Innformasjonssider for bachelor prosjekt B17E03

Her vil du finne informasjon om prosjektet og gruppen.

Forprosjektrapporten er for øyeblikket tilgjengelig i sin helhet.

Om prosjektet

Ved utvikling og testing simuleres ulike påkjenninger kabler utsettes for. For noen av testene er det nødvendig å varme opp kabelen. Dette gjøres ved å indusere strøm i kabelen. Det benyttes en variabel autotransformator til å styre en transformator som induserer denne strømmen. Både transformator og kabler det testes på er induktive. Som følge av dette vil anlegget trekke reaktiv effekt. For å redusere den reaktive belastningen på nett og utstyr, benyttes kompenseringskondensatorer i parallell med forsyningen.

Dagens fremgangsmåte for å tilpasse ideell mengde kapasitans er preget av en «prøve/feile» metode. Det legges inn en viss mengde kapasitans, måles og testes på nytt frem til akseptable forhold er oppnådd.

Ved aldringstesting av kabel benyttes en transformator for å sette opp en høy strøm i kabelen. Hensikten med dette er å varme opp kabelen til en gitt temperatur. Strømmen kjøres i sykluser. De resulterende temperaturendringene simulerer aldring av kabelen. Både transformator som benyttes og kabel det testes på, er induktive komponenter. Som en følge av dette trekker testoppsettet en strøm som er faseforskjøvet i forhold til spenningen. Denne faseforskyvningen fører til et forbruk av reaktiv effekt. Det vil si at det trekkes en større strøm fra nettet for å opprettholde den samme aktive effekten. Dette belaster strømforsyningen og overliggende nett unødvendig.

For å bedre forbruket av reaktiv effekt benyttes et kondensatorbatteri med flere trinn. I den hensikt å slippe dagens tilnærming med prøve og feile metodikk, er det kartlagt en mer teknisk tilnærming.

  • Sammenhengen mellom induktansen i systemet og nødvendig mengde kapasitans er kartlagt og beskrevet.
  • Det er utviklet et enkelt regneverktøy som beregner størrelsen på kapasitansen som skal legges til kretsen for å oppnå en akseptabel effektfaktor.
  • Prosedyre og fremgangsmåte for bruk av verktøyet er beskrevet.
  • Det er foreslått mindre trinn på kondensatorbanken for å oppnå bedre effektfaktor.
  • Modell for simulering og forståelse av systemet er presentert.