Metode

Vi er godt i gang og har gjennomført intervjuer av ansatte i Marker kommune og jobber nå med en spørreundersøkelse til innbyggerne. Her er et lite innblikk i metoder vi bruker i bacheloren.

 

A3/8-stegsmodell for rotårsaksanalyse

A3 og 8-stegsmodellen er prosesser og metoder som brukes i forbindelse med endringsledelse. Den har som mål å sørge for at den endringen som skal ta sted skjer på en kontrollert og effektiv måte. 8 – stegsmodellen beskriver 8 suksessfaktorer eller fallgruver for en vellykket endringsprosess. Dette ble utviklet av Harvard professor John P. Kotter via en studie på nittitallet som handlet om hvordan endringsledelse sto frem og hvorfor denne typen ledelse sviktet.

A3 – analyse referer til ark størrelsen hvor selve analysen gjennomføres. A3 brukes primært innenfor Toyota som en mal for tre ulike typer rapporter; forslag, status og problem løsning. A3 metoden bruker også 8 steg for gjennomføringen av analysen som differer selve 8-stegsmodellen (Rubrich, u.å.).

Disse åtte punktene er:

  • Identifiser problemet eller behovet
  • Forstå den nåværende situasjonen eller tilstanden
  • Utvikle en visjon for den fremtidige situasjonen man vil oppnå
  • Gjennomfør en rotårsaksanalyse
  • Brainstorme eller bestemme tiltak
  • Lag en plan for disse tiltakene
  • Sjekk resultatene – konfirmer effektene av tiltakene
  • Oppdater standarden for arbeid

 

Samskapte læringsmodellen

Den samskapte læringsmodellen har som formål om å strukturere og systematisere samspillet mellom «problemeierne» (de interne i en bedrift som ser er behov for endring) og «pådriverne» (som leder prosessen med organisasjonsutviklingen).

I en OU-prosess er det kunnskap og læring gjennom konkrete handlinger som fører en utviklingsprosess frem. Den samskapte læringsmodellen er en måte å se denne kollektive samhandlingen på i en prosess. I første omgang handler det om å ha en problemavklaring om hva som er det aktuelle problemet å ta tak i, før en videre finner en arena hvor alle involverte kan møtes og drive prosessen. På denne felles arenaen skal det også være rom for felles refleksjon og kollektiv læring. Når man har vært igjennom disse stegene er det klart for å utføre handling. Gjennom denne handlingen skal problemet løses sett av all læringen som er blitt gjort tidligere i prosessen. Denne læringen skal ha gitt slik verdi at «problemeierne og «pådriverne» i samspill skal kunne utvikle løsninger på problemet. Inn i sluttfasen skal man ha muligheten for refleksjon over arbeid og konkrete handlinger gjort i løpet av prosessen. Dette er en viktig bit før neste steg blir å reflektere eksternt innad hos «problemeierne» og «pådriverne».  Videre kan man også gjenta prosessen og gå tilbake å se på utført arbeid. 

 

Spørreundersøkelse

En spørreundersøkelse er til for å få svar på en tjenestekvalitet, slik at man kan måle effekten av tjenesten eller produktet før tiltak om forbedring igangsettes, men er også til for å hente inn data om forslag til forbedringspunkter.  

Målgruppen for vår spørreundersøkelse vil være innbyggere og ansatte da vi ønsker å rette undersøkelsen mot en tjeneste, som regel vil en spørreundersøkelse være ment for pasienter/brukere.

 

Intervju

I et intervju er det intervjueren som stiller spørsmål til en annen person for å innhente informasjon. Det finnes mange former for intervjuer, i journalistikk brukes ofte direkte spørsmål for å finne ut hva som for eksempel har skjedd i en bilulykke, eller spørre hvordan meninger ulike personer har før et stortingsvalg. Intervjuer kan være kvalitative eller kvantitativeVi ser intervjuer over alt i hverdagen, i sosiale medier, aviser, når telefornselgere ringer for å spørre deg hvilken tjeneste som passer deg best. Et intervju er en samtale, og samtaler omringer oss, forskjellen fra en vanlig samtale til et intervju er at intervjueren styrer reglene og emne.  

 

jensae