{"id":584,"date":"2018-02-02T12:49:51","date_gmt":"2018-02-02T12:49:51","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/?p=584"},"modified":"2018-02-02T12:51:38","modified_gmt":"2018-02-02T12:51:38","slug":"om-kriserammede-fengsler-i-frankrike-i-forskning-no","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/2018\/02\/02\/om-kriserammede-fengsler-i-frankrike-i-forskning-no\/","title":{"rendered":"Om kriserammede fengsler i Frankrike i Forskning.no"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>2. februar 2018 hadde Franck Orban en kronikk om den p\u00e5g\u00e5ende krisen i franske fengsler. Kronikkens nettversjon kan hentes der<\/a>.<\/p>\n

\n
\n
\n
\n
\n
\n

Ukebladet Le Point hevdet nylig at Philippe-regjeringen i Frankrike tar skade av krisen i landets fengsler. Mangelen p\u00e5\u00a0respons kunne svekke president Emmanuel\u00a0Macrons troverdighet.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n

Den franske fengselskrisen har fire kjennetegn: et stort antall fengselsdommer, overbefolkning blant innsatte, lav bemanning blant ansatte og en voldsspiral som gj\u00f8r fengsler til steder hvor verken innsatte og ansatte burde v\u00e6re.<\/p>\n

Stadig flere fengsles<\/strong><\/p>\n

Franskmenn utgj\u00f8r et unntak i europeisk sammenheng. Over alt g\u00e5r antall innsatte ned, mens det \u00f8ker i Frankrike.<\/p>\n

En studie av Europar\u00e5det fra mars 2017 viste en nedgang p\u00e5 6,8 prosent\u00a0i innsatte i europeiske fengsler i 2015, noe som ble hyllet av r\u00e5dets generalsekret\u00e6r Thorbj\u00f8rn Jagland. Per 1. februar 2017 huset\u00a0franske fengsler 69 077 innsatte, det er en\u00a0en \u00f8kning p\u00e5 over fem prosent i\u00a0forhold til 1. september 2015. Toppen ble n\u00e5dd i april 2017 med over 70 000 innsatte.<\/p>\n

Ser vi p\u00e5 trenden over tid, \u00f8kte antall innsatte med 88 prosent\u00a0mellom 1980 og 2018. Det er heller en eksplosjon enn en \u00f8kning. Paradokset er at dette skjer samtidig som franske myndigheter har fors\u00f8kt \u00e5 utforske alternative soningsformer for \u00e5 lette p\u00e5 trykket i fengsler og unng\u00e5 verre tilbakefallstall (over 60 prosent\u00a0i Frankrike, rundt 20 prosent\u00a0i Norge).<\/p>\n

Det er ikke uten videre bare politikerne som kan klandres for en slik trend. Franske dommere har ogs\u00e5 v\u00e6rt sv\u00e6rt ivrige med \u00e5 ilegge fengselsstraff i stedet for \u00e5 pr\u00f8ve andre l\u00f8sninger. Resultatet skremmer. Med et gjennomsnitt p\u00e5 98,3 innsatte per 100 000 innbyggere fengsler Frankrike mer enn andre vesteuropeiske land som Tyskland (77 per 100.000), Nederland (53 per 100 000) eller Italia (86 per 100 000). Franskmenn ligger likevel fortsatt bak andre land som Belgia (113\/100 000), Spania (137\/100 000) eller Storbritannia (147\/100 000). Kun Frankrike opplever derimot en markant oppgang i denne gruppen p\u00e5 syv land de siste \u00e5rene.<\/p>\n

For mange innsatte<\/strong><\/p>\n

Fengselssystemet klarer ikke \u00e5 ford\u00f8ye en s\u00e5 rask \u00f8kning av antall innsatte:\u00a020 000 flere mellom 2002 og 2017. Det er 40 prosent p\u00e5 bare 15 \u00e5r. Ulike regjeringers harde linje i kampen mot kriminaliteten endte opp med en strengere rettspraksis og flere dommer. Det gjorde panikktilstanden verre. I oktober 2017 var det 68 000 innsatte\u00a0for kun 59 000 plasser i franske fengsler. I gjennomsnitt er det 117 innsatte for 100 fengselsplasser.<\/p>\n

Situasjonen er langt verre i varetektsfengsler, som huser to tredjedeler\u00a0av innsatte i landet. Der snakker vi om 140 innsatte for 100 plasser. Ved landets st\u00f8rste fengsel – Fleury-M\u00e9rogis – er ratio 150 innsatte for 100 fengselsplasser.<\/p>\n

4300 individer m\u00e5 leve i et fengsel som var opprinnelig bygd for 3000. Ved fengslene i Bois d\u2019Arcy, Meaux, N\u00eemes eller \u00c9vreux har man dobbelt s\u00e5 mange innsatte enn plasser. Mange m\u00e5 sove p\u00e5 gulvet. Det var 1300 madrassplasser p\u00e5 gulvet i gjennomsnitt i 2017. Dette ford\u00f8mmes med jevne mellomrom av det internasjonale observatoriet for fengsler. Hver gang det bygges nye fengselsplasser, \u00f8ker antall dommer tilsvarende, noe som holder trykket g\u00e5ende i hele systemet.<\/p>\n

For f\u00e5 ansatte<\/strong><\/p>\n

I desember 2017 var det 39 414 ansatte for landets 186 fengsler. To tredjedeler\u00a0er betjenter. Sammenligner man tallene for hvor mange\u00a0innsatte hver betjent har ansvar for over de siste 14 \u00e5rene, ser ikke tallene s\u00e5 verst ut. Det var i gjennomsnitt 2,46 innsatte per betjent i 2017. Men tallene lyver.<\/p>\n

Mange stillinger dekkes ikke i hverdagen. Det f\u00f8rer til press om \u00e5 jobbe raskere og \u00abmer effektivt\u00bb, noe som g\u00e5r p\u00e5 bekostning av innsattes livskvalitet.<\/p>\n

Mindre bemanning betyr mindre lufting, f\u00e6rre muligheter til \u00e5 dusje, mindre aktiviteter og mer innl\u00e5sing. Det genererer frustrasjon, angst og aggresjon. Fagforeninger hevder at minst 1400 stillinger mangler. Samtidig virker ikke betjentyrket s\u00e5 attraktivt lenger. En nyutdannet betjent tjener i gjennomsnitt 16 000 kroner i m\u00e5neden etter skatt, inkludert tillegg. P\u00e5 slutten av karrieren kan en forvente opp til 23 000 kroner.<\/p>\n

Arbeidspresset f\u00f8rer til at flere betjenter slutter pga. stress og frykt for egen sikkerhet. Sykefrav\u00e6ret er h\u00f8yt og uerfarne betjenter m\u00e5 ofte steppe inn. Verst av alt: en studie fra 2015 viser at selvmordsraten blant mannlige fengselsansatte\u00a0ligger 21 prosent\u00a0h\u00f8yere enn blant \u00f8vrig befolkning.<\/p>\n

Volden \u00f8ker<\/strong><\/p>\n

Fanger er s\u00e5rbare. Nesten halvparten har ingen diplom. 80 prosent har skolegang til opp til 16 \u00e5r. 96,5 prosent\u00a0er menn. De er i gjennomsnitt 31,7 \u00e5r. \u00c9n prosent\u00a0er mindre\u00e5rige, per januar 2017. Over en fjerdedel av alle\u00a0rammes av psykiske lidelser. En f\u00f8lge av dette er at selvmordsraten blant innsatte i Frankrike er dobbelt s\u00e5 h\u00f8y som i resten av Europa.<\/p>\n

To s\u00e6rtrekk preger denne populasjonen.Det ene er at utenlandske innsatte utgj\u00f8r 20 prosent\u00a0av alle innsatte. De er ikke mer eller mindre kriminelle enn franske innsatte, men de er yngre, har flere menn blant seg og har enda mindre skolegang enn andre. De er ogs\u00e5\u00a0d\u00f8mt til varetekt nesten fem gang oftere\u00a0enn franske borgere. Et annet trekk er antallet innsatte med bakgrunn fra Nord-Afrika. De med nord-afrikansk far er ti ganger oftere representert i alderen mellom 19 til 30 \u00e5r enn andre innsatte.<\/p>\n

Det er ogs\u00e5 flere fanger som sitter inne for vold og grov vold, noe som f\u00f8rer til at volden blant fanger \u00f8ker. En rapport av det franske senatet fra 2014 kom fram til en \u00f8kning p\u00e5 53 prosent\u00a0for vold med v\u00e5pen, 43 prosent for seksuell vold og 10 prosent\u00a0for voldsepisoder fra 2011 til 2014. I 2017 var det 3923 fysiske angrep ved landets fengsler, noe som tilsvarer 11 angrep per dag. 19 drap fant sted siden 2011.<\/p>\n

Volden rammer ogs\u00e5 ansatte. Fagforeningen DAP snaker om 4000 angrep mot betjenter per \u00e5r. Terrorfaren kommer p\u00e5 toppen av dette og gj\u00f8r betjenter til levende skiver for fengslende jihadister eller radikaliserte innsatte. I desember 2017 var det 504 varetektinnsatte eller domfelte knyttet til terrorisme. Ytterligere 1200 var flagget i fengselssystemet for radikalisering.<\/p>\n

Hastesak<\/strong><\/p>\n

Betjentstreiken kommer etter alvorlige hendelser i januar 2018. 11. januar ble tre betjenter angrepet med kniv av en innsatt ved Vendin-le-Vieil-fengslet i Nord-Frankrike. 15 januar angrep en annen innsatt syv betjenter ved P\u00e9m\u00e9gnan de Mont-de-Marsan-fengslet i S\u00f8r-Vest.<\/p>\n

Dagen etter angrep en innsatt en kvinnelig betjent ved Tarascon-fengslet i S\u00f8r-\u00d8st.\u00a0 19. januar ble to betjenter angrepet ved fengslet i Borgo p\u00e5 Korsika. Situasjonen er uholdbar.<\/p>\n

26. januar 2018 undertegnet landets st\u00f8rste fagforening for fengselsansatte Ufap-Unsa en avtale med justisminister Nicole Belloubet, mens to andre fagforeninger (FO og CGT) nektet \u00e5 undertegne. Streiken avtar i intensitet etter to uker preget av n\u00e6rmest full stans. Justisministeren lovet en tettere oppf\u00f8lging av jihadister og av radikaliserte innsatte, bedre sikkerhetsutstyr for betjenter, flere fengselsplasser, samt flere ansatte og mer penger, dette i l\u00f8pet av de neste fem \u00e5r.<\/p>\n

President Macron varslet p\u00e5 sin side endringer som p\u00e5 flere m\u00e5ter kan minne om hva norsk kriminalomsorg gj\u00f8r i dag. Bedre sent enn aldri. Men tiden l\u00f8per ut.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

2. februar 2018 hadde Franck Orban en kronikk om den p\u00e5g\u00e5ende krisen i franske fengsler. Kronikkens nettversjon kan hentes der. Ukebladet Le Point hevdet nylig at Philippe-regjeringen i Frankrike tar skade av krisen i landets fengsler. Mangelen p\u00e5\u00a0respons kunne svekke president Emmanuel\u00a0Macrons troverdighet. Den franske fengselskrisen har fire kjennetegn: et stort antall fengselsdommer, overbefolkning blant … <\/p>\n

Continue reading “Om kriserammede fengsler i Frankrike i Forskning.no”<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-584","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/584","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=584"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/584\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":585,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/584\/revisions\/585"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=584"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=584"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=584"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}