Innlevering av bacheloroppgaven

Bacheloroppgaven er nå levert. Her er sammendraget som vist i oppgaven.

 

Sammendrag

I denne oppgaven er det testet sirkulære fiberarmerte prøveplater i sprøytebetong, hensikten med testene er å finne ut om det er samsvar mellom våre prøver og SINTEF sine. Ved å finne ut av dette, kan vi også konkludere om prøvemaskinen på betonglaboratoriet ved høgskolen fungerer som den skal. Det har ved tidligere testing av prøveplater vært stor usikkerhet, knyttet til resultatene prøvemaskinen har vist. Siden den gang har maskinen blitt innstilt på nytt av en kyndig fagmann, oppgaven er viktig for å bekrefte om innstillingene har gjort at maskinen igjen fungerer som den skal. En ny brukermanual ble også lagd i forbindelse med oppgaven. Fortsatt bruk av maskinen avhenger i større eller mindre grad av oppgavens konklusjon.

Testingen av prøveplatene ble gjennomført etter NB7, og ved hjelp av en eldre manual laget av tidligere leder for betongstasjonen. Den virkelige testingen av platene startet etter prøvemaskinens programvare var mestret, det ble gjort forsøk på testplater fremstilt på høgskolens betonglab. Under disse testene ble det gjort feil som senere ble oppdaget og korrigert slik at de virkelige prøveplatene fra entrepenørservice ville bli testet på en riktig måte.

Resultatene fra prøveplatene ble videre analysert og det var tydelig at SINTEF sine resultater ikke samsvarte godt nok med våre resultater. Spesielt for 15 kg/m3 med et prosentmessig avvik på 26,1% på Eabs -kapasitet, samt en rekke andre årsaker knyttet til fremstilling, fibertelling og lagring. Kan det fortsatt konkluderes med om prøvemaskinen fungerer var da neste punkt i problemstillingen. Ja er konklusjonen, det baserer vi hovedsakelig på at maskinen produserer resultater som tilsier at det er dårlig fiberfordeling/fiberinnhold og prøveplater av dårlig kvalitet. Dette er noe vi kunne dokumentert med større sikkerhet hadde gjennomføringen av fibertelling gått som planlagt.

 

Oppdatering om arbeidet.

Det har skjedd mye siden testingen av plateprøvene, og vi er snart i havn med oppgaven.

Det er innledningsvis skrevet mye bakgrunnsteori rundt stålfiberarmert sprøytebetong, tips til god kilde her er fra American Concrete Institute: https://www.concrete.org/ For de som er interessert i sprøytebetong eller betong generellt, så tilbyr ACI gratis tilgang på pdf-er til studenter. En annen kilde vi ikke hadde kommet langt uten er Norsk Betongforenings publikasjon Nr 7, i den står det meste man trenger å vite om stålfiberarmert sprøytebetong. Mye av oppgaven er basert på dette dokumentet.

Brukermanualen for testriggen er ferdig, og klar for at andre kan benytte testriggen på en god og oversiktelig måte.

Fibertellingen som vi hadde planlagt å gjøre på de testede platene gikk desverre ikke, Diamantboring som skulle hjelpe oss bore ut kjerner kastet platene våre ved et uhell. Synd, fordi dette hadde gitt oss svar på om fiberinnholdet i platene var tilstrekkelig.

Nå gjenstår kun finpuss av oppgaven og siste rest på drøftingsdelen.

 

 

Tekst og bilder til EXPO-katalogen

Prosjektbeskrivelsen og bildene som skal brukes i EXPO-katalogen ble innsendt 26.04.19.

Prosjektbeskrivelse

Vi er to studenter fra bygg, som har gjennomført energiabsorpsjonsprøving av fiberarmert sprøytebetong. Prøvingen ble gjennomført med høgskolens egen rigg for energiabsorpsjonsprøving. Denne testriggen har tidligere vist resultater, som ikke har samsvart med resultatene fra andre testrigger. Den ble derfor ombygget og utbedret.

Hensikten med oppgaven var å gjennomføre prøving, for å kontrollere om testriggen fungerte som den skulle etter utbedringen. Vi fikk levert betongplater, som tilsvarte den samme typen plater som tidligere var testet av SINTEF. Det var dermed mulig å sammenligne resultater. Vi har også laget en oppdatert brukermanual, for hvordan man gjennomfører energiabsorpsjonsprøving med høgskolens testrigg.

 

Testing av plater 22.03.19

Under testing av de resterende platene, gjorde vi en svært interessant observasjon. Platene vi testet i denne omgangen hadde høyere innhold av fiber enn de tidligere prøvene, fra 15 kg/m3 til 35 kg/m3 som ble testet nå.

Denne forskjellen gjorde at platene oppførte seg forskjellig fra de svakere 15 kg/m3 platene, ikke bare hadde de en høyere styrke men bruddformen endret seg også.

Bruddformen for alle 35 kg/m3 platene var skjærbrudd, som skiller seg ut fra typisk trykkbrudd.

Skjærbrudd sees best fra oversiden av testplata, som bildet viser.

 

Testing av plater 18.03.19

Første runde med testing er nå gjenomført, med lovende resultater. Vi kan ikke skrive ned hva resultatene ble fordi det er konfidensielt, men vi ønsker å skrive litt om prosessen.

  • Startet med å ta ut en plate fra vannlageret.
  • Så målte vi diameter og sidene.
  • Så ble de plassert sentrisk på testriggen.
  • Deretter kunne testen starte, hver test tok ca 15 minutter.
  • Når platen hadde nådd maks nedbøyning avsluttes testen og testresultatet ble lagret.
  • Til slutt kontrollerte vi undersiden av platen for å se bruddformen, og antall brudd.
 

Hva går oppgaven ut på?

I vår oppgave skal vi teste 8 prøveplater med fiberarmert sprøytebetong.

Hensikten med oppgaven er å sjekke om testriggen i betonglabben viser korrekte verdier for platene. Det har tidligere blitt gjort tester med riggen som har vist resultater som ikke stemmer overens med tilsvarende tester.

Vår hovedoppgave blir da å kontrollere dette opp i mot tester som er utført med tilsvarende plater i et uavhengig labiratorium.

En del av oppgaven blir også å lage en enkel brukermanual for testriggen, slik at alle skal kunne bruke den uten opplæring.

 

 

Oppsett av prøveriggen

Før vi i det hele tatt kunne starte å teste betongprøvene, måtte vi først montere testriggen for plate prøving.

Dette var noe vi fikk god hjelp til av lab ansvarlig Sikander som veildet oss gjennom monteringen. Vi startet med å demontere komponenter som allerede var innstallert på riggen for bjelke testing. Deretter monterte vi den sirkulære rammen som platene skulle ligge på, så sensoren som måler platens nedbøyning, og til slutt en trykksylinder som påfører kraft på plata.

Når alt det fysiske var på plass, var det på tide å gå gjennom platetesting programmet på pc. Det er programmet som styrer testriggen og det er veldig viktig at alt blir tastet inn riktig her.