Sirkulær økonomi er en strategi som går ut på å gjenbruke alle ressurser for å opprettholde en balanse i livssyklusen til produktene. Metoder som er tatt i bruk for å oppnå sirkulær økonomi er eco-design, resirkulering og avfallsforebygging. Effekten av sirkulær økonomi er at ingen ressurser tar slutt. Bakgrunnen for bruken av ordet økonomi i begrepet er grunnet med at løsningen ikke bare er bærekraftig, men også økonomisk gunstig. Målet er å kunne produsere produkter som kan gjenvinnes (Solberg & Valseth 2016: 231-240) eller resirkuleres, for å redusere miljøfotavtrykket.

For å redusere bruken av ressurser, kan man bruke avfallet som ressurs i produksjonen av nye produkter. I produksjonen bør man utnytte mest mulig av råvaren for å gjøre denne prosessen så energieffektiv som mulig. Ved å produsere varer av bedre kvalitet med lenger levetid, kan man produsere mindre og dermed bruke mindre ressurser. Det bør også være lett å reparere og vedlikeholde disse produktene, slik at de får lengre levetid. Sirkulær økonomi handler også om å utnytte produktene i størst mulig grad. SINTEF bruker leie av vaskemaskiner som et eksempel. Dersom flere husholdninger benytter seg av samme vaskemaskin, trenger man ikke like mange slike produkter og det blir mindre klimautslipp per husholdning (Sintef, 2018). En studie utført av Club of Rome viser at Norge vil kunne minke utslippene med hele 66% i 2030 om en går over til å praktisere sirkulær økonomi (Høglo, 2016).

Infografikk om sirkulær økonomi

Kilder:

Høglo, A. M. (2016). Avfallshåndtering for næringsbygg – utfordringer og potensiale ved en sirkulær økonomi. (Masteroppgave). Hentet fra http://hdl.handle. net/11250/2421676

(Sintef. (2018). Hva betyr egentlig sirkulær økonomi? Hentet fra https://www.sintef.no/siste-nytt/hva-betyr-egentlig-sirkular-okonomi/)

Solberg, I. & Valseth, M. (2016). Bioøkonomi og det grønne skiftet. Idunn, 32, 231-240. doi: 10.18261/issn.1504-2871-2016-03-02

Industriell symbiose kan optimalisere utnyttelsen av avfall, biprodukter, energi og verktøy på tvers av bedrifter. Strategien kan være med på å øke ressurseffektiviteten og redusere avhengigheten europeiske bedrifter har fra utestående råvareleverandører i dag. Derfor identifiserer European Commission’s Action Plan (for sirkulær økonomi) industriell symbiose som en sentral strategi.

Tanken er at en ved samarbeid vil kunne skape oversikt over hva som eksisterer i nærområdet, for så å kunne kjøpe og selge av hverandre. Bedriftene kan dermed gagnes ved at de kan øke profitten og få god omtale. Industriell symbiose er en bærekraftig løsning som vil kunne bidra til å senke prisene på materialer og redusere avfallsutgifter, avfall og ressurs- og transportbehovet. Lokalområdet vil gagnes ved at strategien bidrar til økonomisk utvikling og ofte skaper flere arbeidsplasser.

En utfordring ved industriell symbiose er sikkerhet. Ved å gå sammen i et samarbeid med andre bedrifter blir en nødt til å være åpne og måtte dele informasjon for at det skal fungere. Et svakt punkt er for eksempel dersom en bedrift skulle trekke seg fra samarbeidet. Løsningen på dette problemet er ofte fleksible kontrakter og større samarbeid med flere parter, som bidrar til at systemet ikke er altfor skjørt om en part skulle trekke seg.

En annen svakhet ved bruk av industriell symbiose er at biproduktene ofte krever ekstra prosesser sammenlignet med råmaterialer. Eksempler på dette kan være bearbeiding i form av separasjon eller miksing i tillegg til lagring og transport. Det kan også oppstå komplikasjoner ved bruk av råmaterialer og biprodukter sammen, da disse ofte har ulike krav. For å sørge for at industriell symbiose er lønnsomt, blir en nødt til å inkludere disse prosessene i regnestykket og sørge for at likningen fortsatt ender opp positiv. Dersom man finner veier rundt disse hindrene, kan industriell symbiose ha en betydelig innvirkning på ressursbruken vår i dag. (Herczeg et al., 2018, s. 1058-1067)

Kilder:

Herczeg, Gábor, Akkerman, Renzo, & Hauschild, Michael Zwicky. (2018). Supply chain collaboration in industrial symbiosis networks. Journal of Cleaner Production, 171, 1058-1067.