Dette prosjektet handler om å lage byggmaterialer(betong) til bygging av forskerbasen som skal bygges på månen, av tilgjengelig materialer på månen.

Så da er vi endelig klare til å vise en form for presentasjon. Jeg er ikke særlig komfortabel med å stå foran kamera så det blir noe stotring, men her får dere et lite intervju hvor jeg svarer på spm. jeg får, og hvor dere får bli med på lab og se litt på komponentene. (Til dere som kan kjemi, så er jo dette forklart med alle grupper i bakhånd, så forklaringen i video er forenklet til veldig basic for at de aller fleste skal få blitt med på lasset 😉 )

Hvis dere lurer mer på kjemien så kan jeg prøve å forklare litt mer her;

Det det handler om er at vi har månesand som inneholder noe som heter silikon aluminat (som jeg begynner med på videoen men ombestemmer meg og forklarer det ‘lettere’ istedenfor), og dette ser ca sånn ut:

Nå begynner vi å sette inn basalt fiber også (vi fikk ikke tatt de siste analysene heller pga korona, så vi fikk aldri sett hverken hvordan molekylene faktisk står sammen eller hvordan basalten legger seg i betongen) men utfra teori så går det ~sånn som det her:

Og that’s it, det er lunar basaltforsterket geopolymer!!!

Så gjennstår det igrunn bare og si takk for meg… Jeg har blitt kjent med masse fantastiske mennesker ila de siste fire årene, som er de mest inkluderende og mest faktasjekkende mengde mennesker jeg har noengang møtt! Så vil bare si at jeg er mega stolt over å bli kjent med dere alle sammen, og fortsett å rock vitenskap uansett hvor dere havner!

Fortuna Eruditis Favet! LIVE LONG AND PROSPER! <3

Fra B20K01; Michelle C. Aas Johansen 🙂

Nå har jeg kommet over et produkt som på meg virker som et mirakel-produkt, nesten for godt til å være sant. Det er helt grønt, billigere en vanlig sement og listes opp med egenskaper som høy trykkfasthet og rask, kontrollerbar herding. Egentlig umulig å fatte at det ikke er mer i bruk.

Geopolymer

Geopolymer er produktet vi snakker om her, med så mange fantastisk egenskaper. Når vi i tillegg kan legge til at det har god evne til å fryse / tine, noe som er en god ting i værfylte Norge, og har også holdbarhet i sulfatmiljøer. Den har overlegen motstand mot syre- og saltangrep, som gjør den spesielt godt egnet ved sjøen, har høy brannmotstand, som definitivt er en god egenskap, har lav varmeledningsevne, og i tillegg så krymper den ikke særlig mye men har grei strålingsskjerming.

Og det høres jo ganske bra ut, ikke sant? Men er det for godt til å være sant?

Det har kommet kommentarer på nett fra forskere som har jobbet med dette, at det er noen utfordringer (selvfølgelig). For selv om produktet funker flott i storskala, har det vært problem med at oppskriften blir like variert som de som blander den ut. Så for å få best nytte av alle de gode egenskapene, må oppskriften følges i hver minste lille detalj, den må blandes så nøyaktig som mulig.

Så dette er jo noe man må teste ut om hvorvidt er tilfelle, for vil produktet fungere stabilt hvis man er nøyaktig nok, eller kan man risikere tilfeldige variasjoner ved ørsmå variasjoner?

Kjempespennende!

Komponent X

Den kuleste ingrediensen var det nyeste tilskuddet som jeg har referert til som komponent X i noen innlegg her, nemlig basalt fiber!

Dette er rett å slett vulkansk stein, og her er det ikke nødvendig med kjemisk tilsetningsstoff eller løsemiddel i produksjonsprosessen, den frigjør heller ikke kjemiske elementer når de varmes opp fordi det hele er naturlig. Dette betyr at produksjonsprosessen er miljøvennlig, og likeså viktig er at basalt kan gjenvinnes!

Basaltfiber er definert som ikke-ødeleggende, ikke-skadelig, naturlig skjermet og har god beskyttelsesegenskaper.

Men her og kommer det inn en utfordring i at den varierer avhengig av hva slags gitterstruktur (asså – hvordan molekylene setter seg sammen og ser ut samlet på molekylnivå når den ‘settes sammen’) som blir dannet utfra temperatur brukt, og par ting til som jeg tar opp i rapporten min.

Så, det er mye lovende her men også et par utfordringer ute i periferien. Nå er jeg veldig ny på dette, så hvor mye av problem det rent praktisk er, er jeg noe usikker på. Sånn er det dessverre 😛

Illustrasjon: ESA

Jeg begynner å nærme meg ferdig, men dæggern så moro en klase sand, tiss, og noe som ligner avkappa hårtufser og en skummelt sterk base kan faktisk være! Det som er underholdene og skummelt i prosjektet er jo at jeg har stor tro på dette, men når man skal liste opp risiko så føler jeg jo at lista er skummelt lang.

Men det er vel det som er fordelen ved å være en semi-kritisk person med mamma-gen. Man pirker noe infernalsk borti smått og stort for å få kartlagt SÅ MYE SOM MULIG av alle mulig risikofaktorer og utfordringer som muligens kan dukke opp. For det blir en del: dette kan kanskje være issue, eeeeeerrr vagt et tema og kan i noen mulige sære tilfeller dukke opp…

Også er det det faktumet at minste ungen har mast siden jeg startet med dette om ‘ferie’ på månen. Dette gir en ekstra insentiv å pirke på, for å gjøre dette tryggest mulig… Selv om ferie på månen er vel kanskje på det beste noe jeg kan håpe på i pensjonstiden…

Jeg blir ikke å poste resultater, mer i dybden, eller oppgaven nå, for det skal testes mer og publiseres ved senere tidspunkt. Så dessverre er konklusjon konfidensiell. Litt spenning må dere jo sitte igjen med…… J

Det som dog KOMMER ila neste uke forhåpentligvis, er at jeg blir å poste en presentasjonsvideo (yeay, takk corona….) hvor jeg går gjennom hva jeg har holdt på med siden januar. Er godt mulig video blir litt annerledes en det som en fremføring hadde blitt, men må referere med min bipolare venn ‘Tid’ før jeg vet mer…

I mellomtiden kan dere jo kose dere med denne….

https://www.youtube.com/watch?v=NoD2kehTt1U&fbclid=IwAR34XRZR-OnY_oCQoxOXXBFEtPJLfgWjQ3JBCY7maoPNVjdb0Dzp45FRn6o

Med unger endelig tilbake på skolen og roen atter senket seg i huset, er endelig fokuset tilbake på topp! Dette er jo verdens kuleste prosjekt å holde på med, så DEILIG! Og selv med tusenvis av artikler om geopolymer, månen og komponentet X som testes ut, er det ordentlig moro å prøve samle sammen alt nødvendig teori for å forklare hva vi holder på med og hvorfor det funker / ikke funker.

Utallige kilder

Det er overraskende vanvittig mye teori tilgjengelig på hvert komponent, mtp at mye av dette er relativt nye ting i bruk.

Det blir en ekte selvtillits-test å få samlet og forklart, med egne ord så godt som mulig, ut fra informasjon jeg fant. Og det var små variasjoner i informasjonen på mange av stedene jeg fant, så tilslutt ble vel 90% konsentrert om rene akademiske fagartikler i stedet for steder som NASA og ESA.

Også må man jo som kjemiingeniør-student forsøke etter beste evne å sette sammen nye kjemiske strukturer og forklare teoretisk de mekanismene som foregår i prosessen. En ting er de kjemiske prosessene, det er relativt greit, men HELLIGE BORRELIA – å mekke sammen strukturer i stua ALENE når man aldri har gjort det før, er virkelig en selvtillits-felle og en voldsom tid- og fokuskrevende prosess…

Og når man endelig tror man har fått en grei nok versjon, får man en ‘OOO SHIT’ åpenbaring om noe jeg hadde glemt eller ønsket å endre på, og så er det bare å kaste seg rundt og skrive på nytt.

Månen, et enigma
(gåten – ikke artisten)

Da jeg startet opp, hadde jeg jo en liten mal i forbindelse med en artikkel fra professoren og førsteamanuensis som et utgangspunkt.

I denne malen gikk vi blant annet ut fra at det var en temperatur på månens ekvator, som er  minus 170 til +120 grader.  Men så poppet det opp flere videoer fra ESA der de pratet om at temperaturen på månen kan nå ned i minus 135 grader (Intervju med ‘Lunar technology expert’ Bérengère Houdou (ESA-European space agency, 2020)!

Og for å gjøre forvirringen komplett har jeg også sett at noen snakker om temperatur ned til kun minus 153 et par steder, så det er viktig å presisere at det er ved ekvator de temperaturene vi opererer med er tatt fra.

Men siden klimasimulator og fryser ikke gikk lavere en minus 80, hadde jeg bestemt å prøve å få til en flytende nitrogen test. Her skulle jeg utsatt prøven for flytende nitrogen og deretter ta nye trykkfasthet test og fleksibilitetsstryrke. Men så var det denne koronaen igjen, da. På grunn av denne fikk jeg aldri kjørt denne testen, noe som er synd for det kunne gitt en større indikasjon på effekten av slike ekstreme temperaturer.

Deretter saumfarte jeg rapporter fra NASA og ESA om kjemiske komponenter tilgjengelig på månen, men følte at det ble litt vagt kanskje.. Men kjempe-DETALJERTE geolograpporter ga svar da jeg skulle gå gjennom alle mineraler og basalt-typer, hvilke landingsplasser de ble tatt fra, og HVA I VERDEN SOM VAR FORSKJELLEN PÅ HIGHLAND OG LOWLAND (akkurat der fikk jeg derimot bedre svar via NASA og ESA, det er ikke f.eks nord og sør, men etter det jeg skjønte høydenivå på overflaten det er plukket fra).

Men etter vanvittig mange utskrifter og med et forbruk av markeringstusjer som ikke ligner grisen, fikk jeg luket ut hovedpoengene (tror jeg) og gitt en guideline på tilgjengelige ressurser på månen – HURRA!

Så var det det med den kjemiske komposisjonen av månen da. Hvordan kan vi egentlig vite hvordan dette egentlig er? Erfaringen viser at vi her må snakke om en ‘educated guess’ som er basert på avstands-analyser, innhentede meteorittprøver på jorden og prøvene hentet fra månen i første (og til nå eneste) bemannet romfarts-era.

Her vil det være en viss feilmargin, men så lenge man lager månebetong av samme ‘DNA’ som den vi tester med, skal det ikke være noe problem.

Hemmeligheten ligger i et ‘mirakelprodukt’ og et komponent X. Men for å høre mer om dette, vent til neste ‘episode’ av bloggen, som kommer ganske så snart…..

Skrive bacheloroppgave, dirigere hjemmeskole – dronning av prokrastinering?

Ja da, her skrives det til blekket spruter og fingrene blør og senebetennelser sementeres… HAH! ja… Det hadde vært noe!

Det å skulle skrive på oppgaven hjemme oppi alt det her, har vært smule tidskrevende. Jeg trur jeg nå har opplevd noe som sikkert tilsvarer det å studere umedisinert med ADHD, med tusen distraksjoner, million oppgaver og mulitaske the shit ut av det jeg kan, for å få gjort det jeg må.

Så, minste unge kom etter all sannsynlighet hjem den torsdagen med det beryktede  koronaviruset ( teori – virussmittet, ikke koronasjekket – for de første dagene i krisa kunne barn visstnok ikke få det ). Hun ble sykere utover første uken, enn hun har vært siden den gang hun ble kjørt med ambulanse til sykehus med mistanke om hjernehinnebetennelse! Det gikk bra og hun ble frisk, etter en skummel runde hvor hun holdt på å kveles av slim og noen dager med solid feber.

Da minsten ble frisk, krevde hun selvfølgelig egen laptop. Her satte hun seg fore å utføre matte- og lese oppgaver i rasende fart på Salaby, på ett nivå som gjorde meg totalt stressa på at hun til vanlig går steinerskolen og sniffer planter i takt med oksen Ferdinand! Mellomste unge, med notorisk maur i rumpa, totalt manglende evne på sarkasme og konstant evne til å tråkke i sosial salat (og også steiner-unge med hjerte på størrelse med Texas), raser gjennom nye system og hjemmeundervisning som om hun er dronning av teknologi! Eldste er brått i solid tenåringsoppstartsfase med jojo- reaksjon til å ha hjemmeundervisning, med konstant krav om å følge med på supernytt som igjen fører til tusen ekstra spørsmål om verden, folk og kildekritikkevnene til voksne.

De, som barn, tar utfordringer som er gitt med positiv tone og med statsministerens ord som bekreftelse på alvoret, som episke vesener med ubegrensede evner til å morfe inn i ny hverdag med bemerkelsesverdig godt humør!

JEG derimot…

https://imgflip.com/memetemplate/147793186/Willy-Wonka

Jeg setter meg ned for å skrive.. «mamma» – noen må ha hjelp for data kræsjet

Jeg setter meg ned igjen, men innser mangel på kaffe og frokost til meg selv! (Alle andre har jo fått)

Så etter frokost skal jeg gå å sette meg igjen for å skrive…*hmm, denne skulle jeg ha vasket, hvorfor står denne her..* HVORFOR STÅR JEG PÅ KJØKKENET!?!

Tusler tilbake til den skarve rammen på oppgaven..

TRE VASKEMASKINER SENERE…; JA, men for svarte da!!!

Hver gang ila første uken, ble en kamp om å finne et mytisk tastatur og fokus som minner om en magisk forbannelse på nivå med Dumbledore i beste Harry Potter stil!

Det å skulle samle fokus til oppgave mellom pressekonferanser og hjemmeskole, nær familie i risikogruppen som brått ble syke og sendt som jojo baller for å få svar, er litt som å hoppe paradis i et minefelt!

Men så fort mitt overfylte, over-bekymrede hode fikk tygd nok og satt seg litt mer i nye hverdagen, begynte heldigvis ordene sånn smålig å komme ned på papir. Fra et intervall med to avsnitt før jeg brått er på badet og fyller eller tømmer vaskemaskin, så klarer jeg nå å sette meg ned og rable en god del mer før jeg sporer av igjen med alskens uendelig husarbeid. Nå er husarbeid og måltider blitt friminutt og pause tid. På gode dager da…..

https://www.memesmonkey.com/topic/mary+poppins

Men man merker jo at i denne settingen så er det å holde fokus utrolig vanskelig. For det er ikke BARE det å være hjemme, det er alt annet rundt, med usikkerhet og nyheter og mye rare ideer hos folk.

En av de aller viktigste tingene man lærer når man studerer realfag, er det å unngå synsing utenfor sitt eget område. Faktisk, synsing overhodet er en styggedom, for uttaler du deg innenfor faget skal du også være klar på hva du kan og hva du ikke kan godt nok. Man kan gjøre fagmessig vurderinger og lage hypoteser ut fra kunnskapen man har, men mer enn det -om det ikke er prat om såpass sementerte ting som naturlover osv – får man faktisk ikke gjort.

Jeg har gått kjemi ingeniør, så når du spør meg om virus og smitte, har jeg 5 std poeng i biokjemi… Noe er da greit å svare på, men veldig mye er rett å slett ikke mitt området. Jeg har også kun skrapt litt av toppen på andre områder man kan fordype seg i, men nei – jeg kan ikke på sparket fikse varmepumpen din, spekulere i hvordan det går når du blander det og det produktet (uten å sjekke ingredienser osv, og til og med da kan jeg bare gjette), og nei, jeg liker ikke å lage mat bare for at jeg går kjemi. Jeg kan vise til forskning, til folk som har erfaring og kan forklare par grunnleggende ting. Men selv om jeg har gått kjemi, er jeg ikke ekspert på alt innenfor atomer, elementer, stråling og alle metoder for det. I hvert fall ikke ennå :-p

Realfag i hjemmeundervisning

Det er typisk norsk det å starte en samtale med «hva holder du på med da?»!

Dette følges da av en merkelig platonisk, klein samtale basert på hva man assosierer med svaret i lange 10 minutter etterpå, ALLTID. Men veldig få ting trigger et grunnleggende tilfelle av tourettes som å si at man studerer INGENIØR..

Det kommer litt an på hvem som spør, men 80% av gangene jeg har svart dette, kommer en fantastisk tirade om alt fra hat til matte og angst for realfag, til en traumatisk gjenfortelling om en eller annen forferdelig lærer som sikkert var jævelen inkarnert og som til slutt bare ender med ‘skjønner ikke hvordan du orker…’ Det er en fantastisk affære hva folk forventer av deg som en ingeniørstudent som VÅGER å sikte seg inn på noe så spesielt (er strengt talt litt usikker på triggerpunktet her, så går for ‘noe så spesielt’)… Du får slengt matte stykker etter deg (som nesten ALLTID er grunnleggende algebra (dvs pluss, minus osv)) til ‘dette fikser du som vil bli sånn ingeniør og greier’.. Den siste er faktisk kjempe spennende!

Ifølge folk flest, er vist ingeniør en allvitende entitet som tar matte som en organisk kalkulator, kan alt innen maskin, helse, fysikk, logistikk, astrofysikk, kjemi, lover, lovdata, data, programmering, rør, elektrisitet, klima, politikk osv, osv’, og kan ta alt dette på ekte Mary Poppins stil med ett knips med fingre, like lett som å trekke pusten!

Det som jeg også synes er litt trist oppi alt dette, er at veldig mange som reagerer impulsivt og negativt, er foreldre og skal stå som forbilder for den nye generasjon. Her i huset er for eksempel matte bare ett av flere fag man har på skolen, ett språk som må læres. Men veldig mange mener det er helt greit å klage og jamre seg høylytt over hvor forferdelig de mener dette faget er!

Barn er veldig lettpåvirkelige og om du svarer med negativ holdning til et fagområde, smitter det over på barnet. Så det er trist å se at det fortsatt er allmenn aksept for å ha realfag-angst.

Det er langt fra alle vitenskapslinjer som krever 300 i iq mattemessig eller naturlig intuisjon i alt innen realfag. Og en ting veldig mange ofte glemmer, er at mye av denne kunnskapen er ferskvare og ting blir glemt om det ikke blir regelmessig brukt.

Det er ofte mye fysikkbruk i mange linjer, men matematikken er enkel i veldig mange tilfeller. Riktignok tar det endel energi å få fysikken rett så man får de rette verdiene til å regne på, men dette er for det meste treningssak.

Det er veldig mange unger som viser en enorm interesse for vitenskap fra overaskende ung alder, og det er jo egentlig ikke så rart! Det handler om å forstå verdenen vår, og hvordan man kan bruke alt rundt seg til det man trenger.

Alt fra hvordan det går når man hopper fra trehytta, hvor på trampolinen man bør hoppe for å få best hopp, hvor lang tid det tar å koke noe i liten kjele kontra stor, hvordan man får frø til å gro, hvorfor det er årstider, og helt opp til det å lage regn og vindtette klær, hvordan gener fungerer, hva man finner i verdensrommet, hvordan manipulere elementer til å gi ønskede egenskaper og hvordan lage vaksiner er alt vitenskap. Realfag er overalt til enhver tid, men fortsatt sliter man med å få unge, spesielt jenter til å velge realfag.

Her i huset har vi tre jenter, alle like forskjellige som dagen er lang, og ingen av dem synes eksperimenter, mekke på ting eller matematikk er kjedelig. Og det er ikke for at jeg har en eller annen super formel til noe som helst, de har bare fått prøve ut det de har hatt lyst til å prøve, uavhengig av kjønn eller fordoms-merkelapp.

Og jeg har vært superskuffet over at eldste ungen måtte gå til gutteavdelingen for å få tak i NASA joggeskoene hun ville ha, og at jenteutvalg av en eller annen grunn er blitt tweeket til rosaversjon. Seriøst – jenter klarer å ha interesse for ting uten at det blir gjort rosa!

Både jenter og gutter har like mye anlegg for å tilegne seg realfaglig informasjon, og å bruke denne informasjon til å utføre arbeid i praksis. Uansett kjønn bør man la folk få prøve seg uten innblanding av fikse ideer på hvor de hører hjemme. Helst uten velmenende råd, kritikk, rynking på nesen osv. De bør få lov til å ta å teste områder uten innblanding fra de nære og deres ideer.

I Norge har vi klaget over praksis-mannfolka og flink-pike syndrom, og det er fortsatt merkelig mange menn som skal gjøre fysisk arbeid og kvinner som notorisk velger omsorgsyrker

Og nei, det er jo ikke noe galt i det, om dette er noe man føler at man vil selv. Men på ett punkt i verdenshistorien dikterte noen måsadotter at høyere utdanning var kun for noen få privilegerte utvalgte, men nå er det faktisk ikke sånn lenger. Likevel er det dessverre også skuffende ofte man møter på «skulle ønske jeg kunne gjort det», «jeg synes sånn er så moro» osv, men nesten alltid er det etterfulgt av «ikke flink nok,» «for dårlig i matte», «tenk hvis jeg ikke klarer det da»

SKJERP DERE!

Du vet ikke hva du får til, før du prøver! Det å sitte i sofaen og ikke engang prøve bare for at du mener du ikke er bra nok, eller «tenk hvis du får dårlige karakterer»,
SO FUCKINGS.WHAT!

Man må ikke ha A i alt, og du kommer nok til å stryke minst èn gang om du ikke er hidden gem av en iq-boble, og bare fordi at noe er vanskelig, betyr ikke det at du ikke skal prøve!

OVARIE THE FUCK UP!

Det er en mann som het Louis Pasteur, som er i dag kjent for å være mannen bak blant annet vaksiner, pasteurisering og fermentering, som alle innen vitenskap vet hvem er. Han var en middelmådig student, som måtte ha hjelpelærer i matte (dog avansert matte). Han strøk det første året, men klarte til slutt å få grad i generell vitenskap med middels karakter i kjemi.
Og han var faktisk den første som påviste molekylær kiralitet!

Synes du det du studerer er kult, kan du bli dritflink ETTER studiene!

Grunnen til at jeg skriver dette er for at jeg mistenker at veldig mange forkaster ideen om å jobbe innen vitenskap, fordi de tror de må være supersmarte og alltid ha digga realfag for å studere. Og enda verre, er da så åpenlyst negativ ovenfor dette at neste generasjon velger det bort!

Så, i disse hjemmeskoletider; Sliter du med å huske matte, ta en runde med det på kvelden for å få taket på det, og hjelp ungene uten negative brumminger. Sitter du å lurer på om du bør prøve å søke deg inn på noe; gjør det! Igjen, man vet ikke hvordan det er før man prøver.

Faktisk er hjemmetid en gylden mulighet til å ta tak i mye «kunne tenkt meg å ha lært» og refleksjon!

‘Ingen plan har overlevd kontakt med fienden’

Det er et ganske så kjent utrykk…Man ha også en MILLION varianter av ‘føre var’ utrykk, som ‘gjør det nå,så er man ferdig’, eller ‘aldri vent med ting som kan gjøres med engang’ eller som min onkel Bjørn sier ‘Det er godt med alt som er gjort’!

Jeg var ganske bestemt på at jeg ville sikre meg mot uforutsette ting, og valgte derfor å starte med labarbeid allerede i januar, både for at dette er super-moro og med tre barn så……..

Det å studere med høy risk for spontane utbrudd av entropi rundt seg totalt uavhengig av tidene på døgnet, og det å sjonglere bachelor-forskning med sykdom, drama og voksende selvstendighet har vist seg å være ekstremtrening i ‘NÅ, ikke etterpå’!!! Uansett hvor sliten man måtte være, eller hvor fulle dagene har vært.

Man må også prioritere… Jeg skulle til Hessdalen og være borti i en uke, det er ikke så lenge men når man er vant til at mor er tilgjengelig 24/7, at ho alltid er i nærheten, kan det bli tøft. Så denne uken ble også satt som ‘gjør så mye en kan, når en kan’, og deretter hjem for familietid. Jeg hadde tross alt gjort veldig mye og hadde mye ledig arbeidstid på vei til teori. Derfor valgte jeg å da på torsdagen å sette opp alt så jeg fikk rundet av på fredagen og forberedte mannen min på at jeg kom til å bli på skolen til jeg ble ferdig med alt jeg kunne gjøre ferdig.

*Fuck..well…imagine the surpirrrrse….

Stille før stormen…i Ett sekund…

Jeg dro hjem og her bare eksploderte ting på et HELT nytt nivå! Jeg setter med ved viften for å dampe litt og få i meg litt kaffe før minion kom hjem, og sitter og snapper med en tidligere kjemistudent/venninne og får høre at statsministeren skal holde en pressekonferanse om corona.

«Mamma, jeg føler meg ikke frisk»

..skit..Min rolige mann står å ser på statsministeren på telefon og ser litt stressa ut, jeg har min telefon på, og hører mens minion kommer hjem. Midt i praten om at nå er dette alvor står ungen der å hoster og ser helt herjet ut i ansiktet! HUN VAR FRISK IMORRES!?! Hva skjedde nå!

Jeg kler av ungen og legger nå merke til at jammen har ikke ungen feber også… «Vi stenger nå alle skoler og barnehager over hele Norge, og er fra og med kl. 18.00 idag stengt alle sammen»

Og der skjedde det….!

Det blir et svare kaos i det man fordøyer talen, prøver å møte unge på at hun har blitt syk, to andre kommer hjem og har fått beskjed og man må prate de ned. Jeg innser at stipendet er fortsatt ikke inne, og skaper og kjøleskap er TOMT!

Det tikker inn melding fra venninne om at hun har vært i butikken (hun bor nå i Oslo), og hun er bekymret for det var tomt allerede for endel grunnleggende ting, så hun vippser faktisk over par tusen så jeg skal få handlet, og jeg får et spontant utbrudd av gråt og tilfelle av mystisk manglende tyngdekraft..Men lånekassen var visst allerede forberedt, så da kom stipendet og pengene ble vippset tilbake med stor ‘takk for hjelp’..

Etter en kaotisk handletur med eldste som bærehjelp, mens jeg står og pakker ut (og puster ut) så ringer telefonen. Det er en rimelig frustrert professor som plutselig etter en hel dag med samtaler over hele bygget, har blitt satt i påtvungen KARANTENE!

HEELVET*** !!

Hun må hjem, får ikke lov til å bli et sekund lenger og skolen stenges kl.18.00…Jeg titter opp på klokken og den er allerede rundet 16.00, og hun spør om jeg får hentet og sendt de strålingsprøvene vi skulle pakke og sende dagen etter…

Disse prøvene har reservert tid på en lab i Didcot, og bommer vi på den er det usikkert når de får åpning på nytt. Dessuten begynte land å stenge alt, så fristen for å få den pakken ut og frem til destinasjon nå, var mildt sagt usikkert..!

Ja! Det skal jeg få til!…..Jeg har ikke bil… men det går bra!

Jeg klarer faktisk ikke å beskrive med ord hvor intenst, absurd og smule underholdende denne sinnsyke jakten på prøver ble.. For jeg kommer meg jo til skolen men da er det allerede gått en solid halvtime!

Gretne og paniske blikk møter meg på alt fra buss til gata, og jeg er langt fra eneste stress-bombe i jakt på å fullføre siste ærend før lock-down! Jeg springer mot betonglabben og registrere en TØMT skole jeg aldri har vært borti før. Jeg chanter «dette går bra, dette går bra», for jeg må jo også pakke alt ned og sørge for å holde prøvene trygge!

Men jeg klarer heldigvis å få dette ned, og ut av bygget før nøkkelkort deaktiveres og alarmer skrur seg på!

Prøver trygt i heimen, så litt mer bevegelig en i ett stengt skolebygg! SUKSESS!

Vel hjemme får jeg pakket alt fornuftig, og begynner endelig og få roa nerva såpass at jeg blir enormt underholdt av hvor stas og hvor stort jentene syntes det var å ha ‘selveste’ månebetong prosjektet pågående midt i stua 🙂

Smule ocd- og angst for ødelagt på tur da pakker man prøver til man blir blå i nøtta

Og deretter begynner jo en ny greie med hvordan i fjøsnisses navn UPS fungerer. Hva skal man egentlig skrive på disse milelange repettattive monsterskjemaene, laget av en eller annen med seriøs fetisj for overdetaljerte ordre og koder…Jeg følger alle instrukser til punkt og prikke, men sitter fortsatt igjen med par spørsmål som jeg ikke fikk svar på, for de hadde jo også stengt tidlig akkurat den dagen…

Dette er skikkelig stress moment å få denne forbannede pakken avgårde, før alt av firmaer og grenser stenger i uant tid, og folk blir satt i heimen for oppbevaring til corona har passert…Så jeg står opp kl 08.00 for å ringe UPS og få svar, og får klare instrukser og grei føring på neste skritt; levere pakken på drop-punkt..

IM READY! Nothing in the ‘verce can stop me!!

Jeg durer ned på til butikken som er drop-punkt og skal levere, og får…’ehhh…hvor er strekkoden?’

JA MEN DET VAR DA SOM BARE!!

Jeg… får hjelp av en annen student, for de valgte å åpne litt så folk kunne hente det de hadde glemt på skolen. Så da duret jeg bort på skolen og hadde typ 4 samtaler med UPS for å få fylt inn, og skrevet ut dette dørgandes marerittet av NYE mengde ark og skjemaer, som var latterlig overkomplisert i forhold til det det strengt talt trengte å være, for å være 100% sikker på at når pakken ENDELIG er sendt, blir den ikke stoppet noen sted eller borte..

Endelig ferdig med alt av ark og vedlegg, på vei tilbake til drop-punkt

Nå mangler det bare å få levert, og følge med på mail om hvor i verden pakken befinner seg og om den kommer frem til tiden jeg hadde satt at den skulle frem til!!!!!

Det gikk!!!

Endelig er pakken sendt.

Men så øser det mail inn til både meg og professoren i bøtter og spann.

Pakken sitter fast i tollen….

Tiltross for at jeg hadde hatt UPS på telefon x antall ganger og blitt overført til ‘rett mann for jobben’, var det altså da mangler på lappene på fronten av pakken. Så når endelig tollen og UPS hadde fått avklart dette, var endelig pakken frigitt!

Hele greia med å få hentet prøver, pakket prøver, fylt ut og sendt den pakka var så merkelig stressende at jeg tilslutt følte for å sitte som Dora the explorer, og tralle på den ‘We did it!’ sangen. Faktisk såpass at jeg føler for å takke alle makter for mulighet for noe pause, med den nå intense nedbunkringen av folk..

Corona, døden for praksis oppgaven

Nå har jeg vært så heldig at jeg har faktisk fått laget og tatt masse prøver, fått svar og fått sendt avgårde strålingsprøver så jeg får svar. Men jeg har fått med meg at jeg er nok en av de ytterst heldige i det her. Det er ikke alle avgangsstudenter som hadde tid til å starte opp i januar, av diverse årsaker. Det har ført til noen mail fra skolen om at de vil forsøke å tilrettelegge,men etter all sannsynlighet blir det dårlig tid for testing og prøver.

Det er utrolig kjipt for de dette gjelder, men samtidig rakk både jeg og flere andre innen kjemi og bio å stusse over at skoler og barnehager ikke ble stengt kjappere… Ett tveegget sverd uten tvil, for selv om dette lar seg løse i de fleste tilfeller, blir det konsekvenser for mange folk over hele landet som blir både stressende og ødeleggende.

Jeg fikk jo de to mest spennende ukene dette semesteret snudd totalt på hodet selv, og både Englandtur og Hessdalen gikk i vasken.

Men som jeg startet hele innlegget med; ‘ingen plan har overlevd møte med fienden’, og det er sant. Dette er jo grunn til at man skal være påpasselig, for man planlegger og planlegger også ryker halvparten i utføringen.. Riktignok er dette et veldig uvanlig tilfelle av Murphys lov, og forhåpentligvis er det lenge til noe slikt skjer igjen. Fordelen er at vi alle er i dette sammen, så det er stor forståelse rundt at ting nå går skeis..

Blir det flere innlegg, er de nok smule mer grå i tonen med at det blir mer teoretisk, og kanskje bedre når det nærmer seg forbereding til ehh..kanskje en EXPO om karantenen blir opphevet..Men ihvertfall vi jeg ønske alle lykke til, og hold dere inne! Så kanskje vi får alle kommet ut før sommeren…

HVA SKJEDDE NÅ???

SOOOO! Når jeg skriver ‘fortsettelse neste uke’, forventer jeg jo selvsagt at det blir en eksepsjonell uke, med mange spennende nyheter og detaljer jeg kan dele med…vel.. denne bloggen og den fortapte leser? Men kanskje ikke akkurat på den samme måten dere tenker nå….?

Vi hadde store planer for de neste to ukene!

Vi hadde planer om å få sendt meg til England for å personlig eskortere betongprøver til strålingstesting på skolens regning (kanskje jeg kunne få forklart hva de skulle gjøre, og få lite krasj-kurs på bakgrunnstråling i samme slengen..?), vi hadde planer om å ha resultatene nærmest klare i hånden frem til den 22. mars. Da skulle jeg på runde to i Hessdalen for å forske på disse fantastiske ballene av energi, som spontant dukker opp over dalen og danser i så merkverdige retninger at endel ser på de som UFOer eller sjeler eller….ringenes herre…ting?

Planene var fulle med oppsamling av testing og mekking fra 9.mars til 15.mars med betongprosjektet, hvor jeg skulle teste, skrive og regne på verdier jeg hadde fått,  jeg skulle få svar, og jeg skulle leke med flytende nitrogen for første gang! Påfølgende uke i Hessdalen var det million planer med bøker jeg skulle lese mens jeg var der oppe, og oppgaver jeg skulle løse og diagrammer jeg skulle sette opp, alt mens jeg hadde 24/7 barnefri og skulle ‘bare’ jobbe på kvelden med instrumentene våre der oppe….

Jeg mener, er du faktisk klar over hvor mye en trebarns mamma brått kan gjøre med ‘jobbferie’? Brått har man jo en million ganger mer tid og tusen mindre ting å tenke på!!!

MEN NEI DA! Vi tok BRUTALT feil!!!!

http://funny-randomstuff.blogspot.com/2011/06/new-facepalm-meme.html

Vi tar det fra starten av vi….

På tide å ta ut og teste prøver

Etter litt forvirring ble det til at jeg springer avgårde til skolen på søndagen, og er en smule usikker på om den flotte klimasimulator-ovnen faktisk har skrudd seg av som den skal, så stressnivå er mer eller mindre i taket. Det var tross alt mitt ansvar iom at professor og første amanuensis var i Amsterdam og rundt hos ESA og ordnet med ting der…

*Dere ser hvor det her går hen sant…?

Jeg kommer frem og heldigvis er ovnen av og prøvene i behagelig romtemperatur, så ingenting forkludret! Wohoo! Womenpower på 8.mars og..alt det der…

Deretter tar jeg ut, og setter frem til mandagens testing.

Alt er ute, og har fullført en månesyklus

Dagen etter er alle tilbake på sine kontorer og jeg skal nå begynne å teste prøvene mine for hvor solide/ikke solide de er.Men først er det endel ting som må gjøres, og utenom veiing ble det endel nye erfaringer den dagen!

Det er endel ting som man må huske i forkant, for uansett på lab er det VANVITTIG viktig å notere og holde styr på hva som er hva av prøver…Der har jeg en liten fordel, for jeg har et lite beleilig ocd-bein som er veldig aktivt på lab…

Alt linet opp, etter nummer og mengde komponent X

Det som nemlig skulle gjøres var å kutte alle prøvene som hadde vært i vakuum til trykk- og fleksibilitetstest. Og da skal man jo selvsagt bruke maskin til dette, og det hadde jeg overhodet ikke vært i nærheten av før…Det jeg også føler jeg må repetere på dette punktet er jo at nå er vi bachelorstudenter, som vil si man får en intro, forklaring på hvordan ting funker og….GO!

Dette er vel noe ALLE andre har erfaring med, men jeg derimot fikk meg en ganske illeluktende erfaring

JEEZEEEZZ!! Så tiltross for mentale bilder av flyvende,avkappede fingre og hovedpulsåre sprutende rundt hele rommet, og jeg funnet med tre fingre igjen i en pøl av blod alene der jeg stod, gikk det jo selvfølgelig bra 😉 ….Optimalt ble det vel derimot ikke, ooooog det er litt praktiske ting som hvordan man plasserer seg, og hvor spruten av urininfisert vann blir å sprute i høyt tempo som man bare blir å erfare der og da….fort…

Heldigvis var Vernebriller og maske på, men jeg luktet ikke godt resten av den dagen!

Så kom det til selve trykk og fleksibilitetstestingen da (uten stinkende labfrakk, den hang jeg fort fra meg på betonglab)…Dette er instrumenter jeg kun har sett èn gang tidligere og i veldig kort tid, så dette var dritkult for å si det mildt. Dessuten skulle vi få svar på om det nylig tillagte komponent X har hjulpet oppskriften! OOOhhh my gaaawd 🙂 EXITED! 😛

Med denne kan vi sjekke både hvor mye trykk prøvene tåler og hvor mye den kan bøyes..

Dette ble noe vi gjorde i to dager, og vi pratet og diskuterte og funderte mye på resultat, avvik, gode og dårlige målinger pluss en del annet..Hva vi kom frem til er selvsagt reservert til selveste RAPPORTEN 😉

Onsdag måtte jeg ta fri, for da hadde jeg ett jobbintervju å være på, men kvelden dro jeg på et infomøte om Hessdalen del2. Jeg merket at jeg gledet meg til ny runde og hadde prioritert mye tid med ungene på grunn av lengden på denne turen, selv om den var kortere en sist.

Her på slutten av møtet begynte det å bli en anelse interessant…. Nå ble det nemlig nevnt at ting hadde begynt å stenge pga viruset som hadde herjet i Kina, Italia og Østerrike…Så kom det at høgskolen ville stenge for utreiser arrangert av skolen for ansatte og studenter…

SKIT!!!HEL**** !!! ENGLAND TUREN! STRÅLINGSPRØVENE!!! FAAAAAA****!!

Dagen etter ble ett svare kaos! Vi pratet om viruset, vi stusset over nonchalante bygg-arbeidere, freste litt over at barneskoler og barnehager av alle ting fortsatt var åpent, mens alt annet ble mer og mer stengt ned….Vi holdt på hele dagen med å planlegge og finne frem i tilfelle jeg ikke fikk dratt til England, og vi plana dagen etter bare for å være sikker…Så kom dommen på at England var ute…

DAMNED! …og nå var de usikre på hvordan de skulle stille seg til Hessdalen…… Mandagen anså vi som tapt og at skolen ble helt stengt, men håpet om Hessdalen stod enda….

*yeah…right… Her imploderte risikovurderingen TOTALT…

TO BE CONTINUED…..

Egenansvar!

Dette var jo nytt… Nå har man jobbet på lab og testet ut alle mulige slags metoder, instrumenter og teknikker gjennom hele studietiden. Man blir drillet i nøyaktighet, sikkerhet og notatskrivning, mens man har lærere og lab-ansvalige tilgjengelig hele veien som kremter om du glemmer ett lokk, ikke drar ned front på avtrekksskap eller generelt er på vei ned i salaten. Og så kom bachelortiden!

Nå står jeg brått og får instrukser på hvor ting er, tilgang til lab og nøkler til dører og START!

Ehhhhh….Ja… Så nå skal jeg da bruke i praksis alle elementer tillært og få gjennom denne oppgaven på fornuftig tid. En ting er de praktiske tingene som å lage prøver, ta prøver og teste ting, men man skal nå faktisk gjøre dette forsvarlig og trygt. Bytte engangshansker regelmessig, bruke maske når en jobber med å lage prøver og tenke sikkerhet også.

DETTE ER NÅ ALENE MITT ANSVAR!

Jeg fant fort ut at det er enorm forskjell på kjemistudenter og byggstudenter på lab allerede første dag, bare i at jeg har en lukket kaffekopp stående på kontoret og maskinstudentene mekker kaffe inne på laben og heller i åpne pappkopper!

De er vist glad i ekstra gruff i kaffen sin der på bygg…

Men det går overraskende fort å få inn tiltro på det en har lært, og jeg begynner å bli mer og mer takknemlig for å få stått alene på lab å få drillet alt inn i en forsvarlig rutine.

Men så dro professoren og første amanuensis til ESA, og nervøs student ble igjen…

Oppgaven er latterlig lett…Jeg skal ta ut prøve av en fryser og trille prøve ned til hovedlab og sette den inn  den andre fryser/ovn og skru på et program jeg aldri har håndtert før.. Dette er jo verdens letteste jobb!

Men så to dager før den skal overflyttes kommer brainbug: «Hvis jeg fucker opp dette på noe vis, må jeg starte hele månesyklustesten på nytt!!!»

ohoh… Prøver og to eksikatorer skal ut av -80 fryser og fraktes gjennom tre bygg, to heiser, fliser og dørkarmer…såååå maaange døøøørkarmeeer!!! Jezzez eff`n madre….

Du ser kulden forsvinne, for hvert skritt som går…

Det som er en idiotlett oppgave, blir brått i hodet blåst opp til noe alà størrelsen på quest i dungeons and dragons!! Og lengden på dette normale bygget ser nå ut som noe fra ringenes herre, hvor fliser transformerer seg til fjellskrenter med løs stein, og dørkarmer er tregreiner slengt i veien av ondskapsfulle orker, og enhver gjeng superstressa studenter ser ut som brutale barslagsmål på pub i en boble av entropi, med magisk tiltrekningskraft mot disse skjøre, kalde prøvene … JADAAAA! DET GÅR BRA!!!

Disse prøvene må forflyttes for vi har desverre ikke èn maskin som kan klare å dekke de store temperaturforskjellene gjennom månesyklusen, så vi har en ovn som gå fra -40C til 120C ved betonglab og en som står på -80C på biolaben. Dette er en irriterende feilkilde, så tiden det tar å frakte dette rundt må være minimal!

Jeg går ned på tidligere kjemi- nå biolab, og får lånt meg ett par hansker til bæring inn og ut av ovn/frys, og triller trallen min bort til fryseren. Dette går jo selvfølgelig strøkent, og tiltross skumle knirkelyder fra eksikator som går fra -80 til romtemperatur, er det til min store lettelse ingenting som sprekker her ihvertfall!

Så begynner gåingen gjennom bygget.. Til min store glede har jeg endt med å gå midt i forelesningstiden, så gangene er fantastisk tomme for store klaser stressende studenter!

Til og med lånt tralle oppfører seg brått eksemplarisk, og det ustabile,strenende venstrefremhjul er brått veldig samarbeidsvillig hele veien gjennom bygget og de to heisturene går smertefritt! ingenting knust!!

Jeg kommer meg gjennom dører, og får satt alt inn i ovnen den skal være i nå de neste 2 dager og 19 timer til endt syklus. Programmet starter og jeg er trygg!!!

WOHOooo! QUEST COMPLETE!

Da er det nå bare å vente til lørdagen kommer, og jeg kan ta de ut og endelig starte neste fase, som er å begynne testingen av hvordan alt dette har påvirket prøvene mine!

FORTSETTELSE FØLGER NESTE UKE…..

Trygt plassert i siste runde!