Industriell bruk av Edgecam

To forsøk ble utført på utfresing av sylindrisk aluminiumsdel fredag den 5. mai.

Da ingen spesielt tilpassede freser ble benyttet under disse forsøkene, (dybde av kutt blir begrenset i forhold til verktøyene) er hensikten heller å belyse de andre tidsbesparende aspektene ved PC-programmeringen. Det er kun lagt fokus på freseoperasjonene, ettersom de produserte kodene fra Edgecam stort sett er like  ved planering og boring av hull dersom kodene blir innsatt av dialogstyring.

Under det første forsøket ble det klart at diverse skjærdata kunne optimaliseres, samt var det noen operasjoner der verktøyet tilsynelatende freste i luften. Den første utskjæringen tok ca 30 minutter med alle begrensinger i styringen (for å være forsiktig) og undersøkelser underveis.

Alt som ble kommentert som ugunstig eller unødvendig fra operatørs side under det første forsøket ble forsøkt luket vekk. Eksempelvis ble en hjørneradius lagt til på 12mm fresen, for å forsikre at den freste bort tilstrekkelig materiale fra lommen på toppen.

Dette forsøket kuttet operasjonstiden i to, og endte på omkring 15 minutter i maskinen. Områdene rundt overgangen fra lommen på toppen til baksiden av delen har blitt mye penere, men sidekantene på den store lommen i midten har nå blitt utelatt ved en glipp. Det er mye rom for forbedringer og et tredje forsøk ville trolig ha vært ytterligere optimalisert med tanke på skjærdata og verktøybaner, som sannsynligvis ville oppnådd en maskineringstid på under 10 minutter. En røff beregning fra programmet som ble benyttet da delen ble produsert til kunden (ved dreiing) gav en tid på omkring 19 minutter.

Faktoriserer man inn muligheten for å benytte wave-anlagte verktøy slik at man ikke lenger behøver å dele opp høydene i flere steg, vil man trolig se en enorm økning i produksjonshastighet for denne typen utfresinger. Data og resultater fra dette forsøket taes med videre til økonomiske og praktiske vurderinger i prosjektets hovedrapport.

Tilbakemelding fra Jærtek gav svar på årsaken til de uvanlige kodene, og nytt forsøk på utfresing av løfteåk ble satt til førstkommende torsdag.

De nye kodene ble overført til maskinen etter små justeringer gjennom dialog med operatør var alt klart til utfresing. Grunnet en ugunstig verktøyholder kan ikke verktøyet plasseres tilstrekkelig langt inn i holderen, og resultatet blir ett litt for langt skjær, som ledet til vibrasjon i verktøyet. Vi begrenset derfor matehastigheten til ca 60-70% av programmerte verdier for å forsøke å begrense vibreringen.

Resulterende tid for utfresingen med wave-kjøring av hele bredden i ett kutt (med «wave-skjær») havnet på omkring 3 minutter, operatøren hadde ikke tiden brukt ved dialogstyring i minnet, men den finnes i arkivene.  Resultatet:

Data og resultater fra dette forsøket taes med videre til økonomiske og praktiske vurderinger. Fra forprosjektrapporten er målet å gjøre ferdig praktiske forsøk i løpet av uke 18. Da ingen nye verktøy trengs (så langt vi vet) kan forsøk av sylinder i aluminium forhåpentligvis startes mandag eller tirsdag denne uken.

Nødvendig verktøy og emner for løfteåk ankom bedriften i løpet av påskeukene, og et forsøk på utskjæring av Fridtjofs programmering ble planlagt kl halv 12, mandag 24 april. Alle studentene i gruppen var til stede, samt var veileder Olav Aaker innom og hjalp til med nettverksoppkobling.

Det første på agendaen var å finne en metode for overføring av kodene fra pc til maskinen, og etter forsøk med minnepenn og nettverkskabel feilet, ble kodene overført til et minnekort som settes inn i dialogstyringen.

Ved testkjøring av kodene ble det klart at de ikke kunne brukes til fresing i maskinen. Dette skyldes at uvanlige koder operatørene ikke er vant med var til stede og stoppet maskinen. Kodene omhandlet behandling av en fjerde akse som ikke benyttes under utfresingen(M-11), samt koder for behandling av nullpunkt (G58 isteden for G54). Det ble også kommentert at koder for start og stopp av kjølevann blir gitt rett etter hverandre, og at disse kodene ikke stemmer med de freseoperasjonene som blir utført (M-07, M-08 og M-09).

Jærtek ble kontaktet for å bestemme om dette kan skyldes problemer i post prosessoren de har levert,  og ønsket NC-koden tilsendt med kommentarer ved de kodene som vi sammen med operatøren har besluttet at ikke hører hjemme i utfresingen. Videre testing blir avtalt med bedriften/Tom Elgheim når Jærtek har gitt sin vurdering.

Det videre arbeidet i prosjektet ble påbegynt ved at bedriften og studentene ble enige om at test-utkjøring i maskinen blir gjennomført i løpet av de kommende ukene. Til det formålet ble det valgt ut to deler fra bedriftens tidligere oppdrag som det ble vurdert hensiktsmessig å sammenligne effektiviteten ved å benytte Edgecam.

En av delene blir skjært ut fra et rundt emne, og dermed må «chucken» som benyttes til fastspenning i maskinen tegnes og legges inn i Edgecam. Emil vil sammen med Henning ha ansvaret for arbeidsoppgavene som inngår i å produsere en fungerende nc-kode for utkjøring av det runde emnet (av aluminium).

Den andre delen er en firkantet stål-del med ut-stikkende kroker, som Fridtjof vil programmere en fungerende kode til i løpet av kort tid, slik at forsøk kan bli gjort med utkjøring så fort bestilte verktøy og emner har ankommet bedriften.

Emil og Henning har per idag planlagt å møte på Trygg Industri den kommende tirsdagen (4/4) for å gjøre ferdig mål og implementering av «chucken». Videre vil studentene holde jevn kontakt med bedriften for oppdateringer på ankommet verktøy og emner.

Studentene holdt ett kort møte på skolen for å gå igjennom resterende mangler og gjøre siste finpuss på Forprosjektrapporten som har frist for innlevering den 7. april.

Resterende arbeidsoppgaver ble delegert (Fullføring av Gant-diagram, beskrivelse av standarder / koder for prosjektet) og ett fremtidig møte hos bedriften ble planlagt for å diskutere omstendighetene rundt fremtidige arbeidsoppgaver beskrevet i forprosjektet.

Etter forespørsel på mail fra bedriftssjef Tom Elgheim møtte Emil og Fridtjof på Trygg Industri klokken 13:00 Onsdag 1. mars.

Formålet for møtet var å undersøke lønnsomheten av programmert utfresing med Edgecam i forhold til dialogstyrt utfresing av et bestemt stålemne.

Delen det er snakk om er en rektangulær stav med buet topp, som Fridtjof rask modellerte med Inventor med nødvendige toleranser. Videre ble et fungerende program laget i Edgecam med antatte verdier for skjærdata, som senere ble justert i samarbeid med operatørene på Trygg Industri.

Det resulterende programmet hadde en utførelsestid på ca 45 minutter, kontra operatørenes tid på ca 1.5timer ved bruk av dialogstyring.

Det ble ikke gjort noen prøvekjøringer grunnet at bedriften ikke har mottatt råemner enda, samt ble det klart at utfresingen krever to stikker for å kunne feste emnet sikkert i maskinen, noe vi enda ikke har erfaring med i Edgecam.

Resultat:

Raskere (tidsbesparende) program for utkjøring av ønsket del ble konstruert, men ikke testet i praksis.

Bloggen er nå oppe og går for bachelorprosjekt B17M07, Industriell bruk av Edgecam!