Nå har vi levert oppgaven vår «Smart Samfunn Marker». Vi ønsker å rette en ekstra stor takk til Else Marit Svendsen fra Marker kommune, Hilde Wold fra Smart Innovation Norway og vår veileder fra Høgskolen i Østfold, June Tolsby. Det har vært spennende å utforske hvordan tanker både kommunen og innbyggerne i Marker kommune har rundt Smart Samfunn Marker samt å jobbe fram en løsning vi håper både kommunen og innbyggerne blir fornøyde med.

Nå gjenstår bare presentasjon av prosjektet over Microsoft Teams. Ønsker du å være tilskuer under vår presentasjon kan du bruke linken under. Alt du trenger å gjøre er å lage deg en bruker på Teams, å «Spørre om å bli med» i presentasjonsrommet. Presentasjon vil bli holdt 15. juni, klokken 13:30.

Link til presentasjonsrom i Teams: https://teams.microsoft.com/l/team/19%3a5d1c76e615664b2a97e2009201f6c778%40thread.tacv2/conversations?groupId=16354a32-2f9b-4420-94d1-c8f4e2dda585&tenantId=e3221735-26b9-4eac-ad0f-4721757a50f8

Årets EXPO blir litt annerledes enn hva vi først hadde tenkt, og vi forbereder oss nå til en digital utgave av EXPO. I denne digitale utgaven vil EXPO-katalogen bli utvidet slik at hver gruppe får mer plass enn tidligere. Siden det ikke blir noen stand på høgskolen hvor du kan komme og møte oss å få en presentasjon av prosjektet vårt, vil vi lage en digital presentasjon som vil bli lastet opp på bloggen vår når vi nærmer oss EXPO, 15. Juni. Link til EXPO-katalogen vil også dukke opp på bloggen vår når den er klar. 

Gjennom prosjektet vårt har vi jobbet med både smartby og smart landsby for å finne den beste løsningen for Marker kommune. Begge baserer seg rundt teknologi, innovasjon og bærekraft, men nedenfor kan du lese litt om forskjellene mellom disse.

Når vi ser på ulikhetene rundt de forskjellige konseptene ser vi at det er få ting som skiller disse, den viktigste forskjellen her er at Smart landsby er laget for mindre samfunn, mens smartby er utviklet for store byer. Smart landsby konseptet er laget for mindre samfunn som ønsker å utvikle smarte løsninger mens smartby er laget for byer med et større antall innbyggere som ønsker å utvikle smarte løsninger. Vi ser også at Smart landsby bygger videre på sine eksisterende styrker og muligheter for å starte en prosess for bærekraftig utvikling av sine områder og smartby bygger på nye løsninger innenfor bærekraft. Der Smart landsby er avhengige av en deltakerbasert tilnærming for å utvikle og implementere strategiene sine, slik at de kan forbedre deres økonomiske, sosiale og miljømessige forhold, spesielt innenfor å fremme innovasjon og mobilisere løsninger som tilbys av digitale teknologier. På dette punktet er ikke Smartby avhengig av deltakerbasert tilnærming, men mer avhengig av økonomien i byen og at byen har de midlene de trenger for å bli en smartby innenfor teknologi, innovasjon, og smarte løsninger. Hovedforskjellen er skaleringen, det er forskjell på økonomiske midler til en landsby og en storby, som for eksempel Ørje og Stavanger.

Da vi startet dette prosjektet skrev vi i gameplan vår at et godt samarbeid innad i gruppa, og med veileder og oppdragsgiver var et viktig suksess-kriterie. Den siste tiden har vi vært nødt til å samarbeide og kommunisere på måter vi ikke har gjort før. For å ha et godt samarbeid har vi vært avhengige av å kommunisere på en effektiv måte. Innad i gruppa har vi kommunisert ved hjelp av møter over nett og Messenger. Vi har også hatt godt kommunikasjon med veilederen vår på høgskolen. På møtene med veileder har vi tatt i bruk Microsoft Teams, noe som var helt nytt for alle i prosjektgruppa. Alt av kommunikasjon mellom oss og Marker kommune og Smart Innovaton Norway har foregått via e-post. Vi ønsket også en dialog mellom oss og innbyggerne i Marker gjennom en søkekonferanse i løpet av prosjektet. Siden dette ikke har vært gjennomførbart har vi benyttet spørreundersøkelser. Spørreundersøkelse har vist seg å fungere bra. Med en spørreundersøkelse har vi hatt muligheten til å nå flere personer enn med en workshop å dermed fått inn flere svar fra en bredere del av innbyggerne. 

Datoen for EXPO og levering av oppgaven nærmer seg, og vi går snart inn i en ny fase i oppgaveskrivingen.  

Selv om vi ikke kan møtes fysisk å jobbe, har vi et godt samarbeid gjennom digitale verktøy og er snart i mål med et ferdig første utkast av oppgaven. Selv om vi snart er ferdig med å skrive alt vi ønsker å ha med i oppgaven, er det fortsatt mye som gjenstår. I denne fasen i oppgaveskrivingen som vi nå nærmer oss skal oppgaven finpusses. Det betyr at vi må gjennomgå oppgaven og se på språk, spisse innholdet og sjekke kildeføring. 

15. juni starter EXPO-utstillingen på høgskolen. Her skal vi presentere oppgaven vår for de som ønsker å få et innblikk i hva vi har jobbet med. Det er enda usikkert hvordan EXPO-utstillingen blir gjennomført i år men, vi forbereder oss til en vanlig utstilling. Vi ser også på hvilke muligheter vi har for en eventuell litt annerledes EXPO i år.  

Den siste tiden har vært utfordrende for oss alle under arbeidet med oppgaven vår. Etter regjeringen stengte skolene og avlyste alle større arrangementer på grunn av COVID-19 pandemien har vi vært nødt til å tenke nytt å komme med nye løsninger. Vi benytter for tiden hjemmekontor under vårt arbeid med oppgaven og har prøvd ut forskjellige digitale verktøy for å kommunisere og samarbeide via nett. Vi har også vært nødt til å ta i bruk digitale verktøy for å hente data og informasjon til oppgaven vår. Vi var i gang med å planlegge en workshop hvor vi skulle invitere innbyggerne i Marker kommune men på grunn av COVID-19 ble vi nødt til å ta i bruk andre verktøy. Vi har nå sendt ut og fått svar på to spørreundersøkelser som vi kommer til å bruke som grunnlag i vår oppgave. Dette har vært en utfordrende tid men også en lærerik tid hvor vi har vært nødt til å gjøre endringer i planene våre på kort tid.

Vi er godt i gang og har gjennomført intervjuer av ansatte i Marker kommune og jobber nå med en spørreundersøkelse til innbyggerne. Her er et lite innblikk i metoder vi bruker i bacheloren.

A3/8-stegsmodell for rotårsaksanalyse

A3 og 8-stegsmodellen er prosesser og metoder som brukes i forbindelse med endringsledelse. Den har som mål å sørge for at den endringen som skal ta sted skjer på en kontrollert og effektiv måte. 8 – stegsmodellen beskriver 8 suksessfaktorer eller fallgruver for en vellykket endringsprosess. Dette ble utviklet av Harvard professor John P. Kotter via en studie på nittitallet som handlet om hvordan endringsledelse sto frem og hvorfor denne typen ledelse sviktet.

A3 – analyse referer til ark størrelsen hvor selve analysen gjennomføres. A3 brukes primært innenfor Toyota som en mal for tre ulike typer rapporter; forslag, status og problem løsning. A3 metoden bruker også 8 steg for gjennomføringen av analysen som differer selve 8-stegsmodellen (Rubrich, u.å.).

Disse åtte punktene er:

• Identifiser problemet eller behovet
• Forstå den nåværende situasjonen eller tilstanden
• Utvikle en visjon for den fremtidige situasjonen man vil oppnå
• Gjennomfør en rotårsaksanalyse
• Brainstorme eller bestemme tiltak
• Lag en plan for disse tiltakene
• Sjekk resultatene – konfirmer effektene av tiltakene
• Oppdater standarden for arbeid

Samskapte læringsmodellen

Den samskapte læringsmodellen har som formål om å strukturere og systematisere samspillet mellom «problemeierne» (de interne i en bedrift som ser er behov for endring) og «pådriverne» (som leder prosessen med organisasjonsutviklingen).

I en OU-prosess er det kunnskap og læring gjennom konkrete handlinger som fører en utviklingsprosess frem. Den samskapte læringsmodellen er en måte å se denne kollektive samhandlingen på i en prosess. I første omgang handler det om å ha en problemavklaring om hva som er det aktuelle problemet å ta tak i, før en videre finner en arena hvor alle involverte kan møtes og drive prosessen. På denne felles arenaen skal det også være rom for felles refleksjon og kollektiv læring. Når man har vært igjennom disse stegene er det klart for å utføre handling. Gjennom denne handlingen skal problemet løses sett av all læringen som er blitt gjort tidligere i prosessen. Denne læringen skal ha gitt slik verdi at «problemeierne og «pådriverne» i samspill skal kunne utvikle løsninger på problemet. Inn i sluttfasen skal man ha muligheten for refleksjon over arbeid og konkrete handlinger gjort i løpet av prosessen. Dette er en viktig bit før neste steg blir å reflektere eksternt innad hos «problemeierne» og «pådriverne».  Videre kan man også gjenta prosessen og gå tilbake å se på utført arbeid. 

Spørreundersøkelse

En spørreundersøkelse er til for å få svar på en tjenestekvalitet, slik at man kan måle effekten av tjenesten eller produktet før tiltak om forbedring igangsettes, men er også til for å hente inn data om forslag til forbedringspunkter.  

Målgruppen for vår spørreundersøkelse vil være innbyggere og ansatte da vi ønsker å rette undersøkelsen mot en tjeneste, som regel vil en spørreundersøkelse være ment for pasienter/brukere.

Intervju

I et intervju er det intervjueren som stiller spørsmål til en annen person for å innhente informasjon. Det finnes mange former for intervjuer, i journalistikk brukes ofte direkte spørsmål for å finne ut hva som for eksempel har skjedd i en bilulykke, eller spørre hvordan meninger ulike personer har før et stortingsvalg. Intervjuer kan være kvalitative eller kvantitative. Vi ser intervjuer over alt i hverdagen, i sosiale medier, aviser, når telefornselgere ringer for å spørre deg hvilken tjeneste som passer deg best. Et intervju er en samtale, og samtaler omringer oss, forskjellen fra en vanlig samtale til et intervju er at intervjueren styrer reglene og emne.  

I dag har vi vært i Marker og møtt oppdragsgiver for å diskutere veien videre i prosjektet. Vi har diskutert forskjeller mellom Smartby, smart village og kommune 3.0 og hva som passer best for Marker kommune. Vi har også snakket om hvordan teori vi ønsker å bruke i oppgaven. Nedenfor finner du møtereferat.

Til stede ved møte: Elisabeth Schander, Jørgen Hegg, Jens Ekman, Guro Mathisen og representanter fra oppdragsgiver.

Gjort problemstillingen mer konkret etter tilbakemelding fra oppdragsgiver. Diskutere gjennom oppgaven hva som passer best for marker av smart by og smart village, der smart village er et nedskalert konsept der det fokuseres mye på frivillighet og initiativ fra befolkningen der kommunen i mindre grad er involvert i de aktive prosjektene. Skal vi trekke inn hvordan den frivilligheten i kommune 3.0 fungerer i praksis og i teori. Høre med Arendal kommune som er en av de første kommunene har fått til kommune 3.0. Hvordan implementere dette.   

Er det mulig å gjøre den teoretiske biten mindre å heller fokusere på en praktisk tilnærming. Bevege oss nærmere kommune 3.0 i forhold til intervjuene videre skriving. Sette opp case? Hvordan få innbyggerne til å engasjere seg i frivillig arbeid. Mulig komme på lag/foreningsmøte. Der kommunikasjon er et tema.  

Skrive om implementering av ny nettside til marker kommune.   

Legge vekt på bærekraft og digitalisering samt innovasjonsteori. Bruke A3 analyse for å avdekke behov. Bruke det som står på kick off på workshop som «status nå marker». Hvordan er status i forhold til digitalisering. 

I dag har vi vært i Marker kommune i møte med oppdragsgiveren i prosjektet vårt. Her fikk vi høre om det lokale næringslivet i Marker kommune og hvordan de tidligere har samarbeidet med andre kommuner i Østfold. Vi fikk også høre om kommunen visjon for framtiden og hvordan vi kan bidra. Nedenfor finner du referat fra møtet.

Til stede: Jørgen Hegg, Jens Ekman, Elisabeth Schander, Guro Mathisen, veileder og representanter fra oppdragsgiver. 

Valg å forbli liten i kommunesammenslåingen, grensekommune til Sverige. Tett samarbeid med svenske kommuner.  E18 går gjennom byen slik at Ørje blir en av de største gjennomkjøringsbyene i Norge til Sverige.  Ca 3.600 innbyggere på 413 kvadratkm.

Digi viken øst, samarbeids på tvers av kommuner i indre Østfold. Hvordan kan vi bidra til nye ideer og løsninger til et lite samfunn som har store problemstillinger.  Hvordan skal framtidens kommunedialog skje med innbyggerne. Ønsker en annen profil og mer innhold enn de andre gjennomkjøringsbyene. Landbruket er en viktig del i marker kommune.

Marker ønsker mer lokale bedrifter samt en større næringsutvikling. Hvordan kan marker bli en attraktiv kommune for både bedrifter og privatpersoner og hvordan kan marker kommunisere lettere med innbyggerne og næringslivet 

Ønsker også å utvinne vindturbinene i en positiv retning i forhold til bærekraft og utvikling energimessig.  

Vi i alle prosjekter ønsker å involvere innbyggerne, akademia og skoler. Det er gjennomført 2 workshopper der det er gitt innspill på forbedringer. Problemet er å finne ut hva som er behov og hva som er et symptom på ytterligere problemer (rotårsaksanalyse?). Hvilke ressurser har vi? Økonomi, næring osv.  

Det man i hovedsak ønsker er behovene og rammene. Hvordan kommuniserer man med innbyggerne i forhold til verdien av de behovene.  

Det må være bærekraftig etablert slik at kostnaden er lav samt at outputen er høy.  Enklere å etablere smartby i mindre kommuner enn store kommuner da de små kommunene er mye smidigere enn store byer. Det er kommet endringer i Smartby konseptet da det ikke fokuseres like mye på teknologi, men mer på infrastruktur.  

Forventninger og mål: 

Vi skal kunne bruket prosjektet videre og at beslutningene er gjennomførbare og realistiske. God kommunikasjon i forhold til en ukentlig rapport. Få på plass et produkt som er på et brukernivå. 

Se på servicetorget? Hva tilbyr de? Hvordan kan vi gjøre det mer effektivt? Digitalisering av informasjon innad i kommunen, gjøre det lett tilgjengelig for innbyggerne å hente informasjon. Hjemmesiden til marker? sosiale media? Lokal avis? Podcast? 

Fokusere på familie? Tiltak for å få familier til å flytte til marker. Få et marked for yngre demografier. Næringslivsutvikling, gründer etablering.  

Inno–pøb? Vri på dette?  Networking, kurs?  

Restaurant/kafe scene? Hva fins av dette, hvor samles folket? Lokalmat?  

Ressursparken, pendlerkontor.  

Profilhåndboka.  

Vindparken som produserer til strøm til 12-14k husstander.