Bachelor presentasjon

Da er siste versjonen av bacheloroppgaven endelig ferdig og levert.

Det har vært en spennende og lærerik prosess. Oppgaven har vært svært omfattende og det har blitt brukt mye tid på å lære om konstruksjonsteknikk i tunnel og hvordan man analyserer livssyklusanalyse og miljødeklarasjoner. Vi vil takke alle som har støttet oss langs veien. Da gjenstår det bare presentasjonen av prosjektet. Etter det kan vi endelig takke for 3 fine år hos Høgskolen i Østfold!

Da er beregningene i programvarene endelig helt ferdig og klar til å setts inn i bachelor dokumentet. Det har ikke vært lett å bare kaste seg ut i et nytt program. det ble mye fram og tilbake, utarbeiding av nytt profil osv. Det ble også mye feilmeldinger som har vært litt irriterende. Men vi kom i mål til slutt.

Her et det ene momentdiagrammet som ble resultatet:

Selv om denne bloggen har stått tom lenge har vi jobbet i bakgrunnen. Det har blitt mer jobb og uforutsett hindringer underveis. Mye av det vår bachelor handler om har vi ikke lært stort av på skolen, og vi måtte derfor sette oss inn i dette. Mer spesifikt er dette tunneler. Det er veldig interessant og vi lærer mye.

Vi har også  jobbet med et nytt program for å kunne regne ut laster til konstruksjonsdelen av oppgaven. Ramme 6.5 er et greit program, men det er ikke lett å bare kaste seg oppi det. Vi finner stadig nye måter å gjøre ting på som gjør ting enklere.

Vi skulle gjerne ha startet med med programmet mye tidligere, men det ble det ikke noe av.  Vi har nemlig vært litt i villrede på hvordan vi skulle løse konstruksjonsdelen. Vi hadde mange ideer om hva vi ville gjøre, men viste ikke helt hvordan vi skulle løse dem.

Det totale globale oppvarmingspotensialet for Foamrox kompositt materiale er tilnærmet 50% av det element for samferdstunnel er.

Det er ikke bare oppvarmingspotensialet som er mindre for Foamrox komposittmateriale. Når det kommer til totalt bruk av ikke-fornybare primære energiressurser har Foamrox også lavere verdi.

Her er verdien for GWP- globalt oppvarmingspotensial for de to materialene. Verdien er summen av oppvarmingspotensiale for A1-råvareutvinning, A2- Transport av råvare, A3- Fremstilling og A4- Transport til byggeplass.

Vi var forberedt på at det å skrive en bacheloroppgave ville være utfordrende. Det ville kreve mye tid, innsats og samarbeid for å kunne ferdigstille oppgaven. Vi var forberedt på at det ville kreve mye av oss, men en ting som vi ikke var forberedt på var en verdensomfangende pandemi som ville gjøre oppgaven 10 ganger mer utfordrende å ferdigstille.

Skoler, biblioteker, offentlige møteplasser ble stengt og en ny hverdag ble til som vi måtte tilpasse oss i. Dette førte videre at tilgang til hjelp og støtte ble mer utfordrende og vanskelige å få tak i. Planer om å dra på befaring og ta egne bilder, gjennomføre tester i lab og møter kunne vi bare glemme.

Mesteparten av møtene som er gjort gjennom arbeidsperioden er gjort gjennom Microsoft teams. Dette har vært vanskelig og klaustrofobisk. Vi fortsetter med oppgaveskrivingen og håper vi kommer i mål til slutt.

Tilbake i starten av mars hadde vi et møte med tidligere CEO i Foamrox AS, Kjell Håkon. I dette møte ble vi enige om hva problemstillingen skulle være og hva han ønsket at vi skulle se nærmere på. Senere i slutten av april fikk vi vite at han hadde gått av som daglig leder. Vi har fått ny kontaktperson i Foamrox og håper dette ikke vil ha stor innvirkning på oppgaveskrivingen

I miljødelen av oppgaven er det valgt å sammenligne det globale oppvarmingspotensiale eller GWP-verdien for Foamrox kompositttmateriale sammenlignet med prefabrikkerte betongelementer for samferdstunneler laget av Ølen Betong. Foamrox og Ølen betong har begge laget livssyklusanalyse og EPD med samme deklarerte enhet 1 m^2. Det gjør det derfor mulig å sammenligne de to produktene i ulike faser gjennom livssyklusen.

I konstruksjonstekniske analysen av Foamrox komposittmateriale som tunnelhvelv har vi fokusert på selve oppbygningsmetoden av Foamrox-materiale.

Vi er i gang med oppgaven og er holder på med informasjonshentingen i oppgaven. Siden vi ikke har hatt fag som inkluderer konstruksjonsteknikk i tunnel er dette en ny verden å sette seg inn i. Samtidig skal vi også analysere livssyklusanalyser og tolke resultatene som presenteres i de. Vi har heller ikke hatt noen undervisning i LCA- og EPD tolkning eller skriving.

Det er derfor mye å sette seg inn i og vi merker at vi er avhengige av all den hjelpen vi kan få. Vi har begynt å ta i bruk håndbok N500 vegtunneler av statens vegvesen og bruker også informasjon laget av lca.no for å forstå de ulike miljøverdiene i LCA og EPD.