BYGG01 2020

Denne videoen er en relativt kort oppramsing av vår bacheloroppgave, der vi har sett på problemstillingene:

– Hvor stort er potensialet for å spare tradisjonell armering ved bruk av stålfiberarmering i en bærende dekkekonstruksjon?

– Hvordan kan fiberarmering bidra til å oppfylle risskravene i vanntette konstruksjoner?

Vi har inkludert hva vi tror er det viktigste, og hva vi tror er mest interessant. Vi håper dette vekker større interesse rundt fiberbetong, og at videoen faller i smak.

Med vennlig hilsen

Trygve, Ole, Bjørnar og Håkon 🙂

Da er oppgaven levert med 2,5 timers margin! Vi ville utnytte den tiden vi hadde, og er fornøyde med at vi har klart å stå sterkt hele veien til mål. Grovt oppsummert har den siste måneden stort sett bestått av skriving, justeringer og rettelser. Dette er ikke det vi i gruppen anser som det »morsomste» arbeidet, men vi har stått på hver dag til tross for dette. Det er noe spesielt ved det å gi fra seg noe som har fylt hverdagen din i over et halvt år, men vi er også glade for at dette relativt arbeidskrevende kapittelet er avsluttet.

Totalt sett er vi selvfølgelig ikke helt i mål. Dagene fremover nå vil bestå av å forberede oss mot den digitale EXPO’en som gjenstår, samt lage en videopresentasjon av oppgaven vår. Vi har ikke ubegrenset med tid, og må filtrere ut det vi synes er viktigst og mest interessant fra oppgaven vår. Det blir spennende å presentere dette.

Dette vil dermed bli vårt siste blogginnlegg med unntak av videopresentasjonen, som vil ligge på bloggen i løpet av søndag 14. juni! Vi vil takke for følge, og håper dere synes at bloggen var interessant.

Med vennlig hilsen

Bjørnar, Ole, Håkon og Trygve 🙂

Hei!

Den siste uken har vi fått veiledning på førsteutkastet vårt – både fra vår interne veileder fra HiØ og fra Cowi. Derfor har det gått med mye tid til oppgaverevidering den siste uken. Oppgaven begynner virkelig å ta form og nå er målstreken rett rundt hjørnet. Vi er veldig fornøyde med at vi klarte å levere førsteutkastet såpass tidlig, slik at vi slipper tidspress, og kan ta oss god tid når vi gjennomgår.

Vi regner med å bli helt ferdig i løpet av neste uke, slik at vi kan fokusere enda mer på årets digitale EXPO.

Med vennlig hilsen

Bjørnar, Ole, Håkon og Trygve 🙂

Fredag 8. mai leverte vi et nokså ferdig og utfyllende førsteutkast av vår bacheloroppgave. Fra startfasen av bachelorarbeidet har vi vært enige om at vi ville jobbe mot en ferdigstillelse i løpet av midten av mai, slik at vi har god tid til å prosessere tilbakemeldinger, samt endre på oppgaven. Etter hardt og konsistent arbeid er vi veldig fornøyde med at vi nådde det målet så tidlig som en måned før siste innleveringsfrist.

Etter at førsteutkastet var levert, fikk vi beskjed om at vi ville få tilbakemelding i løpet av den kommende uken. Ettersom skoleadgangen har vært begrenset, har det i stor grad vært jobbet selvstendig. Dermed vet vi at vår veileder får mye nytt stoff på en gang, og vi setter stor pris på den innsatsen som legges ned for å gi oss tilbakemelding.

Vi har også levert inn bilder og tekst til EXPO-katalogen. Det neste steget nå blir å rette fokus mot EXPO generelt, som vi nå har fått beskjed om at blir digitalisert. Det skal leveres digitale prosjektpresentasjoner, og det skal gjennomføres foredrag via videokonferanse som skal gjennomføres 15. og 16. juni. Vi er stolte av arbeidet, og glade for at det blir lagt opp et alternativt opplegg som gjør at vi kan vise hva vi har fått til.

(Kilde: https://swe.sika.com/sv/loesningar-inom-bygg/betong/prefab/fiber.html)

Med vennlig hilsen
Bjørnar, Ole, Håkon og Trygve 🙂

Generelt

I de siste ukene har arbeidsmengden vært høy. Det går bra med bachelorarbeidet. Vi har løst ulike problemer som har dukket opp underveis, og jobber fortsatt hardt med å ferdigstille et førsteutkast.

Vi har funnet noen spennende resultater som vi gleder oss til å dele i den endelige rapporten.

De siste ukene

For å være litt mer detaljert rundt de siste ukene støtte vi blant annet på et problem angående rissvidder i konstruksjonen. Problemet gikk ut på at det ikke risset i underkant av konstruksjonen med de lastene vi hadde, mest sannsynlig grunnet dekkets tykkelse. Vi hadde som tidligere nevnt planer å regne på to situasjoner, vanntett og ikke. I den vanntette situasjonen var planen å regne med en last fra vanntrykk fra undersiden, slik at vi måtte tilfredsstille det strenge kravet som for oss ble 0,2mm, men det ble som sagt ikke riss på undersiden. Vi er ivrige på å vise fiberens kapasitet, og dermed var riss svært ønskelig. Vi løste dette med at vi bestemte at konstruksjonen skulle være vanntett – fra undersiden og oversiden. Det risset naturligvis over søylene, så på denne måten kunne vi vise fiberens kapasitet med tanke på riss.

Rissviddeprogram

Det har ellers vært et problem å finne armeringsspenningen i kamstålet når man beregner riss. Vi fikk med oss et webinar med Sindre Sandbakk hvor han snakket en times tid om NB38. Her forklarte han at NB komiteen hadde laget noen programmer, men at armeringsspenningen var opp til hver enkelt rådgivende ingeniør å finne fram til, og at det foreløpig ikke finnes noe program for dette. Dette tar veldig lang til å løse for hånd, ettersom alfaen og betongtøyningen blir avhengig av hverandre når man tilsetter fiber, og man må dermed finne hvilken kombinasjon av disse som passer til det aktuelle momentet man har på konstruksjonen, samtidig som at tverrsnittskreftene blir null. Vi prøvde dette først, men skjønte at det ikke ville la seg gjøre, da det var utrolig vanskelig å få alt til å stemme. Dermed lagde vi et program i Excel som regner ut armeringsspenningen i bruksgrensetilstand, samt riss med og uten fiber. Da var det bare å legge inn inputen, så finner den riktig kombinasjon og gir deg rissvidden direkte i henhold til den nye NB38. Som du ser nederst på inputen under, kan du også skrive inn rissviddekravet, for så å kontrollere den ved å trykke på kontroll-knappen. Da vil det poppe opp en boks som forteller deg om du er innenfor risskravet eller ikke, samtidig som du blir ført til resultatsiden, og kan undersøke resultatene nærmere. Hvis, og bare hvis kravene er godkjent både med og uten fiber, får du se den oppnådde kamstålsbesparelsen.

Moment og gjennomlokking

Vi har også gjort det litt enklere for oss ved at vi har laget et excelprogram for beregning av momentkapasitet og gjennomlokking:

FEM-design

Samtidig har vi blitt ferdig med alle justeringer i FEM-design både for vanntett og ikke vanntett konstruksjon, og har fått laget rapporter ut i fra dette. Her er en av sidene fra rapporten:

Med vennlig hilsen

Bjørnar, Håkon, Ole og Trygve 🙂

Nå er det en stund siden forrige innlegg, og det er mye som har skjedd siden det.

Vi har blant annet hatt et videomøte med Ernst Richard fra COWI, der vi fikk mange gode og nyttige tilbakemeldinger. Noen av tilbakemeldingene var at vi burde fokusere på et vanntett dekke, fordi vi skal regne på vanntrykk, og at vi bør lage våre egne regneark for å enklere kunne gjøre nye beregninger hvis forutsetningene endrer seg. Dette har vi valgt å gjøre i Excel enn så lenge. I tillegg har vi hatt et videomøte med vår veileder fra Høgskolen i Østfold, Marius. Her fikk vi også gode tips og råd.

Der har også skjedd en del med modellen vår, så her kommer et oppdatert bilde fra FEM-design.

Vi benytter fortsatt videomøte og skjermdeling for å holde progresjonen i oppgaven oppe. Vi har hatt en liten påskeferie, men er nå i gang for fullt. Det er under to måneder til innlevering, så nå blir ukene framover spennende. Det gjenstår fortsatt mye jobb før oppgaven er ferdig, men det er gøy å se at den begynner og ta form.

Mvh Håkon, Ole, Trygve og Bjørnar 🙂

Her kommer litt informasjon om oppgaven vår, samt våre samarbeidspartnere.

Vi jobber sammen med COWI, og har med oss Ernst Richard Larsen og Geir Ole Guthu herifra. I tillegg har vi Marius Birkeland som veileder fra HIOF.

I oppgaven vår fokuserer vi på fiberarmert betong, nærmere bestemt i dekkekonstruksjoner.

Vår midlertidige problemstilling lyder som følger: Hvilke konstruksjonsmessige fordeler er det ved å bruke fiberarmert betong sammenlignet med tradisjonelt armert betong i en bærende bunnplate på peler? 

Vi skal altså se på en bunnplate på peler og finne ut hvilke fordeler vi kan oppnå ved å bruke fiberarmert betong med tanke på armeringsbesparelser. Tid, ressurser og pris er noe som også kan bli viktige faktorer, men dette blir ikke hovedtyngden i denne oppgaven.

For å løse denne problemstillingen har vi valgt å benytte oss av et beregningsprogram kalt FEM-design. I FEM-design tegner vi en modell og setter på ønskede laster, som igjen gir oss nødvendig informasjon og beregninger. Det meste av beregninger og dimensjonering gjøres i programmet. Ofte for å kontrollere at utregningene vi har gjort for hånd stemmer. Under ser man et bilde av programmet vi bruker, og modellen vi har kommet fram til så langt.

Vi tror vi kan komme til å spare en del armering ved å bruke fiber, blant annet så kan det være ideelt å slippe skjærarmering når vi bruker fiberarmert betong.

Det blir spennende å se hva vi finner ut i tiden framover.

Mvh Bjørnar, Trygve, Håkon og Ole 🙂

Hei!

Vi er nå godt i gang med bacheloroppgaven, og vi er i rute med tanke på innlevering i starten av juni.

Nå har situasjonen endret seg drastisk med tanke på covid-19, og det har resultert i at vi ikke har hatt mulighet til å jobbe sammen i gruppe den siste tiden. Vi har derfor benyttet oss av videomøte de siste ukene, noe som har fungert relativt bra. Oppgaven vår har ikke en veldig praktisk tilnærming, eller krever mange undersøkelser, noe som gjør situasjonen vår litt enklere.

Det kommer mer informasjon angående oppgaven og fremgangsmåte i neste innlegg.

Mvh Bjørnar, Trygve, Håkon og Ole 🙂

Vi har i dag vært i møte med COWI og diskutert ulike oppgaver og vi tror vi har kommet fram til en endelig beslutning. Veien hit har derimot ikke vært enkel, og vi har vært innom ulike oppgaver og ulike veiledere underveis. Følgende tenkte vi å summere opp hvilke oppgaver og idéer vi har vært igjennom tidligere.

Høst 2019

Tidlig på høsten ifjor, rundt oktober, var gruppen i full gang med å finne en aktuell bacheloroppgave. Ettersom gruppen vår besto av en gjeng som var interessert i konstruksjonsteknikk og geoteknikk var det disse temaene vi hadde som utgangspunkt i oppgavevurderingen. Dermed ble det logisk for oss å ta kontakt med Jan Vaslestad, doktoringeniør med kunnskap og erfaring rundt det geotekniske området. Vi ble dermed presentert for kulvert-idéen. Herfra og ut til tidlig 2020 ble det gjort mye »research» rundt dette temaet, og vi hadde bestemt oss for å skrive om BEBO-strukturer (Bridge Concrete Arch system), som er en ellipseformet, og relativt tynn betongkulvert. Dette er en kulvert som ikke er brukt i Norge enda, og vi så på dette som en mulighet til å introdusere Norge for denne kulverten, som vi mistenkte kunne være miljøvennlig sammenlignet med Norges eksisterende kulverter.

Vi brukte svært mye tid på å finne riktig måte å angripe oppgaven på. Vi visste ikke helt hvordan vi skulle lage en bacheloroppgave ut av dette, og vi hadde en del trøbbel rundt de avrundede konstruksjonsberegningene. Vi fant lite informasjon til å begi oss ut på konstruksjonsberegningene på egenhånd, og fant heller ikke en som kunne veilede oss dypere rundt dette.

Vaslestad hadde presentert oss for Viacon, som blant annet produserer og selger kulverter. Vi hadde kontakt med disse på mail ved flere anledninger, og hadde høye forhåpninger om samarbeidet. Etter en telefonsamtale med Viacon tidlig i januar, viste det seg at de var interessert i en LCA-analyse, noe som stridet imot vårt fokus på konstruksjonsteknikk.

Kombinasjonen av frustrasjonen rundt konstruksjonsberegningene og skuffelsen over Viacons forslag ledet til at vi valgte å avslutte kulvert-arbeidet. Dermed var vi nødt til å starte opp med blanke ark etter en høst med stort engasjement rundt bachelorarbeidet.

Januar 2020

Gruppen hevet hodet og var nok en gang på utkikk etter en ny oppgave. Vi kjente på en del stress da vi ble fortalt at det ikke var så lett å komme i kontakt med andre bedrifter ettersom vi var så sent ute.

Til tross for dette kom vi i kontakt med Jeovan Freitas. Han foreslo at vi kunne se dypere på »flyten» mellom overførsler av modeller i Revit og FEM-design. Dette var ikke helt hva gruppen håpet på i utgangspunktet, men vi innstilte oss på at dette kunne bli gøy, og startet forskningen rundt dette. I et par uker leste vi aktivt på denne tematikken, og prøvde å lære oss både Revit og FEM-design, slik at vi kunne komme i gang med oppgaven.

Det var ikke så lenge etter at vi kom i kontakt med COWI. COWI virket åpne for forslag og vi håpet på et samarbeid med dem. Etter vi presenterte oppgaven støtte vi nok en gang på noen problemer. Det første var at det hadde blitt gjort en veldig lignende bacheloroppgave om dette før, og det andre var at COWI allerede hadde undersøkt denne tematikken nøye, og var usikre på hvilke nye innfallsvinkler vi kunne ha på denne oppgaven.

Februar 2020

Vi begynte nok en gang å tvile på oppgaven, og bestemte oss dermed for å spørre COWI om de hadde noen forslag til oppgave, som ble tatt opp i møtet jeg nevnte innledningsvis. To nye forslag kom på bordet. Det ene var fiberdekker, og det andre var komposittdekker, med betong og limtre. Vi hadde fortalte at vi var interessert i å flette FEM-design inn i oppgaven, og dette var lettest å gjennomføre om vi fokuserte på fiberdekker. Når det gjaldt komposittdekker var håndberegninger stort sett løsningen, og dermed falt valget på fiberdekker.

Videre på møtet ble ulike vinklinger på oppgaven diskutert. Vi ble enige om å bygge en enkel modell, eksempelvis en bunnplate på peler. Oppgaven kan fokusere på dimensjonering av dette med konvesjonell armering, vurdert opp mot en fiberarmert konstruksjon. Et annet fokus kunne være å se på rissviddebegrensingen ved hjelp av fiberarmering.

Veien videre

Etter møtet med COWI var gruppen positive. Denne gangen kunne vi, med god hjelp fra COWI, se for oss hvordan oppgaven og problemstillingen skulle utformes, i motsetning til de tidligere oppgaveforslagene.

Fremover nå vil fokus ligge på å skaffe seg FEM-design, lære seg FEM-design, undersøke beregningsmetoder i bærende konstuksjoner med fiber, samt å samle opp kunnskap rundt temaet generelt. Vi tror og håper denne oppgaven vil være endelig, og gruppen er veldig motiverte til å starte arbeidet.

Med vennlig hilsen
Trygve, Bjørnar, Håkon og Ole 🙂

Gruppen består av fire studenter fra Høgskolen i Østfold. Vi tar bachelor i byggingeniør, og går nå det 6. og avsluttende semesteret.

Ole Søreng Andersen
28 år
olesa@hiof.no
971 19 909

Trygve Kristoffer Løvli
21 år
trygvel@hiof.no
981 29 667

Håkon Østraat Sævareid
22 år
Haakonos@hiof.no
951 45 844

Bjørnar Degnes
23 år
bjornard@hiof.no
954 83 590