Klikk på lenken for å se presentasjonen vår i forbindelse med oppgaven: Presentasjon
Author: expo19
Løsningen
Den endelige løsningen er basert på tilbakemeldinger vi har fått fra tidligere brukertester, brukerintervjuer og oppdragsgiver, i tillegg til brukertester og demonstrasjon lenger ut i prosjektet.
Etter valget av konsept, gjennomførte vi to brukertester, hvor begge brukerne har tilknytning til bedrifter på Øra. Disse gjennomførte også den første brukertesten. Vi tok hensyn til disse tilbakemeldingene gjennom hele detaljeringsfasen.
For å bestemme løsningens fargetema, laget vi forslag til seks ulike fargekombinasjoner. Deretter sendte vi et spørreskjema til 14 personer, hvor vi spurte om hvilke tre fargekombinasjoner de assosierte mest med miljø og bærekraft, og hvilke tre kombinasjoner som harmonerte mest. Den fargekombinasjonen som fikk mest poeng, ble løsningens fargetema.
På slutten av detaljeringsfasen gjennomførte vi en demonstrasjon av løsningen for en bedrift, og fikk tilbakemeldinger underveis. Disse tilbakemeldingene var svært nyttige. Vi gjennomførte også en siste brukertest med to utenforstående brukere, for å teste noen funksjoner vi hadde lagt til etter de første brukertestene.
I løpet av detaljeringsfasen har vi blant annet forbedret Ny annonse-siden, en rekke ikoner og Ressursbankens logo. I tillegg har vi laget en ny og mer detaljert forklaring over hvordan løsningen fungerer.
Forsiden når brukeren ikke er logget inn. Rekkefølgen på hovedsnarveiene er endret.
«Hvordan fungerer det?».
Finn annonser-oversikt.
Inne på en bestemt annonse.
Ny annonse har nå færre obligatoriske felt å fylle ut. Brukeren har heller mulighet til å legge til nye kategorier, slik at annonsen kan tilpasses ressursen som skal averteres.
Min side. Noen av ikonene samt rekkefølgen på snarveiene har blitt endret
Ressurser. Ikonene har blitt endret.
Lenke til den klikkbare, interaktive prototypen til Ressursbanken: https://xd.adobe.com/view/4b35046f-8c52-4b07-5620-2a4b9873dab0-3d04/?fullscreen&hints=off *
*Det er ikke nødvendig å ha egen innlogging med passord for å teste den. Innloggingen er kun for å vise hvordan den ville ha sett ut og fungert. Det er dermed kun nødvendig å klikke i ett av de to feltene (brukernavn og passord), og deretter «LOGG INN».
Valgt konsept
Før vi kom fram til det valgte konseptet, gjennomførte vi tolv brukertester av hver konseptvariant. To av disse brukerne er tilknyttet industrien i Øra-områder, mens de resterende brukerne er utenforstående. I tillegg tok vi hensyn til tilbakemeldinger fra oppdragsgiverne.
Hensikten med brukertestene var å undersøke hvilken innpakning brukerne foretrakk. Vi ønsket å finne ut av hvilken konseptvariant som var mest brukervennlig, spesielt med tanke på navigasjon. Men også hvilken forside, søkefilter og meny brukerne foretrakk.
Brukerne og oppdragsgiverne likte elementer ved alle tre konseptvariantene. Derfor er det valgte konseptet en kombinasjon av dem. Blant annet består forsiden av «Hvordan fungerer det?» (når brukeren ikke er innlogget), artikler og suksesshistorier. Søkefilteret finnes i både en grunnleggende og en avansert form. Brukerne har nå mulighet til å kontakte selgeren og å benytte seg et ressursregister. I tillegg har løsningen byttet navn fra Råvarebanken til Ressursbanken, for å ikke ekskludere varme, energi og damp.
Forsiden når brukeren ikke er innlogget.
Brukeren har logget inn.
Finn annonser-oversikten. Som standard er søkefilteret grunnleggende.
Filteret kan utvides for å få et mer nøyaktig søk.
Når brukeren er inne på en annonse. Brukeren kan kontakte selgeren, lagre annonsen og legge inn en bestillingsforespørsel.
Kontakt selger-skjemaet.
Ny annonse. Brukeren for eksempel legge inn all informasjon manuelt.
Brukeren kan også bruke informasjon fra et materialpass. Et materialpass inneholder blant annet materialets tekniske spesifikasjoner.
Vi la til en databasedel i løsningen, som er et offentlig ressursregister for alle brukerne. Her kan brukerne se gjennom alle de registrerte ressursene og legge til nye ressurser. I tillegg har brukeren oversikt over sine egne og lagrede ressurser. Tanken med databasedelen er at brukerne kan opprette nye annonser fra disse ressursene, for å slippe å fylle ut informasjon tilknyttet ressursen.
Tre konseptvarianter
Etter idéutviklingen, holdt vi et gruppemøte for å demonstrere alle ideene våre. Vi valgte ut elementer fra alle ideene, og puttet dem inn i tre konseptvarianter; gul, grønn og blå. Disse variantene har samme hovedfunksjon, men ulik innpakning. De har derfor ulike forsider, navigasjon, meny og søkefilter. Vi ønsket å undersøke hvilket oppsett og hvilke elementer som er mest brukervennlig. Deretter utarbeidet vi de tre variantene i Adobe XD.
Skjemaet de tre konseptene er utarbeidet etter.
Forsiden til det gule konseptet inneholder to hovedsnarveier og en forklaring på hvordan databasen fungerer, samt. et søkefelt.
Menyen er plassert til høyre i toppbaren. Hver snarvei i menyen har en nedtrekksmeny.
Søkefilteret er plassert på venstresiden, hvor de fleste kategoriene har en nedtrekksmeny. For å kunne bestemme tallverdier, må brukeren skyve markøren. Annonsene søkeresultatet inneholder en del informasjon om materialet, og brukeren kan bestille direkte herfra.
Grønt konsept har fire hovedsnarveier på forsiden, et søkefelt og en rekke artikler. Akkurat disse to artiklene handler om bedrifter som har spart penger eller miljø ved å benytte seg av databasen.
Menyen er en hamburgermeny til venstre i toppbaren. Dermed er hele menyen skjult for brukeren når den ikke er i bruk.
Grønt konsept har et søkefilter på en helt egen side. Dersom brukeren allerede vet hva vedkommende leter etter, er dette et raskt filter å bruke.
I søkeresultatene får man opp svært mye informasjon om materialene. Her kan man både lagre annonsen og bestille materialet direkte fra oversikten.
Det blå konseptet har i likhet med det gule to hovedsnarveier på forsiden. Men dette konseptet har også et stort søkefelt og snarveier til alle materialkategoriene. Her er menyen på venstre siden.
Dette søkefilteret fungerer slik at man kan legge til ønskede elementer. Det tar noe lenger tid, men det blir i utgangspunktet færre elementer på siden. I søkeresultatet inneholder annonsene svært lite informasjon om materialet, og man må dermed gå inn på annonsen for å lese om flere detaljer.
Her et filter (Makspris) lagt til.
Idéutvikling – Adobe XD
Her startet vi med idéutvikling i Adobe XD. Prototypene ligger et sted mellom Low og High Fidelity.
De tre første konseptene har fokus på funksjoner og oppsett i stedet for design. Alle disse konseptene har ulike forsider, oppsett, menyer og navigasjonsmetoder.
Dette konseptet er videreført fra Konsept 2 fra håndskissene. Her inneholder menyen få elementer, ettersom noen av snarveiene kun finnes på forsiden. Forsiden inneholder kjøp, salg, min konto, et søkefelt og en oversikt over det siste brukeren søkte på.
Dette konseptet har en navigasjonsmeny til venstre, og viktige snarveier som varsler, hjelp, innstillinger og logg ut øverst til høyre. Søkefeltet ligger også i toppbaren. Forsiden inneholder snarveier hvor brukeren har mulighet til å bestille ressurs ved å se gjennom annonser, lage ny annonse, gå rett inn på en kategori eller en anbefalt annonse.
Dette konseptet har all navigasjon i menyen til venstre. Menyen kan utvides ved å trykke på hamburgerikonet øverst, slik at man også kan se navnet til snarveiene. Ellers inneholder forsiden snarveier til bestill, ny annonse, søkefelt og en oversikt over de siste annonse man så på.
Konseptene under har mer fokus på design enn de tre øverste, og gir raskt et annet uttrykk. Her har vi jobbet mest med forsiden og navigasjonsmetodene.
Konseptet har åpen meny i toppbaren, og forsiden inneholder motiverende artikler til å benytte seg av databasen.
Dette konseptet har snarveier i toppbaren, og en meny til venstre. Menyen utvides nedover når man trykker på en linkene, slik at man får opp en lenger liste med snarveier. Forsiden inneholder snarveier til bestillinger, annonser og materialer, samt. kontaktinformasjonen til administratoren av databasen.
Dette konseptet har samme meny som det forrige konseptet. Forsiden inneholder kun informasjon om sirkulær økonomi.
Dette konseptet har ingen navigasjonsmeny, ettersom snarveiene finnes på forsiden.
Dette konseptet har en venstremeny, hvor hver hovedside utvides mot høyre til flere valgmuligheter. Forsiden inneholder informative bilder, og motiverende statistikk til å begynne å bruke databasen.
Idéutvikling – Low Fidelity Håndskisser
Etter brukerintervjuene startet vi med idéutviklingen. Dette jobbet vi med gjennom Low Fidelity Prototyping.
Low Fidelity er direkte oversatt en dårlig gjengivelse av et design. Gjennom Low Fidelity Prototyping kan man raskere utarbeide ideer og konsepter, ettersom man har fokus på funksjonaliteten i designet. Derfor vil slike prototyper ha lite fokus på designet, og dermed kun bestå av de viktigste elementene. Disse elementene visualiseres ved hjelp av former. Selv om Low Fidelity Prototyper inneholder få elementer, er det mulig å teste dem og funksjonaliteten. Det kan man gjøre både på papir og digitalt. (Babich, 2017). Vi har ikke brukertestet noen av håndskissene, men videreført hele eller deler av konseptideene til konseptutvikling i Adobe Experience Design.
Konsept 1. Elementer som åpen meny oppe i høyre hjørne, filtreringssystemet og ny annonse (salg) er blitt videreført i Adobe XD.
Konsept 2. Hele dette konseptet er videreført til Adobe XD.
Konsept 3. Dette er et bedre utviklet konsept enn de første konseptene. Også fra dette konseptet har vi videreført mange elementer til Adobe XD.
Kilde:
Babich, N. (2017, 29. November). Prototyping 101: The Difference between Low-Fidelity and High-Fidelity Prototypes and When to Use Each [Blogginnlegg]. Hentet fra https://theblog.adobe.com/prototyping-difference-low-fidelity-high-fidelity-prototypes-use/
Progresjon
Ettersom vi nå er i en spesiell situasjon, har vi måttet justere framgangsmåten vår. Blant annet må all møtevirksomhet nå foregå digitalt.
Derfor måtte vi utsette intervjuene, men vi er nå kommet i gang med å intervjue noen enkelte bedrifter. Alle intervjuer vil nå foregå per telefon og e-post, og vi har heller ikke mulighet til å intervjue like mange bedrifter som vi hadde planlagt.
Ettersom vi måtte utsette intervjuene, har vi brukt tiden på andre aktiviteter. Vi har analysert ytterligere databaser, hvor vi har hatt større fokus på oppbygningen av databasene. Vi har også brukt mer tid på litteraturstudie, hvor vi har undersøkt relevante aktører og gjennomført problemundersøkelse med hensyn på en databaseløsning.
Vi har bestemt hvilke plattformer vi skal jobbe på. Møter foregår via Skype eller Teams, filer, aktiviteter og kommunikasjon foregår via Teams, og Miro brukes som et verktøy til brainstorming og oppbygning av både rapporten og løsningen. Vi har også bestemt at vi skal jobbe i Adobe XD, hvor samtlige gruppemedlemmer skal lære seg programmet.
Når vi har samlet inn nok data som vi kan benytte i løsningen vår, vil vi utforme en kravspesifikasjon. Videre derfra vil vi starte designutviklingen av løsningen.
Sirkulær Økonomi
Sirkulær økonomi er en strategi som går ut på å gjenbruke alle ressurser for å opprettholde en balanse i livssyklusen til produktene. Metoder som er tatt i bruk for å oppnå sirkulær økonomi er eco-design, resirkulering og avfallsforebygging. Effekten av sirkulær økonomi er at ingen ressurser tar slutt. Bakgrunnen for bruken av ordet økonomi i begrepet er grunnet med at løsningen ikke bare er bærekraftig, men også økonomisk gunstig. Målet er å kunne produsere produkter som kan gjenvinnes (Solberg & Valseth 2016: 231-240) eller resirkuleres, for å redusere miljøfotavtrykket.
For å redusere bruken av ressurser, kan man bruke avfallet som ressurs i produksjonen av nye produkter. I produksjonen bør man utnytte mest mulig av råvaren for å gjøre denne prosessen så energieffektiv som mulig. Ved å produsere varer av bedre kvalitet med lenger levetid, kan man produsere mindre og dermed bruke mindre ressurser. Det bør også være lett å reparere og vedlikeholde disse produktene, slik at de får lengre levetid. Sirkulær økonomi handler også om å utnytte produktene i størst mulig grad. SINTEF bruker leie av vaskemaskiner som et eksempel. Dersom flere husholdninger benytter seg av samme vaskemaskin, trenger man ikke like mange slike produkter og det blir mindre klimautslipp per husholdning (Sintef, 2018). En studie utført av Club of Rome viser at Norge vil kunne minke utslippene med hele 66% i 2030 om en går over til å praktisere sirkulær økonomi (Høglo, 2016).
Infografikk om sirkulær økonomi
Kilder:
Høglo, A. M. (2016). Avfallshåndtering for næringsbygg – utfordringer og potensiale ved en sirkulær økonomi. (Masteroppgave). Hentet fra http://hdl.handle. net/11250/2421676
(Sintef. (2018). Hva betyr egentlig sirkulær økonomi? Hentet fra https://www.sintef.no/siste-nytt/hva-betyr-egentlig-sirkular-okonomi/)
Solberg, I. & Valseth, M. (2016). Bioøkonomi og det grønne skiftet. Idunn, 32, 231-240. doi: 10.18261/issn.1504-2871-2016-03-02
Industriell symbiose
Industriell symbiose kan optimalisere utnyttelsen av avfall, biprodukter, energi og verktøy på tvers av bedrifter. Strategien kan være med på å øke ressurseffektiviteten og redusere avhengigheten europeiske bedrifter har fra utestående råvareleverandører i dag. Derfor identifiserer European Commission’s Action Plan (for sirkulær økonomi) industriell symbiose som en sentral strategi.
Tanken er at en ved samarbeid vil kunne skape oversikt over hva som eksisterer i nærområdet, for så å kunne kjøpe og selge av hverandre. Bedriftene kan dermed gagnes ved at de kan øke profitten og få god omtale. Industriell symbiose er en bærekraftig løsning som vil kunne bidra til å senke prisene på materialer og redusere avfallsutgifter, avfall og ressurs- og transportbehovet. Lokalområdet vil gagnes ved at strategien bidrar til økonomisk utvikling og ofte skaper flere arbeidsplasser.
En utfordring ved industriell symbiose er sikkerhet. Ved å gå sammen i et samarbeid med andre bedrifter blir en nødt til å være åpne og måtte dele informasjon for at det skal fungere. Et svakt punkt er for eksempel dersom en bedrift skulle trekke seg fra samarbeidet. Løsningen på dette problemet er ofte fleksible kontrakter og større samarbeid med flere parter, som bidrar til at systemet ikke er altfor skjørt om en part skulle trekke seg.
En annen svakhet ved bruk av industriell symbiose er at biproduktene ofte krever ekstra prosesser sammenlignet med råmaterialer. Eksempler på dette kan være bearbeiding i form av separasjon eller miksing i tillegg til lagring og transport. Det kan også oppstå komplikasjoner ved bruk av råmaterialer og biprodukter sammen, da disse ofte har ulike krav. For å sørge for at industriell symbiose er lønnsomt, blir en nødt til å inkludere disse prosessene i regnestykket og sørge for at likningen fortsatt ender opp positiv. Dersom man finner veier rundt disse hindrene, kan industriell symbiose ha en betydelig innvirkning på ressursbruken vår i dag. (Herczeg et al., 2018, s. 1058-1067)
Kilder:
Herczeg, Gábor, Akkerman, Renzo, & Hauschild, Michael Zwicky. (2018). Supply chain collaboration in industrial symbiosis networks. Journal of Cleaner Production, 171, 1058-1067.
Aktiviteter
Fram til nå har vi gjennomført litteraturstudie og analyser av eksisterende databaseløsninger. Vi har undersøkt om industriell symbiose, sirkulær økonomi, GDPR og personvern. Videre har vi satt sammen en framdriftsplan og målsetting for oppgaven. I tillegg har vi utarbeidet en forprosjektrapport, hvor vi har valgt problemstilling, avgrensninger og løsningsmetodikk for oppgaven.
Planen videre er å starte med å intervjue relevante bedrifter på Øra-området, slik at vi kan samle inn nødvendig data som vi kan implementere i løsningen vår.