I dag m\u00e5tte eg sj\u00f8lvsagt sovne av, og dette uhellet heng nok saman med litt lite s\u00f8vn reint generelt, i tillegg til at eg trur eg har ei forkj\u00f8ling som har starta \u00e5 plage meg litt. Det m\u00e5 her seiast at det ikkje er store ting ut over litt ukontrollert hosting og nysing, og eg f\u00f8ler meg noks\u00e5 trygg p\u00e5 at eg i l\u00f8pet av ein dag eller to er gulle god igjen.
I dag var det litt \u00abRykker tilbake til start\u00bb sidan vi skulle ned til Brookings i S\u00f8r Dakota igjen, men sidan det er fleire ti\u00e5r sidan eg turnerte dette omr\u00e5det, s\u00e5 tok eg p\u00e5 ingen m\u00e5te stor skade av dette, for det var i dette omr\u00e5det eg ein gong i tida surra rundt p\u00e5 leit etter inntr\u00f8nderar. Den st\u00f8rste skilnaden m\u00e5 kanskje seiast \u00e5 vere fartsgrensa, for f\u00f8rti \u00e5r sidan var det 55 miles i timen, no er dette heva til 70! Som sagt s\u00e5 sovna eg heilt av i dag, og det gjorde veldig godt (sj\u00f8lv om det sikkert irriterte reisef\u00f8lgjet mitt aldri s\u00e5 lite). Ein liten time etter planen kunne vi sette oss i bilen og k\u00f8yre dei rundt tre timane s\u00f8rover til Brookings. Der skulle vi m\u00f8te ein prest med vestnorsk bakgrunn, og dette var ein kar som var god p\u00e5 norsk, han var nordfjording, og han var ogs\u00e5 nokre \u00e5r yngre enn meg. S\u00e5 det var verkeleg ei triveleg stund i sakristiet. Og det mest utrulege var at denne karen hadde begge utg\u00e5vene av Einar Haugen i bokhylla. Og for \u00e5 toppe det, hadde han skrive masteroppg\u00e5ve om det norske spr\u00e5ket i Amerika. S\u00e5 mykje betre enn dette er det vanskeleg \u00e5 kome. S\u00e5 ja, turen innom Billings var verdt omvegen vi tok.
Etter at vi takka for oss, gjekk kursen vestover: i morgon er planen \u00e5 m\u00f8te Irene i Goodhue County, og deretter skal vi krysse \u00abMississippi-r\u00f8vel\u2019n\u00bb inn i Wisconsin. Bilturen austover var i og for seg interessant; vi passerte Oppdal church, og ogs\u00e5 sm\u00e5byen Tyler, som berre m\u00e5 vere dansk; her var det b\u00e5de Kronborg bar og \u00ab\u00c6ble skiver days\u00bb. Og om vi hadde hatt tid, kunne vi sikkert ha sjekka litt grundigare om det er skandinavisk-spr\u00e5klege her. Etter ganske s\u00e5 mange timar i bilen, tok vi til \u00e5 n\u00e6rme oss dei meir austlege delane av staten. Vi passerte b\u00e5de Minnesota-elva og New Ulm, namn som gjev sterke assosiasjonar til indianaroppr\u00f8ret i 1862.
Eter kvart kom vi endeleg fram til Faribault, som det kanskje er litt vanskeleg \u00e5 kalle ein sjarmerande sm\u00e5by, men ein urbanisasjon er det jo. Etter at vi sjekka inn p\u00e5 motellet (som m\u00e5 seiast \u00e5 halde ein i h\u00f8gste grad moderat standard som i h\u00f8gste grad m\u00e5 vere innafor det \u00f8konomiavdelinga ser p\u00e5 som moderasjon), tok vi turen innom n\u00e6raste \u00abgrosserist\u00e5ret\u00bb for \u00e5 kj\u00f8pe med oss litt t\u00f8rrmat. Og resten av kvelden var vi gjester p\u00e5 «pikev\u00e6relset» til Sophia. Men igjen, s\u00e5 vart det ingen seinkveld, som d\u00f8gnvill er det veldig krevjande \u00e5 halde seg vaken litt utp\u00e5 kvelden, og her ute p\u00e5 viddene er eg berre heilt hjelpelaus som nattmenneske, eg h\u00e5par berre at eg snart har funne ein grei d\u00f8gnrytme igjen.
Og slik g\u00e5r nu dagan her p\u00e5 pr\u00e6rien\u2026<\/p>\r\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
I dag m\u00e5tte eg sj\u00f8lvsagt sovne av, og dette uhellet heng nok saman med litt lite s\u00f8vn reint generelt, i tillegg til at eg trur eg har ei forkj\u00f8ling som har starta \u00e5 plage meg litt. Det m\u00e5 her seiast … Les videre