{"id":838,"date":"2018-10-14T19:15:38","date_gmt":"2018-10-14T19:15:38","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/?p=838"},"modified":"2018-10-15T07:37:41","modified_gmt":"2018-10-15T07:37:41","slug":"kronikk-i-dagbladet-om-steve-bannons-nettverk-i-europa","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/2018\/10\/14\/kronikk-i-dagbladet-om-steve-bannons-nettverk-i-europa\/","title":{"rendered":"Kronikk i Dagbladet om Steve Bannons nettverk i Europa"},"content":{"rendered":"
\n
\"\"<\/a>Denne kronikken ble publisert i Dagbladet 14. oktober 2018<\/a><\/div>\n
<\/div>\n
SPALTIST
\n<\/span>Franck Orban<\/span><\/div>\n<\/div>\n
\n

er f\u00f8rsteamanuensis ved H\u00f8gskolen i \u00d8stfold, Forskningsgruppen AreaS. Han er spesialist p\u00e5 fransk inn- og utenrikspolitikk.<\/p>\n<\/div>\n

Steve Bannon vekker interesse. Med en master i sikkerhetsstudier fra Georgetown University og en MBA fra Harvard Business School i lommen, er han godt skolert. Hans profesjonelle karriere strekker seg fra forsvaret (US-marine, Pentagon) og finans (Goldman Sachs, Bannon & Co.) til medier (Seinfeld, flere filmer og dokumentarer og styrelederjobb i det konservative \u00abBreitbart News\u00bb). Keith Koffler karakteriserte ham som en \u00abevig rebell\u00bb i biografien som kom ut i 2017. Det hindret ham ikke til \u00e5 bli lommekjent med maktens korridorer i USA etter hvert som hans innflytelse i det ultrakonservative Tea Party-bevegelsen \u00f8kte.<\/p>\n

Etter at han<\/strong> fikk sparken ble Bannon fryst ut av amerikansk politikk, samtidig som han mistet sin posisjon i Breibart News. Da var det p\u00e5 tide \u00e5 opps\u00f8ke hell et annet sted. Erfaringene fra Brexit-avstemningen, valget i USA, samt h\u00f8yrepopulistenes fremgang i Europa mellom 2014 og 2018, overbeviste ham om at europeerne var modne for det han kalte et \u00abpopulistisk-nasjonalistisk oppr\u00f8r\u00bb. Bannon flyttet dermed til Europa og stiftet \u00abThe Movement\u00bb i juli 2018. \u00abBevegelsen\u00bb skal v\u00e6re motstykket til \u00abLiberal Open Society Foundation,\u00bb som George Soros stiftet i 1984 og som bidro til den globale spredningen av liberale demokratiske verdier p\u00e5 1990- og 2000-tallet.<\/p>\n

Den vil fungere som en slags overbygging for den globale populistiske bevegelsen og et m\u00f8tested for ytre-h\u00f8yre-bevegelser i Europa og USA. F\u00f8r Europavalget neste \u00e5r vil europeiske h\u00f8yrepopulister hente ekspertise, r\u00e5dgivning og praktisk hjelp til \u00e5 vinne valg i eget land. Bevegelsen er med andre ord flaggskipet for Bannons reaksjon\u00e6re offensiv, som f\u00f8lger det gamle gramscianske prinsipp om at ideologisk og kulturelt hegemoni kommer forut eller g\u00e5r h\u00e5nd i h\u00e5nd med revolusjon. Ti fulltidsansatte og et hovedkontor i Brussel skal s\u00f8rge for dette.<\/p>\n

P\u00e5 1990-tallet<\/strong> kom den venstreradikale grasrotbevegelsen \u00abAttac\u00bb med slagordet \u00aben annen verden er mulig.\u00bb Man mente at sivilsamfunnets mobilisering vil kunne utgj\u00f8re en motmakt mot finansialiseringen av den globale \u00f8konomien. Analogien med Bannon er dristig, men ikke ulogisk. Banon deler ikke de tradisjonelle h\u00f8yreekstremes eller h\u00f8yreradikales syn om at EU er et monster som m\u00e5 forlates eller avlives og erstattes med \u00abnasjonenes Europa\u00bb. Tvert imot vil han erobre EU demokratisk fra innsiden ved \u00e5 gi h\u00f8yrepopulister makt via demokratiske valgseire. \u00abBevegelsens\u00bb m\u00e5l for europavalget i 2019 er en nasjonal-populistisk gruppe som vil utgj\u00f8re opp til en tredjedel av Europaparlamentets representanter. Med en slik tyngde vil man endre EUs institusjoner og politikk i nasjonalistisk retning. Retorikken som tas i bruk er lik den som ble brukt under valgkampen i USA og i Brexit-debatten. Europeiske borgere som blir frar\u00f8vet velstand, identitet og kontroll over egen skjebne i eget land blir oppfordret til \u00e5 kjempe mot en korrupt elite og \u00abglobalister\u00bb som Macron, som forfekter Jean Monnets ideal om en stadig tettere politisk og \u00f8konomisk integrasjon mellom europeerne. Bannon trekker gjerne fram Marine Le Pens metafor om at \u00abnasjonen\u00bb er en juvel som m\u00e5 vernes og poleres.<\/p>\n

Bannons ambisjoner<\/strong> m\u00f8ter et EU der populistiske partier vokser frem i \u00d8st og Vest. I noen tilfeller kommer populismen i venstreradikal utgave, der EU-institusjoner anklages for \u00e5 v\u00e6re en trojansk hest for \u00f8konomisk liberalisme. Mer vanlig er h\u00f8yreradikale former som motsetter seg ikke-europeisk innvandring og tap av nasjonal identitet. I Ungarn forfekter Orb\u00e1n et EU som skal vende tilbake til sine kristne r\u00f8tter og sable ned det liberale demokratiet. Macrons seier ved presidentvalget i Frankrike i 2017 skapte et kortvarig h\u00e5p om at den bl\u00e5brune b\u00f8lgen var forbi. Men valgutfallet i Ungarn, Italia eller Sverige i \u00e5r dempet slik optimisme.<\/p>\n

Moderate regjeringspartier p\u00e5 venstre- og h\u00f8yresiden er i krise og strever med \u00e5 gjenvinne velgere uten \u00e5 m\u00e5tte skrinlegge demokratiske verdier. De er ikke minst s\u00e5 oppslukt i \u00e5 forhindre indre kaos at de overser ytre farer. Bannon og Orb\u00e1n kan kaste bensin p\u00e5 b\u00e5let. Sp\u00f8rsm\u00e5let er til fordel for hvem. Bak disse navnene ligger mektige akt\u00f8rer som deler m\u00e5let om \u00e5 kneble EU. Trump bryr seg ikke om NATO og kalte EU for USAs fiende (\u00abfoe\u00bb) i handelskrigen som han satt i gang, mens Putin ruster opp i Nord-Europa og st\u00f8tter h\u00f8yreradikale grupper i flere EU-land.<\/p>\n

F\u00e5r ikke europeerne EU p\u00e5 rett kurs igjen, vil Europa bli en slagmark for stormakters gr\u00e5dighet. Slik var det frem til avviklingen av den kalde krigen og slik kan det bli igjen. Europavalget burde ogs\u00e5 handle om dette.<\/p>\n

\n
<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Denne kronikken ble publisert i Dagbladet 14. oktober 2018 SPALTIST Franck Orban er f\u00f8rsteamanuensis ved H\u00f8gskolen i \u00d8stfold, Forskningsgruppen AreaS. Han er spesialist p\u00e5 fransk inn- og utenrikspolitikk. Steve Bannon vekker interesse. Med en master i sikkerhetsstudier fra Georgetown University og en MBA fra Harvard Business School i lommen, er han godt skolert. Hans profesjonelle … <\/p>\n

Continue reading “Kronikk i Dagbladet om Steve Bannons nettverk i Europa”<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-838","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/838","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=838"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/838\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":846,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/838\/revisions\/846"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=838"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=838"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=838"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}