BAKGRUNN FOR PROSJEKTET
Ifølge folkehelseinstituttet er 2/3 av befolkningen ikke aktive nok etter deres anbefalinger. For å ta tak i dette og utfordringene som følger må politikken favne alle aspekter av aktivitet. På bakgrunn av endringer i aktivitetsvaner og forholdet mellom idrett, egenorganisert fysisk aktivitet og kommersielle interesser kom Statsmelding nr. 26 i 2012 (Kulturdepartementet, 2012, s. 7).
Den norske idrettsmodellen
Meldingen presenterer en fremtidsrettet idrettspolitikk gjennom Den norske idrettsmodellen som «skal legge til rette for at befolkningen har mulighet til å delta i idrett og fysisk aktivitet på alle nivåer.» (Kulturdepartementet, 2012, s. 7). Spesielt blir egenorganisert aktivitet trukket frem som eget satsningsområde da det viser seg at hele 80% (!!!) av 20-85 åringer driver egenorganisert treningsaktivitet (Kulturdepartementet, 2012, s. 22). Egenorganiserte aktiviteter i denne meldingen omtales som alt av fysisk aktivitet utenfor Norges Idrettsforbund, som turer i skog og mark, parkour, kiting, poledance og e-sport for å nevne noen.
Lavterskelaktivitet
I idretten følger forventninger til deltakelse og aktiviteten blir gjerne mer seriøs og resultatorientert, mens den egenorganiserte aktiviteten skjer på eget initiativ og gjerne spontant (Vårnes, 2015, s. 13). Selv om kommersielle treningsformer som fitness eller trening på treningssenter har krav til medlemskap, settes det få eller ingen forventninger til deltakelse og oppmøte, fordi man trener på eget initiativ – dermed klassifiseres dette som egenorganisert aktivitet.
Da en så stor del av befolkningen bedriver denne type aktivitet (vi gjentar, 80%!!) må det være hensiktsmessig å øke satsningen på dette området. Når det er såpass lavterskel med tanke på spesifikke ferdigheter, krever beskjedne anlegg og kan bedrives hele livsløpet er det veldig relevant for å få flere av befolkningen i aktivitet samtidig som man omfavner nye måter å være aktiv på.
Hvem tilrettelegger?
Som nevnt er det Norges Idrettsforbund som tilrettelegger for aktiviteter som skiturer, løkkefotball og folkebad, men hvem taler for de som driver med aktivitet utenfor disse klassiske? Frem til 2018 var det ingen etat, forbund eller organisasjon som hadde dette ansvaret, men på bestilling fra staten gikk Norsk Skateboardforbund og Ung & Fritid sammen om Tverga – et ressurssenter for egenorganisert aktivitet.
Brukes pengene riktig?
Samtidig stiller idrettssjefen i Fredrikstad, André Flatner spørsmål ved om pengene i kommunebudsjettet brukes riktig. Østfold som en gang var et stort industrifylke er nå mest deprimert, oftest pleietrengende, trener minst, sover dårligst og drikker seg oftest full (Bjørke, 2019). Dermed går mesteparten av kommunens budsjett til pleie og omsorg. Kanskje lønner det seg å legge pengene i forebyggende tiltak for å snu statistikken?
Dermed ble Fredrikstad Aktivitetsråd til – et pilotprosjekt hvor Fredrikstad, Østfolds hovedstad, er første kommune ut.
Veien videre
Vårt ønske er å utvikle Fredrikstad Aktivitetsråd som konsept og tjeneste slik at Aktivitetsrådet, både i Fredrikstad og fremtidige kommuner kan tilrettelegge for at de egenorganiserte kan bli mer aktive – dersom de ønsker det. Dette vil vi gjøre med fokus på brukerens stemme – nemlig DEG! Vi planlegger en samling i Fredrikstad hvor det eneste kriteriet er at du ønsker å bli mer aktiv! Hold av 1. april – vi kommer tilbake med mer informasjon.
Kilder
Bjørke, C. N. (2019, 3. november). Nå skal Norges sykeste fylke dø. Hentet fra https://www.nrk.no/osloogviken/xl/na-skal-norges-sykeste-fylke-do-1.14468996
Kulturdepartementet. (2012). Den norske idrettsmodellen (Meld. St. Nr. 26, (2011-2012)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-26-20112012/id684356/
Vårnes, H. P. (2015). Tilrettelegging av egenorganisert aktivitet i snowboardklubber (Mastergradsavhandling, Norges idrettshøgskole). Hentet fra https://nih.brage.unit.no/nih-xmlui/bitstream/handle/11250/2357658/Varnes%20HP%202015v.pdf?sequence=1&isAllowed=y