Space, the final frontier! The new five year mission

Bobla sprakk!

– «Så i løpet av de neste fem årene skal vi tilbake til månen, og da begynner vi å bygge forskningsstasjonene»

Say what, now??? Jeg går fra å smile fra øre til øre til å miste kjeven i gulvet med en kraft som omtrent kan sammenlignes med to lastebiler i fart, som treffer hverandre front mot front! Samtidig føler jeg en brå-impuls for å snu meg til professor Kjøniksen, som jeg vet jobber med bygge-delen, for å få avkrefte utsagnet. Sist jeg så bak på henne satt hun komfortabel, smilende og var på kjent området. Men når jeg snur meg denne gangen sitter hun og ser omtrent like sjokkert ut som meg! Så da var ikke jeg den eneste som hørte dette, og det er sant!

Faktisk, når jeg snur meg innser jeg at halve salen ikke var klar over tidsplanen for dette nye, kommende romeventyret!

SHIT, er dette virkelig mulig?!

Disse mennene som står på scenen begynner å vise den ene Power-Pointen etter den andre med priser og tidsrammen for alle som skal opp og drille og bygge, og hvor mange land som faktisk har ‘meldt seg på’ dette kappløpet! Her stå ESA, Spaceport ansatte, NASA, og en hel drøss private bedrifter som noen er en del av første bølge opp, andre er på å rekruttere og informere om hvor vi i realiteten er. Dagen før dette, kom de med a til å om klimautfordringer og hvor mye romforskning kunne være med på å hjelpe i kampen om en mer fornybar verden, men DETTE!?!

HVORDAN ER DET HER EGENTLIG MULIG!

Jeg gikk inn som en sci-fi nerd som hadde funnet andre å drømme sammen med, til brått å falle med hodet først inn i en portal til en annen dimensjon der verden er krysning mellom ‘The Expanse’ og ‘Star Trek’. Og akkurat når jeg føler ting er hjernesprengende-stort, klarer de faktisk å heve taket enda mer! «Nei, vi drar jo ut hvert øyeblikk nå, og når anleggene på månen er etablert, drar vi jo videre til Mars. Her har vi mulighet til å omforme og gjøre planeten frodig, takket være de vi hørte om igår.»

…At det var….!?!?!?

 

https://sayingimages.com/wait-what-meme/

 

Men spol tilbake litt nå.

Dette her er vel strengt talt å foregripe begivenhetene litt, så for å få dere med, bør jeg vel starte på det som var min begynnelse til denne reisen…

Det hele startet i sommer da jeg ved en ren tilfeldighet fant noe på Facebook, en invitasjon som nevnte ting som bare hørtes vanvittig spennende ut. Denne siden handlet om romfart og ressursforbruk, og selv om det er litt på utsiden av emnet kjemi sånn sett, så er jeg jo såpass nerd at jeg klikket inn.

 

Figur 1: Spaceport sin forside på konferansen de holdt 4-5 september (2019) i Trondheim om resurser, på jorden og i verdensrommet.

«The program for 2019 will be about RESOURCES.

Experts say humanity is currently using nature resources 1.7 times faster than our planet’s ecosystems can regenerate.

We need to find better ways to extract, use and manage resources on earth. And on other celestial bodies.

Join us for two days of satellites and other spacecrafts, robots, rovers, drones, sensors, big data analytics, earth observation, AI, energy management, waterless processing – enabling sustainable, profitable, remote & autonomous operations in harsh environments, from deep sea to outer space. If we are going back to the moon to stay, we better be prepared…»

Dette hørtes jo bare råkult ut! Men det slo meg som noe spesielt, for romfart har jo liksom vært kappløp mellom USA mot Russland, og noe som nærmest eksklusivt har vært dem sitt domene! Men jeg klikker jo inn likevel, for det er greit å vite litt hvor lille Norge faktisk er i den delen av forskningsverdenen. Her finner jeg ut at Høgskolen i Østfolds egen professor, Anna-Lena Kjøniksen skal holde foredrag om hennes samarbeid med ESA om å lage betong av månestøv!

SÅ KJEMI ER MED HER!  – Perfekt anledning til å nerde ut!

Forbruk av klodens naturressurser er jo også noe en bør som ingeniør være bevisst på uansett, om ikke annet lønner det seg å få med seg hva planene er videre, hva vi har tilgjengelig og hvordan firmaer både her i Norge, og ellers i verden arbeider og bidrar med innenfor fornybar-feltet.

Deretter begynte jeg å sende forespørsel til alt av skolekontorer og Spaceport selv for å sjekke om det var mulig for støtte til en blakk student/3 barns mor, slik at jeg kunne være med.  I flere måneder så dette dessverre ganske dystert ut, det var ingen som visste om noen støtteordninger og håpet begynte å bli tynnslitt. Men så plutselig – den 16 august tikket det inn en melding fra selveste Spaceport – DE ville sponse konferansebilletten den 4-5 september i Trondheim, så jeg skulle få være med <3

 

JEG ER MED – drømmen er gått i oppfyllelse!!!!

 

Figur 2 Spaceport Norway 2019(Photo: Sindre Haaland, Conventor) En stor gjeng veldig takknemlige sponsede studenter! Det sjokkerte ansiktet sittende i front til høyre er lille meg (lilla genser under t-skjorte).

Følg med videre – Her skal du få høre om hvordan de forslår å gjøre ørkenen fruktbar, hvordan man skal kunne forutsi ekstremvær bedre, hvorfor romfart nå bør prioriteres og hvordan dette prosjektet blir grunnlaget for forskningsbasene på månen