{"id":409,"date":"2017-06-19T12:22:14","date_gmt":"2017-06-19T12:22:14","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/?p=409"},"modified":"2017-09-08T09:35:36","modified_gmt":"2017-09-08T09:35:36","slug":"kronikk-i-dagbladet-macrons-monster","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/2017\/06\/19\/kronikk-i-dagbladet-macrons-monster\/","title":{"rendered":"Kronikk i Dagbladet: Macrons monster"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>17. juni 2017 hadde Franck Orban en kronikk om det franske parlamentsvalgets andre omgang. Kronikken kan hentes her<\/a>. Det finnes ogs\u00e5 en papirversjon som kom ut samme dag, men som er mye kortere. Herved f\u00f8lger nettversjonen.<\/p>\n

\n
\n
\n
\n

Macrons parti ligger an til et brakvalg under andre omgang av parlamentsvalget s\u00f8ndag. Det mange vil tolke som en god nyhet kan ogs\u00e5 gi grunn til bekymring.<\/p>\n

F\u00f8rste omgangen av parlamentsvalget i Frankrike er over. 18. juni kommer andre omgang. Macrons parti Republikken i bevegelse<\/i> (la R\u00e9publique en marche – LREM) gjorde et brakvalg og ligger an til \u00e5 f\u00e5 absolutt flertall i nasjonalforsamlingen. Presidenten vil dermed f\u00e5 frie t\u00f8yler til \u00e5 gjennomf\u00f8re sine reformplaner uten s\u00e6rlig motstand fra andre partier. Det som mange vil tolke som en god nyhet gir likevel grunn til bekymring dersom seieromfanget blir for stort.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/header>\n

\n
\n

For ett \u00e5r siden<\/strong> fantes ikke \u00abMacron-mania\u00bb som fenomen. Emmanuel Macron var fortsatt Frankrikes n\u00e6ringsminister i Manuel Valls’ andre regjering. Han gikk f\u00f8rst av i august 2016 i protest mot regjeringens manglende handlekraft og for selv \u00e5 stille opp til presidentvalget i 2017. For ett \u00e5r siden var likeledes En Marche! en nyf\u00f8dt politisk bevegelse og en UPO (uidentifisert politisk objekt).<\/p>\n

Var En Marche! et venstreparti ledet av en tidligere sosialist som selv erkjente at han ikke var sosialist eller et h\u00f8yreliberalt parti som prim\u00e6rt siktet til \u00e5 gi det franske arbeidsmarkedet \u00f8kt fleksibilitet? De fleste kommentatorene tenkte da at ingen politiker uten etablert parti i ryggen kunne noen gang vinne et presidentvalg.<\/p>\n

Macron gjorde det, og med 66,1%. Like f\u00f8r parlamentsvalget skiftet En Marche! navn og struktur og ble til et nytt parti i Frankrikes politiske landskap (Republikken i bevegelse \u2013 La R\u00e9publique en Marche eller LREM). Partiet stilte med 525 kandidater og inngikk en allianse med sentrumspartiet MoDem. LREM alene vant en historisk seier 11. juni. Et flertall av velgerne som avga sin stemme prioriterte den femte republikks logikk ved \u00e5 st\u00f8tte presidentens kandidater. Aldri f\u00f8r siden 1958 har et parti f\u00e5tt s\u00e5 stor oppslutning ved en f\u00f8rste omgang av et parlamentsvalg. Med 28,21% av stemmene og 32,32% med stemmene fra st\u00f8ttepartiet MoDem p\u00e5 landsbasis (8,2 millioner stemmer) kan Macrons parti f\u00e5 opp til 70% av alle mandater neste s\u00f8ndag (mellom 400 og 455 mandater av totalt 577).<\/p>\n

Det er mer enn forventet og langt over absolutt flertall, som ligger p\u00e5 289 mandater. Macron er sikret stabilitet i fem \u00e5r. Det gir et unikt utgangspunkt for \u00e5 igangsette reformer (skattepolitikk, arbeidsmarked, ledighetstrygd, arbeidsoppl\u00e6ring, pensjonssystem, grunnskole). Det burde ogs\u00e5 gi anledning til \u00e5 ta initiativer i europeisk politikk sammen med kansler Merkel. Mange f\u00f8ler at Frankrike er p\u00e5 vei oppover etter en lang periode preget av tvil og politisk lammelse.<\/p>\n

\u00c5rets valg minner om<\/strong> parlamentsvalget i 1962, hvor mesteparten av de sentrale politikerne fra den IV republikk ble danket ut av politikk. Fallet er s\u00e6rlig stygt for sosialistpartiet, som f\u00e5r sitt verste resultat noensinne ved et parlamentsvalg, med kun 7,44% av stemmene (9,51% med stemmer fra det progressive sosialistpartiet \u2013 PRG). N\u00e6rmest alle ledere er n\u00e5 sl\u00e5tt ut, inkludert kandidaten til presidentvalget Beno\u00eet Hamon og partilederen Jean-Christophe Cambad\u00e9lis.<\/p>\n

For fem \u00e5r siden hadde sosialister full kontroll over presidentembetet, nasjonalforsamlingen og senatet, samt et flertall av storbyer, regioner og fylker. N\u00e5 st\u00e5r de p\u00e5 bar bakke og kan falle fra 314 mandater til noe mellom 15 og 25 (sosialistpartiet + PRG). Siste gang partiet l\u00e5 s\u00e5 langt nede var i 1993 med 57 mandater. Partiets fremtid trues ideologisk, men ogs\u00e5 \u00f8konomisk. En betydelig andel av partifinansieringen sikres gjennom gode valgresultater og bidrag fra folkevalgte.<\/p>\n

Sosialistene kan komme til \u00e5 tape over 11,5 millioner euro per \u00e5r hvis resultatet fra f\u00f8rste omgang bekreftes p\u00e5 s\u00f8ndag. Med 15,77% (21,56% med stemmene fra sentrumspartiet UDI) har Republikanerne heller ikke grunn til \u00e5 juble. De kan f\u00e5 mellom 95 og 132 mandater, dvs. halvparten av det de har i dag og kan i tillegg tape opp til 3,3 millioner euro per \u00e5r i finansiering.<\/p>\n

En mager tr\u00f8st kan v\u00e6re at de klarte \u00e5 ta tilbake plassen som landets st\u00f8rste opposisjonsparti mot Macron fra Nasjonal Front. For M\u00e9lenchons oppr\u00f8rske Frankrike og Marine Le Pens Nasjonal Front er valgutfallet ogs\u00e5 skuffende. Varslet om at parlamentsvalget skulle bli presidentvalgets tredje omgang forble et tomt l\u00f8fte. Nasjonal Front fikk en oppslutning som ble en tredjedel av hva Le Pen fikk ved presidentvalgets andre omgang (13,2% mot 33,94%) og som ligger lavere det partiet fikk ved f\u00f8rste omgang av parlamentsvalget i 2012, noe som inneb\u00e6rer en nedgang i finansieringen p\u00e5 758.000 euro per \u00e5r. M\u00e9lenchons kandidater fikk 11,02% (mot 19,58% ved presidentvalget) og karte heller ikke denne gangen \u00e5 sl\u00e5 Nasjonal Front. Det er usikkert om begge partier vil klare \u00e5 sette sammen en parlamentarisk gruppe i nasjonalforsamlingen, hvor minimumskravet ligger p\u00e5 15 mandater.<\/p>\n

Det er en tsunami<\/strong> som kommer over Bourbon-palasset om f\u00e5 uker n\u00e5r LREM-representanter har sin f\u00f8rste dag p\u00e5 jobb. Aldri f\u00f8r har en s\u00e5 stor parlamentarisk gruppe kommet inn i nasjonalforsamlingen. Skulle man tvile p\u00e5 det, er det bare \u00e5 se p\u00e5 hvor mange personer det st\u00f8rste m\u00f8terommet i nasjonalforsamlingen kan romme. Ikke over 320 personer.<\/p>\n

LREM er et \u00abmonster\u00bb i politisk m\u00e5lestokk som ingen klarte \u00e5 forutse, og som dette respektable bygget ikke er bygd for \u00e5 kunne ta imot. Men hvem er disse uerfarne politikere? Avisen Le Monde <\/i>hadde en gjennomgang som viste flere interessante trekk. Et av dem var at sivilsamfunnet kanskje i st\u00f8rre grad enn tidligere gj\u00f8r sitt inntog i fransk politikk. Av 525 LREM-kandidater har 244 hatt et politisk mandat tidligere, mens 281 er noks\u00e5 ferske i politikk. En tredjedel har ikke hatt noen mandater f\u00f8r. De kommer b\u00e5de fra venstre og h\u00f8yresiden, riktignok med et overtak fra venstresiden.<\/p>\n

Et annet interessant trekk er likestilling mellom kvinner og menn. 51% er faktisk kvinner. Det er f\u00e6rre enn progressive sosialister fra PRG (53%), men flere enn Nasjonal Front (49%), Det oppr\u00f8rske Frankrike (47%), sosialistpartiet (44%) og Republikanerne (39%). De er ogs\u00e5 yngre, med en gjennomsnittsalder p\u00e5 47 \u00e5r. Det er bedre enn gjennomsnittet for samtlige kandidater fra alle partier (48,5 \u00e5r) i \u00e5r og bedre enn gjennomsnittet for alle for fem \u00e5r siden (54,6 \u00e5r).<\/p>\n

Sist men ikke minst representerer de bare delvis den \u00f8vrige befolkningen. If\u00f8lge en unders\u00f8kelse utf\u00f8rt i juni av CEVIPOF-instituttet kommer 68,6% fra den \u00f8vre delen av middelklassen og oppover, 23% fra middelklassen og 8,5% fra arbeiderklassen. 238 har universitetsutdanning og flere har g\u00e5tt p\u00e5 eliteskoler som Sciences Po, ENA, HEC eller ESSEC. P\u00e5standen om at dette valget ogs\u00e5 handler om \u00e5 bytte en utdatert elite ut med en ny har dermed en viss relevans.<\/p>\n

LREMs imponerende resultat<\/strong> kan ikke sees atskilt fra et annet resultat som bekymrer. Over halvparten av velgerne stemte ikke sist s\u00f8ndag, n\u00e6rmere sagt 51,29%. Man kan legge til blanke stemmer (1,53% eller 354.391 stemmer) og stemmer som ikke ble godkjent (0,70% eller 161.263 stemmer). Det er uten tvil den verste valgdeltagelsen noensinne for en f\u00f8rste omgang av et parlamentsvalg. Sistnevnte bekrefter en trend hvor antallet sofasittere har \u00f8kt kontinuerlig de siste tyve \u00e5rene: 32% i 1997; 35,6% i 2002; 39,6% i 2007 og 42,08% i 2012.<\/p>\n

Man kan alltid spekulere over hvorfor s\u00e5 mange velgere avsto fra \u00e5 avgi stemme. En enkel \u00e5rsak til det kan v\u00e6re at mange av dem er lei av valg og orket ikke \u00e5 stille seg nok en gang i k\u00f8 p\u00e5 en s\u00f8ndag for \u00e5 stemme. I l\u00f8pet av under ett \u00e5r har franskmenn hatt to prim\u00e6rvalg, \u00e9n p\u00e5 h\u00f8yresiden og \u00e9n p\u00e5 venstresiden med to omganger hver gang (20. og 27. november 2016 for h\u00f8yresiden og sentrum; 22. og 29. januar 2017 for venstresiden), s\u00e5 to omganger av et presidentvalg (23. april og 7. mai 2017). To omganger av parlamentsvalget venter n\u00e5 p\u00e5 dem.<\/p>\n

En annen grunn <\/strong>til sviktende interesse kan v\u00e6re at velgerne opplever parlamentsvalget som en nedtur i forhold til et dramatisk presidentvalg. Her kommer et underlig trekk ved fransk politikk. De meste popul\u00e6re valgene er de hvor makt og mennesker forenes. Det gjelder kommunevalget (med ordf\u00f8reren) og presidentvalget (med landets president). Til gjengjeld vekker parlamentsvalget og europavalget lav spenning. Det var i st\u00f8rre grad tilfellet i \u00e5r siden meningsm\u00e5lingene for lengst sp\u00e5dde en klar seier til LREM.<\/p>\n

M\u00e5lingsinstituttene tok ikke feil under presidentvalget, slik at deres prognoser kan ha hatt innvirkning p\u00e5 velgernes engasjement. Verst er det for velgerne fra Nasjonal Front og M\u00e9lenchon, som ikke fulgte partiets anbefaling om \u00ab\u00e5 ta igjen\u00bb ved parlamentsvalget. Det kan skyldes intern strid i Nasjonal Front (Marion Mar\u00e9chal-Le Pen trakk seg, Florian Philippot kom under kritikk for feilsl\u00e5tt taktikk under presidentvalget, Marine Le Pen ble anklaget for \u00e5 ha gjort en elendig figur under debatten mot Macron) og i Det oppr\u00f8rske Frankrike (strid mellom kommunistpartiet og M\u00e9lenchon om politisk linje og kandidater).<\/p>\n

Det er grenser p\u00e5 hvor legitim nasjonalforsamlingen kan oppfattes n\u00e5r over 50% av velgerne snur ryggen til sin egen nasjonale representasjon. Et annet paradoks er at et historisk stort parlamentarisk flertall som LREM rykker inn i nasjonalforsamlingen med kun 15% av alle stemmer bak seg hvis man tar med alle de 51% velgerne som holdt seg hjemme sist s\u00f8ndag.<\/p>\n

Man kan glede seg<\/strong> over at landets president f\u00e5r et parlamentarisk flertall som ikke vil skape handlingslammelse. Macrons seier er i tr\u00e5d med den femte republikks \u00e5nd. Presidenten fastsetter kursen for landet og regjeringen h\u00e5ndterer hverdagspolitikken, hvorav dialogen med nasjonalforsamlingen og senatet. LREMs overrepresentasjon kan virke sjokkerende, men er ogs\u00e5 i tr\u00e5d med grunnlovens \u00e5nd og fremst\u00e5r som en logisk f\u00f8lge av et valgsystem som baserer seg p\u00e5 flertallsvalg i enkeltpersonkretser med to omganger, hvor \u00abvinneren tar alt.\u00bb Et sunt system forutsetter et sunt legeme.<\/p>\n

Ideelt sett best\u00e5r et levende parlament av et fungerende flertall og en levedyktig opposisjon som kriger mot hverandre f\u00f8r de inng\u00e5r kompromisser til nasjonens beste. Skulle resultatene fra f\u00f8rste omgang bekreftes p\u00e5 s\u00f8ndag, kan man frykte at en slik balansegang uteblir. Med et LREM p\u00e5 mellom 400 og 450 mandater vil en s\u00e5 fragmentert opposisjon slite med \u00e5 bli h\u00f8rt. Mange velgere, s\u00e6rlig de som stemmer p\u00e5 radikale venstre og h\u00f8yre partier, vil kunne f\u00f8le at de ikke er representert. Lederne fra flere partier advarer derfor mot en situasjon hvor folkets misn\u00f8ye kunne forlate veggene til Bourbon-palasset for \u00e5 utfolde seg p\u00e5 gata. Det er selvsagt et taktisk utspill som brukes til \u00e5 mobilisere egne velgere f\u00f8r andre omgangen. En slik advarsel b\u00f8r likevel tas p\u00e5 alvor i en situasjon hvor franske fagforeninger lover t\u00f8ffe tak i forbindelse med debatten om reformen av arbeidsloven til h\u00f8sten.<\/p>\n

LREMs tyngde <\/strong>kan gj\u00f8re nasjonalforsamlingen de facto<\/i> inhabil i forhold til representativitet. Det ville ikke v\u00e6re f\u00f8rste gang dette skjer. Nasjonalforsamlingen har ofte v\u00e6rt redusert til et ekkokammer for presidentmakten. En slik situasjon ville neppe skape grobunn for fornyelse av fransk politikk og for en dreining mot \u00f8kt parlamentarisme. Et annet scenario som kan tenkes som f\u00f8lge av LREMs totale dominans er at mostanden mot regjeringspolitikken ikke lenger springer ut fra opposisjonspartiene, men fra selve LREM-gruppen. Det skjedde med sosialistpartiets parlamentariske gruppe etter 2012. Beno\u00eet Hamon og andre \u00abulydige\u00bb sosialister undergravde president Hollandes og regjeringens legitimitet systematisk i fem \u00e5r. LREM er ikke mer homogent i dag enn det sosialistpartiet var i sin tid. Det b\u00f8r helst ikke skje to ganger p\u00e5 rad.<\/p>\n

Napoleon sa<\/strong> en gang at det farligste \u00f8yeblikket etter en seier kommer n\u00e5r man glemmer at en utsl\u00e5tt fiende alltid etterf\u00f8lges av nye fiender. Med dette mente han kanskje ogs\u00e5 at man kan bli sin verste fiende. Macrons triumf b\u00e6rer derfor med seg et reelt og etterlengt h\u00e5p for Frankrike. Men Frankrikes himmel er ikke skyfri av den grunn.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

17. juni 2017 hadde Franck Orban en kronikk om det franske parlamentsvalgets andre omgang. Kronikken kan hentes her. Det finnes ogs\u00e5 en papirversjon som kom ut samme dag, men som er mye kortere. Herved f\u00f8lger nettversjonen. Macrons parti ligger an til et brakvalg under andre omgang av parlamentsvalget s\u00f8ndag. Det mange vil tolke som en … <\/p>\n

Continue reading “Kronikk i Dagbladet: Macrons monster”<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-409","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/409","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=409"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/409\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":413,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/409\/revisions\/413"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=409"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=409"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=409"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}