokk for hvor sterk oppslutning det er rundt den europeiske anti-EU bevegelsen, islamfientligheten, innvandringsfientligheten, og hvor sterke de ekstreme h\u00f8yrekreftene har blitt.<\/p>\n

Nederland har ofte blitt sett p\u00e5 som et av de mest liberale landene i verden, og er kjent for \u00e5 ha et forholdsvis godt inkluderende og integrerende samfunn. Allerede f\u00f8r reformasjonen tok Amsterdam imot j\u00f8diske-sefardiske flyktninger fra Spania og Portugal. Og selv om disse flyktninger tok med seg sine \u00abfremmede\u00bb kulturer, beholdt de fleste sine skikker og ritualer. Det er vanlig \u00e5 si at de ble godt integrert i det nederlandske samfunn, og det finns fremdeles et levende sefardisk milj\u00f8 i Amsterdam.<\/p>\n

Nederland har ingen spesielt hyggelig kolonihistorie, men den bidro til at flere mennesker med ulike kulturer kom til landet. Omgang mellom Nederlenderne og de mange ulike kulturer var selvsagt ikke uproblematisk, men integreringen gikk stort sett uten \u00e5penlys diskriminering og rasisme. Mye av grunnen var at Nederlenderne var kulturelt og \u00f8konomisk avhengige b\u00e5de av sin sefardiske- og senere sin kolonibefolkning. Nederland er, og har v\u00e6rt et flerkulturelt samfunn i mange generasjoner.<\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvordan<\/strong> et s\u00e5 flerkulturelt og liberalt samfunn som Nederland p\u00e5 s\u00e5 kort tid har kunnet frambringe s\u00e5 sterke rasistiske krefter, og hvordan PVV (Partij voor de Vrijheid) kunne f\u00e5 s\u00e5 stor oppslutning som det kan se ut at de kan f\u00e5? PVV fikk for fire \u00e5r siden 15 plasser i parlamentet (Tweede Kamer) og det ser ut til at de etter valget i \u00e5r kan f\u00e5 mellom 32 og 36 plasser (av 150). Det er mer enn en fordobling, og vil gi PVV stor innflytelse. Ved forrige valg fikk PvdA (Arbeiderpartiet) og VVD (H\u00f8yre) henholdsvis 38 og 41 plasser i parlamentet. Noen prognoser sier at de n\u00e5 kan reduseres hhv. til 10 og 24 plasser. Dette er dramatiske tall for de tradisjonelle partiene som har r\u00e5dd grunnen i nederlandsk politikk siden andre verdenskrig. I seg selv vil PVV ikke kunne f\u00e5 styringsmakt alene, til det trengs det mer enn 75 plasser. Derfor m\u00e5 PVV s\u00f8ke samarbeidspartnere blant de andre partier. De f\u00e6rreste partier \u00f8nsker imidlertid et slikt samarbeid. Derfor er valget ikke avgj\u00f8rende for maktbalansen i Nederland. Valget er derimot viktig som en m\u00e5lestokk for h\u00f8yrekrefters oppslutning og muligens ogs\u00e5 for resten av Europa.<\/p>\n

<\/div>\n
<\/div>\n

En viktig grunn<\/strong> til denne \u00f8kte oppslutningen om PPV, kan v\u00e6re at partilederen Geert Wilders spiller (retorisk) p\u00e5 frykt. Hans fortolkning av islam er basert p\u00e5 den mest ekstreme formen, den som predikeres av IS og Al Qaida, og han fors\u00f8ker \u00e5 framstille dette som \u2019mainstream-Islam\u2019. I Wilders film om Koranen, Fitna, trekker han fram enkelte sura\u00b4er (vers) tatt helt ut av sammenhengen, og fremstiller i filmen at: \u2019slik er Koranen, slik er Islam\u2019. Geert Wilders ytterligg\u00e5ende fortolkning av Islam har sine tilhengere ogs\u00e5 her til lands, og mye av dette tankegodset deles av blant annet Hege Storhaug, Kent Andersen og Tybring Gjedde. Mye av idegrunnlaget finner vi ogs\u00e5 i Fjordmannen og Anders Bering Breiviks ideologiske fundament.<\/p>\n

L\u00f8rdag 11. februar i \u00e5r sa Geert Wilders i et intervju p\u00e5 nederlandsk TV at Islam er verre enn nazismen, og at moskeene er \u00e5 betrakte som nazitempler. Dette bruker han som begrunnelse for at moskeene m\u00e5 stenges en gang for alle. Dessuten g\u00e5r han inn for et totalt forbud mot Koranen. Han hevder i dette intervjuet at islam ikke er en religion men en ideologi som er farligere enn nazismen. P\u00e5 denne m\u00e5ten fors\u00f8ker han \u00e5 riste av seg rasismestempelet og fisker stemmer fra folk som er redde for den terrorvirksomhet som ekstreme islamister har gjennomf\u00f8rt.<\/p>\n

Samtidig hevder han at Nederlenderne ikke lenger f\u00f8ler seg hjemme i landet, og at de kjenner ikke igjen sin egen kultur. Han bruker sterke bilder som at den menige nederlandske mannen og kvinnen m\u00f8ter en verden i gatene og i sitt n\u00e6rmilj\u00f8 som ikke tilh\u00f8rer dem lenger, det er kvinner som g\u00e5r med niqab og hijab, i sorte kl\u00e6r, det er muslimske menn som sitter p\u00e5 fortauskafeer, driver dank og drikker te og r\u00f8yker vannpipe. Han appellerer til f\u00f8lelser om at islam ikke h\u00f8rer hjemme i den nederlandske \u00e5nden og kulturen. Vi, ekte Nederlendere, arbeider hardt og vi driver ikke dank, hevder han.<\/p>\n

De siste \u00e5renes migrasjon <\/strong>fra det krigsherjede Midt\u00f8sten, s\u00e6rlig fra Syria, forsterket denne oppfatningen. Den etablerte makten i landet, representert ved partiene PVDA (Arbeiderpartiet), D66 (Venstre) og VVD (H\u00f8yre), har i lengre tid ikke maktet \u00e5 svare p\u00e5 utfordringene og st\u00e5r maktesl\u00f8se overfor de forholdene som preget landets innenriks og utenrikspolitikk.<\/p>\n

Det er i kj\u00f8lvannet av dette at partiet LPF (Lijst Pim Fortuyn) fikk \u00f8kt oppslutning allerede f\u00f8r \u00e5r 2000. LPF var det f\u00f8rste partiet med en tydelig innvandringsfientlig og Islamfientlig retorikk og politikk. Drapet p\u00e5 Pim Fortuyn ni dager f\u00f8r valget i 2002 f\u00f8rte til at oppslutningen til hans h\u00f8yrepopulistiske politikk overgikk alle forventninger.<\/p>\n

Geert Wilders kom<\/strong> fra partiet VVD (H\u00f8yre). Han fylte tomrommet etter at Pim Foruyn var drept, og han hadde en enda sterkere retorikk mot Islam og muslimske folkegrupper, s\u00e6rlig myntet mot marokkanere. Hans retorikk ble imidlertid ikke akseptert innad i VVD og derfor etablerte han sitt eget parti PVV. Helt siden stiftelsen har han spilt p\u00e5 de fire elementene: anti-EU, innvandringsfientlighet, Islamfientlighet og en \u00f8konomisk h\u00f8yre politikk.<\/p>\n

Sammenfallet mellom de fire elementene i deler av befolkningen kan videre skyldes flere faktorer. Oppslutningen om EU har v\u00e6rt, og er til dels fortsatt stor. Med den andre verdenskrigen frisk i minne og behovet for trygghet, \u00e5pen handel, \u00e5pne markeder som Nederland kunne leve godt av, var det f\u00e5 krefter i landet som ikke \u00f8nsket EU velkommen som en forebygger av nye kriger, og en garantist for fri handel. De f\u00f8rste sprekkene i denne forestillingen om trygghet kom i forbindelse med utvidelsen av EU, med \u00f8st europeiske land som nye medlemstater. Den frie innvandringen til Vest-Europa, f\u00f8rte til at en gryende skepsis mot hele EU prosjektet.<\/p>\n

Den f\u00f8rste kontinentale<\/strong> testen om Europa og EU kan best\u00e5 som et inkluderende prosjekt, vil ligge i Nederland den 15 mars. Det er da vi vil f\u00e5 resultatene fra valget i Nederland, det tradisjonelt mest liberale samfunn i Europa. Den f\u00f8rste brikken i dette var Brexit, da et flertall av Englands befolkning valgte \u00e5 ville st\u00e5 utenfor EU, med mye av de samme argumentene som vi n\u00e5 ser brukes i Nederland, Frankrike og Tyskland. Valget av Donald Trump var den andre brikken, og i begge tilfeller var innvandring kortet som ble spilt ut. Valget i Nederland vil kunne v\u00e6re en god m\u00e5lestokk for hva som kan skje videre denne valgv\u00e5ren i Europa. Det er fortsatt to brikker igjen. Frankrike og Tyskland. Vil Trump-effekten sl\u00e5 ut i Europa? Det er de neste m\u00e5neder som vil vise, men utviklingen frem til dess ser ikke lyst ut for EU og Europa.<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

14. mars 2017 hadde AreaS-medlem Ronald Nolet en kronikk i Dagbladet om parlamentsvalget i Nederland. Kronikken kan finnes her. Valget i Nederland i morgen, 15.mars, vil kunne f\u00e5 betydning for hele Europa fordi det vil v\u00e6re en m\u00e5lestokk for hvor sterk oppslutning det er rundt den europeiske anti-EU bevegelsen, islamfientligheten, innvandringsfientligheten, og hvor sterke de … <\/p>\n

Continue reading “Kronikk i Dagbladet: Den tredje dominobrikken”<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-292","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/292","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=292"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/292\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":294,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/292\/revisions\/294"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=292"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=292"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=292"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}