Corona virus

Corona viruset har truffet Norge for fullt og dette vil påvirke fremgangsmåten på prosjektet videre. Hvordan er fortsatt noe usikkert, men prosjektgruppen skal prøve å gjøre best mulig ut av situasjonen. Etter pålegg fra regjeringen har alle skoler i Norge stengt dører, og anbefaler alle som har mulighet og jobbe hjemme ifra og ikke samles.

Prosjektgruppen vil fra nå av jobbe hver for seg og ha møter over skype. Dette gjelder også møter med veileder og oppdragsgiver. Siden gruppen nå er i prototype fasen, gjør situasjonen arbeidet fremover noe vanskelig da prosjektgruppen må ha tilgang til verktøy som er på skolen for å få lage en fungerende prototype. Dette skal vi undersøke med skolen om eventuelle muligheter for å få tilgang til det vi trenger for å videreutvikle prototypen. Det samme gjelder så klart testing fasen, hvor planen var og teste prototypen med barn på MakerSpace kodeklubben, Insperia og andre arenaer som samler flere mennesker. Som situasjonen er nå er alle disse avlyst/stengt. Vi vil prøve å komme med alternative måter å få testet prototypen underveis.

Det viktigste nå er at vi alle tenker på helsen og gjøre så godt vi kan for å stoppe spredningen av viruset.

 

Hoveddokument første versjon

Første del av hoveddokumentet ble levert til faglærer, oppdragsgiver og veileder den 09.03.20. Her skulle alt av struktur på dokumentet og analyse delen være klar slik at de kunne se hvordan prosjektet lå an og gi oss tilbakemeldinger om ting som burde endres eller legges til i dokumentet for at det skal bli så bra som mulig.

Gruppen har jobbet godt underveis siden start og både strukturen og analysen delen var klar for innlevering. Siden vi har jobbet i et godt tempo hele veien har prosjektet også kommet lenger enn det som var kravet for første innlevering, da gruppen nå er i gang med prototyping.

Vi fikk tilbakemeldinger om mindre endringer på dokumentet, som gruppen ordet opp i og leverte på nytt. Denne gangen var det tipp topp tommel opp og ingen punkter som burde bli rettes opp.

For å lese hele første versjon av hoveddokumentet for prosjektet klikk på linken under.

BO20-G39_Del1_Versjon2

 

Ideate fasen

Etter workshoppen som gruppen hadde, satt vi igjen med fire ideer som alle var interessert i å utforske mer. Under kan man se de fire hoved ideene som ble plukket ut av omkring tolv ideer på workshoppen.

1.“Lag din egen avatar”

Kle en avatar etter forholdende.

Oppgaver på en skjerm som kan være f.eks. “Det er kaldt ute, hvilke klær vil du bruke for å ikke fryse”

Dukke og tokens. Bruker tokens for å kle på avatar (med hjelp av kode) 

Algoritmisk tankegang: baserer seg på sekvensiell handlinger

 

2.“Maze Fun” 

En labyrint som skal løses ved hjelp av å programmere en robot

Tokens / QR / Digitale tokens for å utføre programmeringen på en “fysisk” måte.

Viser tekstkode på skjerm og introduserer programmering. 

Muligheter for lys og lyd til for å skape en mer interessant opplevelse

 

3.“Dance Baby!” 

Animasjon + skjerm 

Danseoppgave – programmering spill som går på å koreografere en dans ved hjelp av programmering

Spillet viser dansetrinn, barna skal gjenkjenne koden for dansetrinn og kopiere det

Blokk Programmering, får feedbacken underveis på om koden er riktig.

Om å gjøre å utføre dansen med minst forsøk (poengsum)

 

4.“Programmerings tastatur” 

Skjerm med et interaktivt “tastatur” med knapper som True, False, symboler og bokstaver (forenklet), OK, Kjør kode og Clear all.

Oppgaver fra Hey Ruby boken

Progresjon i vanskelighetsgrad

“bærekraftig” med tanke på mulighetene for flere oppgaver som kan legges til i etterkant

Vi har diskutert med andre for å få flere innspill til ideene, dog alle har sine positive og negative sider ble gruppen til slutt enige om gå for en versjon av ide nummer 4, «Programmerings tastatur». Prosjekt gruppen kommer til å gå videre med denne ideen og vidreutvikle den underveis da denne er også en ganske «åpen» ide, med et programmerings tastatur som base hvor vi kan legge til og endre oppgavene ettersom.

Neste på lista er og starte med prototyping, noe alle gruppemedlemmene gleder seg til!

 

Work shop

Prosjektgruppen satt av en dag for å ha en workshop sammen. Dette ble gjort for vi er nå i «Ideate» fasen, som vil si fasen hvor vi skal ta alt forarbeidet vi har gjort til nå og komme opp med en ide for resten av prosjektet.

Det ble brukt flere forskjellige metoder for å hjelpe gruppen og ha måter å få et klarer syn , være kreative men samtidig kritiske til ideene som kom frem underveis.

Med problemstillingen som har blitt avklart i «Define» fasen i fokus lyttet medlemmene på hverandres ideer uten å dømme. Medlemmene ble inspirert av hverandres ideer som førte til videreutvikling av ideer og generering av helt nye ideer.

Før selve work shoppen som ble arrangert, lagde hvert gruppe medlem flere forskjellige ideer som skulle bli presentert til de andre gruppemedlemmene på workshoppen. Alle fikk gå gjennom sine ideer uten innspill fra de andre. Etter alle var ferdig med og presentere fikk de andre komme med sine kommentarer og meninger om de forskjellige ideene. For å gjøre dette enda enklere tok gruppen i bruk en metode som heter «6 thinking hats» metode.

Med “6 thinking hats” metoden, får gruppemedlemmene utdelt forskjellige fargede “hatter” som har forskjellige roller. Hattene blir brukt på en metaforisk måte hvor man setter seg inn i spesifikke roller for å få forskjellige syn på ideene som feks kritikk, kreativitet eller optimist. 

Når vi hadde gjort denne metoden skrev vi alle ideene opp på forskjellige ark og lagde en «Now,How,Wow» skala.De forskjellige ideene ble plassert på skalaen hvor prosjektgruppen mente de passet ut ifra brainstorming metoden og “6 thinking hats” metoden. Denne metoden ble tatt i bruk slik at prosjektgruppen kunne få et bedre overblikk over ideene ved å bruke et fysisk “kart” for å visuelt vise hvor ideene var i henhold til gjennomførbarhet og originalitet. 

 

Etter å diskutert og latt alle gruppemedlemmene fått sagt sin mening, tok vi bruk “Dot voting” metoden. Med denne metoden fikk alle tre prikker hver som hvert medlem kunne sette på den ideen de ville satse på videre som allerede var satt opp på skalaene fra “Now, How, Wow” metoden. Dette ble gjort uten innblanding fra andre gruppemedlemmer, slik at egne meninger kunne komme frem og man kunne sammenligne hva de andre hadde stemt på etter alle hadde fått satt sine tre ønsker på ideene.

På dette tidspunktet har vi tre hoved ideer som prosjektgruppen skal jobbe videre med, vi skal oppsøke oppdragsgiver og veileder for flere innspill og innen kort tid vil gruppen forhåpentligvis stå igjen med en ide som skal vidreutvikles i prosjektet med prototype og testing.

 

Define fasen

Etter alt av undersøkelser var gjort i «Empathy» fasen var det på tide og definere problemet som resultat av innsatsen som var gjort under intervjuer, observasjoner og litteratur analysen. «Define» fasen hvor vi som sagt skal definere en innledende problemstilling som prosjektgruppen skal jobbe med videre i prosjektet, var det viktig at alle gruppemedlemmene hadde satt seg godt inn i informasjonen vi hadde samlet tidligere.

For å gjøre en eventuell problemstilling mer visuelt tok gruppen seg i bruk av  et «Empathy map», hvor man skal se fra en brukers perspektiv hva de følte, tenkte , gjorde og sa i de tidligere metodene vi brukte i «Empathy» fasen.

 

 

Etter å gjennomgått funnene, sammenlignet og studert de, har vi kommet frem til noen gjentagende punkter som prosjektgruppen vil fokusere på videre i prosjektet

  • Barn lærer ved bevegelse, farger og lyd.
  • Barn liker å få bekreftelse på om noe er riktig eller galt.
  • Barn har kort oppmerksomhetsspenn og for å fange oppmerksomhet må det være spennende og lett forståelig med en gang.
  • Barn liker og jobbe på egenhånd men å ha noen som kan hjelpe til om de ikke klarer å løse problemet selv.
  • Barn liker å samarbeide. 
  • Barn liker å kunne uttrykke seg kreativt og få lage noe til deres “eget”.
  • Barn liker å løse problemstillinger som de kan relatere seg til dvs hverdags problemer.
  • Barn lærer bedre ved å løse større oppgaver i mindre deler.
  • Barn trenger muligheten for progresjon.

Ut ifra denne lagde prosjektgruppen en innledende problemstilling, som vi følte var innsnervet nok til at det var en mål som kunne bli jobbet mot direkte men også bredt nok til at det kan endres underveis i prosessen, da «Design thinking» metoden er en svært iterativ metode.

Problemstillingen som skal jobbes med videre

Programmering er viktig for fremtiden og det er viktig at barn lærer dette i tidlig alder for å få en god forståelse og sette igang den algoritmiske tankegangen for å lære problemløsning. Med introdusere tankegangen og få inn basis kunnskapen tidlig kan det hjelpe med senere undervisning og utvikling innen digital kompetanse, dette er viktig for samfunnet da fremtidens arbeidsplasser vil kreve den digitale kompetansen.

Barn har kort oppmerksomhetsspenn og mister fort interessen for nye ting. Det trengs noe som kan fange oppmerksomheten kjapt og etter innledende testing, holde på oppmerksomheten. På denne måten kan barna få utforske programmering på en måte de selv finner morsomt og interessant og får en positiv opplevelse med programmering som igjen kan vekke en interesse om lære mer ved senere tidspunkt.

 

Empathy fasen

 

desgin thinking empathy

hentet fra: https://www.cygnismedia.com/blog/design-thinking-techniques/

Prosjektgruppen er på god vei i prosjektet, som tidligere nevnt tar vi oss i bruk av «Design thinking» metoden som vi tidligere har lært under studie tiden. En stor del av denne metoden er noe som heter «Empathy phase». Det går ut på å lære så mye som mulig om målgruppen, barna. Hva er deres problemer, meninger og ting de liker og ikke liker. Det er også viktig og gjøre gode undersøkelser på tidligere litteratur som har blitt publisert med samme tema dvs barn og programmering.

Prosjeketgruppen utførte der for en stor litteratur undersøkelse på tidligere forskning på temaet, intervjuer med både barn og voksne med erfaringer innenfor temaet samt observasjoner på Insperia og MakerSpace.

Etter å gjort litteraturanalyse, observasjoner og intervjuer ga dette prosjektgruppen nye perspektiver på prosjektet fremover. Det ga nye synsvinkler på temaet som ikke hadde blitt betraktet tidligere og som ga en god pekepinn på hvordan vi skal fortsette arbeidet i prosjektperioden. Empathy fasen handler om forstå målgruppen, som i dette tilfelle er barn i grunnskolealder. 

I litteratur analysen ble det gjort undersøkelser av tidligere forskning og litteratur som har blitt skrevet om temaet. Her fikk vi et bedre overblikk over ting som hadde blitt lagd før og eventuelle spørsmål som vi kunne gå videre med under intervjuer og observasjoner.

empathy design thinking

Hentet fra: https://www.bounteous.com/insights/2018/05/17/empathy-web-accessibility/

Prosjektgruppen har intervjuet både fagpersoner, eldre IT studenter og barn. Vi har også observerte hvordan barn forholder seg til utstillinger, undervisning innenfor temaet programmering og generell problemløsning/IKT for å få en bedre forståelse direkte fra målgruppens perspektiv. Her kom det frem at det er et stort spenn mellom barna om grunnleggende kompetanse innenfor temaet. Noen av barna hadde god erfaring med både programmering og digitale verktøy mens andre barn hadde noen utfordringer. Kunnskapen om hva programmering er og hvordan det brukes generelt var det også forskjeller på, som et barn kunne allerede flere programmeringsspråk mens et annet barn ikke var sikker på hva programmering skulle brukes til.

Det ble også intervjuet voksne med pedagogisk erfaring innenfor å lære bort programmering og problemløsning til både voksne og barn. Her var det også forskjellige meninger om hva slags metoder som var best, hvordan de så på temaet generelt og erfaringer.

Noen mente at barn lærer best med tekst basert koding, med andre ord; å gå rett på faktisk koding på en datamaskin samt maskinlæring og hvordan maskinen fungerer. Andre hadde en formening om at barn lærer best ved at det blir lært bort med fysiske gjenstander som microbit eller andre løsninger som er designet for å lære barn algoritmisk tankegang. De var dog enige om at farger, bevegelser og noe som gjør læringen morsom var en god ide. 

Under MakerSpace observasjonen ble det også gjort en observasjon av kurslederne som underviste barna i Scratch. Prosjektgruppen observerte hvordan kurslederne forholdte seg til barna og hvordan barna responderte på undervisningsmetodene som ble brukt. Barna fikk undervisning på en prosjektor og hver sin datamaskin for å teste ut på egenhånd. Barna så ut til å like å prøve ut og feile, men det var betryggende at de kunne få hjelp om de trengte det.

Neste steg for prosjektet er «Define phase», hvor prosjektgruppen skal ta utgangspunkt i all forundersøkelser som ble gjort i «Empathy phase» og finne en innledende problemstilling som vi skal jobbe med videre og komme med ideer som kan løse den problemstillingen.

 

MakerSpace observasjon

Etter intervju med Michael Lundsveen, fikk prosjektgruppen invitasjon til å bli med på en undervisning i Scratch på Halden biblioteket sammen med kursledere og barn. MakerSpace har et ukentlig arrangement   hver torsdag i samarbeid med Halden bibliotek hvor barn kan lære og leke med programmering og teknologi.

Prosjektgruppen var der for å observere hvordan arrangementet var samt hvordan kurslederne lærer bort og hvordan barna responderer til undervisningen. Det var veldig interessant og morsomt å være med og se hvordan både kursledere og barn hadde det gøy mens de lærte.  Arrangamanget er frivillig og barna trenger ikke å melde seg opp, de kan møte opp og være der så lenge de vil. Dette er gjort for å gjøre det til en morsom greie og ikke en «typisk skoleundervisning». Det virket som om alle barna hadde veldig gøy og likte å lære og utforske, arrangamanget er også der for de som ikke har de samme ressursene hjemme så de kan bruke PC og annet teknologisk utstyr mens de er der.

Barna fikk en undervisning i programmet Scratch først deretter fikk de holde på med hva de ville. Da var det noen som fortsatte med scratch men andre utforsket Microbit.

Prosjektgruppen fikk gode tips og en bedre forståelse for barna samt det var veldig artig og interaktere med barna mens de holdt på og hjelpe til og til å med at barna hjalp oss.

 

Research tur til Insperia

Idag har prosjektgruppen vært på Inspiria i Sarpsborg for å gjøre research og ha et intervju med Per Kristian Grytdal som jobber på Inspiria.

Her fikk vi testet ut forskjellige utstillinger som er å finne på Inspiria alt fra helse til programmering. På Inspiria var det dog ikke mange programmerings utstillinger men fant en kalt «Kodebordet». Kodebordet gikk ut på å bruke blokk programmering for å løse enkle oppgaver, som feks hva må du gjøre først før du skal gå ut døra i en rekkefølge.

Utstillingen var ikke så lett å forstå med første øyekast, noe som vi kommer til ta med oss videre i prosjektet dvs så enkelt å forstå som mulig. Vi observerte også de andre gjestene på Inspiria som prøvde ut de forskjellige utstillingene og fant fort ut at de fleste har kort oppmerksomhetsspenn og går fort videre til andre utstillinger, spesielt hvis de ikke forstår med en gang.

Intervjuet med Per Kristian Grytdal, eller PK som han går som, ga oss mange nyttige svar om både barn, programmering , de forskjellige utstillinger og hvordan Inspiria fungerer som gir oss god informasjon om vårt eget prosjekt fremover.

 

Forprosjekt og planlegging.

Bachelor oppgaven er godt i gang og prosjektgruppen er i gang med planlegging og en forprosjektrapport. Vi har til nå skrevet en forprosjektrapport hvor vi går gjennom hva som skal bli gjort, når og hvordan. Som for eksempel metoder som skal bli brukt i prosjektet, hva prosjektet handler om samt gantt diagram for å få en god oversikt over prosjektperioden. Vi har også gjennomført en risiko analyse for å vurdere risikoene i prosjektet.

bachelor jobbing arbeid

20.01.2020 hadde vi et møte med vår veileder, Børre Stenseth, hvor vi gikk gjennom forprosjektrapporten. Her ble vi enige om å gjøre mindre endringer i rapporten, men alt var hovedsaklig på rett spor.

Om du ønsker og lese hele forprosjekt rapporten kan du gjøre dette her:

:Forprosjektrapport «Utstilling som lar barn utforske programmering».