{"id":587,"date":"2018-03-19T12:39:43","date_gmt":"2018-03-19T12:39:43","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/?p=587"},"modified":"2018-03-19T12:41:34","modified_gmt":"2018-03-19T12:41:34","slug":"kronikk-i-aftenposten-om-norske-fremmedkrigere-som-er-fengslet-i-syria-og-irak","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/2018\/03\/19\/kronikk-i-aftenposten-om-norske-fremmedkrigere-som-er-fengslet-i-syria-og-irak\/","title":{"rendered":"Kronikk i Aftenposten om norske fremmedkrigere som er fengslet i Syria og Irak"},"content":{"rendered":"
\n

<\/h1>\n<\/header>\n

\"\"<\/a>13. mars 2018 hadde Vibeke Knopp Rachline (tidligere Aftenposten-korrespondent i Paris) og leder for AreaS Franck Orban en kronikk i Aftenposten<\/a> med f\u00f8lgende tittel: \u00abB\u00f8r vi bry oss om fremmedkrigerne?\u00bb der man dr\u00f8ftet for og motargumenter for at fremmedkrigere og deres familie skal overlates til domstoler i Irak og Syria.<\/p>\n

Det argumenteres med at det finnes realistiske argumenter for at man i st\u00f8rst mulig grad ikke skal hente disse individene tilbake til Norge.<\/p>\n

 <\/p>\n

Man tilf\u00f8yer at det finnes enda viktigere juridiske, politiske og moralske argumenter for at europeiske regjeringer likevel skal gj\u00f8re det.<\/p>\n

Selv om man kan ha stor forst\u00e5else for hevnlyst, konkluderes det med at det er viktig at Norge beholder en form for moralsk kompass. Dette er overhodet ikke den letteste veien \u00e5 g\u00e5, men artikkelen mener at v\u00e5re lands moralske integritet tilsier at fremmedkrigere og deres familie skal hentes for \u00e5 kunne f\u00e5 en rettferdig dom og eventuelt, gode reintegreringsmuligheter i samfunnet om og n\u00e5r det er mulig.<\/p>\n

Det vedlegges samtidig linken til motsvaret som HRS publiserte samme dag<\/a>, og som bruker flere argumenter som artikkelforfatterne selv brukte.<\/p>\n

B\u00f8r vi bry oss om fremmedkrigerne?<\/strong><\/p>\n

M\u00e9lina Bougedir (27) volder Frankrike og andre land hodepine. 19. februar ble firebarnsmoren fra Parisomr\u00e5det frigitt av strafferetten i Bagdad. Hun ble d\u00f8mt til syv m\u00e5neders fengsel for \u00e5 ha kommet ulovlig inn i Irak, men det hadde hun allerede sonet. Samtidig ble hun utvist fra Irak og ventes til Frankrike n\u00e5r som helst. Det er da problemene begynner. M\u00e9lina sluttet seg til IS i Mossoul i 2015. Mannen skal ha v\u00e6rt kokk, men d\u00f8de p\u00e5 slagmarken. Selv sier hun \u00e5 ha v\u00e6rt hjemmev\u00e6rende. Tre av barna er sendt til Frankrike, den yngste satt p\u00e5 mammas arm i retten. Det kan ha formildet dommerne, for samme rett d\u00f8mte for noen uker siden en tysk og en tyrkisk kvinne til d\u00f8den. M\u00e9lina kan reise hjem, hvor franske p\u00e5talemyndigheter trolig vil stille henne for retten for terrorisme \u2013 noe de helst ville unng\u00e5. If\u00f8lge Associated Press var M\u00e9lina medlem av det moralske IS-politiet, som arresterer kvinner som bryter islamsk lov.<\/p>\n

M\u00e9linas sak reiser sp\u00f8rsm\u00e5let om hva vi b\u00f8r gj\u00f8re med fremmedkrigerne og deres familie som er p\u00e5grepet i Irak og Syria. N\u00e6rmere 40.000 personer dro dit de siste fem \u00e5rene. Rundt 5000 kom fra Europa. De fleste oppholder seg fortsatt i Midt\u00f8sten, i provisoriske leire. Noen er allerede d\u00f8mt og mange andre venter p\u00e5 rettssak. 5600 av de 40.000 har kommet hjem igjen, hvorav rundt 1200 til Europa. Mottagerlandene er stilt overfor et dilemma, der realisme og moral st\u00e5r opp mot hverandre. De m\u00e5 f\u00f8rst avgj\u00f8re om disse personene skal f\u00e5 komme hjem eller ikke. Slippes de inn, m\u00e5 det tas stilling til om de skal tas h\u00e5nd om av institusjoner som fengsler, rehabiliteringssentre, fosterhjem eller tilbakef\u00f8res til det \u00e5pne samfunn. Ingen opsjon er problemfri.<\/p>\n

Hensynet til sikkerhet tilsier at de ikke m\u00e5 komme tilbake. Dette er mennesker som forlot hjemlandet sitt, ofte i hat mot sitt eget land og Vesten. I tillegg st\u00f8ttet de IS\u2019 totalit\u00e6re kalifat. Mange deltok i kriminelle- og\/eller terrorhandlinger. Noen er desillusjonerte og angrer. De kan vinnes tilbake. Men hva med de andre? Hva med veteraner som kan ha lagt ned v\u00e5pnene, men fortsatt kan radikalisere ungdommer? Hva med krigere som frivillig eller ufrivillig kom hjem igjen like radikaliserte og som kunne gjenoppta kampen? Flere av gjerningsmennene bak terrorangrepene i Paris og Brussel var hjemvendte fremmedkrigere. Hva med agenter som har f\u00e5tt ordre om \u00e5 infiltrere, bygge opp kapasitet og sl\u00e5 til?<\/p>\n

Usikkerheten gjelder ogs\u00e5 kvinner og barn som er hjernevasket av IS-regimet og som er psykisk skadet. Kan v\u00e5re samfunn leve med tikkende bomber og med faren for at dagens ofre kan bli morgendagens mordere? Enhver form for langvarig institusjonalisering vil i tillegg utgj\u00f8re en betydelig utgiftspost. En fornuftig l\u00f8sning er dermed \u00e5 overlate dem til \u00abeksterne akt\u00f8rer\u00bb og slutte \u00e5 bry oss.<\/p>\n

Er det virkelig s\u00e5 enkelt? Terroreksperter understreker at fremmedkrigerne sitter p\u00e5 uvurderlig informasjon som kan lede til p\u00e5gripelser i v\u00e5re land og til at nye terrorangrep avverges. De tilf\u00f8yer at r\u00f8mningsfaren er st\u00f8rre \u00abder de er\u00bb enn i hjemlandene. Slike personer er for \u00f8vrig fremdeles \u00ab\u00e9n av oss\u00bb for \u00e5 sitere \u00c5sne Seierstad, selv om de en dag kastet passet p\u00e5 b\u00e5let. Vi har et ansvar for at de ikke skal beg\u00e5 terror i andre land n\u00e5r de slippes ut. \u00c5 overlate muslimske europeere til domstoler i stater truet av oppl\u00f8sning kan dessuten sende et signal om at vi ikke bryr oss om europeiske muslimers skjebne. Det vil kunne forsterke f\u00f8lelsen av urettferdighet og utenforskap som disse gruppene opplever og skape mer polarisering. Hensynet til rettferdig rettslig behandling og moral tilsier ogs\u00e5 at vi b\u00f8r hente v\u00e5re medborgere, selv om de har valgt \u00e5 bli v\u00e5re fiender. Gamle demokratier som Frankrike, Storbritannia eller Norge, der d\u00f8dsstraff er avskaffet, kan ikke leve med tanken p\u00e5 at landsmenn kan bli d\u00f8mt til d\u00f8den. Menneskerettighetsforkjempere tviler p\u00e5 at jihadister og deres familie vil kunne f\u00e5 en rettferdig rettssak i Irak, Syria eller kurdisk dominerte omr\u00e5der. V\u00e5r integritet som fungerende rettsstater settes her p\u00e5 spill.<\/p>\n

P\u00e5 samme m\u00e5te som man prinsipielt ikke kan utvise en utenlandsk innsatt, en flyktning eller en asyls\u00f8ker fra Norge som kan bli utsatt for d\u00e5rlig behandling, tortur eller henrettelse i sitt opprinnelsesland, kan vi moralsk sett ikke forsvare en ansvarsfraskrivelse ved at noen d\u00f8mmes uten tilstrekkelig forsvar eller bevis eller verre, at samme person utsettes for umenneskelige soningsforhold, tortur eller drap.<\/p>\n

USA vil ha sine jihadister hjem for \u00e5 d\u00f8mme dem og oppfordrer andre allierte til \u00e5 gj\u00f8re det samme, blant annet for ikke \u00e5 overbelaste \u00ablokale\u00bb domstoler. Enkelte europeiske land som sliter med stort antall jihadister velger \u00e5 snu hodet bort og h\u00e5pe p\u00e5 det beste, dvs. at f\u00e6rrest mulig kommer levende hjem. I oktober 2017 slo Frankrikes forsvarsminister Florence Parly fast at det var best om franske jihadister d\u00f8de i kamp. Den britiske forsvarsminister Gavin Williamson p\u00e5pekte i desember 2017 at en d\u00f8d terrorist ikke ville skade Storbritannia. Norge g\u00e5r ikke like langt, men forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, sier ogs\u00e5 nei til \u00e5 hente dem, selv om det dreier seg om adskillig f\u00e6rre individer. En slik tilbakeholdenhet kan forst\u00e5s, men ikke forsvares.<\/p>\n

V\u00e5re myndigheter b\u00f8r f\u00f8le seg forpliktet til \u00e5 sikre norske jihadister og deres familie en rettslig behandling etter norsk standard og en mulighet til reintegrering i samfunnet hvis og n\u00e5r det er mulig.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

13. mars 2018 hadde Vibeke Knopp Rachline (tidligere Aftenposten-korrespondent i Paris) og leder for AreaS Franck Orban en kronikk i Aftenposten med f\u00f8lgende tittel: \u00abB\u00f8r vi bry oss om fremmedkrigerne?\u00bb der man dr\u00f8ftet for og motargumenter for at fremmedkrigere og deres familie skal overlates til domstoler i Irak og Syria. Det argumenteres med at det … <\/p>\n

Continue reading “Kronikk i Aftenposten om norske fremmedkrigere som er fengslet i Syria og Irak”<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-587","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/587","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=587"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/587\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":590,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/587\/revisions\/590"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=587"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=587"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=587"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}