{"id":465,"date":"2018-10-31T15:20:25","date_gmt":"2018-10-31T15:20:25","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hiof.no\/arnstein\/?p=465"},"modified":"2018-10-31T15:20:25","modified_gmt":"2018-10-31T15:20:25","slug":"tysdag-30-oktober-2018-westby-orfordville","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/arnstein\/2018\/10\/31\/tysdag-30-oktober-2018-westby-orfordville\/","title":{"rendered":"Tysdag 30. oktober 2018: Westby, Orfordville"},"content":{"rendered":"

I dag gjekk startsskotet for feltarbeidet, s\u00e5 f\u00e5r vi sj\u00e5 om det blir vellykka eller ikkje. Eg vakna heilt av meg sj\u00f8lv i halv seks-tida; eg var frykteleg tr\u00f8ytt, men det var ur\u00e5d \u00e5 presse meir s\u00f8vn ut av morgonkvisten. S\u00e5 halv sju karra eg meg opp og gjorde meg klar for noko eg h\u00e5pa skulle bli eit kvantesprang innafor pr\u00e6rielingvistiken.<\/span><\/span><\/p>\n

Klokka \u00e5tte dukka Larry opp, og no var det oss to, ein Nissan SUV og asfalterte vegar som skulle eige det meste av dagen. Avtalen med Merlin var klokka eitt, og vi inns\u00e5g fort at sj\u00f8lv med uvanleg mange kaffipausar ville vi ha veldig god tid. Highway 14 er kjend landskap, og GPS-dama losa oss igjennom det eine vegkrysset etter det andre. Og GPS-dama, ja; ho hadde verkeleg draget p\u00e5 Larry. Det var ikkje m\u00e5te p\u00e5 kor han kosa seg over \u00absving av til h\u00f8yre\u00bb og \u00abf\u00f8lg vegen i 4 kilometer mot Blue Mound\u00bb. \u00a0Kilometer var nytt for han, og uttalen av amerikanske stadnamn stod nok eigentleg til stryk. Men Larry syntest dette var heilt fantastisk og han ville ogs\u00e5 frykteleg gjerne ha ei slik dame i bilen sin. Pr\u00e6rieskonnerten tok oss p\u00e5 kjende vegar gjennom kjend landskap, etter kvart vart vegane litt mindre kjende, medan landskapet var det same, og til slutt var det meste ukjend \u2013 f\u00f8r Mt Horeb plutseleg dukka opp \u2013 joda, dette teikna jo litt bra.<\/span><\/span><\/p>\n

<\/p>\n

Etter eit m\u00e5l mat i Evansville kunne vi ein liten halvtime f\u00f8r tida parkere framfor huset til Merlin. Larry og eg gjekk fram og ringde \/ banka p\u00e5, men det var ingen reaksjon. Vi opna ytterd\u00f8ra og ropte inn, men det kom ingen svar. Sidan vi var s\u00e5 tidleg ute, tenkte vi kanskje at han var ute ein liten snartur. Vi rusla derfor tilbake til bilen igjen og tok ein runde for \u00e5 sj\u00e5 oss litt rundt i byen, og sidan detter er uvanleg fort gjort, var vi tilbake eit lite kvarter seinare. Vi k\u00f8yrde same prosedyren med banking, d\u00f8ropning og eit lite Marlin-rop, men ingenting skjedde. Skulle dette alts\u00e5 vere ein bomtur, s\u00e5 ville det vere litt surt. Men snart kom det ogs\u00e5 andre og ville inn til Marlin. Eg hadde jo ein mistanke om at Marlin ikkje hadde tenkt \u00e5 la dette g\u00e5 for seg i hemmelegheit, men eg hadde ikkje i mine villaste fantasiar trudd at han ville stille opp med heile fire journalistar, i tillegg til ein observat\u00f8r. Det einaste som mangla no, var Marlin. Vi fann ut at sidan han hadde kalla inn dette store pressekorpset til klokka eitt, s\u00e5 var det ikkje s\u00e6rleg sannsynleg at han hadde gl\u00f8ymd avtalen. Vi fann da ut at vi kanskje fekk leite etter han, og inne p\u00e5 soverommet fann vi han sovande i ein stol. Og no vakna han og var veldig klar for forsking. Eg rigga opp utstyret mitt medan Larry og Merlin varma litt opp med norsksnakking.<\/span><\/span><\/p>\n

<\/p>\n

Joda \u00e5 ta med Larry var ein god ide, for dei to kunne forst\u00e5 kvarandre, sj\u00f8lv om det kanskje ikkje var alt Merlin fekk med seg. Og samtalen flaut godt, med unntak at Merlin rett som det var hadde behov for \u00e5 gje fyldige referat av samtalen til bladfykene. Og slik dreiv dei p\u00e5 ei god stund, Merlin og Larry. <\/span><\/span><\/p>\n

<\/p>\n

Det tok si tid f\u00f8r pressekorpset var ute av d\u00f8ra og vi kunne f\u00e5 arbeidsro. Det begynte \u00e5 takke for seg, men s\u00e5 kom Merlin p\u00e5 at ha hadde noko \u00e5 vise fram. S\u00e5 begynte dei \u00e5 g\u00e5 mot ytterd\u00f8ra igjen, og da kom Merlin p\u00e5 at det var noko anna han dei m\u00e5tte sj\u00e5, og slik sto det p\u00e5 ei heil stund. Men til slutt var den siste journalisten ute av d\u00f8ra, og da kunne endeleg forskinga fortsette. Men da var dessverre Merlin sliten no etter arrangementet, noko han ga klart uttrykk for. Eg pr\u00f8vde \u00e5 presse p\u00e5 litt for \u00e5 f\u00e5 ut dei siste dr\u00e5pene med data fr\u00e5, men eg inns\u00e5g ogs\u00e5 at det kanskje er grenser for kor langt ein kan g\u00e5. F\u00f8r vi reiste ville Merling, likt med mange andre her borte, lyst til \u00e5 vise fram det norske \u00abstoffet\u00bb som han hadde. Og det dukka opp fleire ting som Merlin meinte bestemt var fr\u00e5 gamlelandet. Her var reisekista til oldemora og ein gammal eikestol \u2013 at det kanskje ikkje veks s\u00e5 mykje eik i Biri var eit poeng eg ikkje l\u00f8fta fram. Han ville ogs\u00e5 gjerne vise fram ei stor pappeske full av plastblomar. Og desse var tenkt brukt i hans eiga gravferd, her kan ein ikkje seie anna enn at Merlin er ein kar som tenkjer p\u00e5 alt.<\/span><\/span><\/p>\n

Vi tok avskil og stilte GPS-en p\u00e5 Westby, og da venta det tre timar p\u00e5 \u00abr\u00e5den\u00bb i godt selskap. Og spr\u00e5kleg var turen av god, gammal \u00abOla var fra Sandefjord\u00bb-kvalitet, det gjekk p\u00e5 engelsk og norsk heile tida \u2013 men mest norsk. Vel framme i Westby tok vi avskil, og eg gjekk ned p\u00e5 restauranten for \u00e5 f\u00e5 meg litt mat, og deretter satt eg \u00e5 jobba litt p\u00e5 rommet til eg m\u00e5tte melde pass for Ole Lukk\u00f8ye.<\/span><\/span><\/p>\n

Og slik g\u00e5r nu dagan p\u00e5 pr\u00e6rien \u2026<\/span><\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I dag gjekk startsskotet for feltarbeidet, s\u00e5 f\u00e5r vi sj\u00e5 om det blir vellykka eller ikkje. Eg vakna heilt av meg sj\u00f8lv i halv seks-tida; eg var frykteleg tr\u00f8ytt, men det var ur\u00e5d \u00e5 presse meir s\u00f8vn ut av morgonkvisten. … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1963,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-465","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_featured_media_url":"","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/arnstein\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/465","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/arnstein\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/arnstein\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/arnstein\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1963"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/arnstein\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=465"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/arnstein\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/465\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/arnstein\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=465"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/arnstein\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=465"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/arnstein\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=465"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}