Urbanista

I går kveld ble oppgaven sendt til trykk, noe som føltes ekstremt deilig, men samtidig nervepirrende. Vi ble ferdige i tide og jaggu er en samarbeidsmodell for Fredrikstad sentrum klar. Vi gleder oss veldig til å hente den ferdigtrykte oppgaven i morgen.

Dagene fremover vil benyttes til å lese oppgaven, forberede EXPO og eksamen som nærmer seg med stormskritt. Eksamen vil være åpen for publikum og vi håper du som leser dette vil ta deg turen for å høre på og kanskje stille noen spørsmål.

Er du av dem som fortsatt lurer på hva oppgaven vår egentlig handler om? Nedenfor følger vårt sammendrag:

SAMMENDRAG

Bachelorprosjektet Urbanista setter fokus på hvordan nettverk og samarbeid mellom offentlige og private aktører påvirker sentrumsutviklingen i Fredrikstad. Åpne urbane nettverk er en tittel inspirert av prosjektgruppens rammeverk og teoretiske tilnærming, men gir også hint til hvilke forutsetninger prosjektgruppen mener må ligge til grunn for et godt samarbeid. Prosjektet gjøres for, og i samarbeid med Fredrikstad Næringsforening som jobber med sentrumsutvikling og vekstfremmende tiltak for Fredrikstad. Et av disse tiltakene er et samarbeid mellom byens gårdeiere og Fredrikstad kommune, der hensikten er å skape et forum der utvikling og endring av bykjernen diskuteres. Dette samarbeidet er prosjektets utgangspunkt og gjennom resultat, metode og diskusjon får leseren et innblikk i, og kjennskap til disse aktørenes ønsker og handlinger.

Prosjektets rammeverk er Business Improvement District, heretter kalt BID. Et internasjonalt konsept for revitalisering av sentrumskjerner. Organiseringsformen bygger blant annet på erkjennelsen av at sentrumsaktører på en rekke områder kan få til langt bedre tiltak og løsninger enn de ville oppnådd om de hadde operert hver for seg. Dette er fundamentet prosjektgruppen har bygget det teoretiske grunnlaget på, og oppgaven er faglig forankret i nettverks- og organisasjonsteori. Prosjektgruppen har arbeidet ut fra følgende problemstilling og tilhørende sekundærspørsmål:

Hvordan kan prinsipper fra BID benyttes i utformingen av en samarbeidsmodell for aktører i Fredrikstad sentrum?

Hvordan fungerer samarbeid i en konkurransesituasjon hvor særinteresser foreligger?

Hvilke forutsetninger må ligge til grunn for et nettverkssamarbeid?

For å svare til problemstillingen har prosjektgruppen blant annet tatt i bruk metoder som kvalitative intervjuer, studiereise og søkekonferanse. Gjennom å skape møteplasser for gårdeiere og kommune har bachelorprosjektet belyst hvordan både teori og praksis peker på at tillit og handling er avgjørende for byens utviklingsmuligheter. Prosjektgruppen har på bakgrunn av dette utviklet en rekke anbefalinger for det videre samarbeidet og foreslår en ny samarbeidsmodell basert på anbefalingene. Denne ivaretar dagens praksis, men belyser også at økt grad av involvering, motivasjon, gjennomføringsevne og en ny ansvarsfordeling er hensiktsmessig. Resultatet er tiltenkt lokalt, men Norsk Sentrumsutvikling (NSU) er en av prosjektets interessenter og prosjektgruppen viser til at samhandlingsmodellen kan benyttes som navigasjonsapparat for andre byer.

TUSEN TAKK

Gjennom prosjektperioden har vi fått støtte, innspill, innhentet kompetanse og fått inspirasjon fra et stort knippe aktører i Fredrikstad sentrum, men også nasjonalt og internasjonalt. Vi vil derfor benytte anledningen til å takke dere som har bidratt til at denne bacheloroppgaven har blitt det den er i dag. Frode Ramstad Johansen, tusen takk for den fremragende jobben du har gjort som vår veileder. Du har vært en sterk bidragsyter og gjennom å stille vanskelige spørsmål har du gitt oss retningssans og samtidig frie tøyler. Vi håper vi innfrir forventningene.

En stor takk skal også rettes til foreleserne ved Innovasjon og prosjektledelse for at dere har pushet oss ut i næringslivet og inspirert oss til å skape egne prosjekter. Dere har bidratt i alle høyeste grad til å bygge vår faglige plattform over tre år.

Vi har gjennom prosjektperioden funnet støtte og utømmelige kunnskapslager hos vår referansegruppe. Takk til Einar Kongsbakk for at du har delt din entusiasme og brede kompetanse med oss, og for at du tok initiativ til studietur til Liverpool. Kjell Arne Græsdal, takk for at du har lyttet til oss når du er enig og avbrutt oss når du har hatt innspill. Rune Fredriksen, takk for din helhjertede innsats som referanseperson. Du er en uvurderlig aktør i vårt nettverk. Tusen takk til Helge Hasvold for at du har belyst nye faktorer innen offentlig-private samarbeid, alltid med godt humør. Takk til Eivind Ramsjord, Malin Krå Simonsen og Ged Gibbons for at dere har vært en del av vår referansegruppe og gitt oss nye innfallsvinkler, kunnskap og patriotisme. Det skal også rettes en takk til byens gårdeiere og de representanter fra kommunen som har tatt imot oss og gjennom intervjuer og konferanser har stilt opp med en sporty holdning til prosjektet.

Kjære, Stine Ferguson. Tusen takk for at du har tilrettelagt, gitt oss muligheter og hatt troen på oss hele veien. Fredrikstad ble i mai kåret til Norges mest attraktive by – vi mener du er Norges mest attraktive sentrumsleder (i et nettverksperspektiv så klart). Tusen takk til Kennet Hald for design av forside og kart, ikke minst for at du har heiet på oss underveis, dine ord har motivert oss. Takk til alle innbyggere, utbyggere og sentrumsentusiaster som har vært interesserte i prosjektet.

Nettverk handler om relasjoner og etterhvert som våre nettverk har utvidet seg har vi kanskje ikke vært like flinke til å ta vare på våre nærmeste relasjoner. Kjære familie, venner og bedre halvdeler, takk for at dere har vært der hele tiden.

Det var mange som skulle takkes, men så mener vi også denne bacheloroppgaven har vært en kollektiv prestasjon. Kjære Fredrikstad sentrum, denne er til dere!

 

 

Dersom du skulle være interessert i å lese oppgaven i sin helhet kan denne naturligvis utgis på forespørsel.

Tusen takk for en spennende og innholdsrik prosjektperiode. Vi i Urbanista er enige om at dette ikke var siste gang vi samarbeidet. Vi gleder oss til årene som kommer.

– Urbanistas

Nei, vi snakker ikke om den amerikanske butikkjeden, vi bare kunne ønske at det var uke 21 for alltid, eller hvertfall en uke til. Det er snart klart for en ny uke og på fredag går prosjektstyringsrapporten i trykken og tirsdagen etter står selve bacheloroppgaven for tur.

Denne uka har vært en deilig uke hvor vi har fått ferdigstilt mange av de småtingene som har forstyrret oss underveis. I tillegg har vi fått viet masse oppmerksomhet til diskusjon og ikke minst anbefalingene som er prosjektets resultat.

Neste uke blir av det hektiske slaget! På mandag skal vi presentere våre metoder og funn for interregprosjektet Urban Platsinnovation. Dette gleder vi oss veldig til.

På tirsdag skal vi presentere våre funn og resultater for gårdeiersamarbeidet. Dette er nervepirrende, men gir oss en fantastisk mulighet til å finne ut om de kjenner seg igjen i den virkeligheten vi har skissert. Vi gleder oss til å høre hva de har å si.

Magasinet Fredrikstad sentrum skal i neste nummer publisere en liten artikkel som omhandler vårt prosjekt. Dette magasinet har vi begge skrevet saker for tidligere, så det er stas å få fremme bachelorprosjektet her. Magasinet er gratis og vil deles ut i samtlige butikker i sentrum i starten av juni.

Ideene til hva vi skal gjøre på EXPO begynner også å ta form. Ryktene sier at det blir smaksrikt, både i utforming og innhold.

Mens gradestokken viser 22 grader om dagen kan vi ellers melde om at bachelorgradestokken snart viser 180 poeng. Hetere blir det ikke!

– Urbanistas

Tenk at det bare er 20 dager, 19 timer og 22 minutter til vi leverer bacheloroppgaven. Tiden går fort om dagen, men så er det jo også sånn at tiden går fort når man har det gøy. Til tross for hektiske dager hvor vi både jobber dager og kvelder er det utrolig spennende å se hvordan alt begynner å henge sammen. Vi har for lengst tatt tastaturet fatt hva gjelder diskusjonsdelen og har notert mye interessant her. Vi gleder oss til å vise dere oppgaven!

For dere som følger oss på Facebook ser dere at vi har vært svært opptatte og på farten den siste tiden. Tirsdag 9. mai reiste vi til Oslo for å møte Kristin Omholt-Jensen. Å høre hvordan departementet jobber med byutvikling var veldig spennende og hun trakk frem gode eksempler på hvordan samarbeid organiseres i ulike kommuner. I tillegg fikk vi en bonusveiledning med Gunnar Andersson som tilfeldigvis skulle ta samme tog som oss. Dette var veldig hyggelig.

Et av forrige ukes flere høydepunkt var å få presentere prosjeket på åpningen av Fredrikstad Living Lab i Gamlebyen. Temaet for presentasjonen var samspill mellom læring og næring, noe som jo absolutt er i vår gate. I presentasjonen trakk vi frem at det er den gjensidige utfordring- og kunnskapsutvekslingen vi virkelig setter pris på i vårt samspill. Vi benyttet anledningen til å takke foreleserne som pusher oss ut i næringslivet og gir oss muligheter, men understreket også at studentene må ta initativ og være med – derav teksten «Deltakelse trumfer dovenhet» på presentasjonen.

Som symbolsk gave fra oss fikk de en pakke kaffe for å dele med sine gjester – fordi man aldri vet hva en kopp kaffe med en ny person kan føre til. De fikk en urteplante – som trenger næring og oppmerksomhet. Og ikke minst fikk de en pakke plaster – For en lab er et sted for å prøve, feile og å prøve igjen, uten store skader.

Margit Tangen, Visit Fredrikstad og Hvaler uttalte i etterkant: «Hurra for en flott og inspirerende presentasjon, det var den perfekte avslutningen på åpningen av Fredrikstad Living Lab. Flinke er dere!! Vi er takknemlige for at dere deler smarte tanker og gode erfaringer med oss. Takk».

Vi er i gang med designet på forsiden av bacheloroppgaven. «Vi» er kanskje feil betegnelse da det er den svært kreative og dyktige arkitekten Kennet Hald i Griff Arkitektur som hjelper oss. Kennet tegnet også arkitekttegningene av barnas drømmeby som var en del av forprosjektet til bacheloroppgaven (les mer om det her: https://www.f-b.no/nyheter/fredrikstad-sentrum/hogskolen-i-ostfold/slik-blir-fredrikstad-sentrum-i-fremtiden-hvis-barna-far-bestemme/s/5-59-588805). Tusen takk for din innsats, Kennet!

Denne uka har vi vært fullt opptatte med skriving. Det er interessant å se hvilke resultater vi har kommet frem til. Noe som kan betegnes som et resultat av bachelorprosjektet og vårt utvidede nettverk er invitasjon til å presentere på Sentrumskonferansen 2017 som arrangeres av Norsk Sentrumsutvikling til høsten. Dette kunne vi ikke si nei til! Så da ser det ut til at Urbanista-eventyret ikke er slutt helt enda…

– Urbanistas

Hei alle sammen!

Vi går nå inn i den siste måneden før bacheloroppgaven skal leveres. Vi har vært gjennom en stor strukturering av oppgavens innhold. Arbeidet har vært krevende, men enormt nyttig! Vi har blant annet satt oss ytterligere inn i nettverksteori og samhandlingsprosesser. Det er utrolig spennende å kunne dykke dypere ned i stoffet og se sammenkoblingene forklart teoretisk. Likevel er det kombinasjonen av teori og praksis som etterlater mest inntrykk. Som dere vet jobber vi mye med det praktiske i prosjektet vårt i tillegg til det teoretiske, og da er det så fint å se at det er akkurat det teorien sier at vi skal gjøre. Det er ekstra spennende når vi finner ny litteratur som sympatiserer eller utfordrer det vi allerede vet.

Denne uka har vi sendt ut et tilbakemeldingsskjema i etterkant av P22 som sier noe om hvordan deltakerne opplevde konferansen og deres tanker om videre samarbeid. Her skal det sies at ikke alle har svart enda, men resultatene viser foreløpig stor nytteverdi av konferansen.

Tirsdag hadde vi møte med Eivind Ramsjord fra Tollboden – house of law. Eivind sitter i vår referansegruppe og har mye kompetanse hva gjelder BID, sentrumsforvaltning og lovverk. På møtet deltok også vår oppdragsgiver Stine Ferguson fra Fredrikstad Næringsforening. Her diskuterte vi prosessen og resultater. Eivind uttalte blant annet: «Dere har klart å begeistre – det er jeg veldig imponert over».

I går hadde vi møte med leder for planutvalget i Fredrikstad Kommune, Rune Fredriksen. Han er også i vår referansegruppe. Rune er veldig engasjert i resultatene av vår konferanse P22 og den retningen vi beveger oss i når det gjelder samarbeidsmodellen. Derfor oppfordret han oss til å spille inn resultatene fra P22 og vårt forslag til samarbeidsmodell til kommuneplanen – og det har vi tenkt til å gjøre! Dette vil være en del av vår resultatdel av oppgaven.

Tirsdag neste uke er vi invitert til møte med Kristin Omholt-Jensen på Kommunal- og Moderniseringsdepartementet. Dette gleder vi oss stort til!

Her skal vi få høre mer om hvordan Kristin jobber, samt diskutere byutviklingen fra et nasjonalt perspektiv. Videre vil vi høre mer om Stortingsmelding nr. 18 som handler om bærekraftige byer. Regional og nasjonal innovasjon er også spennende. Vi ønsker også å høre mer om hva Kommunal- og Moderniseringsdepartementet tenker om BID. Vi vil benytte dette i vår analysedel av oppgaven og mener det vil styrke analysen å ha løftet blikket mer på nasjonalt nivå.

Nå er det utrolig nok bare en måned igjen til bacheloroppgaven skal være ferdig. Vi er veldig stolte av det vi har produsert til nå, men erkjenner også at det er et godt stykke arbeid som gjenstår. Vi skulle så gjerne skrevet mer og utforsket mer. Vi vil ikke helt si oss ferdige med dette og må innrømme at vi gruer oss til å sette strek på prosjektet. Nå skal det sies at Fredrikstad sentrum er noe vi alltid vil være engasjert i, men ikke på samme måte som man blir via et bachelorprosjekt.

I dag kommenterte vår veileder Frode Ramstad Johansen at vi er helt like. Da er det ganske morsomt at vi direkte koblet dette til teorien vi er så dypte inne i akkurat nå. Vi skriver mye om institusjonelle omgivelser som viser til hvordan forventninger i omgivelsene preger oss. Altså hvordan ulike grupper innenfor samme handlingsmiljø ofte utvikler felles meninger om hva som skjer. Er det slik at like barn leker best? Jacobsen og Thorsvik (2013) peker på fenomenet isomorfi  innebærer at organisasjoner innenfor samme type institusjonelle omgivelser tenderer til å bli likere hverandre.

Vi skjønner ikke hva de prater om…… 😉

Ha en fin dag. Bruk byen din og følg oss gjerne på Facebook for å holde deg opppdatert på Urbanistas spennende prosess!

– Urbanista

Når ordfører Jon-Ivar Nygård skriver debattinnlegg om byutvikling i Fredrikstad deler vi gladelig ordene hans videre.

Vi er helt enige med Jon-Ivars avsluttende ord: «Med innbyggeren i sentrum for utviklingen satser vi på å bli Norges mest attraktive by ikke bare i 2017, men også i 2030.»

les teksten i sin helhet på: https://www.f-b.no/debatt/byutvikling/samferdsel/var-store-vekst-er-en-gyllen-anledning/o/5-59-731473#am-commentArea

..er å gjøre andre glad! Dere har sikkert sett hva sparkesyklene ble brukt til på tirsdag, men det er et par andre aktører som fortjener oppmerksomhet i forbindelse med disse. I går ettermiddag kjørte vi nemlig til sparkesyklenes nye hjem på BARNAS STASJON FREDRIKSTAD! Der møtte vi Elisa som fortalte oss at sparkesyklene skal brukes til turer de tar med barna på og noen skal gis bort til familier som trenger en sparkesykkel ekstra i vår. DET syns vi er stas!

«Barnas Stasjon er et tilbud fra Blå Kors til småbarnsfamilier og gravide i en sårbar livssituasjon. Vi tilbyr støttende og styrkende aktiviteter for å styrke foreldrerollen og forsterke barnas oppvekstvilkår. Med hjerte, kunnskap og kraft vil vi skape mestring og mening. Sammen for barna – sammen med barna. De som bruker Barnas Stasjon har ulike utfordringer. Det kan være tidligere ruserfaringer selv eller i nær familie, psykiske utfordringer, lite nettverk eller andre sårbarheter»

Les mer om Blå Kors og Barnas Stasjons arbeid her: http://www.barnasstasjon.no/fredrikstad/

I tillegg må vi takke Europris AS og Tommy Sletten som velvillig donerte sparkesyklene til oss og som støttet forslaget om å donere disse videre. For det skal de ha en stor, stor takk!

Det finnes nok av bacheloroppgaver som fokuserer kun på problemstilling – vi ønsket å gjøre noe praktisk også. Derfor arrangerte vi P22: Prosjekt 2022 i dag 4. april. Som vår veileder Frode Ramstad Johansen sier «Det holder ikke å si hva vi er – vi må gjøre det også». Det gjelder bachelorprosjektet, men også byutvikling.

Vi er overveldet over deltakelsen på vårt event P22. Tusen hjertelig takk til alle som kom og gjorde konferansen uforglemmelig. Dere bidro med en sporty holdning – både til konferansens innhold og så klart byvandringens fremkomstmiddel. Spesielt takk til Kristin Omholt-Jensen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Einar Kongsbakk fra Norsk Sentrumsutvikling som kom langveis fra. Einar ga oss også en kort introduksjon om BID. Et stort takk til Stine Ferguson og Kjell Arne Græsdal i Fredrikstad Næringsforening for godt samarbeid.

Hver av deltakere fikk en goodiebag med elementer vi mener en god by trenger. Dette var næring, kultur og verktøy. Deltakerne fikk også utdelt navnelapper hvor de skulle fylle ut navn og et ønske for Fredrikstad.

Vi sier at gode konkurrenter skaper gode vinnere. Det gjelder å samarbeide godt når man kan. Og være gode konkurrenter når man må. BID-metodikken er tuftet på samarbeid. Kort fortalt fungerer det som en forstørret velforening. Det betyr at næringslivet kan komme med bedre tiltak sammen enn hver for seg. Hva det kan føre til har vi gode beviser på i Fredrikstad. Vi har lært mye om samarbeid og BID-metodikk – både i Lysekil og Liverpool og i litteraturen. Vi har gjort oss noen tanker:

• Passivitet er den største trusselen for et bysentrum.
• Kommunen kan være katalysator, ikke motor – ene og alene. Dette betyr at et BID skal være initiert, styrt og drevet av næringslivet, og at det skal være et supplement til kommunale planer – allerede eksisterer.
• Ged Gibbons – tidligere sentrumsleder i Liverpool sa til oss «You have to believe that your city is the greatest city on earth. I believe that and I hope you do the same about Fredrikstad». Stolthet og kjærlighet til byen vi bor i – avgjørende.

 

Vi fulgte en metode fra emnet organisasjonsutvikling. Hensikten med metoden er at dersom vi skal finne en god løsning må vi evne å se “utfordringer” og reflektere fra forskjellige vinkler.

Formålet med konferansen var å kartlegge visjoner og konkrete handlingstiltak for Fredrikstad. Hvordan ser byen vår ut i 2022? Ikke minst fikk vi også konkrete bidrag til hvordan en samarbeidsmodell i Fredrikstad sentrum kan se ut – basert på BID-metodikk.

Vi hadde i forkant av konferansen valgt ut fire områder vi ønsket deltakerne skulle jobbe med. Disse ble valgt med hensyn til hvor deltakerne eier og hvor deres kompetanse ville være nyttig.

På trinn 1 jobbet deltakerne med visjoner for de ulike områdene. Dette er områder noen på dybdeintervjuer har utnevnt som potensielle områder for BID. På trinn 2 jobbet deltakerne med konkrete handlingstiltak for hvert sitt område. De konkrete handlingstiltakene fikk også hver sin ansvarsperson. Tiltakene ble presentert på byvandringen. Tiltakene omhandlet i hovedsak fasader, byggenes utforming og innhold, kunst og kultur, brukervennlighet, muligheter med tanke på kundesegmenter, opplevelsesbasert handel med mer.

Da det var klart for byvandring uttalte Nora følgende: «På programmet deres nå står det at vi skal på byvandring. Det er litt feil. Vi har en liten overraskelse. På grunn av tidsskjemaet så tenkte vi det var lurt at vi hadde et fremkomstmiddel. Nei, det står verken 8 dieseltaxier eller 4 limoer og venter på dere, men det står 25 sparkesykler som vi skal bruke for å komme oss fra sted til sted. Disse har vi fått sponset av Europris og vi satt i hagen min å skrudde dem sammen for noen dager siden. Sparkesyklene skal vi gi videre til Barnas Stasjon på torsdag».

Deltakerne ble mildt sagt overrasket, men tok sparkesyklene fatt med et brennende engasjement. På byvandringen fikk vi spennende presentasjoner av hvert område. Fredrikstad Blad ble også med på rundturen og dokumenterte resultatet.

Vi takker alle deltakerne for sporty holdning – både til arrangementet og vårt valgte fremkomstmiddel!

 

Dagene flyr og vi er nå ferdige med uke 13. Som dere vet hadde vi en veldig vellykket studietur til Liverpool i uke 11 (se forrige innlegg).  Vi har også vært i Fredrikstad Blad med overskriften «Nå skal Fredrikstad lære av europeiske storbyer» – https://www.f-b.no/nyheter/innovasjon/sentrum/na-skal-fredrikstad-lare-av-europeiske-storbyer/s/5-59-701478

Forrige uke (12) gikk med til arbeid med midtveisrapporten som skulle leveres inn fredag. Torsdag hadde vi også presentasjon for klassen og forelesere. Her fikk vi nyttige innspill vi vil ta med oss videre. Rapporten ble levert fredag og torsdag denne uken gikk vi gjennom tilbakemeldingene med vår veileder Frode. Han fikk en midtveisrapport på nærmere 70 sider så han fikk mye å sette seg inn i her. Vi fikk tilbakemeldinger på at oppgaven er på vei til å bli skikkelig god, samtidig som vi må kutte ned betraktelig på teoridelen. Vi er jo to studenter med rimelig sterk skrivekløe.

Det føles godt etter veiledning å vite mer hvilket spor vi er på i forhold til omfang og innhold. Oppgaven har blitt betraktelig spisset siden januar og februar. Vi skal fokusere enda sterkere på nettverksteori, organisasjonsutvikling og hvordan disse er knyttet sammen via samskapte læringsmodell(er).

Rent praktisk har vi denne uken forberedt konferansen P22. Å få beskjed om at både Norsk Sentrumsutvikling ved Einar Kongsbakk og Kommunal- og moderniseringsdepartementet ved Kirstin Omholt-Jensen kommer var stor stas! Det er per dags dato ca. 17 påmeldte – hvorav de største gårdeierne, kommunen og Fredrikstad Næringsforening er representert. I tillegg deltar foreløpig noen av gårdeierne som ikke er med i dagens gårdeiersamarbeid. Her ønsker vi oss enda flere deltakere, så dersom dere vet om deltakere til konferansen som er relevante, vil vi gjerne høre fra dere.

På onsdag deltok prosjektgruppen på Fredrikstad kommunes «Tilflytterkveld». Her stod vi på stand og presenterte Fredrikstad sentrum og bachelorprosjektet vårt. Her møtte vi mange tilflyttere og snakket med alt fra 5- 80-åringer som har ønske om å vite mer om Fredrikstad. Vi synes dette er et kjempeflott tiltak! Vi orienterte om sentrums flotte tilbud av butikker, spisesteder og opplevelser, samt fortalte om bachelorprosjektet vårt. Vi møtte stor begeistring. Her deltok også andre aktører i Fredrikstad og ordfører Jon-Ivar Nygård holdt åpningstale. Arrangøren fra Servicetorget på Rådhuset omtalte oss som «de to herlige jentene i sentrum» – det kan vi like!

Videre har vi også begynt å tenke på EXPO i juni. Vi har sikret oss standplass i Galleriet og vært i kontakt med interiørarkitekt og arkitekter. Vi har en spennende tid foran oss!

– Urbanista

Man blir kanskje husblind når man går rundt i egen bys gater. Kanskje må man noen ganger se ting litt på avstand før man ser hva det virkelig er. Vi tok en tur til Liverpool og kom tilbake med enda mer inspirasjon og engasjement for Fredrikstad. Urbanistas goes turistas.

Studiereisens formål

I prosjektets direktiv, under hovedtiltak nummer to står det at det prosjektgruppen i løpet av perioden skal “Planlegge og gjennomføre studietur til handelsområde/by som praktiserer BID-ordning. Det er hensiktsmessig at dette skjer midtveis i prosjektperioden.”

Formålet med studieturen var å undersøke hvordan andre land og byer tar tak i problematikken rundt sentrumstransformasjoner, og hvordan de benytter BID-metodikk for å gjøre nettopp dette. I Norge og Sverige er det flere pilotprosjekter i gang for å igangsette BIDs, men i Storbritannia, Canada og USA er er BID kjent fra 70-80 tallet. Å kunne ane hvilke endringer som kan skje over tid var også derfor viktig å undersøke.

BID in Brittain

Liverpool er et godt eksempel på eksisterende BID-områder der funksjonen er godt befestet og har vært gjennomført siden 2005. Dette er i tråd med prosjektets direktiv og formålet med turen. Beatles fødested er historisk sett en by der industri og arbeiderklasse har hatt tilholdssted. På bakgrunn av synkende produksjon og havneaktivitet siden 1950 tallet, forfalt flere av arbeidsgiverne vekk fra byen. I 1985 hadde innbyggertallet sunket til 460 000 og bygninger sto forlatt igjen i bykjernen.

Byens industrihistorie kan sammenlignes med Fredrikstad og Værsteområdet, som i sin tid sysselsatte 2 500 menn og kvinner. I likhet med Liverpool har også Fredrikstad i dag høy andel av innbyggere med lav inntekt, noe som igjen fører til mindre skatteinntekter til kommunen. Likevel skal en ikke kimse av den største likheten av dem alle – at det finnes krefter i Fredrikstad som jobber hardt med byutvikling.

Det finnes to ulike BIDs i Liverpool. Til sammen har områdene har omkring 1500 deltakende bedrifter innenfor ulike sektorer, og til sammen sysselsetter disse bedriftene om lag 100 000 mennesker. Områdene har hver for seg styrer som representerer bedriftene. Disse er ledet av The Liverpool BID company, et selvstendig selskap som sørger for at tiltakene  styrene vedtar blir gjennomført.

Vår kontaktperson i Liverpool var tidligere Chief Operating Officer for City Central BID Ged Gibbons. Gibbons viste oss rundt i byen og fortalte om hvorfor de to BID-områdene i Liverpool ble opprettet og hvordan det er å drifte dem. På spørsmål om hvorfor BID vokste frem i Liverpool var Gibbons tydelig på at byen var underernært på samarbeid og at det var konkurranse fra kjøpesentre som satte i gang prosjektet.

“Do like you`ve always done and get what you`ve always got”.

Ged Gibbons, 16.03.2017

Dette var et av hans hovedargumenter for at vi må skape noe annerledes for Fredrikstad. Dersom vi ønsker nytt resultat må vi teste nye ting, ikke bare gå i samme vanedannende spor.

Dette kjennes også igjen i innovasjonsteorien, som også betegner slike endringsprosesser som fremmede for massene, en utfordring man er nødt til å hanskes med.

Hva gjør en handlegate så god at den kan takke nei til Starbucks?

Næringsdrivende i området Bold Street ønsket ikke frem til 2005 å være med i en BID-ordning. De var skeptiske til det økonomiske aspektet og om dette ville være lønnsomt, inntil de innså at de ville tape på å ikke være med. Bold Street ble da et utvidet BID-område og Lonely Planet kåret gaten til den beste handlegaten i England. Bold Street gjorde det faktisk så godt med sin markedsføring og sine konsepter at de valgte å takke nei til kaffegiganten Starbucks. Bold Street står ved sitt image som et bohemsk og trendy strøk med mange studenter. Det er et sterkt og uavhengig område med solide vintagekonsepter og en sjarmerende gågate. Dette er kvaliteter for eksempel et kjøpesenter aldri vil få.

Resultatet fra studiereisen

Det resultatet som prosjektgruppen legger mest vekt på er at oppgaven har fått en ny mening gjennom å bli satt i en større kontekst. Gjennom diskusjon og gode samtaler har prosjektgruppen sett hvordan også en oppgave som legger vekt på selve samarbeidet i et BID har formål som supplerer det allerede pågående arbeidet. Ettersom det tidligere har blitt lagt vekt på hvordan regnestykkene i et BID skal fordeles og hva slags lovverk som skal ligge til grunn, representerer dette arbeidet en ny synsvinkel en kan se BID i. Dette betyr at NSUs arbeid med fremtidige BID-områder i Norge får enda et bein å stå på. Tidligere i prosessen har prosjektgruppen hatt vanskeligheter med å se hvordan vår faglige kompetanse kan benyttes i et BID nettopp fordi studiet ikke har klare linjer til byutvikling og eiendomsforvaltning. Dette ser prosjektgruppen nå styrke i. At samarbeid er det grunnleggende prinsippet i et BID, og i byutvikling som sådan er derfor et svært viktig faglig supplement til de andre retningene BID også innebærer.

Ged Gibbons minnet også prosjektgruppen på hvor viktig patriotisme er når man bygger god by.

“You have to believe that your city is the greatest city on earth. I believe that, and I  hope you do the same about Fredrikstad”.

Ged Gibbons, 16.03.2017

– Urbanistas

Hei folk i Fredrikstad – og andre byer som vil følge bachelorprosjektet Urbanista. Vi er allerede i mars og tiden går fort når man har det gøy.

Vi kan nå krysse av følgende milepæler i aktivitetsansvarskartet:

• Dybdeintervjuer gårdeiere.
• Studietur til Liverpool og London.
• Levert midtveisrapport.
• Planlagt konferansen P22 (denne vil finne sted 4. april – mer om dette kommer).

Utdrag fra midtveisrapport:

Det har skjedd noe med byutviklingen i Fredrikstad. Byen er i konstant endring. Et realt stykke arbeid har blitt lagt ned fra flere kanter for at byen langs elva skal vokse både i størrelse og omdømme. Utnytting av tomme lokaler, opplyste, trygge gater, og satsning på nybygg vitner om en revitalisering av sentrumskjernen. Hvordan kan det ha seg at byens befolkning nå snakker så varmt om byen? Hva skal til for å opprettholde dette engasjementet? Troen på at man alltid kan bli bedre.

Gjennom den ovenstående regionreformen skal Norges 19 fylker mest sannsynlig bli til 10 mer funksjonelle og robuste regioner og Fredrikstad, som før kunne skilte med å være den mest folkerike kommunen i Østfold står plutselig i regionalt samarbeid med Buskerud og Akershus. Et samarbeid som har mange fordeler, men som også byr på utfordringer i vekstsammenheng. Å bygge en attraktiv by for fremtiden, der både næringsliv og innbyggere ønsker å etablere seg er derfor svært viktig for Fredrikstad.

I følge Norsk Sentrumsutvikling (2014) er et velfungerende sentrum viktig for å sikre befolkningen urbane kvaliteter. Mål og strategier på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå fremhever nødvendigheten av å utvikle og vitalisere sentrum i byen. Myndighetene erkjenner at dette ikke har lykkes i tilstrekkelig grad. Det er behov for nye verktøy (NSU, 2014, s. 13).

Oppdragsgiver for aktuelle bachelorprosjekt er Fredrikstad Næringsforening ved sentrumsleder Stine Ferguson.

«Fredrikstad Næringsforening har urbanitet som ett av sine innsatsområder, vi samarbeider derfor tett med studentene i dette prosjektet som i hovedsak beveger seg rundt byutvikling. Vi ønsker å bruke den kompetansen vi får, slik at vi på sikt kan implementere løsninger som vil styrke sentrum over tid».

– Stine Ferguson, sentrumsleder Fredrikstad Næringsforening.

Sett fra et makroperspektiv vil aktuelle bachelorprosjekt bevege seg rundt sentrumsutvikling og BID-metodikk. Fra et mikroperspektiv dreier det seg om en samarbeidsmodell som kan benyttes i Fredrikstad. BID er derfor rammeverket til denne oppgaven. Det finnes over 2500 ulike BID-områder i verden og hver av modellene baseres på samme prinsipper. Blant annet er erkjennelsen av at næringsdrivende på en rekke områder kan få til langt bedre tiltak og løsninger enn de ville ha oppnådd om de hadde operert hver for seg.

Prosjektet innebærer å på bakgrunn av metoder som kvalitative intervjuer, studiereise, feltforskning og søkekonferanse utforme en samarbeidsmodell for Fredrikstad med fundament i BID-metodikk. Målet er at samarbeidsmodellen skal øke innovasjonsgraden og dermed attraktiviteten til Fredrikstad sentrum.

Initiativet til etablering av et BID tas av næringslivet, som også utarbeider vitaliseringsplaner og står ansvarlige for gjennomføringen. Et nært samarbeid med kommunen og dens planer er en forutsetning for å medvirke til god sentrumsutvikling (NSU, 2014, s. 27). Derfor har en tett dialog med kommunen vært prioritert gjennom hele prosjektforløpet.

– Urbanistas