Oppgaven er nå levert!

Det har vært lite oppdateringer på denne bloggen da jeg har vært opptatt med å skrive oppgaven. Men for å beskrive meget kort konklusjonen, en direkte metanolyse er den beste metoden for å finne ut av fettsyreinnholdet av makroalger. Om dette svaret ikke dekker ditt behov for å vite hvorfor, er du velkommen til å spørre meg spørsmål under EXPO i Fredrikstad på HiØ fra 17-18 juni mellom 11:00-13:00!

Tusen takk til Havforskningsinstituttet for muligheten til å gjøre min oppgave hos de!

Patrick-Andrè Korneliussen

Gulvet hjemme under rettskriving.

LEVERT!

Et diagramm ikke inkludert i rapporten for å gi et hint om resultatene.

 

 

Videre laboratorie arbeid!

Det er nå April og labarbeidet går i rute, litt senere enn planlagt men ikke noe kritisk. Dette fordi jeg har måtte kjøre noen serier med kontrollmateriale for å kontrollere at jeg har kontroll på metoden. Per dags dato (02.04.19) er begge totallipid analysene ferdig, og prøvene er satt på gasskromatografen for fettsamensetning. Krysser fingrene for at fortynningen er riktig og resultatene er akseptable på første kjøring. Ekstraksjoner er også lagt klare for analyse av lipidklasse som forhåpentligvis også blir gjort denne uken, der har jeg også fått resultater på «totallipid» men det uten vasketrinn med vann så langt høyere enn realistisk.

Som vanlig foretrekker jeg bilder over tekst, så her er bilder fra forskjellige trinn i fettsamensetning og lipidklasse opparbeidelse. Til vanlig i organisk kjemi er det hovedsakelig bare fargeløse løsninger, men algene gjør løsningene farget i mange stillige farger.

Algene klare for tilsetting av kloroform/metanol for ekstraksjon til lipidklasser.

Sukkertare før Kloroform

Sukkertare etter kloroform

Alle algene løst i Kloroform/metanol

 

Litt avdamping før de kan dampes av ytterligere i rapidvap.

Helt fri for Kloroform/metanol etter rapidvap!

Blanding av heksan og vann med NaOH og BF3 til fettsyresammensetning.

Mer blå enn grønn? Vann fase under, og heksan over.

En annen alge etter metylering og sentrifugering, gul heksan fase over og mørke blå vannfase under. 

Prøvene klar for instrumentet, og ekstraktene klare for lagring i fryser om noe skulle oppstå.

Gasskromatografen som gir alle de gøye tallene.

 

Oppstart og første analyser

Velkommen til mitt prosjekt som omhandler lipid- og fettanalyser til Tang og Tare! Her vil du finne informasjon om prosjektet, oppdragsgiver og om meg.

Siden jeg har vært så heldig å kunne gjøre prosjektet på Havforskningsinstituttet hvor jeg allerede har jobbet i flere år, har jeg kunne startet tidlig, og begynt på en del av labøvelsene. Jeg har alltid likt ordtaket «et bilde sier mer enn tusen ord» så her noen bilder fra turen 2,5kg Grisetang tok fra fjæren til laboratoriet.

Innsamling av Grisetang på vestsiden av Askøy.

Grisetang etter frysetørking, veier nå rundt 80% mindre enn før.

Samme grisetang etter en gjennomgang i homogeniserings maskin, et pent navn for en kraftig blender.

Grisetang løst i etylacetat i glass merket 1, 12 er Fjærehinne og 9 er Søl.

Grisetang (3 første) og noen andre arter overført til tarert glass skål, etter at løsemiddelet har dampet av får vi vekten av fettet.

Her ser vi hva som er igjen etter løsemiddelet er dampet av, ser det ut som fett da?

Her ser vi hva en syrehydrolyse gjør med grisetangen, n-heptan i øverste lag, fast tang-grøt i midten og saltsyreløsning i bunn.

 

 

Til slutt, en liten loop av petroleumseter som drypper.