{"id":690,"date":"2018-05-29T06:54:28","date_gmt":"2018-05-29T06:54:28","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/?p=690"},"modified":"2018-10-01T10:08:05","modified_gmt":"2018-10-01T10:08:05","slug":"areas-seminar-om-ungarn-og-viktor-orban-ved-litteraturhuset-i-fredrikstad","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/2018\/05\/29\/areas-seminar-om-ungarn-og-viktor-orban-ved-litteraturhuset-i-fredrikstad\/","title":{"rendered":"AreaS-seminar om Ungarn og Viktor Orb\u00e1n ved Litteraturhuset i Fredrikstad"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>Viktor Orb\u00e1n ble nylig gjenvalgt ved parlamentsvalget og sitter en tredje periode som statsminister\u00a0frem til 2022. Fra \u00e5 v\u00e6re en demokratiforkjemper ved den kalde krigens slutt har han i \u00f8kende grad blitt oppfattet som en autorit\u00e6r statsleder som gir den nykonservative h\u00f8yresiden i Ungarn et navn og et ansikt.<\/p>\n

Orb\u00e1n symboliserer en dynamikk som skaper en kl\u00f8ft mellom det gamle \u00d8st-og Sentral-Europa og Vest-Europa. Sentralt st\u00e5r ideen at et illiberalt demokrati kan v\u00e6re et handlekraftig alternativ og en motpol til Vest-Europas og EUs liberale demokrati.<\/p>\n

Det som skjer i Ungarn og i \u00d8st- og Sentral-Europa, hvorfor det skjer og hva dette betyr for EU og Europa ble dr\u00f8ftet i et AreaS-seminar 28. mai ved Litteraturhuset i Fredrikstad.<\/p>\n

\"\"<\/a>AreaS-leder Franck Orban inviterte forfatter og frislans journalist \u00d8yvind Str\u00f8mmen og Eva Sarfi, universitetslektor i Sentral-Europa og Balkan-studier ved UiO for \u00e5 snakke om dagens Ungarn og om Orb\u00e1ns visjon for eget land og EU. Str\u00f8mmen kom nylig med en bok, \u00abUngarn: en fortelling.\u00bb<\/p>\n

Det ble lagd en podcast av seminaret som kan hentes\u00a0her.<\/a><\/p>\n

Herved f\u00f8lger sp\u00f8rsm\u00e5lene som utgjorde \"\"<\/a>utgangspunktet for en spennende diskusjon med gjestene og senere med publikum i salen.<\/p>\n

    \n
  1. Ungarn er et land som vi ikke kjenner s\u00e5 godt her, bortsett fra ungarerne som kom til Norge etter 1956. Hvorfor er det viktig \u00e5 skrive en bok om Ungarn i dag?<\/li>\n
  2. Du skriver at det som skjer i Ungarn i dag er et resultat av tre faktorer: en historie preget av nederlag<\/em>, en voksende autorit\u00e6risme<\/em>(forklar begrepet) og knuste dr\u00f8mmer<\/em>. Kan du g\u00e5 litt inn p\u00e5 disse tre faktorene?<\/li>\n
  3. Har Ungarn egentlig hatt noen demokratiske tradisjoner p\u00e5 statsmakts niv\u00e5? Du beskriver Ungarn p\u00e5 1920-tallet som et monarki uten konge som ikke var noe fullblods diktatur, men snarere en videref\u00f8ring av det gamle monarkiet. Jeg forbinder til en viss grad Horthy med Orb\u00e1n i dag med tanke p\u00e5 hvordan man h\u00e5ndterer demokratibegrepet. Er en slik sammenligning helt ut av kontekst?<\/li>\n
  4. Nasjonalisme har inntatt flere former gjennom historien i Ungarn. Du nevner Sz\u00e1lasis begrep \u00abhungarismen\u00bb. Ser du noen likhetstrekk mellom hungarismen og det illiberale demokratiet? En annen ting er dr\u00f8mmen om det store Ungarn som ble tapt etter f\u00f8rste verdenskrig. I hvilken grad lever fortsatt denne dr\u00f8mmen blant ungarere?<\/li>\n
  5. Det er kanskje fordi jeg er s\u00f8nn av en flyktning fra 1956, men jeg synes ditt kapittel om 1956 er ganske kort. Man ser bl.a. ikke sammenhengen med minnet om 1956 og dagens Ungarn. Hva har 1956 \u00e5 si for ungarerne i dag? Da jeg var i Budapest sist gang tok jeg en turistbuss for \u00e5 ha en byomvisning. 1956 ble nesten ikke nevnt i det hele tatt. Man hoppet elegant fra glansen fra \u00d8sterrike-Ungarn over til dagens moderne Ungarn. Er det med hensyn?<\/li>\n
  6. Etter 1956 levde Ungarn under et merkelig politiske styre som du betegner som \u00abgulasjkommunisme\u00bb med tre s\u00f8yler. Den ene var at ettpartistaten ikke kunne utfordres. Den andre var at alliansen med Sovjetunionen ikke kunne kritiseres. Den tredje var at 1956 skulle betraktes som en kontra-revolusjon. Mykkonsensus rundt gulasjkommunismen sprekker likevel i 1989 under Imre Nagys tredje begravelse med bl.a. en ung mann som tar ordet. Han heter Viktor Orb\u00e1n. Hva var hans budskap da?<\/li>\n
  7. Du siterer statsviteren Gy\u00f6rgy Sch\u00f6pflin som i 2006 understreket Ungarns vedvarende problem med demokratiet. Han trekker fram manglende demokratiske verdier<\/em>, manglende oppgj\u00f8r med den kommunistiske perioden<\/em>og den siste var mangelen p\u00e5 mekanisme i grunnloven som kunne avsette statsministeren<\/em>. Kan du komme tilbake til disse punktene?<\/li>\n
  8. Hva var det som skjedde i disse \u00e5rene som f\u00f8rte til at Viktor Orb\u00e1n forvandlet seg til \u00e5 bli en annen type politiker enn det han var p\u00e5 begynnelsen av 1990-tallet? Hvilken rolle spilte EU-tilpasningen og finanskrisen i en slik forvandling?<\/li>\n
  9. Du skriver at antisemittismen overlevde andre verdenskrig og kommunisttiden frem til i dag gjennom f.eks. stiftelsen av MI\u00c9P I 1993 eller Jobbik i dag. Hvorfor er antisemittisme fortsatt like sterk i dagens Ungarn? Hva med antisiganisme n\u00e5r European Roma Right Centre bruker uttrykket \u00abinstitusjonell rasisme\u00bb? Har flyktningkrisen i 2015 hatt betydning holdningen for de to ovennevnte gruppene eller er det snakk om kumulativ rasisme?<\/li>\n
  10. Du skriver i f\u00f8rste kapittel at det handler mer enn bare om h\u00f8yrepopulisme eller innvandringsmotstand, nemlig en \u00f8kende mistro til det politiske etablissementet. Du tilf\u00f8yer at dette ikke kan avfeies som grunnl\u00f8st. Hva har vi gjort galt de siste \u00e5rene, if\u00f8lge deg?<\/li>\n
  11. Du nevner Orb\u00e1ns tale fra 2014 i Tusn\u00e1df\u00fcrd\u00f6 i 2014, som anses \u00e5 v\u00e6re Orb\u00e1ns grunnleggende presentasjon av begrepet \u00abilliberalt demokrati\u00bb. Du skriver at Orb\u00e1ns demokratibegrep ikke avviser liberalismens grunnleggende prinsipper og at hans definisjon bygge p\u00e5 en annerledes, s\u00e6regen, nasjonal tiln\u00e6rming. Du kaller ham i denne sammenheng for \u00abregimeendrer\u00bb. Hvordan skiller \u00abilliberalt demokrati\u00bb seg fra \u00abliberalt demokrati\u00bb? Begynte denne prosessen med den nye grunnloven fra 2011? Timothy Garton Ash snakker i denne forbindelse om \u00absalamitaktikk.\u00bb Hvordan operer man?<\/li>\n
  12. Viktor Orb\u00e1n har g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re paria i Europa til n\u00e6rmest \u00e5 fremst\u00e5 som en modell for kritikerne eller motstanderne av det liberale demokratiet. Hans innflytelse i Visegradlandene \u00f8ker. Ogs\u00e5 i Vest-Europa har han sine tilhengere. Hvordan vurderer du det illiberale demokratiets spredningspotensial i \u00f8st og vest i fremtiden? Hva er forresten forskjellen mellom f.eks. Orb\u00e1ns nasjonalisme og Putins nasjonalisme?<\/li>\n
  13. Statsviteren Cas Mudde p\u00e5peker at vi ogs\u00e5 m\u00e5 se det positive elementet i populistenes fremgang. Valget i Italia ga nylig et nytt eksempel p\u00e5 at usannsynlige kombinasjoner har blitt mulige. Du lister opp flere faktorer bak illiberalismens fremgang: tillitskrisen<\/em>,polarisering<\/em>, tilbakeskuende nasjonalisme<\/em>. Hva er typisk ungarsk og hva gjelder ogs\u00e5 for andre land?<\/li>\n
  14. Du avslutter boken med \u00e5 stille et sp\u00f8rsm\u00e5l om ikke fortellingen om Ungarn nok en gang kan v\u00e6re en fortelling om Europa. Tar vi feil n\u00e5r vi beskriver Viktor Orb\u00e1n som en man fra fortiden? Kan han tvert imot representere Europas fremtidige ansikt? Hvilket Europa blir det da?<\/li>\n<\/ol>\n

     <\/p>\n

     <\/p>\n

     <\/p>\n

     <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Viktor Orb\u00e1n ble nylig gjenvalgt ved parlamentsvalget og sitter en tredje periode som statsminister\u00a0frem til 2022. Fra \u00e5 v\u00e6re en demokratiforkjemper ved den kalde krigens slutt har han i \u00f8kende grad blitt oppfattet som en autorit\u00e6r statsleder som gir den nykonservative h\u00f8yresiden i Ungarn et navn og et ansikt. Orb\u00e1n symboliserer en dynamikk som skaper … <\/p>\n

    Continue reading “AreaS-seminar om Ungarn og Viktor Orb\u00e1n ved Litteraturhuset i Fredrikstad”<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-690","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/690","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=690"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/690\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":820,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/690\/revisions\/820"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=690"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=690"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=690"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}