{"id":395,"date":"2017-06-02T14:42:55","date_gmt":"2017-06-02T14:42:55","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/?p=395"},"modified":"2017-09-08T09:37:48","modified_gmt":"2017-09-08T09:37:48","slug":"kronikk-i-dagbladet-macrons-forste-uker-har-vaert-wysiwyg","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/2017\/06\/02\/kronikk-i-dagbladet-macrons-forste-uker-har-vaert-wysiwyg\/","title":{"rendered":"Kronikk i Dagbladet: Macrons f\u00f8rste uker har v\u00e6rt \u00abWYSIWYG\u00bb"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>2. juni 2017 hadde Franck Orban en kronikk i Dagbladet om kommende parlamentsvalg i Frankrike 11. og 18. juni.<\/p>\n

Kronikken kan hentes her<\/a>.
\n
\n<\/strong>Den ferske presidenten trenger fortsatt suksess i parlamentsvalget n\u00e5 i juni hvis han skal gjennomf\u00f8re dyptg\u00e5ende reformer i Frankrike.<\/p>\n

    \n
  1. mai startet valgkampen for parlamentsvalget i Frankrike, som holdes i to omganger 11. og 18. juni. Valgutfallet vil avgj\u00f8re i hvilken grad den nyvalgte presidenten Emmanuel Macron kan sette makt bak ordene og iverksette reformprogrammet han ble valgt p\u00e5.Valget kan ogs\u00e5 utgj\u00f8re et paradigmeskifte i fransk politikk, hvor det tradisjonelle partipolitisk landskap tegnes p\u00e5 nytt. Det kommer ikke til \u00e5 skje uten motstand og uventede problemer.Macron skapte historie i Frankrike 7. mai. Han ble landets \u00e5ttende president i ung alder, uten \u00e5 ha klatret opp p\u00e5 den politiske stigen i normal hastighet og uten \u00e5 ha et parti i ryggen. Mer urovekkende for fransk demokrati er det faktum at det m\u00e5tte til en \u00abnykommer\u00bb, dvs. en som ikke har v\u00e6rt fulltidspolitiker i 30 \u00e5r, for \u00e5 stanse Nasjonal Fronts potensielle vei til makten.Sosialistpartiet og Republikanerne tok for gitt at Marine Le Pen ville bli en hovedutfordrer og trodde ikke et sekund p\u00e5 at Macron kunne lykkes med sitt \u00e9nmanns prosjekt. De m\u00e5tte overlate den politiske scenen til to protestkandidater med en klar ambisjon om hver p\u00e5 sitt vis \u00e5 knuse venstre-h\u00f8yre aksen, dvs. f\u00f8rst og fremst dem.Macrons myke brytningslinje vant til slutt p\u00e5 en m\u00e5te som kan sies \u00e5 v\u00e6re ganske klar \u2013 han fikk 66,10 % av stemmene mot 33,90 % til Marine Le Pen -, men ikke helt overbevisende. Stemte blant annet et flertall av franske velgere for ham og hans program eller mot Marine Le Pen og ideologien Nasjonal Front representerer?\n

    Etter presidentvalget har det v\u00e6rt knyttet stor interesse og spenning til m\u00e5ten Macron ville h\u00e5ndtere seieren p\u00e5. Ville han vende seg bort fra valgl\u00f8ftene og g\u00e5 tilbake til tradisjonell politikk eller ville han st\u00e5 fast ved l\u00f8ftet om at fransk politikk skal gjennomg\u00e5 en total endring?<\/p>\n

    Macrons f\u00f8rste uker som president har v\u00e6rt \u00abWYSIWYG\u00bb. I fagspr\u00e5ket beskriver det en egenskap ved en grafisk programvare som gj\u00f8r at det man ser p\u00e5 skjermen er det man f\u00e5r ut p\u00e5 papir eller trykk: \u00abWhat you see is what you get.\u00bb Macron lovet forandringer etter valgseieren. Dette l\u00f8ftet er innfridd n\u00e5r man ser p\u00e5 hvordan regjeringen ble satt sammen. Den preges av relativ likestilling med tanke p\u00e5 kj\u00f8nn, partipolitisk tilh\u00f8righet og fordeling mellom erfarne politikere og representanter fra samfunnslivet.<\/p>\n

    Statsminister Edouard Philippe illustrerer en slik balansegang. Han startet sin politiske karriere p\u00e5 venstresiden i sosialistpartiet, hvor han st\u00f8ttet den reformorienterte linjen til Michel Rocard, f\u00f8r han gikk over til h\u00f8yresiden og den liberale linjen til Alain Jupp\u00e9. Forandringen har for \u00f8vrig sine grenser i et konservativt Frankrike. Philippe er i h\u00f8yeste grad et produkt av fransk elitekultur. Han tok hypokh\u00e2gne, Science Po i Paris og gikk p\u00e5 Den Nasjonale Administrasjonsskolen.<\/p>\n

    I sin helhet kan regjeringen kanskje kritiseres for \u00e5 v\u00e6re for teknokratisk. Den er likevel noe helt nytt i fransk sammenheng.<\/p>\n

    Macron m\u00e5 ha st\u00f8tte i nasjonalforsamlingen hvis han skal gjennomf\u00f8re dyptg\u00e5ende reformer i Frankrike. Han trenger derfor en seier i parlamentsvalget i juni eller en parlamentarisk gruppe med tyngde. Det kan bli hardt \u00e5 oppn\u00e5 av to grunner.<\/p>\n

    Den ene er at taperne fra presidentvalget varsler omkamp. De h\u00e5per selv om \u00e5 f\u00e5 et flertall og dermed v\u00e6re i stand til \u00e5 tvinge Macron inn i et politisk samboerskap som vil kneble hans maktgrunnlag i fem \u00e5r. H\u00e5pet er urealistisk for en venstreside med brukket rygg og for en Nasjonal Front som rammes av internt oppgj\u00f8r og som stiller alene til et valg hvor alliansebygging er sentralt.<\/p>\n

    H\u00e5pet lever derimot fortsatt for en h\u00f8yreside som ble skadeskutt i presidentvalget, men som har f\u00e5tt ny leder og nytt program, og som nyter fortsatt solid lokal forankring.<\/p>\n

    Den andre grunnen som kan skape problemer for Macron er at han indirekte g\u00e5r til et parlamentsvalg med en intrikat blanding av erfarne krefter som springer ut fra etablerte partier, som selv ikke er innstilt til noe samarbeid med ham f\u00f8r valget er over og hans seier er endelig, og mer uerfarne krefter fra sivilsamfunnet som vil trenge tid for \u00e5 skj\u00f8nne spillereglene i nasjonalforsamlingen.<\/p>\n

    Man kan selvsagt snu p\u00e5 det og si at Macron f\u00f8lger konsekvent opp WYSIWYG-linjen. Prinsippene som l\u00e5 til grunn for regjeringsdannelsen n\u00e5r det gjelder fornyelse, \u00e6rlighet og politisk integritet gjelder ogs\u00e5 for alle kandidater som skal representere \u00abRepublikken i bevegelse!\u00bb (LREM!), som ble stiftet i anledning av valget. Derfor vil eventuelle skandaler som rammer LREM!-kandidater eller regjeringsmedlemmer i denne perioden, hvis ikke de h\u00e5ndteres meget raskt og effektivt i tr\u00e5d med ovennevnte prinsipper, kunne p\u00e5virke valgresultatet og svekke presidentens handlefrihet.<\/p>\n

    Macron er kanskje i ferd med \u00e5 sprenge grensen for hva som er normen for et parlamentsvalg, slik han gjorde med presidentvalget. Noe som virket utenkelig for noen uker siden, dvs. at LREM! gj\u00f8r et brakvalg, er n\u00e5 realistisk.<\/p>\n

    I meningsm\u00e5lingen utf\u00f8rt av OpinionWay-Orpy 26. mai 2017 f\u00e5r alliansen mellom LREM! og sentrumspartiet MoDem 28 % av stemmene mot 20% til Republikanerne og sentrumsmoderate fra UDI og 19% til Nasjonal Front. M\u00e9lenchons venstreradikale kandidater f\u00f8lger etter med 15%, mens sosialistpartiet og liberale sosialister (PRG) f\u00e5r 10%.<\/p>\n

    Ser man p\u00e5 hvordan sammensettingen i nasjonalforsamlingen kunne se ut i praksis gir meningsm\u00e5lingen LREM!\/MoDem mellom 310 og 330 mandater av totalt 577. Republikanerne og UDI sp\u00e5s mellom 140 og 160 mandater, M\u00e9lenchons \u00aboppr\u00f8rske Frankrike\u00bb mellom 25 og 30 mandater, sosialistpartiet og allierte mellom 25 og 30 mandater og Nasjonal Front mellom 10 og 15 mandater. Et rent flertall ligger p\u00e5 289 mandater. Skulle denne prognosen holde, ville en 15 \u00e5rs gamle trend bekreftes: alle nyvalgte presidenter har f\u00e5tt rent flertall i nasjonalforsamlingen siden 2002.<\/p>\n

    LREM! kan overg\u00e5 UNR Men et resultat p\u00e5 bortimot 30 % allerede ved f\u00f8rste omgang ville ogs\u00e5 v\u00e6re en sensasjon n\u00e5r man vet at LREM! sliter med svakheter som partier under etablering opplever til vanlig: ingen parlamentariker som gjenvelges, begrenset finansiering til \u00e5 bygge opp st\u00f8tteapparat rundt kandidatene, kortvarig forankring eller nettverk \u00e5 trekke p\u00e5.<\/p>\n

    Skal man sammenligne dette med noe av m\u00e5lbar st\u00f8rrelse – dvs. et nytt parti som st\u00f8tter landets leder i noe som oppleves som en brytningstid, m\u00e5 man tilbake til parlamentsvalget i november 1958. Union for den nye republikken (Union pour la Nouvelle R\u00e9publique \u2013 UNR) ble stiftet 1. oktober 1958 kun tre dager etter at Frankrike fikk en ny grunnlov for \u00e5 gi Charles de Gaulle, som var kommet tilbake til makten under dramatiske omstendigheter (Algerie-krigen og faren for statskupp fra milit\u00e6ret), et flertall i nasjonalforsamlingen.<\/p>\n

    De Gaulle ble valgt til fransk president en m\u00e5ned senere. Med 17,6 % av stemmene ved f\u00f8rste omgang, 35,6 % ved andre og 206 mandater av totalt 579 ble UNR det st\u00f8rste partiet i den nye nasjonalforsamlingen. Spesialisten i fransk politikk Olivier Duhamel noterer i denne sammenheng at et resultat p\u00e5 rundt 30 % for LREM! ville overg\u00e5 1958-valget og ville gi Macron ekstra legitimitet i og utenfor Frankrike.<\/p>\n

    Hvorvidt dette valget vil f\u00f8re til at mange etablerte politikere ikke gjenvelges er ogs\u00e5 interessant \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5. Her kan man kanskje trekke en interessant parallell med parlamentsvalget i november 1962, som f\u00f8rte til at en hel generasjon politikere som hadde spilt en sentral rolle under den fjerde republikk (1946-1958), forsvant fra den politiske scenen og ble erstattet av en ny generasjon som skulle prege den femte republikks oppvekst.<\/p>\n

    Slike meningsm\u00e5linger b\u00f8r tas med stor forsiktighet, men gir likevel grunn til ettertanke. Nok en gang ser det ut som om franske velgere vil prioritere uerfarenhet og forandring fremfor erfaring og kontinuitet, selv om det skulle inneb\u00e6re mindre effektivitet i begynnelsen. Under presidentvalget pr\u00f8vde alle kandidater febrilsk \u00e5 overtale velgerne om at de ville bryte med \u00absystemet\u00bb. De gjorde det prim\u00e6rt for \u00e5 komme velgernes raseri i forkj\u00f8pet. Vi s\u00e5 hvordan dette gikk.<\/p>\n

    N\u00e5 rystes partiene igjen n\u00e5r de skal ta stilling til Macrons omdefinering av gamle politiske skillelinjer. Den tilsynelatende utviskingen eller nedtoningen av venstre-h\u00f8yre aksen passer i utgangspunktet radikale krefter som ser for seg en situasjon hvor de kan utgj\u00f8re tyngdekraften i opposisjonen mot presidentens politikk.<\/p>\n

    Fortvilelsen er st\u00f8rre blant sosialister og republikanere, som kan deles i to grupper. Den ene vil hoppe p\u00e5 Macrons sentrumskarusell fordi man deler store deler av hans program og fordi man m\u00e5 slutte seg til regjeringsflertallet f\u00f8r toget har g\u00e5tt. Den andre vil heller rendyrke venstre-h\u00f8yre aksen fordi man mener at en slik skillelinje er en b\u00e6rende dimensjon i ethvert moderne demokrati og fordi opposisjonen til Macron ikke burde overlates til radikale krefter p\u00e5 ytre venstre og ytre h\u00f8yre.<\/p>\n

    Velgernes dom faller uansett 18. juni. Denne datoen har stor symbolsk betydning for alle franskmenn. 18. juni 1940 talte en relativt ukjent de Gaulle i BBCs franskspr\u00e5klige radiosendinger for \u00e5 oppfordre alle franskmenn til \u00e5 ta opp kampen for fransk gjenreisning. Deltakerne i \u00e5rets parlamentsvalg vil neppe gi fra seg en unik mulighet til \u00e5 trekke historiske paralleller n\u00e5r de skal kommentere valgutfallet.<\/li>\n<\/ol>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    2. juni 2017 hadde Franck Orban en kronikk i Dagbladet om kommende parlamentsvalg i Frankrike 11. og 18. juni. Kronikken kan hentes her. Den ferske presidenten trenger fortsatt suksess i parlamentsvalget n\u00e5 i juni hvis han skal gjennomf\u00f8re dyptg\u00e5ende reformer i Frankrike. mai startet valgkampen for parlamentsvalget i Frankrike, som holdes i to omganger 11. … <\/p>\n

    Continue reading “Kronikk i Dagbladet: Macrons f\u00f8rste uker har v\u00e6rt \u00abWYSIWYG\u00bb”<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-395","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/395","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=395"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/395\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":407,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/395\/revisions\/407"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=395"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=395"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=395"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}