{"id":353,"date":"2017-04-21T13:40:49","date_gmt":"2017-04-21T13:40:49","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/?p=353"},"modified":"2017-09-08T09:37:06","modified_gmt":"2017-09-08T09:37:06","slug":"kronikk-i-dagbladet-tre-scenarier-etter-det-franske-valget-sondag","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/2017\/04\/21\/kronikk-i-dagbladet-tre-scenarier-etter-det-franske-valget-sondag\/","title":{"rendered":"Kronikk i Dagbladet: Tre scenarier etter det franske valget s\u00f8ndag"},"content":{"rendered":"

Kronikk skrevet av Franck Orban i Dagbladet 21. april 2017. Kronikken finner du her<\/a>.<\/p>\n

\n
\n
\n

Tre scenarier etter det franske valget s\u00f8ndag<\/h1>\n

Franck Orban,<\/span> f\u00f8rsteamanuensis ved H\u00f8gskolen i \u00d8stfold\/Forskningsgruppen AreaS<\/span><\/span><\/span><\/p>\n

Det er f\u00e5 dager igjen f\u00f8r vi f\u00e5r vite hvem som blir de to vinnerne av f\u00f8rste valgomgang av det franske presidentvalget. En rekke medier ser seg tjent med en ekstra fokusering p\u00e5 Marine Le Pen p\u00e5 grunn av Brexit, Trump og forventingen om at den h\u00f8yrepopulistiske b\u00f8lgen sprer seg videre i Europa. I virkeligheten er usikkerheten om valgutfallet total. Dermed to sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l: hvordan stemmer man i dette valget og hva kan man si om \u00e5rets valgdeltagelse?Presidentvalget i Frankrike er et direkte valg med to omganger. Det gjelder ogs\u00e5 for parlamentsvalget som f\u00f8lger presidentvalget i \u00e5r 11. og 18. juni og som egentlig vil v\u00e6re det viktigste valget i Frankrike. Det er sistnevnte \u2013 og ikke presidentvalget -, som vil avgj\u00f8re hvor mye makt den nyvalgte presidenten vil ha i forhold til nasjonalforsamlingen.<\/p>\n

F\u00f8rste valgomgang er s\u00f8ndag 23. april. F\u00e5r \u00e9n av \u00e5rets 11 kandidater<\/a> over 50% av stemmene med en gang, er han eller hun direkte valgt. Det har aldri skjedd under den V. Republikk, dvs. siden 1958. Dersom ingen kandidat f\u00e5r over 50 %, g\u00e5r man videre til en andre omgang 7. mai mellom de to kandidatene som har f\u00e5tt flest stemmer etter f\u00f8rste runde.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/header>\n

\n
\n

Alle kommentatorer i \u00e5rets valg har i bakhodet erfaringene fra Brexit og valget i USA. De vet dermed at meningsm\u00e5linger kun er retningsgivende og skal tolkes uhyre forsiktig. Frem til n\u00e5 har ulike prognoser om valgutfallet skissert tre \u201dmomenter\u201d.<\/p>\n

Det f\u00f8rste momentet<\/strong> fulgte Fillons overraskende seier ved prim\u00e6rvalget for Republikanerne. I kjent\u201dKill Bill\u201d-stil kvittet franske velgere seg med h\u00f8yrekandidatene som symboliserte Sarkozy- eller Chirac-perioden og som i tillegg gjorde iherdige fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 fremst\u00e5 som forandringsfaktorer i fransk politikk. De samme velgerne tok et lignende oppgj\u00f8r med prim\u00e6rvalget for venstresiden og vraket den opplagte kandidaten for sosialistpartiet Manuel Valls.<\/p>\n

Mange s\u00e5 derfor for seg at Fillon hadde en bulevard foran seg og umulig kunne tape presidentvalget i 2017. Det samme hadde man forresten sagt om sosialistpartiets kandidat til presidentvalget i 2002 Lionel Jospin\u2026 som til slutt ikke klarte \u00e5 g\u00e5 videre til andre valgomgang og ble sl\u00e5tt av Jean-Marie Le Pen, far til Marine.<\/p>\n

En skandalerammet Fillon sliter n\u00e5 fortsatt med \u00e5 fremst\u00e5 som en troverdig presidentkandidat med nok politisk tyngde til \u00e5 f\u00e5 aksept for en drastisk innsparingspakke som vil kunne ramme mange franskmenn. Men sjansel\u00f8s er han absolutt ikke. Paradoksalt nok lykkes han til en viss grad med en omvendt psykologi som g\u00e5r ut p\u00e5 at velgerne ikke trenger \u00e5 like ham for \u00e5 stemme p\u00e5 ham. De m\u00e5 bare tro at han er den mest kapable av alle kandidater til \u00e5 f\u00e5 Frankrike p\u00e5 rett kj\u00f8l igjen.<\/p>\n

Det andre momentet<\/strong> som preget meningsm\u00e5lingene var duetten Le Pen-Macron som ledet i meningsm\u00e5linger frem til bare noen f\u00e5 uker f\u00f8r f\u00f8rste omgang. Kommentatorene s\u00e5 for seg at f\u00f8rste valgomgang var en ren formalitet og at en meget stabil Le Pen p\u00e5 rundt 25% ville m\u00f8te kometen Emmanuel Macron i det som skulle bli et episk oppgj\u00f8r mellom et \u201d\u00e5pent Frankrike\u201d og et \u201dlukket Frankrike.\u201d Andre spesialister fremstilte dette oppgj\u00f8ret \u2013 og det inkluderer meg -, som en kamp mellom systemutfordrerne Macron og Le Pen mot systemrepresentantene. Macron er en anti-system kandidat som forkaster den tradisjonelle venstre-h\u00f8yre aksen ved \u00e5 omfavne begge samtidig (b\u00e5de-\u00f2g). Marine Le Pen er en utenfor-system kandidat som praktiserer en gj\u00f8kunge-taktikk, dvs. at hun m\u00e5 kapre velgere fra venstre- og h\u00f8yrekandidatene for \u00e5 vinne (verken-eller).<\/p>\n

Det tredje og siste momentet<\/strong> er vi n\u00e5 midt opp i. Avstanden mellom kandidatene tetter seg igjen og vi st\u00e5r med fire kandidater med rundt +\/-20% i meningsm\u00e5lingene som kan ha et h\u00e5p om \u00e5 kunne g\u00e5 videre til andre valgomgang dersom de samme m\u00e5lingene tolker feilmarginen feil. Ikke minst st\u00e5r vi foran tre scenarier<\/a>.<\/p>\n

I et \u00abmoderat scenario<\/em>\u00bb (Fillon som representant for h\u00f8yresiden og Macron som representant for den reformorienterte venstresiden) vil Fillon og Macron m\u00f8tes i et oppgj\u00f8r som handler om hvem av de to som mest effektivt og med minimale skader p\u00e5 det sosiale samholdet kan reformere Frankrike uten \u00e5 sette p\u00e5 spill landets EU-medlemskap.<\/p>\n

I et \u00abmoderat-radikalt scenario<\/em>\u00bb vil derimot \u00e9n av de to f\u00f8rstnevnte kandidat m\u00f8te en motkandidat fra det radikale venstre (M\u00e9lenchon) eller det radikale h\u00f8yre (Le Pen). Et slikt oppgj\u00f8r vil kunne fremstilles som en kamp mellom \u201dsystem-representanter\u201d (eliten, kapitalister, multikulturalister, europeister) og \u201dFolket\u201d (sett fra M\u00e9lenchons og Le Pens vinkel), eller mellom \u201dreformister\u201d og \u201d melankolikere\u201d (sett fra Macrons og Fillons vinkel).<\/p>\n

I et tredje og siste \u00abradikalt apokalyptisk scenario<\/em>\u00bb f\u00e5r franske velgeres vrede uante proporsjoner ved at de to radikale kandidater fra motsatt politisk fl\u00f8y m\u00f8tes i et endelig oppgj\u00f8r som handler om hvordan Frankrike kan t\u00f8rre \u00e5 si nei til eliten, kapitalister, multikulturalister og EU. Dette scenario er mest urovekkende for de som har lest programmet til M\u00e9lenchon og Le Pen, men er ikke helt utenkelig lenger gitt den samme feilmarginen vi nevnte tidligere.<\/p>\n

Stilt foran disse ulike<\/strong> scenariene, er velgernes forvirring maksimal. En m\u00e5ling nylig foretatt av IFOP<\/a> hadde et anslag p\u00e5 30 % velgere som sier at de ikke vet hvem de kommer til \u00e5 stemme p\u00e5 og om de i det hele tatt vil stemme. Denne andelen vil reduseres opp mot de siste dagene f\u00f8r valget, men kan gi avgj\u00f8rende utslag n\u00e5r feilmarginen mellom de fire kandidater ligger p\u00e5 under 5%.<\/p>\n

Antallet sofasittere ved f\u00f8rste omgang av presidentvalget i 2012 l\u00e5 p\u00e5 20,53%, mot 16,22% i 2007 og 28,4 % i 2002. Hvem klarer \u00e5 mobilisere n\u00f8lerne og hvordan vi disse fordele seg mellom kandidatene? Bare en prosentandel av disse kan faktisk skille vinnerne fra taperne. Det finnes ogs\u00e5 velgere som ikke kjenner seg igjen i kandidatene og som vil stemme blankt. En meningsm\u00e5ling foretatt av IFOP 28. mars 2017 viste at opp til 40% av velgerne ville vurdere \u00e5 stemme blankt om de bare kunne. Blanke stemmer er ikke medregnet i sluttellingen. Ved tidligere presidentvalg har de v\u00e6rt tatt sammen med ikke-godkjente stemmer. Ved f\u00f8rste omgang i 2012 utgjorde det 1,92% av stemmene (701 190). Det er mer enn i 2007 (1,44%), men mindre enn i 2002 (3,38%). Dette er ogs\u00e5 stemmer som kan f\u00e5 avgj\u00f8rende betydning i en situasjon preget av sm\u00e5 marginer mellom kandidatene.<\/p>\n

Til slutt st\u00e5r vi igjen<\/strong> med meningsm\u00e5lingers troverdighet. I l\u00f8pet av de siste ukene har de v\u00e6rt stabile i \u00e5 vise at duetten Macron-Le Pen n\u00e5 har blitt til en kvartett<\/a> med M\u00e9lenchon og Fillon. Men de tok feil under begge prim\u00e6rvalg i \u00e5r og bommet ogs\u00e5 p\u00e5 vinnerne etter f\u00f8rste omgang i 2002 og i 1995. Nye feil er dermed mulige. Er Marine le Pen overvurdert f\u00f8r f\u00f8rste omgangen? Er hun undervurdert foran andre omgang? Kan Fillon tette igjen avstanden til Macron og Le Pen? Kan M\u00e9lenchon g\u00e5 forbi b\u00e5de Fillon og enten Macron eller Le Pen? Ingen t\u00f8r svare p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene.<\/p>\n

En praktisk m\u00e5te \u00e5 l\u00f8se dette dilemmaet p\u00e5 blant spesialister er \u00e5 rasjonalisere velgernes oppf\u00f8rsel ved \u00e5 snakke om \u201dnyttig stemme\u201d (le vote utile). Per dags dato er det kun Fillon som etter st\u00f8rst sannsynlighet vil ha et flertall i nasjonalforsamlingen etter parlamentsvalget i juni. Macron vil muligens kunne f\u00e5 det hvis han f\u00e5r st\u00f8tte b\u00e5de fra venstre- og h\u00f8yresiden, men vil betale en h\u00f8y pris for dette. Hverken M\u00e9lenchon eller Le Pen kan f\u00e5 det. Vil alts\u00e5 velgerne ha en nyvalgt president som m\u00e5 innlede sitt fem\u00e5rsmandat med et p\u00e5tvunget politisk samboerskap med opposisjonen? Og hvilken opposisjon blir det da?<\/p>\n

Det er likevel usikkert<\/strong> hvor mye slik rasjonalisering og etterp\u00e5klokskap veier opp mot velgernes raseri og \u00f8nske om p\u00e5 en eller annen m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re tabula rasa. P\u00e5gripelsen av to menn<\/a> i Marseille p\u00e5 tirsdag som skal ha planlagt terroraksjoner mot kandidater til \u00e5rets presidentvalg p\u00e5 vegne av IS og terrorangrepet p\u00e5 Champs-\u00c9lys\u00e9es<\/a> i Paris torsdag kveld hvor en politimann ble drept og to andre politimenn og en turist s\u00e5ret – og som IS har p\u00e5tatt seg ansvaret for -, viser at terrorisme – slik det skjedde i Madrid i mars 2004 \u2013 vil fors\u00f8ke \u00e5 p\u00e5virke valgutfallet ved \u00e5 polarisere opinionen i enda st\u00f8rre grad. Hvorvidt dette kan lykkes er uvisst. Slike angrep tjener riktignok kandidater som Fillon og Le Pen som har hatt den hardeste linjen mot islamistisk terrorisme. P\u00e5 en annen side har alle kandidater mye \u00e5 tape ved \u00e5 overspille terrorfaren midt i valgkampinnspurten og dermed vise at de ikke klarer \u00e5 fremst\u00e5 som en samlende figur for nasjonen i dramatiske tider. En annen ting er at franskmenn p\u00e5 godt og ondt har blitt vant til terrorangrep. Det skal mer til for \u00e5 skremme de aller fleste til \u00e5 g\u00e5 og stemme p\u00e5 s\u00f8ndag.<\/p>\n

Et siste sp\u00f8rsm\u00e5l er <\/strong>gallupinstitutters reelle grad av selvstendighet. Det finnes \u00e5tte av dem i Frankrike som er akkreditert for \u00e5 foreta valgm\u00e5linger. Noen har v\u00e6rt lenge i medielandskapet (TNS Sofres, BVA, IFOP, Harris interactive, IPSOS), mens andre som Opinionway, Odoxa eller Elabe er nykommere. TNS Sofres er st\u00f8rst og ble grunnlagt i 1963, etterfulgt av IPSOS (grunnlagt I 1975) og BVA (etablert i 1970), med IFOP p\u00e5 fjerdeplass.<\/p>\n

Under valgkampen sirkulerte en rekke \u201dfake news\u201d i sosiale medier som hevdet at alle institutter var kontrollert av kjente, rike entrepren\u00f8rer som Bollor\u00e9, Drahi, Pinault og Parisot og st\u00f8ttet Emmanuel Macron. En twittermelding hevdet spesielt at CSA tilh\u00f8rer Bollor\u00e9-gruppen, BVA Bollor\u00e9, Drahi og Rothschild.<\/p>\n

Laurence Parisot, som tidligere har ledet arbeidsgivernes fagforening MEDEF, er hovedaksjon\u00e6r i IFOP. IPSOS skal ogs\u00e5 v\u00e6re eid av Pinault-gruppen og Fidelity (amerikansk investeringsfond), mens SOFRES eies av det samme Fidelity-fondet. Avisen Le Monde<\/a> gravde videre og avskrev et slikt forhold til tunge n\u00e6ringsinteresser av to grunner. For det f\u00f8rste er eierskapsforholdet mer spredt enn det som hevdes av kritikerne. For det andre m\u00e5 alle parter f\u00f8lge et etisk charter som reduserer risikoen for manipulasjon. Sist men ikke minst er slike gallupinstitutter underlagt streng kontroll av en offentlig kommisjon<\/a> som har ansvar for \u00e5 granske m\u00e5ten meningsm\u00e5linger lages p\u00e5.<\/p>\n

En dokumentar lagd av Envoy\u00e9 Sp\u00e9cial<\/a> 13. april 2017 er mer kritisk til profesjonaliteten og n\u00f8ytraliteten som disse gallupinstitutter gjerne reklamer for og varsler tvert imot om stor fallh\u00f8yde. En slik skepsis overfor instituttenes evne til \u00e5 finne representative velgerutvalg som gjenspeiler faktiske samfunnsforhold har den siste tiden f\u00f8rt til at flere bruker algoritmer<\/a> og overv\u00e5king av sosiale medier fremfor meningsm\u00e5linger.<\/p>\n

Vil vi virkelig v\u00e6re tjent med en slik utvikling?<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Kronikk skrevet av Franck Orban i Dagbladet 21. april 2017. Kronikken finner du her. Tre scenarier etter det franske valget s\u00f8ndag Franck Orban, f\u00f8rsteamanuensis ved H\u00f8gskolen i \u00d8stfold\/Forskningsgruppen AreaS Det er f\u00e5 dager igjen f\u00f8r vi f\u00e5r vite hvem som blir de to vinnerne av f\u00f8rste valgomgang av det franske presidentvalget. En rekke medier ser … <\/p>\n

Continue reading “Kronikk i Dagbladet: Tre scenarier etter det franske valget s\u00f8ndag”<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-353","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/353","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=353"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/353\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":356,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/353\/revisions\/356"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=353"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=353"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=353"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}