Arbeidsmetode og status på oppgaven

Vi nærmer oss nå slutten på vår oppgave, og veien dit har bestått av mange utfordringer og endring av retning. For oss, som veldig mange, har vi fått merke på de restriksjonen som pandemien har gitt oss. Det har krevd at vi er mer strukturerte i måten vi skal forholde oss til intern kommunikasjon i gruppen. Vi har gjennomsnittlig opprettholdt seks timer daglig arbeid med oppgaven, og forholdt oss til normale arbeids uker. Da de fleste av oss har familielivet å ta hensyn, har det blitt en logistikk rundt hjemmekontor samt henting og levering av barn på skole eller barnehage.

Med få unntak har vi opprettholdt en møtestruktur der vi hver dag starter med et morgenmøte på TEAMS kl.0900. I disse møtene gjennomgår vi raskt de siste og nyeste endringer i oppgaven. Deretter har vi blitt enige om hvem som løser hva. For at dette skal flyte godt har vi vært nøye med å sette interne frister og opprettholde de. Enkelte dager har vi jobbet sammen kontinuerlig på TEAMS, der vi har delt et felles dokument og drøftet det som gruppe. Når man holder daglige møter, har vi valgt å ikke bruke tid på referater. Kun for de viktigste møtene er det ført referat. Dette har fungert på en god måte og ført til at hver enkelt kjenner alle ledd i oppgaven særdeles godt.

I dag har vi gjennomført en av våre store milepæler. Nemlig drøfting av tilbakemeldingen vi har fått etter at veileder har fått lese et utkast av oppgaven for første gang. For oss symboliserer dette starten på slutten av en krevende oppgave, som vi har lagt mye av vår egen erfaring og ressurser inn i. Dagens møte referat har vi valgt å legge ut på bloggen, som et slags diplom på at vi har kommet til innspurten, og for å illustrere hvordan vi strukturer hverdagen vår.

 

 

Oppdatering 08.05

I dag leverte vi tekst og bilder til EXPO-katalogen, og passerte med det en milepæl siden det var siste arbeidskrav i faget. Det gjenstår også nøyaktig en måned til oppgaven skal leveres.

Tobiasbekken som flomvei fremstår fortsatt som et meget godt tiltak for å redusere overvannsproblemene i «Det glade hjørne». Våre analyser viser at mesteparten av regnvannet som t reffer St.Hansfjellet ender opp i «Det glade hjørne» fordi kjøreveien fungerer som vannvei. Med riktig plassering av sluk i Glemmengata og i krysset utenfor politistasjonen kan man lede disse vannmengdene inn i Tobiasbekken før de samles opp i krysset og skaper problemer.

Kulverten som bekken ligger i har et innvendig tverrsnittareal på omtrent 4 kvadratmeter, og observert vannføring er så liten at den nærmest er ubetydelig for kapasiteten, som er mange ganger større enn det som er nødvendig for å håndtere vannet fra St.Hansfjellet. Kulvertens trasé sammenfaller også med slukplassering slik at nødvendig gravearbeid er minimalt.