{"id":295,"date":"2017-03-14T15:17:19","date_gmt":"2017-03-14T15:17:19","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/?p=295"},"modified":"2017-09-08T09:38:27","modified_gmt":"2017-09-08T09:38:27","slug":"kronikk-i-nrk-ytring-nederland-blaser-i-gang-valgvaren","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/2017\/03\/14\/kronikk-i-nrk-ytring-nederland-blaser-i-gang-valgvaren\/","title":{"rendered":"Kronikk i NRK Ytring: Nederland bl\u00e5ser i gang valgv\u00e5ren"},"content":{"rendered":"

14. mars 2017 hadde AreaS-medlem Ronald Nolet\u00a0<\/a> en kronikk i NRK Ytring om parlamentsvalget i Nederland. Kronikken kan hentes her<\/a>.<\/p>\n

\"\"Dette valget kan f\u00e5 betydning for hele Europa fordi det gir en m\u00e5lestokk p\u00e5 hvor sterk oppslutning det er rundt den europeiske anti-EU bevegelsen, islamfiendtligheten, innvandringsfiendtligheten, og hvor sterke de ekstreme h\u00f8yrekreftene har blitt.<\/p>\n

Nederland har ofte blitt sett p\u00e5 som et av de mest liberale landene i verden, og er kjent for \u00e5 ha et forholdsvis godt inkluderende og integrerende samfunn. Allerede f\u00f8r reformasjonen tok Amsterdam imot j\u00f8diske-sefardiske flyktninger fra Spania og Portugal. De ble godt integrert i det nederlandske samfunn, og det finns fremdeles et levende sefardisk milj\u00f8 i Amsterdam.<\/p>\n

Nederland har ingen spesielt hyggelig kolonihistorie, men den bidro til at flere mennesker med ulike kulturer kom til landet. Integreringen gikk stort sett uten \u00e5penlys diskriminering og rasisme. Mye av grunnen var at Nederlenderne var kulturelt og \u00f8konomisk avhengige b\u00e5de av sin sefardiske befolkning og senere sin kolonibefolkning. Nederland har v\u00e6rt et flerkulturelt samfunn i mange generasjoner.<\/p>\n

Rasistiske krefter<\/h2>\n

Hvordan har et s\u00e5 flerkulturelt og liberalt samfunn som Nederland p\u00e5 s\u00e5 kort tid kunnet frambringe s\u00e5 sterke rasistiske krefter, og hvordan kunne PVV (Partij voor de Vrijheid) f\u00e5 s\u00e5 stor oppslutning?<\/p>\n

PVV fikk for fire \u00e5r siden 15 plasser i parlamentet (Tweede Kamer) og det ser ut til at de etter valget i \u00e5r kan f\u00e5 mellom 32 og 36 plasser (av 150). Det er mer enn en fordobling, og vil gi PVV stor innflytelse. Ved forrige valg fikk PvdA (Arbeiderpartiet) og VVD (H\u00f8yre) henholdsvis 38 og 41 plasser i parlamentet. Noen prognoser sier at de n\u00e5 kan reduseres til 10 og 24 plasser. Dette er dramatiske tall for de tradisjonelle partiene som har r\u00e5dd grunnen i nederlandsk politikk siden andre verdenskrig.<\/p>\n

\n
\n
\n
\n

<\/i>Nederland har v\u00e6rt et flerkulturelt samfunn i mange generasjoner.<\/p>\n<\/div>\n<\/blockquote>\n<\/div>\n<\/div>\n

I seg selv vil PVV ikke kunne f\u00e5 styringsmakt alene, til det trengs det mer enn 75 plasser. Derfor m\u00e5 PVV s\u00f8ke samarbeidspartnere, og de f\u00e6rreste partier \u00f8nsker et slikt samarbeid. Derfor er valget ikke avgj\u00f8rende for maktbalansen i Nederland. Valget er viktig som en m\u00e5lestokk for h\u00f8yrekrefters oppslutning og muligens ogs\u00e5 for resten av Europa.<\/p>\n

En viktig grunn til denne \u00f8kte oppslutningen om PPV, kan v\u00e6re at partilederen Geert Wilders spiller (retorisk) p\u00e5 frykt. Hans fortolkning av islam er basert p\u00e5 den mest ekstreme formen, som predikeres av IS og Al Qaida, og han fors\u00f8ker \u00e5 framstille dette som \u00abmainstream-islam\u00bb. I Wilders film om Koranen, Fitna, trekker han fram enkelte sura\u00b4er (vers) tatt helt ut av sammenhengen, og fremstiller i filmen at:\u00abslik er Koranen, slik er islam\u00bb.<\/p>\n

Grov retorikk<\/h2>\n

11. februar sa Geert Wilders i et intervju p\u00e5 nederlandsk TV at islam er verre enn nazismen, og at moskeene er \u00e5 betrakte som nazitempler og m\u00e5 stenges. Dessuten g\u00e5r han inn for et totalt forbud mot Koranen. P\u00e5 denne m\u00e5ten fors\u00f8ker han \u00e5 riste av seg rasismestempelet og fiske stemmer hos folk som er redde for terror.<\/p>\n

Samtidig hevder han at nederlenderne ikke lenger f\u00f8ler seg hjemme i eget landet. Han bruker sterke bilder som at den menige nederlandske mannen og kvinnen m\u00f8ter en verden i gatene og i sitt n\u00e6rmilj\u00f8 som ikke tilh\u00f8rer dem lenger. Det er kvinner som g\u00e5r med nikab og hijab, i sorte kl\u00e6r, det er muslimske menn som sitter p\u00e5 fortauskafeer, driver dank og drikker te og r\u00f8yker vannpipe. Han appellerer til f\u00f8lelser om at islam ikke h\u00f8rer hjemme i den nederlandske \u00e5nden og kulturen. \u00abVi, ekte Nederlendere, arbeider hardt og vi driver ikke dank\u00bb, hevder han.<\/p>\n

\n
\n
\n
\n

<\/i>Han appellerer til f\u00f8lelser om at islam ikke h\u00f8rer hjemme i den nederlandske \u00e5nden og kulturen<\/p>\n<\/div>\n<\/blockquote>\n<\/div>\n<\/div>\n

De siste \u00e5renes migrasjon fra det krigsherjede Midt\u00f8sten, s\u00e6rlig fra Syria, forsterket denne oppfatningen. Den etablerte makten i landet, representert ved partiene PVDA (Arbeiderpartiet), D66 (Venstre) og VVD (H\u00f8yre), har ikke svart p\u00e5 utfordringene og st\u00e5r maktesl\u00f8se overfor de forholdene som preget landets innenriks- og utenrikspolitikk.<\/p>\n

Det er i kj\u00f8lvannet av dette at partiet LPF (Lijst Pim Fortuyn) fikk \u00f8kt oppslutning allerede f\u00f8r \u00e5r 2000. LPF var det f\u00f8rste partiet med en tydelig innvandringsfiendtlig og islamfiendtlig retorikk og politikk. Drapet p\u00e5 Pim Fortuyn ni dager f\u00f8r valget i 2002 f\u00f8rte til at oppslutningen til hans h\u00f8yrepopulistiske politikk overgikk alle forventninger.<\/p>\n

Geert Wilders kom fra partiet VVD (H\u00f8yre). Han fylte tomrommet etter at Pim Foruyn var drept, og han hadde en enda sterkere retorikk mot islam og muslimske folkegrupper, s\u00e6rlig myntet p\u00e5 marokkanere. Hans retorikk ble ikke akseptert innad i VVD og derfor etablerte han sitt eget parti PVV. Helt siden stiftelsen har han spilt p\u00e5 de fire elementene: anti-EU, innvandringsfiendtlighet, islamfiendtlighet og en \u00f8konomisk h\u00f8yrepolitikk.<\/p>\n

Trump-effekt<\/h2>\n

Sammenfallet mellom de fire elementene i deler av befolkningen kan videre skyldes flere faktorer. Oppslutningen om EU har v\u00e6rt, og er til dels fortsatt stor. Med den andre verdenskrigen frisk i minne og behovet for trygghet, \u00e5pen handel, \u00e5pne markeder som Nederland kunne leve godt av, var det f\u00e5 krefter i landet som ikke \u00f8nsket EU velkommen. De f\u00f8rste sprekkene i forestillingen om trygghet kom i forbindelse med utvidelsen av EU, med \u00f8steuropeiske land som nye medlemsstater. Den frie innvandringen til Vest-Europa, f\u00f8rte til en gryende skepsis mot hele EU-prosjektet.<\/p>\n

\n
\n
\n
\n

<\/i>De f\u00f8rste sprekkene i forestillingen om trygghet kom i forbindelse med utvidelsen av EU, med \u00f8steuropeiske land som nye medlemsstater<\/p>\n<\/div>\n<\/blockquote>\n<\/div>\n<\/div>\n

Den f\u00f8rste kontinentale testen om Europa og EU kan best\u00e5 som et inkluderende prosjekt, f\u00e5r vi i Nederland i morgen, 15. mars.<\/p>\n

Den f\u00f8rste brikken i dette var Brexit, da et flertall av Englands befolkning valgte \u00e5 ville st\u00e5 utenfor EU, med mye av de samme argumentene som vi n\u00e5 ser brukes i Nederland, Frankrike og Tyskland.<\/p>\n

Valget av Donald Trump var den andre brikken, og i begge tilfeller var det innvandrings-kortet som ble spilt ut. Valget i Nederland blir en god m\u00e5lestokk for hva som kan skje videre denne valgv\u00e5ren i Europa. Det er fortsatt to brikker igjen. Frankrike og Tyskland.<\/p>\n

Vil Trump-effekten sl\u00e5 ut i Europa? Det er de neste m\u00e5neder som vil vise, men utviklingen frem til dess ser ikke lyst ut for EU og Europa.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

14. mars 2017 hadde AreaS-medlem Ronald Nolet\u00a0 en kronikk i NRK Ytring om parlamentsvalget i Nederland. Kronikken kan hentes her. Dette valget kan f\u00e5 betydning for hele Europa fordi det gir en m\u00e5lestokk p\u00e5 hvor sterk oppslutning det er rundt den europeiske anti-EU bevegelsen, islamfiendtligheten, innvandringsfiendtligheten, og hvor sterke de ekstreme h\u00f8yrekreftene har blitt. Nederland … <\/p>\n

Continue reading “Kronikk i NRK Ytring: Nederland bl\u00e5ser i gang valgv\u00e5ren”<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-295","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/295","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=295"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/295\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":298,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/295\/revisions\/298"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=295"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=295"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=295"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}