Dette er siste dagen med feltarbeid, og akkurat no er det litt godt \u00e5 tenke p\u00e5, sj\u00f8lv om vi har hatt det veldig moro og vi har f\u00e5tt m\u00f8te mange interessante personar. Men det er ogs\u00e5 litt slitsamt \u00e5 reise rundt p\u00e5 denne m\u00e5ten og heile tida m\u00f8te nye folk. Vi skulle ned p\u00e5 Sons of Norway-losjen for \u00e5 gjere intervju, men dette var litt \u00abmagical mystery tour\u00bb: vi visste lite kva vi ville finne av folk, for her var det M\u00f8yfrid som hadde regien. M\u00f8yfrid er ei dame som tok kontakt med meg i fjor, ho hadde studert p\u00e5 universitetet i Fargo (eller var det i Morehead) og ho kjente derfor det norsk-amerikanske milj\u00f8et i dette omr\u00e5det ganske godt. No var ho her p\u00e5 ferie, og ho hadde alts\u00e5 sagt seg villig til \u00e5 arrangere ein slik seanse for oss. Vi m\u00f8tte opp i losjen klokka 11, og da var det ei gruppe p\u00e5 knapt ti personar som hadde m\u00f8tt fram, mange med bakgrunn fr\u00e5 Hallingdal, men ogs\u00e5 Tydalen var representert ved Aaron og Arvid, to einegga tvillingar som hadde kome inn til byen fr\u00e5 Flom i Minnesota. Vi \u00e5t f\u00f8rst lunsj, noko som skulle vise seg \u00e5 vere ei aldri s\u00e5 lita utfordring sidan vi nettopp hadde ete frukost. Litt forsiktig pr\u00f8vde eg meg med ein bolle suppe og ein halv sandwich i h\u00e5p om at dette ville vere ein liten, overkommeleg porsjon \u2013 s\u00e5 feil kan ein alts\u00e5 ta om halve sandwichar!<\/p>\n
Etter maten rigga vi oss til p\u00e5 to rom og starta med feltarbeid ut fr\u00e5 samlebandprinsippet. Dei fleste av informantane hadde vakse opp med norsk heime, og det var tydeleg at dei fann glede av \u00e5 kome og snakke norsk med oss. Det var s\u00e6rleg to informantar som fascinerte meg, dei to einegga tvillingane Aaron og Arvid fr\u00e5 Flom i Minnesota. Desse to var \u00abNorwegian bachelor farmers\u00bb i 60-\u00e5rsalderen; dei budde saman og dreiv ein farm ilag. Eg hadde store problem med \u00e5 skilje dei fr\u00e5 kvarandre; at dei ogs\u00e5 m\u00f8tte fram med identiske klede, gjorde det ikkje lettare \u00e5 halde dei fr\u00e5 kvarandre. Dei hadde r\u00f8tene sine i Tydalen, og dialekten peikte ogs\u00e5 i den leia. Dette var alts\u00e5 karar som hadde budd saman heile livet, og dei var ogs\u00e5 sv\u00e6rt koordinerte n\u00e5r dei snakka. Ein av dei kunne starte ei setning, medan den andre avslutta. Det var moro \u00e5 h\u00f8yre p\u00e5 dei. Utp\u00e5 ettermiddagen tok det til \u00e5 tynnast ut p\u00e5 \u00abventerommet\u00bb, da hadde nokre venta i fleire timar. Og klokka var nesten fire f\u00f8r vi kunne dra ut kontaktane, pakke saman utstyret og takke for oss. <\/p>\n
No kunne vi endeleg ta oss tid til \u00e5 vere litt turist, s\u00e5 vi k\u00f8yrde derfor over elva til Morehead, Minnesota, der vi ville ta ein titt p\u00e5 Hjemkomst-museet. Dette er eit museum bygd rundt b\u00e5ten Hjemkomst, ein kopi av Gostadskipet som tidleg p\u00e5 1980-talet vart sigla fr\u00e5 Duluth til Noreg og tilbake igjen. Og bak dette museet har dei ogs\u00e5 snikra saman ein kopi av ei stavkyrkje. Det er i og for seg OK \u00e5 kunne seie at ein har sett dette museet, men for ein nordmann som har sett \u00abthe real thing\u00bb i galmelandet, er kanskje ikkje dette s\u00e5 overvettes interessant.<\/p>\n
S\u00e5 mykje meir skjedde vel eigentleg den dagen, vi fann oss ein plass for \u00e5 ete middag, og resten av kvelden brukt vi p\u00e5 \u00e5 kopiere materialet v\u00e5rt.<\/p>\n
Og slik g\u00e5r nu dagan i Nord-Dakota.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Dette er siste dagen med feltarbeid, og akkurat no er det litt godt \u00e5 tenke p\u00e5, sj\u00f8lv om vi har hatt det veldig moro og vi har f\u00e5tt m\u00f8te mange interessante personar. Men det er ogs\u00e5 litt slitsamt \u00e5 reise … Les videre