{"id":349,"date":"2017-04-06T07:36:26","date_gmt":"2017-04-06T07:36:26","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/?p=349"},"modified":"2017-09-08T09:37:11","modified_gmt":"2017-09-08T09:37:11","slug":"brexit-hvor-ble-det-av-venstresida","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/2017\/04\/06\/brexit-hvor-ble-det-av-venstresida\/","title":{"rendered":"Brexit: Hvor ble det av venstresida?"},"content":{"rendered":"<p class=\"mh-teaser-text\"><b>Av Daniel Lees Fryer<\/b><\/p>\n<p class=\"mh-teaser-text\"><b>Utgitt p\u00e5\u00a0Radikal Portal, 5. april 2017<\/b><\/p>\n<blockquote class=\"wp-embedded-content\" data-secret=\"pN7d3YTyv4\"><p><a href=\"https:\/\/radikalportal.no\/2017\/04\/05\/brexit-hvor-ble-det-av-venstresida\/\">Brexit: Hvor ble det av venstresida?<\/a><\/p><\/blockquote>\n<p><iframe loading=\"lazy\" class=\"wp-embedded-content\" sandbox=\"allow-scripts\" security=\"restricted\" style=\"position: absolute; clip: rect(1px, 1px, 1px, 1px);\" title=\"&laquo;Brexit: Hvor ble det av venstresida?&raquo; &#8212; Radikal Portal\" src=\"https:\/\/radikalportal.no\/2017\/04\/05\/brexit-hvor-ble-det-av-venstresida\/embed\/#?secret=i2Fcb7JvH3#?secret=pN7d3YTyv4\" data-secret=\"pN7d3YTyv4\" width=\"525\" height=\"296\" frameborder=\"0\" marginwidth=\"0\" marginheight=\"0\" scrolling=\"no\"><\/iframe><\/p>\n<section class=\"share-buttons-container clearfix\">\n<div class=\"share-button\">\n<p class=\"fb-like fb_iframe_widget\">Lisboa-traktatens artikkel 50 er n\u00e5 utl\u00f8st og med det har statsministeren Theresa May offisielt satt i gang prosessen for Storbritannias utmeldelse fra EU. Dette kan v\u00e6re et godt tidspunkt \u00e5 se tilbake til fjor\u00e5rets folkeavstemning for \u00e5 ta et kritisk blikk p\u00e5 venstresidas mer eller mindre frav\u00e6rende rolle i debatten og for \u00e5 diskutere hva den kan gj\u00f8re n\u00e5 og post-brexit.<\/p>\n<\/div>\n<\/section>\n<div class=\"brodtekst\">\n<p><b>#notmyreferendum<br \/>\n<\/b>EU-folkeavstemningen i Storbritannia i fjor ble dominert av bl\u00e5, bl\u00e5bl\u00e5 og bl\u00e5brun politikk. Frihandel, finans, suverenitet, nasjonalisme og innvandringsfiendtlighet. Venstresida var knapt \u00e5 h\u00f8re i myldret av utspillene, som ofte var negative, up\u00e5litelige og hatefulle, b\u00e5de f\u00f8r og etter avstemningen.<\/p>\n<p>Grunnen til dette er p\u00e5 sett og vis ganske enkel. Folkeavstemningen, og den politiske debatten rundt den, ble initiert av dav\u00e6rende konservative statsministeren David Cameron og finansministeren hans, George Osborne. Dette var ikke for \u00e5 lodde det britiske folkets mening om EU eller for \u00e5 im\u00f8tekomme et generelt \u00f8nske om en folkeavstemning. M\u00e5let var prim\u00e6rt \u00e5 tilfredsstille og innhegne s\u00e5kalte \u201d<a href=\"https:\/\/newleftreview.org\/II\/100\/susan-watkins-casting-off\">disaffected tories<\/a>\u201d. Folkeavstemningen skulle bli bindende, akkurat som i 1975, og Cameron virket noks\u00e5 sikker p\u00e5 utfallet. Da han ba om folkeavstemning i 2013 s\u00e5 han nok ikke for seg det politiske landskapet anno 2016 og den voksende EU-motstanden lengre ut til h\u00f8yre.<\/p>\n<p>Inn eller ut, \u201dremain\u201d eller \u201dleave\u201d \u2014 det meste ble redusert til en fryktens politikk. P\u00e5 den ene sida: Finanskapitalen, det frie markedet og frykten for \u00f8konomien. P\u00e5 den andre sida: Velferdsnasjonalismen og frykten for arbeidsinnvandrere og flyktninger. Left Leave, Labour Leave, Labour In for Britain, Another Europe Is Possible osv. klarte ikke \u00e5 skille seg ut fra h\u00f8yresidas dominerende \u201dleave\u201d- og \u201dremain\u201d-blokker (Vote Leave, Leave EU og Stronger In) og framstod som lite troverdige eller lite synlige alternativer.<\/p>\n<p><b>Brexit<br \/>\n<\/b>Det ble som kjent Brexit. 52 % av de som stemte, stemte \u201cleave\u201d. Stemmene ble delt langs ulike\u00a0<a href=\"http:\/\/lordashcroftpolls.com\/2016\/06\/how-the-united-kingdom-voted-and-why\/\">geografiske, aldersmessige og sosio\u00f8konomiske linjer<\/a>. De ble ogs\u00e5 delt politisk. De fleste p\u00e5 \u201dvenstresida\u201d, det vil si de som stemte for Labour, Scottish National Party, Greens, Plaid Cymru og Liberal Democrats ved forrige valg, stemte \u201dremain\u201d. Men cirka en tredjedel av disse stemte \u201dleave\u201d. Brexit var med andre ord ikke en enkel venstre-h\u00f8yre sak.<\/p>\n<p><b>Venstresida og EU<br \/>\n<\/b>Venstresidas EU-motstand er godt kjent. Den baserer seg blant annet p\u00e5 EUs mangel p\u00e5 demokrati og solidaritet og p\u00e5 det indre markedets garantier for fri flyt av varer og tjenester, kapital og arbeidskraft. Denne motstanden tar ofte to former: De som mener dagens EU kan og m\u00e5 forandres innenfra, og de som mener dagens EU ikke kan forandres til det bedre og helst m\u00e5 avskaffes. Alts\u00e5, to ulike strategier for \u00e5 oppn\u00e5 mer eller mindre samme m\u00e5l: \u00c5 bygge nye, mer demokratiske og solidariske internasjonale nettverk og institusjoner. (Skj\u00f8nt at man ikke ser for seg en form for isolerende venstrenasjonalisme.)<\/p>\n<p>EUs h\u00e5ndtering av flyktningkrisen og troikaens behandling av Hellas viste hvor lite solidarisk EU kunne v\u00e6re.\u00a0<a href=\"http:\/\/www.anothereurope.org\/founding-statement\/\">Another Europe Is Possible<\/a>brukte Hellas som eksempel p\u00e5 hvorfor man m\u00e5tte forandre EU. Denne forandringen m\u00e5tte skje innenfra, mente de, for \u00e5 beskytte menneskerettigheter, arbeidsrettigheter og natur- og milj\u00f8vernslover mot stadig sterkere nyliberalistiske krefter. De samme argumentene, alts\u00e5 behandlingen av Hellas og flykningkrisen, brukte\u00a0<a href=\"http:\/\/www.leftleave.org\/\">Left Leave<\/a>\u00a0og\u00a0<a href=\"http:\/\/www.tuaeu.co.uk\/\">Trade Unionists Against the EU<\/a>. Men her ble det understreket at menneskerettighetene, arbeidsrettighetene og natur- og milj\u00f8vernlovene hadde blitt kjempet fram av fagbevegelsen og milj\u00f8bevegelsen, og hadde lite med EU som organisasjon \u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\n<p>Statistikken ovenfor tyder p\u00e5 at de fleste p\u00e5 venstresida (i hvert fall blant de som stemte i folkeavstemningen) landet p\u00e5 \u201dremain\u201d. Kanskje var det p\u00e5 grunn av argumentene til Another Europe Is Possible og lignende grupper? Kanskje var det p\u00e5 grunn av de motbydelige \u201dleave\u201d-kampanjene, hvor valget stod om \u201dthe lesser of two evils\u201d eller \u201danything but UKIP\u201d og det som verre var? Uansett ble hverken venstre-\u201dremain\u201d eller venstre-\u201dleave\u201d spesielt synlig i debatten. Begge havna bak\u00a0<a href=\"http:\/\/www.electoralcommission.org.uk\/find-information-by-subject\/elections-and-referendums\/upcoming-elections-and-referendums\/eu-referendum\/designation-of-lead-campaigners-for-the-eu-referendum?\">valgkommisjonens offisielle kampanjer<\/a>: Stronger In og Vote Leave.<\/p>\n<p><b>Hva n\u00e5, venstresida?<br \/>\n<\/b>Brexit er n\u00e5 i gang, og da kan man stille seg sp\u00f8rsm\u00e5let: Hva gj\u00f8r venstresida n\u00e5?<\/p>\n<p>Det ser ikke s\u00e6rlig lyst ut. Mange forventet et splittet og svekket Conservative Party etter nederlaget til Cameron, men det er Labour som har slitt mest p\u00e5 meningsm\u00e5lene det siste \u00e5ret. Det st\u00e5r heller ikke s\u00e6rlig bra til med fagbevegelsen i Storbritannia. Under en fjerdedel av alle arbeidstakerne er organiserte, og den s\u00e5kalte \u201c<a href=\"http:\/\/www.independent.co.uk\/news\/business\/news\/brexit-latest-news-gig-economy-uk-fuelled-decision-leave-eu-european-union-mps-tim-roache-gmb-a7654206.html\">gig economy<\/a>\u201d og sosial dumping har vokst enormt de siste \u00e5ra. I tillegg til dette er det blitt registrert\u00a0<a href=\"https:\/\/www.theguardian.com\/society\/2016\/sep\/28\/hate-crime-horrible-spike-brexit-vote-metropolitan-police\">flere tilfeller av hatkriminalitet<\/a>\u00a0sida juni 2016. Den \u00f8kende fremmedfiendtligheten i Storbritannia (og Europa ellers) syns stadig \u00e5 ligne det man s\u00e5 p\u00e5 1920- og 1930-tallet.<\/p>\n<p>Men: Det er flere grasrotbevegelser som har vokst fram de siste \u00e5ra. Black Lives Matter UK, UK Uncut, Sisters Uncut, Reclaim the Power og liknende grupper har v\u00e6rt aktive og synlige i kampen mot diskriminering, innstramninger og milj\u00f8skadelige industrier, og i kampen mot Brexit og hvordan utmeldings- og forhandlingsprosessen er blitt h\u00e5ndtert av regjeringa. Det blir interessant \u00e5 se om slike bevegelser kan f\u00f8re til langvarige, positive endringer i samfunnet, og om de kan inspirere til \u00f8kt aktivitet fra og st\u00f8tte til mer radikale deler av fagbevegelsen og de politiske partiene som st\u00e5r venstresida n\u00e6rmest.<\/p>\n<p>Store deler av det britiske samfunnet f\u00f8ler seg oversett, underrepresentert og fremmedgjort av en politisk elite som bare har innf\u00f8rt brutale og\u00a0<a href=\"https:\/\/www.theguardian.com\/society\/2017\/feb\/17\/health-cuts-most-likely-cause-major-rise-mortality-study-claims\">drepende<\/a>\u00a0innstramningspakker sida finanskrisen i 2007-2008. Den brede venstresida m\u00e5 s\u00f8rge for at folk flest ikke blir straffet enda en gang som resultat av brexit-forhandlingene. Den m\u00e5 vise at et annet Europa faktisk er mulig og at det kan skje gjennom et forsterket lokaldemokrati, synlig solidaritetsarbeid og god gammel internasjonalisme.<\/p>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Av Daniel Lees Fryer Utgitt p\u00e5\u00a0Radikal Portal, 5. april 2017 Brexit: Hvor ble det av venstresida? Lisboa-traktatens artikkel 50 er n\u00e5 utl\u00f8st og med det har statsministeren Theresa May offisielt satt i gang prosessen for Storbritannias utmeldelse fra EU. Dette kan v\u00e6re et godt tidspunkt \u00e5 se tilbake til fjor\u00e5rets folkeavstemning for \u00e5 ta et &hellip; <\/p>\n<p class=\"link-more\"><a href=\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/2017\/04\/06\/brexit-hvor-ble-det-av-venstresida\/\" class=\"more-link\">Continue reading<span class=\"screen-reader-text\"> &#8220;Brexit: Hvor ble det av venstresida?&#8221;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":704,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-349","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/349","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/users\/704"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=349"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/349\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":350,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/349\/revisions\/350"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=349"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=349"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=349"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}