![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2018\/10\/rania1-1.png\")
<\/a><\/em><\/p>\nDet amerikanske universitetet i Beirut (AUB) ble grunnlagt i 1866 av jesuittpresten Daniel Bliss, og er blant Midt\u00f8stens mest prestisjefylte universiteter. Det har rundt 8000 studenter og 800 fagansatte.<\/em><\/p>\n <\/p>\n I uke 41 holdt jeg tre foredrag i ulike klasser. Alle var tilknyttet kursene til Dr. Zeina Fathallah. Professor Sari Hanafi, dekan ved department for sosiologi, antropologi og mediestudier ved AUB introduserte oss, og jeg ble koplet opp mot masterkurset \u00abGender and sexuality\u00bb. Tanken bak bes\u00f8ket var \u00e5 finne ut mulig forskningssamarbeid med fagmilj\u00f8et. Oppholdet inspirert til videre samarbeid! N\u00e5 er jeg i tenkeboksen p\u00e5 \u00e5 om jeg skal s\u00f8ke om \u00e5 f\u00e5 en gjesteforskerstilling ved AUB, eller ved et universitet i Doha, hovedstaden i Qatar. Inntil jeg f\u00e5r tenkt ferdig \u2026 her er en rapport av stort og sm\u00e5tt om AUB, studentlivet ved AUB, og noen smakebiter fra det politiske liv i Beirut, og i Libanon for \u00f8vrig.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Fredag 12. oktober var det studentvalg ved AUB<\/a>. Studentparlamentet har 19 seter, og det er stor konkurranse mellom tre politiske blokker \u2013 dvs. sammenslutninger av ulike politiske grupper \u2013 om \u00e5 f\u00e5 sine kandidater valgt. De tre blokkene er 1) \u201cLeaders of tomorrow\u201d, 2) \u201cStudents for Change\u201d, og 3) \u00abCampus Choice\u00bb. Det interessante med disse tre blokkene er at de avspeiler de politiske frontene i landet. Universitetsvalget er derfor en viktig barometer for den relative oppslutningen i befolkningen for \u00f8vrig. Studentvalgene f\u00f8lges n\u00f8ye av landets mediehus fordi de gir pekepinn om valgene til morgendagens beslutningstagere og politiske akt\u00f8rer.<\/p>\n <\/p>\n I forkant av valget hadde hver av de studentgruppene som konkurrer om de 19 plassene presentasjon av sitt program. Her er det sekul\u00e6re \u00abCampus Choice\u00bb som har ordet.<\/em><\/p>\n Grovt sett fordeler de tre blokkene seg slik:<\/p>\n 1) \u00abLeaders of Tomorrow\u00bb er en allianse mellom to politiske grupper i Libanon. Den ene er Lebanese Forces som er har hovedsakelig kristne tilhengere. En stor andel av disse er kristne katolikker, kjent som maronitter, i Libanon. De er alliert med Future Movement, som er hovedakelig sunni-muslimser som st\u00f8tter Saad El-Hariri, Libanons fungerende statsminsiter.<\/p>\n 2) \u00abStudents for change\u00bb:<\/p>\n Programerkl\u00e6ringen til gruppa Students for change <\/em>er \u00e5 ha universitetsbiblioteket, Jaffet Library, \u00e5pent 24 timer, dvs. kontinuerlig. \u00abVi trenger det. Studenter leser hele tiden, og det er stor behov for \u00e5 ha mulighet til \u00e5 bruke biblioteket 24\/7\u00bb, sier Rami. En annen sak Students for change <\/em>jobber for er \u00e5 bremse \u00f8kning av studieavgiften. \u00c5rlig \u00f8ker den med 3% – 7%. Den tredje saken han brenner for er \u00e5 gj\u00f8re det lettere for nye studenter \u00e5 finne ut av \u00absystemet\u00bb f\u00f8rste \u00e5ret de er p\u00e5 universitetet. AUB har ingen \u00abfadderordning\u00bb\u2026noe de kan l\u00e6re av Hi\u00d8?!?<\/p>\n Rami studerer matte og st\u00f8tter \u00abStudents for change\u00bb (al-tullab lil-taghyir).<\/em><\/p>\n “Students for change” er en blokk som samler mange store og sm\u00e5 politiske og religi\u00f8se partier. Det st\u00f8rste partiet er det shi\u2019a-muslimske partiet Hizballah; katolske og gresk-ortodokse grupper som st\u00f8tter Libanons president Michel Aun som selv er katosk maronitt; det sekul\u00e6re shi\u2019a-muslimske partiet Amal, Den frie nasjonale (al-tayyar al-watani al-hurr<\/em>) og sosialistiske Progressive Syrian Socialist Party (al-hizb al-taqaddumi al-qawmi al-suri<\/em>, PSSP), samt den armenske minoriteten i landet. Armenere er, religi\u00f8st sett, b\u00e5de katolikker og gresk-ortodokse, og er kjent for \u00e5 v\u00e6re diplomatiske og anti-krigerske. Libanons armenere flyktet fra Tyrkia etter 1915-massakrene der, og utgj\u00f8r i dag en viktig minoritet i landet.<\/p>\n Valget p\u00e5 universitetet avspeiler politiske grupper og ideologiske fronter i det politiske liv for \u00f8vrig. Derfor f\u00f8lges resultatene med stor interesse i landet. Alle TV-stasjoner hadde innslag om valget, og samtlige aviser rapporterte om resultatene.<\/p>\n Den libanesiske TV-stasjonen LBC dekket studentvalget ved AUB, 12.10.2018.<\/em><\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n En student ved AUB blir intervjuet av TV-stasjonen OTV.<\/em><\/p>\n <\/p>\n 3) Campus Choice<\/p>\n Campus Choice er en sekul\u00e6rorientert studentgruppe med rundt 200 medlemmer. Klubben tar avstand fra sekterianisme som er utbredt i Libanon. De jobber med \u00e5 skaffe penger til aktiviteter, bl.a. \u00e5 arrangere turer til Beqaa-dalen og diskusjonskvelder. Tareq er medlem av Campus Choice. Han er opptatt av \u00e5 reparere PC-laboratoriet p\u00e5 universitetet, og han \u00f8nsker at kantina i nedre delen av universitetet forbedres.<\/p>\n Tareq er en av 200 medlemmer av Secular Club p\u00e5 AUB. Han st\u00f8tter \u00abCampus Choice\u00bb.<\/em><\/p>\n <\/p>\n De aller fleste politikere og parlamentarikere har akademisk utdanning i et av de mange prestisjetunge universitetene i Libanon, blant annet katolsk-tilknyttede og opprinnelig franskspr\u00e5klige Universit\u00e9 St. Joseph (USJ)<\/a>, (etb. 1875), Det libanesiske amerikanske universitetet<\/a> (Lebanese American University, LAU), (opprinnelig en skole for jenter som ble etablert i 1835), Det libanesiske universitetet<\/a>(etb. 1951), og det gresk-ortodoks-tilknyttede Balamand University (etb. 1988).<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Motiv av veggen i kantina p\u00e5 AUB.<\/a><\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Det libanesiske universitetet (Lebanese University), etablert i 1951, \u00e5tte \u00e5r etter at Libanon ble uavhengig fra fransk mandatstyre\u00a0 i 1943, er offentlig og dermed gratis. Det er landets desidert st\u00f8rste universitet med 80,000 studenter, alts\u00e5 med ti ganger s\u00e5 mange studenter enn AUB. Lebanese University nyter stor prestisje fordi mange dyktige studenter blir tatt opp der. Opptakskravene er\u00a0 individuelle resultater. Karakterer er dermed hovedkriteriet for \u00e5 komme inn som student – ikke \u2018kontakter\u2019 (wasta<\/em>) eller foreldrenes lommebok.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Dr. Zeina Fathallah (t.v.) og hennes student Ubah Abdi (t.h.) i samtale etter forelesningen.<\/em><\/p>\n <\/p>\n Dr. Zeina Fathallah har en spesiell student i en av sine klasser, nemlig Ubah Abdi<\/a>. Ubah er utvekslingsstudent ved AUB. Etter forelesningen kom hun bort til meg og spurte om jeg kjente til tanten hennes i Norge som heter Amal Aden. Verden er liten! Ja, Amal Aden er en kjent aktivist og forfatter i Norge, sa jeg. Niesen til Amal Aden<\/a> studerer alts\u00e5 i Libanon. Ubah er opptatt av politikken rundt kj\u00f8nnslemlestelse av jentebarn i hennes hjemland Somalia og i andre afrikanske land. Hun konkurrerte med 70 \u00a0andre og vant en pris som har gjort det mulig \u00e5 reise rundt p\u00e5 foredragsturne og \u00e5 studere i utlandet. Hun er medlem av organisasjonen Solace for Somaliland Girls Foundation<\/a>. Dr. Fathallah har skrevet doktorgrad om abortsp\u00f8rsm\u00e5l i Libanon, og ble fascinert av at Ubah jobber med sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til helse og sosialpolitikk.<\/p>\n <\/p>\n AUB er Midt\u00f8stens eldste og mest kjente universitet. I 2017 ble AUB ranket som den arabiske verdens beste universitet<\/a>. Det ble grunnlagt i 1866 av den amerikanske jesuittpresten Daniel Bliss. P\u00e5 AUB har har det meste som kan krype og g\u00e5 av politiske ledere, forfattere, kunstnere og intellektuelle fra ulike land i Midt\u00f8sten f\u00e5tt bryne seg. Blant ber\u00f8mthene som har bes\u00f8kt AUB er den amerikanske forfatteren Mark Twain som holdt foredrag der kort tid etter at universitetet ble etablert. En av hans mest \u00f8konomisk innbringende b\u00f8ker, The Innocents Abroad<\/em> ble publisert i 1869, kort tid etter en reise gjennom dagens Midt\u00f8sten. Project Gutenburg digitaliserte boka i 2006, og du kan lese The Innocents Abroad<\/a> <\/em>gratis. Se spesielt kap. XLI \u00abSomething about Beirout\u00bb, \u00abSyria\u00bb, og ch. XLII \u00ab\u2019Jacksoncville\u2019 in the Mountains of Lebanon\u00bb, ch. XLIII \u00abMagnificent Baalbec\u00bb, og XLIV \u00abBeautiful Damascus \u2013 the Oldest City on Earth\u00bb.<\/p>\n <\/p>\n AUB ble grunnlagt av den protestantiske presten Reverend Daniel Bliss i 1866. Det ble f\u00f8rst kalt The Syrian Protestant College f\u00f8r den skiftet navn til American University of Beirut i 1930.<\/em><\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Forskningsgruppen AreaS sin utsendte, Rania Maktabi, med en selfie foran inngan<\/em>gen av AUB, oktober 2018<\/em><\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n For \u00e5 sammenligne med alminnelig inntekt i Libanon (pr. oktober 2018): En gjennomsnittlig l\u00f8nn for en med middels utdannelse (eks. l\u00e6rer p\u00e5 grunnskoleniv\u00e5) ligger p\u00e5 1.500 \u2013 3.500 US dollar, dvs. 12.000 NOK \u2013 28.000 NOK pr m\u00e5ned. Sagt med andre ord: det er tre m\u00e5ter \u00e5 komme inn gjennom n\u00e5l\u00f8yet p\u00e5 AUB: 1) ha gode karakterer som gj\u00f8r det mulig \u00e5 f\u00e5 stipend fra ulike politiske grupper i landet basert p\u00e5 dine evner; 2) v\u00e6re passe god, men ha gode politiske forbindelser med stipendutdelings-steder og \u2018kontakter\u2019 (kontakter heter \u2018wasta\u2019 p\u00e5 arabisk, og er sv\u00e6rt vanlig i Libanon, og danner grobunn for en gjennomgripende system av klientelisme, neptotisme, og i ytterste konsekvens, korrupsjon); og 3) ha bemidlete foreldre som har r\u00e5d til \u00e5 betale for din utdannelse som fort kan koste minst \u00e9n million kroner hvis du sikter p\u00e5 ta en master-utdanning. Bare for \u00e5 sammenligne med f\u00f8rskole alder: En plass i en god barnehage koster rundt 9.000 US dollar pr \u00e5r, eller 73.000 NOK. Den dyreste barnehageplassen er p\u00e5 International College (IC) og koster mellom 10.000 \u2013 11.000 USD eller 80.000 \u2013 95.000 NOK pr \u00e5r.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Fra panelet ved \u00e5pningen av forskerportalen Athar torsdag 11. oktober 2018: (f.v.) Professor Sari Hanafi (AUB), Tareq Mitri, Seteney Shami, og Mouin Hamza.<\/em><\/p>\n <\/p>\n Ett av de viktigste forskningsprogrammene til Issam Fares Institute er syriske flyktninger. Libanon huser i dag rundt 1,5 millioner flyktninger: ca. 1 million flyktet fra krigen i Syria etter 2011, og en halv million er palestinere som flyktet fra Palestina i 1948 i kj\u00f8lvannet av krig og opprettelsen av staten Israel. Professor Sari Hanafi har selv bakgrunn som palestiner, f\u00f8dt i Damaskus og oppvokst delvis i flyktningeleiren Yarmouk. Denne flyktningeleiren ble utbombet i en kritisk fase i den syriske borgerkrigen. Nylilg utga Issam Fares Institue publikasjonen 101 Facts & Figures on the Syrian Refugee Crisis<\/a>, forfattet av Nasser Yassin, Insituttets forskningsleder.<\/p>\n Beirut er et av verdens eldste kontinuerlig bebodde byer \u2013 n\u00e6r 6000 \u00e5r gammel. Her er bilde fra cornichen, dvs. strandpromenade, bygd i tiden da Libanon var under fransk mandat (1920 \u2013 1943). Den er franskaktig Nice\u2019ish, bortsett fra den lille osmanske moskeen fra 1800-tallet til venstre\u2026.<\/p>\n <\/p>\n Femten \u00e5rs borgerkrig mellom 1975 \u2013 1990 har satt sin spor\u2026 .Her er et hus bygget i fransk-ottomansk stil fra sen 1800-tallet pepret og bevart \u00abas is\u00bb som vitne om krigen. Det l\u00e5 midt i skuddlinjen mellom \u00f8st- og vest-Beirut. I dag er dette huset bevart i sin utbomebde form, og kalles for \u00abBeit Beirut<\/a>\u00bb, dvs. \u00abBeiruts Hus\u00bb. Hjernen bak bevaringen av dette bygget er arkitekt og AUB-utdannet Mona El-Hallaq<\/a>. Hun foreleser p\u00e5 arkitektutdanningen ved AUB samtidig som hun fortsetter arbeidet med \u00e5 gj\u00f8re Beit Beirut til et \u00e5pent museum for byens befolkning. I dag \u00e5pnes huset kun ved spesielle anledninger. El-Hallaq har prosjektet \u00abThe Photo Mario Archive Project<\/a>\u00bb som d\u00f8r\u00e5pner for kontinuerlig forskning og utvikling av huset. \u00abPhoto Mario\u00bb er navnet p\u00e5 en fotograf-butikk som holdt til i byggets 1. etasje, men som ble forlatt under borgerkrigen. El-Hallaq har funnet og restaurert foto-arkivet etter \u00e5 ha gravd fram negativene ved krigens slutt etter 1990.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n \u00abUngdomsbevegelsen for endring\u00bb st\u00e5r det med arabisk skrift (al-haraka al-shababiyya lil-taghyir<\/em>).T o unge norske studenter ved Universitetet i Trondheim \u2013 min datter Ingrid Rafah Toresdatter Maktabi og Pia Fjeldstad (henholdsvis student i psykologi og \u00f8konomi) \u2013 var p\u00e5 befaring i Beirut i h\u00f8stferien sin. Kanskje de og du (?!?) vurderer \u00e5 ha et studieopphold ved AUB eller et annet l\u00e6rested i Midt\u00f8sten? Inshallah! (Inshallah betyr \u2018Hvis Gud vil\u2019 p\u00e5 arabisk).<\/p>\n <\/p>\n Hvis du har lyst \u00e5 l\u00e6re arabisk kan du bla gjennom denne brosjyren \u00abFokus p\u00e5 Spr\u00e5k: Arabisk i verden\u00bb utgitt av Fremmedspr\u00e5ksenteret<\/a>i 2010. NB! Du m\u00e5 blad ned rullegardinen og trykke p\u00e5 navnet mitt, Rania Maktabi, for \u00e5 \u00e5pne brosjyren i pdf-format.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Forsiden p\u00e5 Al-Akhbar 12. oktober 2018 handler om forsyning av elektrisitet og frivillig eller p\u00e5lagt innsetting av elektrisitetstellere.<\/em><\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n En topp-prioritert politisk sak i Libanon er elektrisitetsforsyningen. Helt siden borgerkrigen ble avsluttet har landet hatt problemer med \u00e5 sikre innbyggere str\u00f8m d\u00f8gnet rundt. Elektrisiteten forsvinner stadig, og redningen er generatorer som automatisk sl\u00e5r seg p\u00e5 n\u00e5r elektrisiteten forsvinner. Myndighetene dr\u00f8fter mulighet for \u00e5 sette inn elektrisitetstellere i alle husstander for \u00e5 styrke forsyningen. Uka jeg var i Beirut var det stor debatt om hvorvidt innsetting av el-tellere vil skje frivillig eller om det kommer til \u00e5 bli tvangsp\u00e5lagt.<\/p>\n En annen politisk sak som libanesere alltod snakker om er hushjelpere. De aller fleste libanesere har hushjelpere – de fleste av dem er unge ufagl\u00e6rte kvinner fra asiatiske og afrikanske land. Noen familier i Libanon har flere enn \u00e9n kvinne som hjelper til med bl.a. matlaging, husvask, pass av barn.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Plakat som kaller til demonstrasjon 24. juni 2018 mot d\u00e5rlige arbeids- og l\u00f8nnsvilk\u00e5r for utenlandske hushjelper i Libanon.<\/em><\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Det er forholdsvis billig \u00e5 ansette hushjelp. M\u00e5nedsl\u00f8nnen er mellom 100 \u2013 200 USD, rundt 870 – 1630 norske kroner. Med andre ord: ekstremt billig arbeidskraft som selv arbeiderklassen i landet tar seg r\u00e5d til \u00e5 ansette fordi det f\u00e5r hverdagen til \u00e5 g\u00e5 opp for de aller fleste familiene som ikke har r\u00e5d til \u00e5 ha barna sine i dyre barnehager. Det finnes ikke offentlige barnehager\u2026 Stadig flere ansetter hushjelp til \u00e5 ta seg av de eldre fordi Libanon har sv\u00e6rt f\u00e5 alders- og sykehjem.<\/p>\n Det var sensasjon da hushjelper arrangerte den f\u00f8rste i 2009. \u00c5rets demonstrasjon 24. juni var den 9. i rekken der hushjelper marsjerte mot d\u00e5rlige arbeidsk\u00e5r<\/a>.<\/p>\n Blant de viktigste milj\u00f8politiske saker som har f\u00e5tt stor oppslutning det siste ti-\u00e5ret er bevaring av strandkanten som offentlig eiendom. Det har v\u00e6rt arrangert mange demonstrasjoner, senest 7. september 2018, for \u00e5 markere at \u00abhavstranda er for alle\u00bb. Grunnen bak mobiliseringen er at store selskap \u00f8nsker \u00e5 utvikle det sv\u00e6rt attraktive omr\u00e5det og bygge hoteller. Folk flest frykter at omr\u00e5det blir da avstengt, noe som har skjedd i deler av cornich\u2019en.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n President Michel Aun ble valgt til visepresident av den globale franske kulturorganisasjonen La Francophonie i oktober 2018.<\/em><\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n En kristen gruppe i Libanon som har sterke r\u00f8tter til Frankrike er den katolske kirken i Libanon (kjent som maronitter). Forbindelsen mellom Den katolske kirken i Libanon og Frankrike g\u00e5r tilbake til midten av 1600-tallet. Det \u00e5pnet opp bl.a. for at misjon\u00e6rer og prester bes\u00f8kte landet jevnlig. Fra begynnelsen av 1800-tallet begynte jesuittordenen \u00e5 etablere l\u00e6reanstalter i landet. Libanons president, Michel Aun har katolsk maronittisk-kristen bakgrunn. Da jeg var i Beirut deltok han p\u00e5 et m\u00f8te arrangert av det globale La Francophonie<\/a>som samler alle fransk-talende land i verden til kongress. Den franske presidenten Emmanuel Macron var til stede for \u00e5 kaste glans over denne viktige politiske og kulturelle institusjonen som holder fransk spr\u00e5k og kulturarv levende i mange tidligere franske kolonier. Libanons president Aun ble valgt til visepresident av La Francophonie under kongressen som ble avholdt i Armenia i oktober 2018<\/a>.<\/p>\n Her fikk du servert hummer og kanari – kanskje med mer boltreplass til kuriosa enn dype politiske analyser. Vil du l\u00e6re mer om Midt\u00f8sten kan du melde deg p\u00e5 kurset mitt i internasjonal politikk til v\u00e5ren!<\/p>\n Av Rania Maktabi, AreaS-medlem og f\u00f8rsteamanuensis i statsvitenskap, Rania Maktabi, var i perioden 8. – 15. oktober 2018 gjesteforeleser ved American University of Beirut (AUB). Her er hennes rapport fra AUB i Beirut, Libanon. Beirut Babe ved AUB I en alder av 55 \u00e5r er jeg ingen babe, akkurat\u2026 Men, \u00e5 komme tilbake til byen jeg er f\u00f8dt … <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2018\/10\/Rania2-300x168.png\")
<\/a>Sammen med \u00abSophomore\u00bb-klassen, dvs. 2. \u00e5rs-studenter, til Dr. Zeina Fathallah i AUB, 12. oktober 2018. Mitt foredrag hadde tittelen: Female lawyers in Morocco, Lebanon and Kuwait speak after 2011<\/a>. Det ble en livlig diskusjon rundt kvinners rettigheter i Libanon!<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2018\/10\/Rania3-300x168.png\")
<\/a>Dr. Zeina Fathallah som er kursansvarlig for sosiologiklassen har skrevet doktorgrad om abortsp\u00f8rsm\u00e5l i Libanon. Hun var nylig gjesteforeleser ved Christian Michelsens Institutt i Bergen (CMI), og har v\u00e6rt med p\u00e5 publikasjonen Islam and abortion in the Middle East and North Africa<\/a>. Dr. Fathallahs forskningsfelt er helse- og sosialpolitikk med vekt p\u00e5 kj\u00f8nnsaspekter.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2018\/10\/Rania4-1-300x169.png\")
<\/a>Inngangen til AUB prydes av universitetets motto: \u00abThat they may have life and have it more abundantly\u00bb. Totalt best\u00e5r universitetet av 64 bygninger bygd over de siste 150 \u00e5r. Universitetet har ogs\u00e5 store parkanlegg og er en oase av vakre gamle tr\u00e6r og et yndet sted for fugler. Det kvitres overalt\u2026<\/p>\nStudentvalg ved AUB, 12. oktober 2018<\/h2>\n
![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2018\/10\/Rania5-300x169.png\")
<\/a><\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2018\/10\/rania6-300x169.png\")
<\/a>St\u00f8ttespillere for \u00abLeaders of Tomorrow\u00bb. To politiske grupper i Libanon \u2013 Lebanese Forces (hovedsakelig kristne tilhengere) og Future Movement (hovedakelig sunni-muslimske tilhengere) \u2013 har sl\u00e5tt seg sammen.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2018\/10\/Rania7-300x169.png\")
<\/a><\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2018\/10\/rania8-300x169.png\")
<\/a><\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2018\/10\/rania9-300x169.png\")
<\/a><\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2018\/10\/Rania10-300x169.png\")
<\/a><\/p>\nOm studentlivet ved AUB<\/h2>\n
![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2018\/10\/rania11-300x169.png\")
<\/a><\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2018\/10\/rania12-300x168.png\")
<\/a>Valgobservat\u00f8rer f\u00f8lger med og passer p\u00e5 at studentvalget g\u00e5r av stabelen p\u00e5 en ryddig og rettferdig m\u00e5te. Et landemerke for AUB er de mange mangrovetr\u00e6rne (ett av dem synes bakgrunnen) som ble plantet p\u00e5 campus p\u00e5 slutten av 1800-tallet. I dag pryder de majestetisk flere deler av universitetet.<\/em><\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2018\/10\/rania13-300x169.png\")
<\/a>Her er snapshot fra den tredje klassen jeg gjestet, fredag 12.10.2018: \u00abFreshmen\u00bb: politisk sosiologi p\u00e5 plakaten. Jeg snakket om et av mine tidligere arbeider: The 1932-census: Who are the Lebanese?<\/a> som ble publisert i 1999.\u00a0 Denne artikkelen er min desidert topp-siterte og leste. Den analyserer hvorfor Libanon ikke har hatt en folketelling siden 1932. \u00c9n av grunnene er at makthavere \u00f8nsket \u00e5 \u00abfryse fast\u00bb resultatene om hvor store de 18 ulike religi\u00f8se sektene var. Libanons befolkning har ikke v\u00e6rt telt siden! F\u00f8r borgerkrigen i 1975 var maktbalansen fordelt med n\u00f8kkeltall 6 kristne og 5 muslimer. Etter borgerkrigens slutt i 1990 ble det enighet \u00e5 dele politisk makt likt mellom kristne og muslimer i parlament og regjering. S\u00e5nn sett kan man si at et av de viktigste resultatene av borgerkrigen var \u00e5 skape jevnbyrdighet i politisk makt mellom libanesere med kristen og muslimsk bakgrunn.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2018\/10\/Rania14-300x169.png\")
<\/a><\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2018\/10\/Rania15-300x168.png\")
<\/a>Fra \u00abGender and sexuality\u00bb-kurset der jeg holdt mitt f\u00f8rste foredrag \u201cState feminism under post-2011 authoritarian rule in the Middle East and North Africa\u201d 10. oktober 2018. Dette er Master-studenter og halvparten av klassen er utvekslingsstudenter som tar ett \u00e5r ved AUB.<\/em><\/p>\nOm American University of Beirut (AUB) (etb. 1866)<\/h2>\n
![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2018\/10\/Rania16-235x300.png\")
<\/a><\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2018\/10\/Rania17-300x169.png\")
<\/a><\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2018\/10\/Rania18-300x168.png\")
<\/a>Arkitekturen p\u00e5 AUB er en vakker blanding av europeisk og orientalsk-inspirerte stiler. Buede vinduer og klassisk universitetsbygg-preg fra tidlig 1900-tallet side ved side. Universitetet feiret 150-jubileum i 2016, noe banneret til venstre vitner om.<\/em><\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2018\/10\/Rania19-1-300x168.png\")
<\/a>H\u00f8yere utdanning er et privilegium overalt i verden. F\u00e5 stater i verden kan du studere uten \u00e5 betale h\u00f8ye summer. S\u00e5nn sett er det norske h\u00f8yere utdanningssystemet med L\u00e5nekasse og studiel\u00e5n en dr\u00f8m for de for de aller fleste i verden som ikke har foreldre med r\u00e5d til \u00e5 betale for universitetsurdannelsen . Ved AUB koster ett semester 15.000 USD (ca. 122.000 norske kroner), og dekker kostnader for fem kurs. Ett studie\u00e5r koster minimum 30.000 USD, alts\u00e5 rundt 250.000 norske kroner. En betydelig andel studenter blir sponset av ulike politiske partier og veldedighetsorganisasjoner \u2013 fra sunni-muslimske \u00abThe Future Movement\u00bb (p\u00e5 arabisk, al-mustaqbal<\/em>, ledet av Saad Al-Hariri), til shi\u2019a-muslimske partier som Amal og Hizballah.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2018\/10\/rania20-300x224.png\")
<\/a>Det aller nyeste bygget p\u00e5 AUBs campus er futuristisk og signert den verdenskjente og kritikerroste britisk-irakiske arkitekten, kalt \u00abQueen of Curves, Zaha Hadid<\/a> (f. Baghdad 1950 \u2013 d. Miami 2016). Hun studerte ved AUB og bygget er blant de aller siste hun rakk \u00e5 ferdigstille f\u00f8r hun d\u00f8de. Zaha Hadids bygning huser AUBs Issam Fares Institute for Public Policy and International Affairs\u00a0<\/a>(\u00e5pnet i 2006) der det p\u00e5g\u00e5r forskningssamarbeid mellom privat og offentlig sektor p\u00e5 felt som klimaendring, vannforsyning og flyktningkrisen.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2018\/10\/Rania21-300x169.png\")
<\/a>Nylig \u00e5pnet Issam Fares Institute en forskningsportal for \u00e5 samle all registrert forskning i den arabiske verden i en digital forskerportalen Athar<\/a> (\u2018athar\u2019 betyr \u2018spor\u2019 p\u00e5 arabisk). P\u00e5 bildet stor dekan Sari Hanafi ved talerstolen og forteller om bruksverdien av den nye nettoprtalen. Professor Hanafi er nylig blitt valgt som president for International Sociological Association<\/a>, en prestisjetung posisjon som gj\u00f8r det mulig \u00e5 binde forskning om og av den arabiske verden<\/a> sammen. Portalen Athar har som m\u00e5l \u00e5 hjelpe arabiske forskere til \u00e5 bli kjent med hverandres forskning, og den anvender tre spr\u00e5k: arabisk, engelsk og fransk.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2018\/10\/Rania22-300x169.png\")
<\/a><\/p>\nOm Beirut og Libanon<\/h2>\n
![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2018\/10\/Rania23-300x168.png\")
<\/a>Beiruts Corniche er en sammenhengende lang bred gate p\u00e5 ca. 1,5 times g\u00e5tur. Den er blant Beirut mest popul\u00e6re og livlige strekninger. Og den desidert vakreste! Du ser Middelhavets mektige horisont til h\u00f8yre hele veien mens du g\u00e5r. B\u00e5ter og tankskip passerer kontinuerlig p\u00e5 avstand fullastet med forbruksvarer som passerer Suez-kanalen oppover mot Europa. En hel del amerikanske milit\u00e6rfart\u00f8y er i kontinuerlig aktivitet i Middelhavet. USAs marinefart\u00f8y i form av store skip i Middelhavet minner oss om at USAs milit\u00e6rmakt er allstedsv\u00e6rende og p\u00e5 alerten.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2018\/10\/rania24-300x127.png\")
<\/a><\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2018\/10\/Rania25-300x169.png\")
<\/a>Libanon hadde parlamentsvalg i mai 2018, men enn\u00e5 har ikke landet greid \u00e5 sette sammen en regjering. Det er uenighet om fordeling av ministerposter og hvor mange seter hver av de 18 religi\u00f8se sektene skal ha. En positiv, om enn ikke s\u00e5 voldsomt progressivt \u00e5 rope hurra for, er at antall valgte kvinner i parlamentet \u00f8kte fra to til seks representanter. Totalt antall parlamentarikere er 128. Her er plakat fra en kvinnelig kandidat.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2018\/10\/Rania27-1-168x300.png\")
<\/a><\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2018\/10\/rania28-169x300.png\")
<\/a><\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2018\/10\/Rania29-168x300.png\")
<\/a><\/p>\nMilj\u00f8politikk i Libanon<\/h2>\n
![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2018\/10\/rania30-300x169.png\")
<\/a>Mange steder i Beirut oppfordres befolkning til \u00e5 sykle. P\u00e5 veggen st\u00e5r det \u00abBeirut er penere fra sykkel\u00bb. Trafikken er et stort problem av flere grunner: kollektiv transport er d\u00e5rlig, taxi\u2019er er forholdsvis rimelig (det koster ca. mindre enn 50 NOK \u00e5 kj\u00f8re hvor som helst i byen), og \u00e5 eie en bil er lite skattlagt. En familie p\u00e5 fem mennesker har gjerne en bil til hver voksen over 18 \u00e5r\u2026<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2018\/10\/Rania31-167x300.png\")
<\/a><\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2018\/10\/rania32-169x300.png\")
<\/a><\/p>\n
\nMedlem av Forskergruppen AreaS
\nSeksjon for statsvitenskap, H\u00f8gskolen i \u00d8stfold
\nFredrikstad, 16. oktober 2018.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"